Gå til innhold

Skal samle inn minst 300 megabyte i døgnet fra hvert hjem


Anbefalte innlegg

Dette er spennende! Men jeg vil helst unngå å bruke deres egen "proprietære" plattform, men integrere det i mitt eget system.

 

Det burde vel være mulig?

 

Dersom strømleverandør skal ta seg betalt ekstra for "Gateway" til bruk for regulering, så bør man vel kunne takke nei til mer enn strømmålerdelen. Altså jeg snakker om at folk gjerne har en tendens til å hive seg på for å være så moderne som mulig, når de kan avvente, og heller "smøre strømleverandøren" til å tilby denne Gateway-styreløsningen som en gratis bonus til forbruker. For før eller siden så vil jo strømleverandørene helst ha så mange kunder over som mulig - også på finstyringssystemet deres.

 

Tror Verisure er en av partene som har inngått avtale med Altibox, slik at det blir en slags symbiose mellom alarmanlegget som smått allerede har startet å implementere milde strømstyringstiltak og strømleverandøren. Når jeg ser på Verisure (fordi jeg er kunde der selv), så har de fort en tendens til å legge på månedsavgift pr. enkelte av sensorene sine. Tror Altibox bør vokte seg for den praksisen i så stor grad som mulig, ellers blir det fort en litt dyrere månedsregning.

 

Selvsagt kan man bli pålagt engangsavgifter for hver bryter man får montert, men et løpende abonnement pr. bryter bør man vel kunne få "kverket" ved å sitte lenge nok på gjerdet?  :)

Endret av G
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

TIf last >x W then koble ut varmtvann+varmekabler i 10 min (f.eks).

 

 

Tror du bør legge til en OR-kommando der. Som sier OR TIME of commando1-operations >x then KILL commando1. Ellers risikerer du fryste rør om du er bortreist f.eks. lenge nok.

 

Nå er ikke logiske operasjoner mitt spesialområde. Kan hende OR ikke fungerer her, og at man trenger en helt annerledes operand for at det skal fungere. Men, dere ser hensikten med resten av kommandoen som kommer etter operanden OR.

Endret av G
Lenke til kommentar

Strålingsfaren for WiFi er veldig mild. Selvfølgelig er det stråling der, men den er ikke ioniserende. Det er ioniserende stråling som er farlig i følge fysikkens lover og dagens nivå av medisinsk forståelse.

 

Selvfølgelig kan man oppdage nye ting, men alt tilsier pr. i dagens kunnskapsnivå at slik WiFi-stråling er minimalt farlig. EL-allergiker eller ei. Men du skal jo få ha din rett til å ha EL-allergiker oppfattelse om en hver form for stråling. Men husk at stråling skilles i grupper. Hovedfortegnelsene er altså ikke-ioniserende stråling og ioniserende stråling.

 

Hadde vi ikke hatt noe som helst ioniserende stråling, så ville utviklingen for livet med dets mutasjoner stoppet opp hevdes det. Da ville det aldri heller kunnet ha oppstått liv på denne kloden.

 

Jeg tror du heller bør bekymre deg for dine barnebarns framtid framfor din egen, fordi CO2-regnskapet er galopperende i økning. Og vi kan ende opp med en Gaia-planet på lik linje med svovelsyreregnet du ser på Venus i dag. Altså jordens dødsdom. Dessto mindre hvit is og snø på denne planeten, dessto fortere vil toget for menneskets utryddelse gå. Og kanskje vi allerede har nådd et ustoppelig tog, eller står svært nære et slikt scenario. Det blir uansett etterfølgerne som får lide ekstra og død for det, så da er det opp til oss her og NÅ, om man ønsker at livet skal få lov til å fortsette å utvikle seg i tusenvis av flere år, eller å nå irreversibel masseutryddelse.

 

Sjekke episode 12, fra serien Cosmos (går på Netlfix blant annet), oppusset versjon av år 2014 med Neil deGrasse Tyson i fortellerrollen.

