Gå til innhold

Økte priser år etter år


enga1913

Anbefalte innlegg

Jeg forstår meg ikke helt på dette. Prisene på alt øker år etter år. Se på feks månedskort på tbanen i oslo, ruter øker igjen prisen til kr 708. I 2010 kostet det samme kr 550. Altså en økning på kr 158 på 7 år.

 

Men er ikke dette ekstremt dumt at alle varer og tjenester øker år etter år? Ja, vi får også lønnsøkning, men forstår liksom ikke grunnen for at alt av varer skal øke så veldig.

Skal om etter noen år betale en 50 lapp for en liter melk?

Endret av enga1913
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Folk klager og skriker om høyere lønn hvert år og da går prisene på alt opp. Samtidig setter politikerne opp avgiftene på det meste, eksempel diesel som også brukes til å frakte mennesker og varer rundt. Alt i alt gjør dette at inflasjonen tar seg opp år etter år. Enkelte ting kan derimot isolert sett gå enda høyere enn inflasjonen eller lavere enn den generelle inflasjonen. Man får mindre for hver krone for hvert år.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kroneisen kostet i sin tid 1 krone, på denne tiden tror jeg 1-øringen fortsatt var i bruk. I dag er 50-øringen faset ut.

På sikt vil kroner bli de nye ørene, og en ny myntenhet som kan hete f.eks. Norsk Dollar eller bare "Noreg" eller lignende kan bli innsatt. Den nye myntenheten kan få verdi lik for eksempel 100 kr. Om noe koster 1049 kr i dag ville det da koste 10 "norske dollar" og 49kr.

Norges bank har som målsetning en inflasjon på 2,5% hvert år. Jeg tror den er noe høyere enn det.
Men med 2,5% inflasjon vil prisene dobles nøyaktig hvert 28. år (eller verdien på pengene dine halvveres). Hvis lønnen din dobles hvert 28. år er altså ikke blitt mindre rik. Men om lønnen din vokser saktere enn det får du mindre å rutte med hvert år.

Inflasjonen er i praksis en skjult skatt, folk aner ikke hvor mye de betaler av lønna (tiden) sin til andre. Likevel har aldri noe folk hatt det bedre enn nordmennene, men det kan stilles spørsmål til hvor lenge det kan vare.


Her er det verdt å se for seg at Norge er en minoritet i verden, vi er noe sånt som 0,01% av verdens befolkning. Det er altså ikke mange som setter norske interesser først, og globalisme gjør innhogg i også denne minoriteten.
Hvis du eier en fabrikk øker det profitten om du kan sparke alle dine norske ansatte og ansette barnearbeidere eller slaver i andre land. Dette er i praksis det som holder på å skje, NAV tar regningen på skattebetalere sin bekostning. For Norge er det lite gunstig men for fabrikkeieren er det gunstig.
En forretningsmann som har snakket mot denne globaliseringen under hele valgkampen vant nylig presidentvalget i en av verdens supermakter, kanskje vil det føre til en endring men sannsynligvis tror jeg ting vil fortsette som før - de rike tjener seg selv og sine.

Endret av IntelAmdAti
Lenke til kommentar

Kroneisen kostet i sin tid 1 krone, på denne tiden tror jeg 1-øringen fortsatt var i bruk.

 

Kroneisen kostet 75 øre da den ble lansert - men ja, på grunn av prisstigningen kostet den 1 krone i en periode også.

 

Den ble forøvrig lansert rundt 20 år før ettøringen utgikk.

Lenke til kommentar

Prisstigning (inflasjon) skjer fordi vi har et gjeldsbasert pengesystem.

 
Kort fortalt:
 
Gjeldsbasert økonomi
Uten et gjeldsbasert pengesystem kan man i prinsippet ikke bruke mer penger enn man selv klarer å tjene. Altså må man øke sin egen produktivitet for å øke sin egen kjøpekraft. Et slikt samfunn vil ha lav, men stabil vekst.
 
