Forklaring og avhør

[JussRelatertBot]

Har en del ulike juridiske spørsmål som ikke egentlig går under samme emne - men lager bare én tråd for å gjøre det enklest mulig. 

 

1) Er man som vitne nødt til å forklare seg til politiet under et avhør?

 

2) Er det ulovlig å lyve under et avhør. (som vitne)

 

3) Om man vet om noe ulovlig som har skjedd/skjer, er man da nødt til å anmelde/varsle om dette? (har da eventuelt journalister unntak?)

 

4) Hvor sterk står taushetsplikten til en advokat, lege eller journalist, og når kan den eventuelt brytes?

 

5) Kan man bli straffet for å være i ruset tilstand (narkotiske midler) uten at man har noe på seg? 

 

6) Kan man bli straffet for å oppbevare alkohol/drikke alkohol som mindreårig?

 

Takk for svar!

 

 

 

 

[hekomo]

Man har ikke utgangspunktet ikke vitneplikt overfor politiet, men det er en del unntak og slikt man bør være oppmerksom på. Det er ikke lovlig for vitner å lyve.

[Juggel]

1. Nei. Men du har allikevel møteplikt til avhør. Der vil du få opplest rettigheter og du kan deretter velge å ikke forklare deg. I en rettssak har du derimot forklaringsplikt (men med unntak). 

2. Det er ulovlig å ikke forklare seg sannferdig. Derav også ulovlig å lyve. Da er det bedre å ikke forklare seg.

 

For mer info om disse to punktene les påtaleinstruksen §8-10 og straffeprosessloven kap. 10.

 

3. Kommer nok veldig an på lovbrudd.

 

4. Den står sterkt. Les helsepersonelloven kapittel 5 og straffeloven § 211. Det er i utgangspunktet kun pasienten (i legens tilfelle) eller klienten (i advokatens tilfelle) som kan frita disse fra sin taushetsplikt. Om journalister i det hele tatt har taushetsplikt vet jeg ikke. Må i så fall være når det gjelder kildevern. 

 

5. Ja. Etter legemiddelloven § 24. Har man brukt narkotika kan man straffes for det.

 

6. Mest sannsynlig ikke.

 

Edit: La på litt lovverk.

Endret 24. juli 2017 av Downhill

[Runar]

Minner om reglene for posting i Jussforumet, som blant annet sier «2. Henvis i størst mulig grad til de rettsregler og lover du benytter deg av. Benytter man seg av forarbeid og andre juridiske tekster så henviser man til disse så godt som det lar seg gjøre». Ingen blir klokere av korte svar uten henvisning til relevante lover og regler.

[Vox_populi]

4. Den står sterkt. Les helsepersonelloven kapittel 5 

At taushetsplikten står sterkt for helsepersonell, kan jeg vanskelig se at er tilfelle. Helsepersonelloven §23:

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

5. at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller

6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

Dette er ikke så langt unna en blankofullmakt: Opplysningene skal gis videre når "det anses rettmessig".

Taushetsplikt gjelder nok for bagateller, men viktige opplysninger som helst ikke må komme ut, bør en ALDRI røpe til helsepersonell, for de opererer som angivere for politiet og andre offentlige maktutøvere.

[Corp Por]

 

4. Den står sterkt. Les helsepersonelloven kapittel 5

viktige opplysninger som helst ikke må komme ut, bør en ALDRI røpe til helsepersonell, for de opererer som angivere for politiet og andre offentlige maktutøvere.

Kan iallefall bekrefte denne med personlig erfaring som begrunnelse. Du må aldri betro deg til helsepersonell.

[Maxopp]

Når det gjelder punkt.4 

 

eks 1. du forteller at du har banket kona, da har de stort sett taushetsplikt.

eks 2. du forteller at du skal hjem å banke kona, da har de plikt å fortelle det videre til rette myndighet.

[Juggel]

Nei. Det er ikke en blankofullmakt. Men i enkelte situasjoner inntreffer opplysningsplikten til helsepersonell. Så hvis man har planer om å gjøre noe jævlig (som Maxopp beskriver i eks. 2) og ikke vil bli tatt av politiet, burde man la være å si det til legen sin, ja.

 

Og la meg legge til som et annet eksempel. Om du innrømmer et drap for legen din gjelder i utgangspunktet taushetsplikten. Men dette er vel en bagatell.

Endret 25. juli 2017 av Downhill

[hekomo]

Jeg tror ikke Vox_populi skjønner betydningen av ordene han siterer, for eksempel "tungtveiende".