 

@Emancipate:

Unnskyld for min kunnskapsløshet i en annen diskusjonstråd vedrørende klimaets utvikling. Jeg pratet jo bare om været, og det er jo veldig kaotisk i oppførsel, som Cosmos-seriens ep.12 forteller.

Endret av G
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

"Alle norske husstander skal få dette installert slike strømmålere innen utgangen av 2018."

 

det skal de nok ikke nei...

 

https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/sluttbrukermarkedet/smarte-strommalere-ams/

det kommer ikke til å skje nei..

da må de drepe meg før de kommer seg inn i sikringsskapet mitt.

 

jeg beholder heller den gamle måleren som har vært godkjent i lange tider.

Lenke til kommentar

 

Disse nye strøm målere, det blir jo en form for overvåkning.

De fleste av oss tillater vesentlig større muligheter for overvåkning helt frivillig ved å bære rundt på en mobiltelefon, så er vel ikke det et stort poeng.

hva......?

 

denne informasjonen ganske mye mer verdifull for kriminelle enn for eksempel internettvanene dine eller kreditt-informasjonen din.

Lenke til kommentar

 

Disse nye strøm målere, det blir jo en form for overvåkning.

De fleste av oss tillater vesentlig større muligheter for overvåkning helt frivillig ved å bære rundt på en mobiltelefon, så er vel ikke det et stort poeng.

 

 

Men, den kan man jo pakke inn i aluminiumsfolie  :wee:

Øker vel bare strålingen med det tiltaket da..

Lenke til kommentar

 

Disse nye strøm målere, det blir jo en form for overvåkning.

De fleste av oss tillater vesentlig større muligheter for overvåkning helt frivillig ved å bære rundt på en mobiltelefon, så er vel ikke det et stort poeng.

 

Med mindre de fleste nekter, så har vi lov til det pga. personvern.

Lenke til kommentar

En PRIS-reform hadde kanskje vært å la Staten få tilbake styringen av alt med strømnett og strømfordeling? Husker at strømprisene var utrolig mye lavere når jeg var barn enn nå når de private aktørene kan få solgt strømmen sin til utlandet.

 

Eller har du en forklaring for det fenomenet også?

 

Ja, enkelt og greit at du tar feil!

 

Men for å gi en forståelse for dette må vi rydde noen begreper og faktisk gå gjennom historien for norsk kraftbransje fra slutten av 80-tallet til i dag. Når det gjelder begreper, så må vi først skille mellom strømpris og nettariff. Nettariff reguleres på sin egen sære måte som jeg skal komme tilbake til. I tillegg må vi ta hensyn til forbruksavgiften.

 

Forbruksavgiften ble innført så langt tilbake som i 1933. I 1995 var den på 5,2 øre pr kWt, i 2001 på 11,3 øre, i 2002 på 9,3 øre og i 2016 er den 16 øre. I 1990 mener jeg den også var 5,2 øre pr kWt. Det kommer mva oppå denne. Så bare Statens økning av elavgiften er i realiteten på nesten 14 øre pr kWt.

 

Så til strømpriser (jeg regner med mva). Fram til liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991 (fra 1.1.92) hadde energiselskapene leveringsmonopol i sine områder til selvkost. Selskapene var kommunale, interkommunale og fylkeskommunale. Noen få steder var det også private selskaper. Disse fikk kraften fra egen produksjon, konsesjonskraft eller kjøpte fra Statkraft eller andre offentlige eide kraftselskaper. Statkraftprisen, som ble bestemt av Stortinget, var den prisen som "betydde" mest. I 1990 var den 23 øre pr kWt, noe som tilsvarer 38 øre pr kWt i dagens priser (litt vanskelig å beregne fordi den oppgitte prisen er inklusive noe som kalles sentraltariff. Den oppgitte er 35 øre og justert for sentraltariff blir det omtrent 23 øre). Spotprisen pr dato er ca 28 øre pr kWt. Gjennomsnittlig spotpris var 1 kvartal 2016 35 øre, 4 kvartal 2015 31 øre og 1 kvartal 2015 38 øre. (får ikke hentet flere data pga feil i SSB sin statistikkbank).

