Gå til innhold

Tollgrense


Anbefalte innlegg

Hei! Noe som har irritert meg lenge. I 1975 ble det innført en tollgrense på 200kr. Den har vært på 200kr helt inntil 2015 - da de endret den til 350kr inkl frakt. I Sverige er tollgrensen på 1400kr. Er ikke dette helt latterlig? Her må det ha skjedd noe som ikke stemmer helt. Hvor er folka som driver på med dette? 200kr i 1975 er verdt 1110kr idag. Hadde det ikke vært logisk å i hvert fall hevet den til 1000kr? 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Først må jeg si at det er ikke en tollgrense, det er en frigrense på post som ble inført før det eksisterte internett og netthandel..

 

Tidligere var det kr 200,- som var grensen.. selv om man betalte 1000 kroner i frakt.. så slapp man å betale toll og avgift.. Nå derimot er er frakt inkludert i beregning, så om man kjøper noe til 1krone og selve frakten koster 350 kroner så må man betale gebyr og avgift på hele beløpet..

 

Nå er jo dette aldri noe stress i praksis.. De aller fleste i kina/japan og taiwan, de krysser av for "gift" om man kjøper derifra.. og frakt er som regel inkludert uansett i prisen..

 

For å være rettferdig med utviklingen burde vi bare fjernet ordningen at noen kan handle for 350 kroner i utlandet uten noen som helst avgifter..  Men jeg liker ordningen slik som den er, man får mye elektronikk i deler for 350,- kroner som kan settes i sammen her til lands om man bestiller ting hver for seg, og det er jo aldri noe stress når frakt er gratis :)

 

Til tider bestiller jeg meg noen dusiner med ladekabler fra Kina av aktuelle sorter.. koster en 100,- lapp på elektrokjappa.. 2-3 kroner stykket på Ebay :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tollgrensen handler ikke om en "rett" til å få innføre varer uten å betale den merverdiavgiften alle som kjøper varer i Norge må betale (hvis det ikke belastes toll og mva i Norge blir varene effektivt sett 100 % avgiftsfrie, fordi de aller fleste land ikke belaster eksportsalg med toll/mva). 

 

Tollgrensen handler om tollvesenets administrative byrder, man ønsker ikke å belaste tollvesenet og speditørene med saker som koster mer i arbeidstimer enn man får inn i toll og mva. Siden automatisering og datamaskinens tidsalder har lettet begge disse gruppenes arbeid er det ingen grunn til at man skulle øke tollgrensen. 

 

Dagens tollgrense er fra 1999 (ikke 1975), og i 1999 var grensen 0 for netthandel. Det var først i 2001 at netthandel fikk dagens 200-kronersgrense. I perioden 1975-1999 ble grensen for øvrig justert i 1982, 1993, og 1995. 1975 er uansett ikke veldig relevant for netthandel, som først oppsto i 1994. 

 

 

I Sverige er grensen på 0,- kr for den avgiften som betyr noe, nemlig merverdiavgift. Tollgrensen er på 1500,- kr, men denne får liten betydning i praksis fordi de færreste varer ilegges toll. Så vær litt forsiktig med hva du sammenligner med. 

Endret av krikkert
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Tollgrensen handler om tollvesenets administrative byrder, man ønsker ikke å belaste tollvesenet og speditørene med saker som koster mer i arbeidstimer enn man får inn i toll og mva. Siden automatisering og datamaskinens tidsalder har lettet begge disse gruppenes arbeid er det ingen grunn til at man skulle øke tollgrensen.

Det hadde vært interessant med en realitetssjekk av hva typiske småvarer koster for speditørene å mva-beregne og behandle. Det kan godt hende det ligger an til en mer likebehandlende, altså lavere grense. Med likebehandlende mener jeg at man får like avgifter på kjøp fra inn og utland på varer med samme verdi.

 

Vanligvis blir skatteunndragelse sett ned på så jeg skjønner ikke hvorfor mange tenker helt annerledes når det kommer til skatt på kjøp av småvarer fra utlandet. Som om man har en moralsk rett til å ikke bidra til samfunnsfinansieringen med skatter og avgifter. Mon tro om disse folkene tenker likt når det kalles inn til dugnad i nabolaget. "Jeg står på min rett til å slippe å bidra".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vanligvis blir skatteunndragelse sett ned på så jeg skjønner ikke hvorfor mange tenker helt annerledes når det kommer til skatt på kjøp av småvarer fra utlandet.