Men dersom man kan låne penger, kan man øke kjøpekraft uten å øke sin produktivitet. Når samfunnets kjøpekraft øker, mens samfunnets produksjon ikke øker i samme grad, vil etterspørsel være høyere enn tilbud. Dermed øker priser på varer og tjenester som ikke metter etterspørselen. På denne måten er tilførsel av gjeld en boosting av samfunnets økonomi fordi etterspørselen alltid vil være høy dersom folk har kjøpekraft. Således driver gjeld samfunnet. Et slikt samfunn vil ha høy vekst i perioder, men veksten vil også ha svigninger (konjunkturer).
 
Konjunkturer
Konjunkturer, eller svigninger, kommer av at når en person låner penger for å øke kjøpekraft, må lånte penger + rente tilbakebetales på et senere tidspunkt. Dermed kan man si at man tar av sin egen fremtidige kjøpekraft for å øke sin nåværende kjøpekraft. Dette kan illustreres i en bølgelignende graf, hvor x er tid og y er kjøpekraft. Grafen peker opp når man får tilførsel av kapital og kan øke kjøpekraft, mens grafen peker ned når man må spare mer penger, og kjøpe mindre varer og tjenester for å kunne tilbakebetale lånet.
 
Et samfunns økonomi fungerer på samme måte, men bølgelengden er flere tiår lengre enn for en enkeltperson, og konjunkturen er vanskeligere å se fordi perspektivet man ser fra ofte er kortsiktig.
 
Smart vs. idiotisk gjeldsfinansiering
Et gjeldsbasert pengesystem kan komme folk til nytte fordi det gjør det lettere å øke sin produksjon raskere. En smart person vil låne penger for å øke sin fremtidige produksjon/inntekt (f.eks studielån til en verdifull utdanning, oppstartskapital for å starte en bedrift, maskiner og utstyr for å effektivisere produksjon, eller på annen måte investere i noe som er ment å gi avkastning). En idiot vil ta opp lån for å øke levestandard, uten å øke sin fremtidige produksjon/inntekt (f.eks all form for luksus - stor TV, dyre møbler, luksusbil/båt, merkeklær og andre jålerier, overpriset mat, luksusklokker/smykker, etc). 
 
Når man låner er det derfor viktig at hensikten med lånet er å øke fremtidig inntekt, slik at fremtidig inntekt kan tilbakebetale lånet uten at låneren må redusere kjøpekraften. Hvis man ikke fokuserer på å øke inntekten vil fremtidens inntekt være tilsvarende nåtidens inntekt, mens kjøpekraften vil være redusert i den grad man må tilbakebetale lån og renter.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg forstår meg ikke helt på dette. Prisene på alt øker år etter år. Se på feks månedskort på tbanen i oslo, ruter øker igjen prisen til kr 708. I 2010 kostet det samme kr 550. Altså en økning på kr 158 på 7 år.

 

Men er ikke dette ekstremt dumt at alle varer og tjenester øker år etter år? Ja, vi får også lønnsøkning, men forstår liksom ikke grunnen for at alt av varer skal øke så veldig.

Skal om etter noen år betale en 50 lapp for en liter melk?

Den enkleste logikken er at lav, stabil inflasjon/prisstigning er bra for økonomien da det fører til "høyt" konsum i dag. Hvis du vet at den 50-lappen du har i dag er mindre verdt i morgen vil du heller kjøpe i dag som igjen skaper fart i økonomien og flere arbeidsplasser.

 

Se for deg det motsatte, at alle visste at vi hadde deflasjon (synkende priser). Da ville vi spart alt for mye penger og utsatt alle kjøp vi kunne fordi det vil bli billigere og billigere. Dette er åpenbart dårlig for økonomien.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest medlem-329093

Alltid kommer folk drassende med at "ingen ville kjøpt nå, alle ville ventet". Man trenger ting når man trenger dem og da tar man det man kan få til den prisen man kan få. Det er kun luksusvarer man ville utsatt å kjøpe.