 

Et viktig poeng også er at før 1991 varierte prisene forholdsvis mye fra sted til sted. Enkelte energiselskap hadde tilgang på rimelig konsesjonskraft eller rimelig kraft fra egne anlegg, ofte bygd kort tid etter krigen (mye sent 50-tall og tidlig 60-tall). Produksjonskostnader i vannkraftproduksjon er lave, oftest i intervallet 5 - 10 øre pr kWt, det som drar opp kostprisen er renter og avskrivninger. En kraftutbygging koster fort opp i flere mrd kroner. Så før 1991 kunne fort en kommune ha pris på 10 - 15 øre pr kWt, mens nabokommunen hadde en pris på 25 øre kWt.

 

Hva skjedde så etter liberaliseringen. I 1992 hadde vi overskudd av kraft, en situasjon som i realiteten varte fram til og med 2002. Prisene i den perioden var konstant lavere enn perioden 1985 til 1991. Strøm + nettariff var i perioden 85 - 91 på 45,47 øre pr kWt og i perioden 92 - 02 på 42,32 øre pr kWt.

 

Men i 2003 hadde vi kommet i en situasjon hvor forbruk og produksjon i hovedsak var i balanse - derfor har vi i perioden 2003 - 2012 svært varierende priser avhengig av hvor vått året var etc. Men prisen har jevnt over ligget 30 - 50 % over prisnivået i 1990.

 

Høyere prisnivå, kombinert med grønne sertifikater gjorde det attraktivt å bygge ny vannkraft og vindkraft, samt økte investeringene i enøk. Derfor kom vi igjen i en situasjon med overskudd av kraft og prisene de siste årene har vært på nivå med 1990 og tildels lavere. Ny vannkraft krever en pris på 31 - 40 øre pr kWt for å være lønnsom, vindkraft ligger på 50 - 60 øre pr kWt (omtrentlige tall).

 

Eksport har forholdsvis liten innflytelse på kraftprisen. Med unntak av Sverige er eksport/importkapasiteten for liten til at den slår ut særlig mye. Den regulerer dog vekk bunner og topper. Eksportkapasitet gjør dog at vi faktisk får utnyttet mer av vår vannkraft, f.eks er det ved fulle magasiner eller flom da faktisk mer lønnsomt å produsere enn å la vannet gå forbi. Skulle denne strømmen inn i kun i det norske markedet hadde prisen falt under selvkost, og man hadde slått av produksjonen.

 

Dette er faktisk en unik egenskap med vannkraft, man kan slå på/av produksjon veldig fort.

 

Å si at aktørene (de som produserer vannkraft) er private er feil. De er organisert som private selskaper, men er offentlig eid i sin helhet. Ca 95 % av norsk vannkraftproduksjon er eid av det offentlige, dvs Staten, kommuner og fylkeskommuner. Mer eller mindre alt av overskudd kommer ut igjen i offentlige budsjetter.

 

Kort om nettleie (nettariff). Den reguleres av NVE som bestemmer hvor mye det enkelte nettselskap skal få lov til å ta i nettleie. Det er et svært komplisert system - en venn av meg sa at det krever doktorgrad i sosialøkonomi for å forstå det. Men i korte trekk får nettselskapene ta kostpris + en liten avkastning på investert kapital.

