Gå til innhold

Hva slags skatt er mest rettferdig?


Anbefalte innlegg

Ja, illusterer ikke det poenget mitt? At den lavere aksjeverdien i stor grad veies opp av lavere formueskatt, så du ikke må selge noe særlig mer?

 

AtW

Er det rettferdig at en som er dobbelt så rik betaler 30 % mer skatt?

 

Tjener du 500 000 så skal du betale 30 % skatt, som er 150 000. Tjener du en 500 000 mer skal du da ifølge logikken betale 45 000 mer i skatt(30 % mer). Make sense?

Endret av Sir
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Der tror jeg de fleste som har måtte selge lavt for å betale formueskatt er uenige med deg. Forskjellen mellom lønnsnedgang og aksjepris er at i mitt eksempel vet man at prisnedgangen er midlertidig. Er aksjeprisen permanent halvert av en eller annen grunn er det en annen sak, men det tar fortsatt ikke hensyn til verdiendringer i 2017.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Der tror jeg de fleste som har måtte selge lavt for å betale formueskatt er uenige med deg. Forskjellen mellom lønnsnedgang og aksjepris er at i mitt eksempel vet man at prisnedgangen er midlertidig. Er aksjeprisen permanent halvert av en eller annen grunn er det en annen sak, men det tar fortsatt ikke hensyn til verdiendringer i 2017.

 

Hva med de som må selge lavt for å betale inntektsskatt?

 

Mulig de er uenig, men de bruker isåfall dustematte, og den naturlige konsekvensen ville da isåfall vært å ha høyere formueskatt på større formue.

 

AtW 

Lenke til kommentar

Det forklarer ikke hvordan man må selge for å betale inntektsskatt. Lønn blir som regel beskattet samtidig som opptjening, og basert på hva man har tjent. Formueskatt blir beskattet basert på hva formuen var 31.12 året før.

 

Om det er for mye skatt der og da, så må man selge. Inntekt eller formueskatt. Men slipper om man har evnen til å planlegge minimalt. (i begge tilfeller).

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Ja, illusterer ikke det poenget mitt? At den lavere aksjeverdien i stor grad veies opp av lavere formueskatt, så du ikke må selge noe særlig mer?

 

AtW

Er det rettferdig at en som er dobbelt så rik betaler 30 % mer skatt?

 

Tjener du 500 000 så skal du betale 30 % skatt, som er 150 000. Tjener du en 500 000 mer skal du da ifølge logikken betale 45 000 mer i skatt(30 % mer). Make sense?

 

 

- En inntekt på 1 million kroner gir en skatteprosent på 35,1 prosent. 

En inntekt på 500 000 gir en skatteprosent på 27,0 %. 

 

[lenke]

 

Forøvrig betyr ikke dobbelt så stor inntekt at du er dobbelt så rik, men derimot betyr det at du har langt mer enn dobbelt så mye økonomisk handlingsrom når overlevelse er dekket. Så ja, toppskatt er rettferdig på alle måter. 

 

Jeg betaler forøvrig toppskatt selv, og har ikke noe problem med det. De som har reelle problemer med å betale skatt er alenemødre og uføretrygdede, men jeg hører ikke dem klage. 

Lenke til kommentar

 

Om det er for mye skatt der og da, så må man selge. Inntekt eller formueskatt. Men slipper om man har evnen til å planlegge minimalt. (i begge tilfeller).

 

AtW

 

 

Nei, man normalt ikke det, og det er vel heller ikke en vanlig måte å gjøre det på.

 

Spesielt på formueskatt finnes det mye bedre alternativer enn å selge. Og det enkleste er å ringe banken. Hvis formuen er en eiendom, vil formueskatten for eksempel være mye lavere enn det man vanligvis betaler ned på et boliglån. Man kan ta øke boliglånet på hele formueskatten hvert år og likevel normalt sett være bedre stelt enn forrige år. Om man ikke har lån på eiendommen finnes det f.eks. eldrelån der man ikke trenger betale ned, fordi banken anser pantebrev i eiendom for å være sikrere enn banken. 

