Gå til innhold

Vi lever i en simulasjon


Anbefalte innlegg

Gjest medlem-329093

 

Sjansen for at vi er alene i universet er nærmest ikke-eksisterende.

Odsen for at vi er ilivet på samme tid er dermed like vill..

 

Hhaahhaha. Hva er oddsene da for at livet har oppstått, blitt intelligent og klart å bygge en datasimulator hvor vi har oppstått?? Bare tull hele greiene. Alle store personligheter har en galskap med geniet, hypotesen om at vi liksom lever i en datasimulering er vel Elon Musk sin galskap...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ca 1 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter i universet, sjansen er veldig stor for at det i dag er liv på noen av de :)

Hvor mange stjerner og planeter det er i hele universet er umulig å fastslå, da ingen vet hvor stort hele universet er. Den eneste delen vi vet noe om er den observérbare delen av universet (den kjente delen av universet), som er kuleformet, ca 96 milliarder lysår i diameter og har oss i sentrum. Begrensingen ligger i hvor lenge universet har eksistert (13,8 milliarder år) og hvor mye den observérbare delen av universet har utvidet seg etter inflasjonsfasen.

 

En annen planet som ligger langt ute i dette observérbare universet vil ha deres eget observérbare univers, like stort i utstrekning og med dem selv i sentrum. De to observasjonsbegrensingskulene vil overlappe, som i et Venn-diagram. Men ingen i disse verdenene vil antagelig klare å finne ut hvor digert hele universet egentlig er eller hvor mange stjerner eller planeter det er i det.

 

post-51414-0-35995300-1503650474_thumb.png

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvis du demonterer en radio for å finne ut hvor lydfilene er lagret vil du ikke finne noen ting, fordi radioen er en mottaker av lyden.
Jeg tenker at det samme kan være mulig med bevvisthet. 

Refererer til Elon Musk når det gjelder simulasjonsteorien/hypotesen

Endret av Reinarrr
Lenke til kommentar

Det er samme som med religion. Det forklarer ikke så mye, men det skaper en hel haug av nye spørsmål.

 

Personlig har jeg større tro på at teknologi emulerer natur.

Og dette fører til at livsformene i denne simulasjonen utvikler seg og blir så avanserte at de lager en simulasjon, eller flere. Til slutt har vi flere tusen simulasjoner. Hvordan kan da hver enkelt livsform være sikker på at dette er virkeligheten?

Lenke til kommentar

..

En liten presisering: 13.8 milliarder år siden tilsvarer når vårt synlige univers var så lite at vår fysikk bryter ned. Hvorvidt hele universet var så liten i utstrekning på den samme tid, vet vi ikke. Det finnes modeller der denne utstrekningen alltid har vært uendelig, hvor vårt univers er et lomme-univers, og det kan finnes uendelig mange fler. Da er det veldig tenkelig at det finnes synlige universer, som ikke har noen kryss-seksjon på et tenkt venn-diagram.

Endret av cuadro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det som støtter en slik tanke er følgende spørsmål;

1) Vil vi noen gang få maskiner som er kraftige nok til å simulere universet og alt som er i det?

-Ja, det tror jeg.

2) Vil vi noen gang få intelligent nok programmer til å simulere universet og alt som er i det?

-Ja, det tror jeg.

3) Kommer vi da til å simulere vår egen verden for å få en ekstremt god innsikt i vår fremtid, fortid og veivalg?

-Ja, definitivt.

 

Dersom man svarer ja på disse tre, så er vi enten nummer 1 og "ekte" eller en av de millioner/milliarder av simuleringer som oppstår.

 

Dersom vi er en simulering, så kan det hende at vi ble gjenopprettet nå og "i går" kun er et fiktivt minne.

Dersom vi er en simulering, så kan det hende de ikke liker at vi nå begynner å forstå og noen kjører en reset om få sekunder :(

Lenke til kommentar

I en slik tankerekke glemmes mange aspekter ved fysikken. For eksempel er det tilsynelatende umulig å ha all kunnskap om universet på én og samme gang (Heisenberg), og dermed umulig å simulere universet eksakt. Ikke for å snakke om problemet med å komprimere informasjon.

Tilsynelatende skulle man tro at dersom universet er simulert i sin helhet, så er det virkelig etter enhver meningsfull betydning av ordet. Og dersom det er simulert ufullstendig, så vil dette være synlig før vi eventuelt selv kan simulere. Dermed faller problemstillingen bort.

Lenke til kommentar

Der klart at fysikken, som all annen vitenskap, er under utvikling og det er mulig at vi forstår ting i morgen som vi ikke gjør i dag. Det er mulig at vi en dag kan ha all kunnskap om en partikkel på¨en og samme gang. Ikke at du trenger det heller, du kan jo bare legge Heisenberg inn i simuleringen din. Det er jo ikke umulig. Jeg mener at vi må løse følgene problemer vi kan lage en simulering av universet

  1. Vi må forstå universet.
  2. Vi må lage en maskin som er kraftig nok, vi må altså utvikle teknologien.

Spørsmålet er om noen av de to punktene er mulig. Kanskje det er enkelte ting vi ikke kan vite, men hvis vi kan lage en god nok beskrivelse av hvordan universet oppfører seg så kanskje det er nok, kanskje vi ikke trenger å vite hvorfor.