[Vox_populi]

hvis man har planer om å gjøre noe jævlig (som Maxopp beskriver i eks. 2) og ikke vil bli tatt av politiet, burde man la være å si det til legen sin, ja.

Og la meg legge til som et annet eksempel. Om du innrømmer et drap for legen din gjelder i utgangspunktet taushetsplikten. Men dette er vel en bagatell.

Om legen opptrer som angiver og rapporterer at jeg har sagt at jeg har planer om dette eller hint, er det en bagatell, for det er ikke straffbart å ha planer i hodet, og det er heller ikke straffbart å skrøne for angivere. Det er faktisk bare til pass for dem.

Men om man innrømmer at man har begått et drap, vil legen finne at (§23.4) "tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre", sik at ikke feil person blir dømt. 

Ergo, taushetsplikten er der ikke i det hele tatt når pasienten virkelig har bruk for den.

Endret 25. juli 2017 av Vox_populi

[Juggel]

 

hvis man har planer om å gjøre noe jævlig (som Maxopp beskriver i eks. 2) og ikke vil bli tatt av politiet, burde man la være å si det til legen sin, ja.

Og la meg legge til som et annet eksempel. Om du innrømmer et drap for legen din gjelder i utgangspunktet taushetsplikten. Men dette er vel en bagatell.

Om legen opptrer som angiver og rapporterer at jeg har sagt at jeg har planer om dette eller hint, er det en bagatell, for det er ikke straffbart å ha planer i hodet, og det er heller ikke straffbart å skrøne for angivere. Det er faktisk bare til pass for dem.

Men om man innrømmer at man har begått et drap, vil legen finne at (§23.4) "tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre", sik at ikke feil person blir dømt. 

Ergo, taushetsplikten er der ikke i det hele tatt når pasienten virkelig har bruk for den.

 

 

Du må prøve å holde tunga rett i munnen når vi diskuterer dette. Det er kun når legen får inntrykk av at pasientens tanker (om f.eks. drap) er fortrolige at legens opplysningsplikt foreligger. Jeg antar at det er svært mange hver eneste dag som betror seg til sin lege om syke tanker, uten at legene tar dette videre. Og om legen tar det videre, vil vedkommende uansett ikke bli straffet for som du sier er det ikke straffbart å ha tanker i hodet, men det er greit å være føre var.

 

Videre går det ingen automatikk i at et drap som er blitt begått skal varsles om av en lege. Det er først når legen tror at en slik handling (eller annen grov handling) kan skje igjen at opplysningsplikten helt åpenbart foreligger. Og denne faren for gjentagelse skal være betydelig. Dette går på nødrettslige tolkninger. Så jo, taushetsplikten er der i aller høyeste grad. Så er det opp til legen selv å vurdere.

 

Gå inn og les forarbeidene. Jeg er mer interessert i å diskutere faktum rundt dette (som TS spør om) enn subjektiv synsing og mening.

Endret 25. juli 2017 av Downhill

[Simon Aldra]

3) Om man vet om noe ulovlig som har skjedd/skjer, er man da nødt til å anmelde/varsle om dette? (har da eventuelt journalister unntak?)

Som andre har pekt på kan du velge å ikke forklare deg for politiet. Det gjelder selvfølgelig også for journalister.

 

Som andre også peker på har man vitneplikt i retten. Men det er unntak for dette.

 

Straffeprosessloven §125 omhandler dette hva angår journalister.

 

Utgangspunktet er at en redaktør eller andre medarbeidere i forlag, redaksjon o.l. kan kreve å bli fritatt for vitneplikt, dersom å vitne for eksempel vil avsløre en kilde som vernes av kildevernet.

 

Retten kan pålegge vitneplikt til tross for det om "vektige samfunnsinteresser" tilsier at opplysningen må gjøres kjent for å oppklare saken. Samtidig er det slik at dersom kilden har avdekket forhold det var av "samfunnsmessig betydning å få gjort kjent", så kan vitnet bare når det er "særlig påkrevd" pålegges å oppgi navnet.

 

De fleste journalister vil anke et slikt pålegg til en høyere rettsinstans, og jeg tror de fleste journalistene jeg kjenner, og da inkluderer jeg meg selv, heller tar straffen, enn å bryte kildevernet.

 

Som kuriositet, dersom man forteller noe som anonym kilde til en svensk journalist er det brudd på grunnloven å avsløre kildens identitet, og å etterforske samme identitet.