 

Også når det gjelder aksjer så kan man ta pant i aksjeporteføljen. Hvis man som i det oppkonstruerte eksemplet mener at aksjene er verd mer enn markedsverdien, kan man beholde dem mot å håndtere et lån, men det er kanskje ikke det man ønsker? Men selv om man velger å selge og gjør dette så snart så snart likningsverdien er avklart, er det heller ikke noe verditap å snakke om - man forholder seg til samme verdi = nyeste verdisetting. Får man ikke solgt til likningsverdi - som er basert på eiendeler og inntekter og normalt sett er lavere enn markedsverdi som forholder seg til fremtidige inntekter også - så burde man altså heller ta opp et lån. 

Endret av tommyb
Lenke til kommentar

Det er nok ikke det. Det er regjeringens egne tall (2015). 

 

inntekter.png

 

Pengene fra AGA og trygdeavgift er forøvrig i dag ikke dekket av din inntekt, så de flyttes over dit. Merverdiavgift betales også av bedrifter, selv om de får det refundert, så ikke alle de kronene kommer fra personinntekt heller.

 

Utenom petroleum så dekkes alle sammen av din inntekt 

 

- Uten Arbeidsgiveravgiften ville lønnen ha vært høyere.

- Uten MVA ville prisene vært lavere.

- Uten andre inntekter som avgifter ville prisen på f.eks. bensin, biler og alkohol vært mye lavere.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Inntektsskatt pleier ikke å skape så mye støy, siden det stort sett er greit samsvar mellom hvor mye du skal betale og hvor mye du klarer å betale, så lenge det ikke får latterlige utfall:

og https://sv.wikipedia.org/wiki/Pomperipossa_i_Monismanien

680.jpg

 

Men mange andre skatter, som særlig eiendomsskatt og formueskatt, har ingen selvfølgelig sammenheng med betalingsevne. Det finnes massevis av rike folk med billige hus og fattige folk i dyre hus, f.eks. Så kan man selvfølgelig si at de bare kan selge alt og ende opp med å både få betalt skatt og ha en god del penger på konto, men selv om det ikke passer helt inn i alles verdenssyn så har også eiendommer og bedrifter verdi for folk utover det som kan omsettes i kroner.  

Endret av M98kF1
Lenke til kommentar

 

 

 

Utenom petroleum så dekkes alle sammen av din inntekt 

 

- Uten Arbeidsgiveravgiften ville lønnen ha vært høyere.

- Uten MVA ville prisene vært lavere.

- Uten andre inntekter som avgifter ville prisen på f.eks. bensin, biler og alkohol vært mye lavere.

 

 

Mulig du ser det slik i et filosofisk syn, og det kan jeg jo ikke motsi. Men teknisk sett er det ikke sånn. 

 

Arbeidsgiver og andre organisasjoner inklusive stat gir fra sine penger til arbeidsgiveravgift, MVA, og avgifter. Dette er bare ikke, uansett hvordan du vrir og vender på det, ikke en del av arbeidstakernes inntekt. 

 

I en annen modell en virkeligheten kunne alt vært dekket av arbeidstakernes inntekt, men du snakker ikke om en tenkt virkelighet, men denne, og her er bedriftens inntekter og utgifter både andre potter og større potter enn lønnsutbetalingene. 

 

 

 

ATWindsor, den 18 Jun 2017 - 15:55, sa:

Greit nok, men poenget står allikevel, man må ikke selge akkurat når skatten skal betales om man ikke planlegger sin egen økonomi usedvanlig dårlig. Uavhengig av skattetype.

 

 

Riktig. Hvis man selger akkurat når skatten skal betales har man gjort et bevisst eller ubevisst valg om å utnytte verdisvingningene i markedet. Det kan være særdeles heldig eller det kan være katastrofalt. Men det er ikke obligatorisk. 

Endret av tommyb
Lenke til kommentar

Formueskatt er ikke noe problem for de som har solide overskudd og masse kapital.

Problemet er oppstart og gründerbedrifter som ikke har solide overskudd og kapital som sitter på verdier som ikke lar seg realisere.