 

Så til temaet om eksport/import. Jeg har alt nevnt at vannkraft har en unik egenskap, produksjon kan startes/stoppes fort. Den egenskapen har ingen andre kraftproduksjoner. Kull, atom og oljefyrte kraftverk har "langsom regulering" i produksjon, og sol/vind er væravhengig. Når det gjelder kull, atom og olje betyr det at disse faktisk overproduserer - man kobler ut selve generatorene - for å håndtere svingninger i forbruket. Akkurat dette gjør at norsk vannkraft kan ha en svært høy verdi. Og spørsmålet blir da faktisk om vi som samfunn faktisk kunne tjent på å være i større grad produsent som leverte kraft til Europa på strømtopper og stille dager. Klart strømprisen i Norge hadde økt opp mot europeisk nivå, men netto verdi for det norske samfunnet hadde uten tvil blitt positiv.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Et par innspill;

 

Du kan ikke bare konsumprisregulere kraft og bruke det som argument for at prisene ikke har økt, når landet går bra så synker prisene på "alt", regulert, men det betyr ikke at det alternativet er at det ikke hadde sunket. Videre så sier det seg selv at om man kobler seg til et marked med høyere priser (som det europeiske når vi begynte med det), så øker prisene. Betyr ikke at det er en dårlig ide, men det har ulemper også.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

 

"Alle norske husstander skal få dette installert slike strømmålere innen utgangen av 2018."

 

det skal de nok ikke nei...

 

https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/sluttbrukermarkedet/smarte-strommalere-ams/

det kommer ikke til å skje nei..

da må de drepe meg før de kommer seg inn i sikringsskapet mitt.

 

jeg beholder heller den gamle måleren som har vært godkjent i lange tider.

Da får du heller ikke levert strøm. Nettselskapene er pålagt å installere denne på alle sluttpunkt, jf Forskrift om måling ....., https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-03-11-301, kap 4. § 4.1. Paragrafen trer i kraft 1.12019, og her er den i full ordlyd, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-06-24-726/KAPITTEL_1-1?q=ams#KAPITTEL_1-1

 

Det er to mulige unntak.

a)forbruket i målepunktet er lavt og forutsigbart,

b)installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker.

 

Du har heller ikke lov til å nekte nettselskapet tilgang til sikringsskapet ditt. Det følger av Eltilsynsloven § 5, første ledd. Alle nettselskaper med områdekonsesjon er nemlig pålagt å ha lokalt eltilsyn (DLE) og er delegert myndighet fra DSB.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Skulle likt å se de forsøke seg på dette over 4G nettet med båndsperre eller kontantkort ha ha.. Dessuten finnes det ingen i dag som kan tvinge sine egne tjenester over på andre bedrifters produkt. Det er ikke huseier som eier bredbånd, det er ISP. Så lenge strømleverandør ikke betjener nettleverandøren kan det ikke kreve at kunde betaler for datatrafikk.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg ønsker dem lykke til,

om de ikke dekker internettregningen min får de ingen data.

Jeg er ikke avhengi og ha internett i veggen hjemme hos meg,

( så lenge jeg har raskere 4g på mobil enn jeg har i veggen i dag )

 

jeg sier opp avtalen med min internett leverandør, og krever strømleverandøren at data for strømforbruket skal via min innternettforbindelse, får de dekke et abonement.

Lenke til kommentar

 

Disse nye strøm målere, det blir jo en form for overvåkning.

De fleste av oss tillater vesentlig større muligheter for overvåkning helt frivillig ved å bære rundt på en mobiltelefon, så er vel ikke det et stort poeng.

 

 

Synes faktisk det er et litt relevant poeng, om de virkelig sender så enormt mye data, så kan man faktisk si ganske mye om folk, og slike måler er i utgangspunktet ikke frivillige. Målere som bare sjekker forbruk hvert over hvert 5 minutt eller noe er en annen sak, men denne virker til å logge svært mye. Det er egne forskningsfelt å finne ut mest mulig om hva folk gjør basert på kontinuerlig data om forbruk.

 

AtW

Lenke til kommentar
Gjest medlem-329093

Så lurt da... her jeg bor eier jo tilfeldigvis elverket også fiberen... drittsekker, de kommer sikkert til å jekke opp prisen pga. dette også.