Skatteunndragelse blir stort sett akseptert når det gjelder egen unndragelse, ikke andres, selv om man ofte aksepterer andres unndragelse når denne gjøres som man selv gjør det. :)

 

 

Som om man har en moralsk rett til å ikke bidra til samfunnsfinansieringen med skatter og avgifter.

Som om Staten har noen moralsk rett til å ta andres penger, mot deres vilje?

 

 

Mon tro om disse folkene tenker likt når det kalles inn til dugnad i nabolaget. "Jeg står på min rett til å slippe å bidra".

Ja, men det er ikke bare "disse folkene" (sånne som meg), men stort sett alle som anser at dugnagslag er frivillig, og ikke ett akseptabelt grunnlag for å drive med tvangsarbeid (aka slaveri).

 

 

Grunnen til at folk irriterer seg over avgiftsgrensen er vel i all hovedsak faste gebyrer, og ikke avgiftene i seg selv. Det er ikke noe problem å betale 25% moms på en dippedutt til 360 kroner, men det er ganske frustrerende å måtte betale atter 25-30% i fortollingsgebyr e.l.

Hovedgrunnen er vel at folk ikke helt får med seg at de betaler skatt på alle varer de kjøper i Norge, ettersom dette allerede er innbakt i prisen, mens varer fra utlandet må man faktisk betale til staten etter man har betalt varen. At Staten holder varen som "gissel" inntil man har betalt hjelper heller ikke stort.

 

Ellers bare observere at jeg har fått tilsendt ting til Norge der totale beskattning langt overgikk prisen på varen. Dog, det skal vel i rettferdighetens navn sies at jeg har hatt samme opplevelse i andre land også.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tollgrensen handler om tollvesenets administrative byrder, man ønsker ikke å belaste tollvesenet og speditørene med saker som koster mer i arbeidstimer enn man får inn i toll og mva. Siden automatisering og datamaskinens tidsalder har lettet begge disse gruppenes arbeid er det ingen grunn til at man skulle øke tollgrensen.

 

Dette er en del av bildet, men bare en del og tollvesenet selv har jo lenge agitert for en grense på 1000 kroner.  Grunnen til at den ligger så lavt som den gjør er at landets kremmere helst ser at grensen er 0,- og forespeiler politikerne et ras av konkurser og titusener av nye arbeidsledige om grensen blir flyttet opp fra dagens latterlige nivå.  Det mest graverende er imidlertid at staten også forlanger at man betaler MVA på brukte varer, hvor MVA altså allerede er betalt i et annet land.

 

Uansett, som Krozmar sier er dette sjelden særlig stress så lenge de aller fleste selgere mer enn gjerne setter et kryss i gaverubrikken eller spesifiserer en passende verdi på tolldeklarasjonen.  Handler man fra Asia gjøres dette ofte av ren rutine og uten at man engang nevner det, mens Amerikanere, med sin patologiske hat for skatter og avgifter, knapt nok behøver særlig mer overtalelse.

 

Til Simen1 kan jeg si at jeg betaler skatten min med glede og ser den som en ren selvfølgelighet.  Hadde grensen for momsfritak ligget på et fornuftig nivå, i linje med tilsvarende grenser i andre land (f.eks 1000,-) så hadde den vært et ikke-tema.

Endret av Belfaborac
Lenke til kommentar

 

Tollgrensen handler om tollvesenets administrative byrder, man ønsker ikke å belaste tollvesenet og speditørene med saker som koster mer i arbeidstimer enn man får inn i toll og mva. Siden automatisering og datamaskinens tidsalder har lettet begge disse gruppenes arbeid er det ingen grunn til at man skulle øke tollgrensen.

Det hadde vært interessant med en realitetssjekk av hva typiske småvarer koster for speditørene å mva-beregne og behandle. Det kan godt hende det ligger an til en mer likebehandlende, altså lavere grense. Med likebehandlende mener jeg at man får like avgifter på kjøp fra inn og utland på varer med samme verdi.