Lenke til kommentar

Alltid kommer folk drassende med at "ingen ville kjøpt nå, alle ville ventet". Man trenger ting når man trenger dem og da tar man det man kan få til den prisen man kan få. Det er kun luksusvarer man ville utsatt å kjøpe.

Det er riktig. Hva som er luksus defineres imidlertid ikke bare av selve varen eller tjenesten, men også av forbrukerens behov. Et hus er luksus hvis du allerede har et, men ikke hvis du ikke har.

 

"Ingen" og "alle" er imidlertid ment for å reflektere den generelle tendensen. Ideelt sett vil de fleste vente med å kjøpe når prisene er fallende fordi man sparer ved å kjøpe til en enda lavere pris. Ikke alle har et valg, og må kjøpe etter beste evne uavhngig av markedssvigningene. Men tendensen i markedet vil likevel være at færre kjøper i en fallende økonomi, mens flere kjøper i en voksende økonomi.

 

Dette forklares ikke bare med at folk velger å vente, men at folk heller ikke kan kjøpe luksus i like stor grad når økonomien er fallende. Fallende økonomi gir jevnt over dårligere råd for alle i samfunnet. At færre kjøper betyr lavere omsetning i nærmingslivet, og dermed nedtrappinger, som betyr høyere arbeidsledighet og lavere lønn, som igjen betyr mindre skatteinntekter til staten, og større sosialomkostninger, som igjen betyr høyere beskatning av de rikeste i samfunnet, og dermed dårligere råd også for dem.

 

Dersom sentralbanken og staten klarer å balansere resesjonen på en god måte, kan man imidlertid unngå et krakk, og heller oppleve nedgangen i form av kraftig redusert vekst, uten et markert fall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Se for deg det motsatte, at alle visste at vi hadde deflasjon (synkende priser). Da ville vi spart alt for mye penger og utsatt alle kjøp vi kunne fordi det vil bli billigere og billigere. Dette er åpenbart dårlig for økonomien.

Det kommer helt klart an på hvordan man definerer god økonomi.

Lenke til kommentar

Jeg forstår meg ikke helt på dette. Prisene på alt øker år etter år. Se på feks månedskort på tbanen i oslo, ruter øker igjen prisen til kr 708. I 2010 kostet det samme kr 550. Altså en økning på kr 158 på 7 år.

 

Men er ikke dette ekstremt dumt at alle varer og tjenester øker år etter år? Ja, vi får også lønnsøkning, men forstår liksom ikke grunnen for at alt av varer skal øke så veldig.

Skal om etter noen år betale en 50 lapp for en liter melk?

 

Det heter tvunget inflasjon og har foregått siden 1930. Det har bygget opp tidendes boble og er ikke lenger mulig på en naturlig måte. Derfor må penger trykkes slik at alle pengene blir mindre verdt, og alt blir (enda) dyrere.

 

Vi burde ha en økonomi som både tillater stabil inflasjon og deflasjon. Deflasjon er også et naturlig fenomen, og er bra så lenge den er stabil.

 

USA hadde sin beste økonomiske periode (for folk flest) på slutten av 1800-tallet. En periode hvor USA hadde stabil deflasjon, voksende BNP, stigende lønninger, økt sysselsetting. Det er en gullresept for folk flest.

 

Tenk det, stigende lønn, voksende økonomi og lavere priser!

 

Idag er det kun de rike som tjener på situasjonen, med lavt stigende eller stagnerende lønninger, stigende priser og et stabilt BNP.

 

Du kan jo spørre deg selv. Hvem har mest problemer med å håndtere stigende priser, og hvem har minst problemer med å håndtere stigende priser? Hvis prisen på mel og ris stiger til det dobbelte, er det de rike som vil få problemer da?

Lenke til kommentar

 

Jeg forstår meg ikke helt på dette. Prisene på alt øker år etter år. Se på feks månedskort på tbanen i oslo, ruter øker igjen prisen til kr 708. I 2010 kostet det samme kr 550. Altså en økning på kr 158 på 7 år.

 

Men er ikke dette ekstremt dumt at alle varer og tjenester øker år etter år? Ja, vi får også lønnsøkning, men forstår liksom ikke grunnen for at alt av varer skal øke så veldig.