Lenke til kommentar

 

Eg har konstruert eit liknande system sjølv, men det er mykje enklare og rapporterer ingenting sentralt. Det tek tida mellom lyspulsane frå straummålaren i sikringsskåpet, og måler dermed forbruket. Det er 480 pulsar pr kWh. Når forbruket er høgt, slår det av varmtvasstanken og lading av bilen. Når forbruket er lågare, og vi kan vere ganske sikre på å ende på mindre enn 3 kWh på ein klokketime (1440 pulsar) med varmtvasstanken på, slår det på vartmvasstanken. For bilen er det litt meir komplisert, for der tek eg òg høgde for straumprisen, slik at han ladar på dei timane av døgeret då straumprisen er lågast. Systemet fungerer som tenkt, men fører til at lasta vert flytta mot slutten av kvar klokketime. Det gjer ingenting for effektavgifta, sidan ein AMS-målar berre sender inn forbruket kvar time. Eg bryr meg ikkje om å regulere ting som kjøleskåp eller frysar. Varmtvasstanken og bilen dreg mykje meir straum, og er tryggare å regulere.

 

Konsekvensen er at varmtvasstanken og billading som vert avslått når vi lagar middag eller når vaskemaskina varmar vatn. Det er ikkje noko problem. Varmtvasstanken kan godt stå av i 3-4 timar etter eit bad før vatnet har blanda seg sopass at det som kjem ut ikkje lenger er varmt. Når vi varmar bilen før køyring til jobb, er varmtvasstanken òg av. Samt av i byrjinga av kvar time når andre apparat er i bruk. Til dømes tørketrommel, støvsugar, osv. Når dimpen på sikringsskåppet (ESP8266 med ein enkel fotodetektor – fotodetektoren er på straummålaren og ESP8266 på utsida fordi sikringsskåpet blokkerer wifi veldig effektivt) trur det er lite sannsynleg at totalforbruket for heile timen går over 3 kWh om han slår på varmtvasstanken, kommanderer han varmtvasstanken via trådlaust nett (ein annan ESP8266 med relé) til å slå seg på. I teorien kan dimpen i sikringsskåpet styre billading i tillegg, men eg har ein Linux-boks som spør dimpen i sikringsskåpet om forbruket og passar på bilen.

 

Det skulle vere heilt overflødig å rapportere noko som helst til ein sentral tenar.

Kan du skrive mer om denne løsningen din, og eventuelt hvor komplisert den er å lage /montere?

"Det skulle vere heilt overflødig å rapportere noko som helst til ein sentral tenar."

Et viktig prinsipp.

Det er ikkje mykje meir å skrive, eigentleg. Løysinga er veldig heimelagd. Sensoren, ein enkel fototransistor, er teipa fast til straummålaren over lysdioden som pulsar i takt med straumforbruket. Denne har ein kabel til ein ESP8266 som ligg laust oppå sikringsskåpet. Der er ein motstand den einaste eksterne komponenten. Straumforsyninga er ei enkel veggvorte med USB ut, som eg hadde liggjande, og ein lang leidning (interessant nok var den største utfordringa å finne straum til den greia, sidan eg ikkje har nokon stikkontakt i nærleiken av sikringsskåpet. ESP8266 har innebygd WiFi, som er den einaste grunnen til at eg valde den microcontrolleren til dette prosjektet.

 

Dimpen som styrer varmtvasstanken er like enkel. Frå før hadde eg ein stikkontakt med relé som kunne styrast trådlaust. Trådlaus-delen fungerte ikkje lenger, so eg ommøblerte litt, brukte reléet og ein transistor og straumforsyninga som forsynte trådlaus-greia, og bygde inn ein ESP8266 som tek imot ordre frå den som ligg på sikringsskåpet i etasjen over. Programvaren er veldig beta. Ein vakker dag skal eg lage oppskrifter og leggje ut kjeldekoden, men det vert ikkje denne veka..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...