 

Vanligvis blir skatteunndragelse sett ned på så jeg skjønner ikke hvorfor mange tenker helt annerledes når det kommer til skatt på kjøp av småvarer fra utlandet. Som om man har en moralsk rett til å ikke bidra til samfunnsfinansieringen med skatter og avgifter. Mon tro om disse folkene tenker likt når det kalles inn til dugnad i nabolaget. "Jeg står på min rett til å slippe å bidra".

 

 

Det hadde vært fint, hadde det vært en statlig grense på gebyret ahdde det hjulpet. Det tar maks et minutt å behandle en billig pakke i dag for profesjonelle, det er jeg helt overbevist om (det tar antakelig langt mindre, da de behandles mange samtidig).

 

Men som andre har sagt, problemet er svindelgebyrene til fraktselskapene, ikke momsen i seg selv.

 

AtW

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det komiske er at de samme kremmerne rister på hodet av oss som vil fjerne gebyrene, også - av samme årsak. DET er det latterlige oppi det hele, sammen med at gebyrene betales av kjøper og ikke staten selv. Jeg er enig med Herr Brun, betaler gjerne mva-pengene såfremt jeg får refundert VAT i kjøpslandet, bare jeg slipper gebyrene. Bruktvarer er dog litt problematiske, da det ikke er mulig å bli kreditert VAT'en som er innbakt i kjøpssummen. Da betales det i realiteten MVA/VAT til to nasjoner for samme produkt, så her må man gjerne ha et fritak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Dette er en del av bildet, men bare en del og tollvesenet selv har jo lenge agitert for en grense på 1000 kroner.  Grunnen til at den ligger så lavt som den gjør er at landets kremmere helst ser at grensen er 0,- og forespeiler politikerne et ras av konkurser og titusener av nye arbeidsledige om grensen blir flyttet opp fra dagens latterlige nivå.  Det mest graverende er imidlertid at staten også forlanger at man betaler MVA på brukte varer, hvor MVA altså allerede er betalt i et annet land.

 

Uansett, som Krozmar sier er dette sjelden særlig stress så lenge de aller fleste selgere mer enn gjerne setter et kryss i gaverubrikken eller spesifiserer en passende verdi på tolldeklarasjonen.  Handler man fra Asia gjøres dette ofte av ren rutine og uten at man engang nevner det, mens Amerikanere, med sin patologiske hat for skatter og avgifter, knapt nok behøver særlig mer overtalelse.

 

Tollvesenet har vel strengt tatt aldri "agitert" for noe som helst. Grunnen til at den ligger så lavt som den gjør i dag er at det er de som ønsker å endre den som har byrden på seg for å underbygge behovet for endring, og de som ønsker å endre den klarer stort sett ikke begrunne det i noe mer enn syting over at man må betale de samme avgiftene som man gjør i butikk.

 

Staten forlanger for øvrig merverdiavgift også på brukte varer i Norge, når de brukte varene selges av en avgiftspliktig selger. Merverdiavgiften er en avgift på forbruk, tross alt. At varen er brukt hindrer ikke at den forbrukes. Dobbeltbelastning er et problem i merverdiavgiftsverdenen (men mer for virksomheter med unntatt omsetning eller kombinasjoner av avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning), men ikke et stort nok problem for privatpersoner til at man bør gjøre unntak - slike unntak ville blitt for lette å misbruke.

 

PS: Å ta imot en gave merket "gift" som ikke er en gave er straffbart som overtredelse av toll- og merverdiavgiftslovgivningen. Du er faktisk ansvarlig for at selger oppgir korrekte opplysninger.

Lenke til kommentar

 

PS: Å ta imot en gave merket "gift" som ikke er en gave er straffbart som overtredelse av toll- og merverdiavgiftslovgivningen. Du er faktisk ansvarlig for at selger oppgir korrekte opplysninger.

 

 

Isåfall burde nesten hele befolkningen straffes, har du sett på hvordan avsendere merker sendingene sine med tollkode? Tror knapt jeg har sett riktig kode blitt brukt en eneste gang :)

 

AtW

Lenke til kommentar

 

PS: Å ta imot en gave merket "gift" som ikke er en gave er straffbart som overtredelse av toll- og merverdiavgiftslovgivningen. Du er faktisk ansvarlig for at selger oppgir korrekte opplysninger.