Skal om etter noen år betale en 50 lapp for en liter melk?

Den enkleste logikken er at lav, stabil inflasjon/prisstigning er bra for økonomien da det fører til "høyt" konsum i dag. Hvis du vet at den 50-lappen du har i dag er mindre verdt i morgen vil du heller kjøpe i dag som igjen skaper fart i økonomien og flere arbeidsplasser.

 

Se for deg det motsatte, at alle visste at vi hadde deflasjon (synkende priser). Da ville vi spart alt for mye penger og utsatt alle kjøp vi kunne fordi det vil bli billigere og billigere. Dette er åpenbart dårlig for økonomien.

 

 

Det er også en måte å si det på, en annen måte å si det på er at vi ikke har en fri markedsøkonomi, men en autoritær økonomi basert på overforbruk.

Lenke til kommentar

Det er også en måte å si det på, en annen måte å si det på er at vi ikke har en fri markedsøkonomi, men en autoritær økonomi basert på overforbruk.

Mener du å si at overforbruk ikke er et tegn på en fri økonomi? Blir folk tvunget til å kjøpe mer enn de trenger? Eller gjør de det fordi de kan?

 

Forklar gjerne hva du mener med "autoritær økonomi".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest medlem-329093

Folk blir lurt i gjeldsfella og så mister de jobben, og blir billig arbeidskraft i gjeldsfengsel i tre generasjoner. Hele systemet er råttent.

 

De sier jo at bankene har hundrevis av år på seg til å få kloa i huset ditt, den tar en liten bit hvert år og hvis du misser èn betaling på lånet så tar de hele huset. Selger det til noen andre og starter om igjen...

Lenke til kommentar

Alltid kommer folk drassende med at "ingen ville kjøpt nå, alle ville ventet". Man trenger ting når man trenger dem og da tar man det man kan få til den prisen man kan få. Det er kun luksusvarer man ville utsatt å kjøpe.

Bildet er ikke svart-hvitt. Det er ikke sånn at med -1% i inflasjon så vil salg av samtlige varer og tjenester stoppe og verden sulte i hjel. Det er nok at noe blir utsatt til at det ikke er spesielt sunt, hvertfall ikke i kraftig deflasjon over lengre tid. MEN, du har et poeng. Deflasjon er ikke nødvendigvis et helvete.

 

Folk blir lurt i gjeldsfella og så mister de jobben, og blir billig arbeidskraft i gjeldsfengsel i tre generasjoner. Hele systemet er råttent.

 

De sier jo at bankene har hundrevis av år på seg til å få kloa i huset ditt, den tar en liten bit hvert år og hvis du misser èn betaling på lånet så tar de hele huset. Selger det til noen andre og starter om igjen...

Hvem er det som lurer noen til å ta opp gjeld? Folk mister jobben? Tre generasjoner? Her var det jammen MYE svada. Vet du hvor mange boliger som blir tvangssolgt i løpet av et år? Ikke mange. Vet du at man ikke trenger å arve gjeld? Tror du virkelig at bankene vil låne ut hvis det er en åpenbar risiko for at gjeld ikke blir nedbetalt?
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest medlem-329093

 

Alltid kommer folk drassende med at "ingen ville kjøpt nå, alle ville ventet". Man trenger ting når man trenger dem og da tar man det man kan få til den prisen man kan få. Det er kun luksusvarer man ville utsatt å kjøpe.

Bildet er ikke svart-hvitt. Det er ikke sånn at med -1% i inflasjon så vil salg av samtlige varer og tjenester stoppe og verden sulte i hjel. Det er nok at noe blir utsatt til at det ikke er spesielt sunt, hvertfall ikke i kraftig deflasjon over lengre tid. MEN, du har et poeng. Deflasjon er ikke nødvendigvis et helvete.

 

Folk blir lurt i gjeldsfella og så mister de jobben, og blir billig arbeidskraft i gjeldsfengsel i tre generasjoner. Hele systemet er råttent.