Enkelte mindre bedrifter kan ha store summer bundet opp i driftsmidler som maskiner o.l. som er nødvendig for å kunne gi avkastning på sikt, men vil resultere i formueskatt slik at man må låne penger for å betale formueskatt.

Andre kan ha papirformuer i egen bedrift. F.eks. så er det vanskelig å forestille seg at Google ville kunne oppstått i Norge på samme måte som i USA. De hadde en god ide og en visjon. De klarte å utvikle en spennende teknologi, men i det man var i den kritiske fasen hvor man måtte få inn mer kapital for å kunne skalere opp bedriften. Larry Page og Sergey Brin fikk kapitalinnspøytninger (ca $25M rundt 1998), men i Norge så ville dette kunne ha utløst en formueskatt som overgikk inntektene til gründerene. De måtte da enten låne penger til formueskatten (som om det ikke er risiko nok å starte en bedrift ), eller de kunne selge aksjer til blårussen og miste kontrollen, som også kunne gi ekstremt dårlig signaler til markedet. Larry Page og Sergey Brin klarte å holde kontrollen på Google gjennom denne fasen.

 

Lenke til kommentar

Formueskatt er ikke noe problem for de som har solide overskudd og masse kapital.

 

Problemet er oppstart og gründerbedrifter som ikke har solide overskudd og kapital som sitter på verdier som ikke lar seg realisere.

 

Enkelte mindre bedrifter kan ha store summer bundet opp i driftsmidler som maskiner o.l. som er nødvendig for å kunne gi avkastning på sikt, men vil resultere i formueskatt slik at man må låne penger for å betale formueskatt.

 

Andre kan ha papirformuer i egen bedrift. F.eks. så er det vanskelig å forestille seg at Google ville kunne oppstått i Norge på samme måte som i USA. De hadde en god ide og en visjon. De klarte å utvikle en spennende teknologi, men i det man var i den kritiske fasen hvor man måtte få inn mer kapital for å kunne skalere opp bedriften. Larry Page og Sergey Brin fikk kapitalinnspøytninger (ca $25M rundt 1998), men i Norge så ville dette kunne ha utløst en formueskatt som overgikk inntektene til gründerene. De måtte da enten låne penger til formueskatten (som om det ikke er risiko nok å starte en bedrift ), eller de kunne selge aksjer til blårussen og miste kontrollen, som også kunne gi ekstremt dårlig signaler til markedet. Larry Page og Sergey Brin klarte å holde kontrollen på Google gjennom denne fasen.

 

 

 

Har bedrifter nødvendigvis overskudd til å betale den lønnene som trengs når man har inntektskatt?

 

AtW

Lenke til kommentar

Eierne av det passe kjente REC betalte mer i formuesskatt enn selskapet ble likviditet for da det ble kjøpt av børs.

 

"REC-aksjen handles for rundt 3,10 kroner. Siden børsnoteringen i 2006 har hver aksje gitt opphav til 4,31 kroner i formuesskatt.

 

Mens formuesskattesatsen er 1,1 prosent av ligningsverdiene, har REC-aksjonærene ifølge avisen betalt 150 prosent skatt i forhold til de verdiene de sitter på i dag."

 

Så alle de ufyselig rike menneskene som velger å investere penger har det ikke alltid like bra. Ikke garantert at de kan selge aksjer på hensiktsmessig vis heller for å betale den kostnaden

Lenke til kommentar

Eierne av det passe kjente REC betalte mer i formuesskatt enn selskapet ble likviditet for da det ble kjøpt av børs.

 

"REC-aksjen handles for rundt 3,10 kroner. Siden børsnoteringen i 2006 har hver aksje gitt opphav til 4,31 kroner i formuesskatt.

 

Mens formuesskattesatsen er 1,1 prosent av ligningsverdiene, har REC-aksjonærene ifølge avisen betalt 150 prosent skatt i forhold til de verdiene de sitter på i dag."

 

Så alle de ufyselig rike menneskene som velger å investere penger har det ikke alltid like bra. Ikke garantert at de kan selge aksjer på hensiktsmessig vis heller for å betale den kostnaden

 

Stemmer, prisen på aksjer kan god ned, men hva så?

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...