Isåfall burde nesten hele befolkningen straffes, har du sett på hvordan avsendere merker sendingene sine med tollkode? Tror knapt jeg har sett riktig kode blitt brukt en eneste gang :)

 

AtW

 

Jeg burde ha blitt straffet sikkert 100 ganger da avsendere ofte merker med "gift" uansett. Har dog fått tollgebyr+MVA på varer over grensen selv om det har vært merket som "gift".

Endret av Belphegor
Lenke til kommentar

PS: Å ta imot en gave merket "gift" som ikke er en gave er straffbart som overtredelse av toll- og merverdiavgiftslovgivningen. Du er faktisk ansvarlig for at selger oppgir korrekte opplysninger.

 

 

Jeg skal like å se en dom hvor en selger markerer som gave på eget initiativ gjør kjøper til kriminell :) Det er også interessant å se hva som defineres som "ta imot". Det kan ikke være straffbart å ta en pakke ut av postkassen sin, selv om den feilaktig er markert som gave. Hva forventes det egentlig at man så skal gjøre? Returnere varen til en fraktpris på over kjøpsprisen på grunn av den idiotiske postsponsingen, eller rett og slett ødelegge varen? Ta den lange turen til et sted den kan fortolles skikkelig, med de reiseutgiftene det medfører?

 

Heldigvis er dette stort sett et teoretisk problem, det er ingen som gidder bry seg med å etterforske småpakker til 4-500 kroner.

 

Det er selger som bestemmer hvordan denne skal markere en forsendelse, og all moral tilsier at det er denne som har det siste ordet og det fulle ansvar for at den er merket korrekt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

PS: Å ta imot en gave merket "gift" som ikke er en gave er straffbart som overtredelse av toll- og merverdiavgiftslovgivningen. Du er faktisk ansvarlig for at selger oppgir korrekte opplysninger.

Har du henvisning til straffehjemmel og pliktbestemmelser her? Tollov og forskrifter er litt uoversiktlig... Endret av Herr Brun
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er jo dette aldri noe stress i praksis.. De aller fleste i kina/japan og taiwan, de krysser av for "gift" om man kjøper derifra.. og frakt er som regel inkludert uansett i prisen..

 

 

 

Tollgrensen handler om tollvesenets administrative byrder, man ønsker ikke å belaste tollvesenet og speditørene med saker som koster mer i arbeidstimer enn man får inn i toll og mva. Siden automatisering og datamaskinens tidsalder har lettet begge disse gruppenes arbeid er det ingen grunn til at man skulle øke tollgrensen.

 

Uansett, som Krozmar sier er dette sjelden særlig stress så lenge de aller fleste selgere mer enn gjerne setter et kryss i gaverubrikken eller spesifiserer en passende verdi på tolldeklarasjonen.  Handler man fra Asia gjøres dette ofte av ren rutine og uten at man engang nevner det, mens Amerikanere, med sin patologiske hat for skatter og avgifter, knapt nok behøver særlig mer overtalelse.

 

Det å få en vare merket som gave er ikke nødvendigvis veldig effektivt dersom den kommer fra en bedrift. Se følgende i tollforskriften §5-1-21 angående krav for at sender er en person. Jeg antar at med dette menes en privatperson, ikke bedrift eller annen juridisk person. Tollerne er ikke dumme. De ser med engang om en pakke kommer fra en bedrift. Vanligvis er pakken merket med logoen til bedriften. Så de ser med engang dette. 

Endret av Ferrariboy
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dagens tollgrense er fra 1999 (ikke 1975), og i 1999 var grensen 0 for netthandel. Det var først i 2001 at netthandel fikk dagens 200-kronersgrense. I perioden 1975-1999 ble grensen for øvrig justert i 1982, 1993, og 1995. 1975 er uansett ikke veldig relevant for netthandel, som først oppsto i 1994. 

 

Har du kilder på dette du påstår? Alle steder jeg har lest, så står det at 200-kronersgrensen er fra 1975. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...