 

De sier jo at bankene har hundrevis av år på seg til å få kloa i huset ditt, den tar en liten bit hvert år og hvis du misser èn betaling på lånet så tar de hele huset. Selger det til noen andre og starter om igjen...

Hvem er det som lurer noen til å ta opp gjeld? Folk mister jobben? Tre generasjoner? Her var det jammen MYE svada. Vet du hvor mange boliger som blir tvangssolgt i løpet av et år? Ikke mange. Vet du at man ikke trenger å arve gjeld? Tror du virkelig at bankene vil låne ut hvis det er en åpenbar risiko for at gjeld ikke blir nedbetalt?

 

Jeg setter det litt på spissen men dette skjer i andre land.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-329093

Nordkorea fengsler folk i tre generasjoner.

At folk mister jobben skjer jo hver dag til og med her i Norge.

Man lures til å tro at denne boblen bare skal vokse videre og låner derfor opp 3 millioner eller noe på en 16 kvadratmeter hybel.

Lenke til kommentar

Nordkorea fengsler folk i tre generasjoner.

At folk mister jobben skjer jo hver dag til og med her i Norge.

Man lures til å tro at denne boblen bare skal vokse videre og låner derfor opp 3 millioner eller noe på en 16 kvadratmeter hybel.

Du har tydeligvi et inntrykk, og det er alt du prater ut ifra. At du drar inn Nord-Korea for å rettferdiggjøre påstanden om at banken krever tilbakebetaling av gjeld fra 3 generasjoner viser også at du ikke har den fjerneste anelse om hva du prater om.

 

Du har ditt inntrykk. Om du ikke kan forklare ditt inntrykk på en rasjonell og sammenhengende måte, så bør du revurdere din posisjon. Trenger du virkelig å lure deg selv med vrangforestillinger du ikke kan forsvare, selv om du har hørt noe lignende en eller annen kildeløs plass på internett?

 

Folk mister kanskje jobben sin hver dag. Hvor hyppig dette skjer vet jeg i grunn ikke. Men du kunne like gjerne sagt at "folk får ny jobb hver dag". Arbeidsledigheten holder seg relativt stabil og lav (rundt 5%) med marginale endringer fra år til år. Det betyr at omtrent like mange som mister jobben også får ny jobb hvert eneste år. Det er ingen grunn til å tro at denne situasjonen kommer til å forbli uendret i 1 000 år fremover. Men det er heller ingen grunn til å prate om dommedagen som om den var her allerede.

 

Du sier riktig nok at du setter ting litt på spissen for å få frem et poeng. Men slik du overdriver og trekker usammenhengende paralleller så drukner du ditt eget poeng i svada, uavhengig av hvor reelt problemet du belyser faktisk er.

 

Det sagt, så er det riktig at prisstigningen på bolig i Oslo-området sannsynligvis ikke er bærekraftig på lang sikt. Å gjeldsfinansiere boligkjøp i Oslo er dermed et sjansespill. Det er imidlertid ikke noe man delta i. Selv ikke om "alle andre" gjør det. Og Oslos boligpriser isolert sett, er heller ikke et representativt eksempel på hva som er "galt" med et gjeldsbasert pengesystem. Det viser imidlertid hva som er "galt" med menneskelig kortsiktig tankegang, og gruppementalitet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Det er også en måte å si det på, en annen måte å si det på er at vi ikke har en fri markedsøkonomi, men en autoritær økonomi basert på overforbruk.

Mener du å si at overforbruk ikke er et tegn på en fri økonomi? Blir folk tvunget til å kjøpe mer enn de trenger? Eller gjør de det fordi de kan?

 

Forklar gjerne hva du mener med "autoritær økonomi".

 

 

Nei, de blir tvunget av inflasjon som Nimrad så elegant påpekte. Autoritær fordi inflasjon er tvunget og økonomien ikke kan operere som en fri økonomi uten manipulering. En fri økonomi kan ha både inflasjon og deflasjon.

Endret av zeebra
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...