Så må vi lage en maskin som kan utføre en slik simulering. Det jeg lurer på er, hvordan ville du simulert dagens univers? Du må holde styr på alle partiklers posisjon og egenskaper. Hvor mange bits trenger du for det? Flere enn det er i universet, iallefall med dagens teknologi.

Feilen i det argumentet som Musk presenterer er vi ikke vet om det er mulig å lage en slik simulering. Vi kan forbedre grafikken og realismen til spill så mye vi vil, men det er ikke der utfordringen ligger. Det vi har blitt bedre på er ikke ting som er veldig relevant i forhold til å simulere ett univers. Det er ingen grunn til å tro at utviklingen kommer til å forsette som den har gjort og vi utvikler oss ikke en gang mot å simulere ett univers.

 

Per dags dato kunne vi ikke simulert universet selv om vi hadde hatt all verdens regnekraft, vi forstår ikke universet godt nok. Det er ikke sikkert at det er mulig å forstå universet så godt og det er ikke sikkert at vi ville få det til selv om det var mulig. Det er heller ikke sikkert at vi vil ha tilgang til nok regnekraft.

 

 

PS: The big bang er en teori som handler om universets utvikling etter at "det ble til" og den teorien er godt formulert med dagens fysikk. Hvordan universet ble til er en annen sak, men du trenger ikke å forstå det for å simulere universet,

Lenke til kommentar

En trenger ikke å simulere alle atomer i universet. La oss si at vi en gang I en ubestemt fremtid bestemte oss for å studere vår egen rases eksistens på 1900-2100 tallet. Vi trenger bare å simulere jordkloden, månen og muligens noen få andre planeter. De andre planetene trenger vi ikke å simulere helt ned til det enkelte atom, hvertfall ikke før de blir utforsket av mennesket.

En kan simulere et univers i la oss si 1000år, men inne i simulasjonen ville det bare gått et år.

Endret av Reinarrr
Lenke til kommentar

1) Vil vi noen gang få maskiner som er kraftige nok til å simulere universet og alt som er i det?

-Ja, det tror jeg.

2) Vil vi noen gang få intelligent nok programmer til å simulere universet og alt som er i det?

-Ja, det tror jeg.

Hva baserer du denne troen på? Ignoranse og generell teknologioptimisme? Hvis du leser litt om status på "lattice QCD"-beregninger så er det fare for at du ender opp med en langt mer pessimistisk holdning til disse spørsmålene. 

Lenke til kommentar

21 gram veier bevisstheten eller sjela ifølge filmen 21 grams.

Tid og rom er et produkt. Hørte vitenskapen har spekulert på 11 dimensjoner.

Rom er dimensjon nr.3

Tid er dimensjon nr.4

Hvis gud, skapelsen, ideen, effekten, årsaken, uansett er på en måte uavhengig teori er ovenfor ideene. Så er vi ikke annet enn fyrstikk menn i 2d som prøver å danne oss et bilde av 11d når vi ikke klarer engang 3d. Noe sånn

Lenke til kommentar

21 gram veier bevisstheten eller sjela ifølge filmen 21 grams.

 

Filmtittelen viser til et eksperiment hvor en religiøs forsker hadde hypotesen at sjel var noe som kunne veies. Og at kun mennesker har sjel. Han veide derfor seks døende mennesker, hvorav fem ikke endret vekt da de døde, mens den sjette pasienten i følge ham selv (han lot ingen andre kontrollere eksperimentet) mistet et 3/4 ounce (21,3 gram). Han veide også flere hunder før og etter at han tok livet av de. Han innrømte at seks forsøk var et alt for lavt antall til å si noe sikkert, men overså likevel de fem målingene som ikke viste noen endring og konkluderte ut fra den sjette målingen at sjelen veier noe.

 

Senere gjennomgang av tallmaterialet hans har vist at forsøket ikke var veldig vitenskaplig satt opp og at tallene var fikset på for å få det ønskede resultatet. Hele eksperimentet regnes derfor som underkjent og resultatet regnes som såkalt cherrypicking, noe som er ganske vanlig i alternativbransjen: man blåser opp en liten undersøkelse som har positive resultater og tier om de store og grundige studiene som ikke viser noe som helst positivt.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/21_grams_experiment

Lenke til kommentar

Ikke misforstå hva? Du gir en antydning om at du har en dypere innsikt bak det du sier – men det eneste du egentlig gjør er å flette inn begreper du finner mystiske i setninger som egentlig ikke sier noe om noe som helst. Det minner om Deepak Chopra, og hva han gjør er fordummende og skadelig for kommunikasjonen av vitenskap.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...