– The Witcher 3 beviser at folk vil ha større spill

[Malvado]

Det som er viktig med et godt spill er at det er både variert og givende.

Når spillet slutter å være givende er man fort "ferdig" med det , her mener jeg utgiveren har gjort jobben sin for det meste ganske så bra ( hadde fikset på noen småting selv).

[Nlklas]

Noe kan jo tyde på at dette er individuelt. Hva skal det bety!?

 

For min del kunne The Witcher 3 vært halvparten så stort uten at jeg hadde brydd meg.

[Gjest Slettet-RnjNn5NbHl]

tar et kort bra spill over et stort og dårlig, men det beste er stort og bra, og det er nettop det Witcher 3 er.

[Zork]

 

Lei store spel eller The Witcher 3?

 

 

Som regel er svaret fra de mest høylydte på "er så lei av altfor store spill!!!"-siden i disse debattene: "Jeg har ikke spillt Witcher 3, men...".

 

De skjønner rett og slett ikke at det finnes en riktig og en feil måte å lage store spill på. Og at W3 er så riktig som det kan bli. 

 

Det finnes absolutt ingen grunn til å ikke støtte CD Project RED for alle som elsker spill generelt - de er et lysende eksempel på hvordan spill og spill-utgivelse bør gjøres. Enhver gamer, uavhengig av hva de personlig måtte synes om W3, bør glede seg over hva CD Project RED gjør.

 

De lager spill med enorm lidenskap og glede for selve spillkunsten, samtidig som de går imot alt som er feil i spillbransjen i dag. Ingen drm, ingen lefling med microtransactions og ingen billige løsninger hvor de satser på at multiplayer og spillerene selv skal fikse ting. 

 

Det finnes ingen utvikler i dag som gjør en mer solid og grundig jobb enn CD Project RED - og hva som er enda mer gledelig, de har enorm suksess med det de gjør. Håpet er at de kan inspirere de andre utviklerene og utgiverende til å skjønne at det ikke bare er mulig, men sannsynlig, at de kan tjene mer på å faktisk bry seg om produktet de gir ut og ikke bare pengene de håper å bøtte inn.

 

Det er nærmest illojalt av en gamer å sitte og surmule over at CD Project RED har suksess med W3 - de trenger ikke like W3, men de bør i det minste innse at suksessen de har med det er enormt positivt for gamere generelt.

Endret 16. oktober 2015 av Zork

[NoirNow93]

Like som mye som racing spill beviser at folk bryr seg om racingspill, like mye som korte spill beviser at folk bryr seg om korte spill, like mye som rpg-spill beviser at folk bryr seg om rpg og..............

[Belfaborac]

 

 

Lei store spel eller The Witcher 3?

 

Det finnes absolutt ingen grunn til å ikke støtte CD Project RED for alle som elsker spill generelt - de er et lysende eksempel på hvordan spill og spill-utgivelse bør gjøres.

 

Osv....

 

 

Godt sagt.  Dessverre er mange tilsynelatende så til de grader selvsentrerte at for dem er "jeg liker ikke X" synonymt med "X er jævlig dårlig".

[Gunman1986]

Spiller ofte Dark Messiah, råbra gameplay og kort nok historie slik at jeg kan fyre det opp på fredag og eventuelt bruke 8-16 timer av helgen på det avhengig av hvor mye en vil utforske eller vanskelighetsgrad en vil spille på og fortsatt fullføre spillet.

Må si meg enig med LarZen, jeg spilte meg lei av Witcher3 etter over 50 timer. Det Skyrim og Fallout gjør riktig er tilpasset level system på fiender. Et stort spill med mye utforskning er helt avhengig av det, Witcher 3 blir ofte for kjedelig når plasser er grått(low lvl) fordi en skulle utforsket plassen tidligere eller kjipt å finne en griffon men må vente 20+ timer før en kan gå på den fordi den her 20 lvls for høy. Liker ikke den "mmo" modellen på lvls og quests.

 

Edit: Btw jeg elsker Witcher 3 med det ene unntaket ovenfor, ser frem til å fortsette spillet når jeg får bedre tid.

Endret 17. oktober 2015 av Gunman1986

[Teri0N]

 

Kalles å utforske smarten

Utforsking er når man løper opp et fjell runder en sving og ser en svær Drage ligge over en gamle Nord ruin. Ikke seile en liten båt fra øy til øy for gear du ikke trenger.

Haha. Det kalles jo for å utforske uavhengig av hva du finner.

[TuxRacer]

Et stort spill med mye utforskning er helt avhengig av det, Witcher 3 blir ofte for kjedelig når plasser er grått(low lvl) fordi en skulle utforsket plassen tidligere eller kjipt å finne en griffon men må vente 20+ timer før en kan gå på den fordi den her 20 lvls for høy. Liker ikke den "mmo" modellen på lvls og quests.

 

 

Ganske interessant akkurat det du nevner der. En del folk var forbanna da fallout kom fordi du kunne gå ut å knerte deathclaws når du var level 10. Veldig splittet blandt folk hvilken løsning folk liker. Selv heller jeg mot den siden hvor jeg liker at det ikke er levelacaling på fiendene...

[Sweden4Life]

Tja, vet ikke jeg om man kan bli lei et spill, jeg har mer enn 370 timer i Skyrim slik sett. Hender at jeg spiller det av og til enda.

 

hahah 370 timer er jo ingenting, broren min har ikke noe liv og har 1500 timer plus på steam og så noen hundre timer på xbox

[Zork]

 

Et stort spill med mye utforskning er helt avhengig av det, Witcher 3 blir ofte for kjedelig når plasser er grått(low lvl) fordi en skulle utforsket plassen tidligere eller kjipt å finne en griffon men må vente 20+ timer før en kan gå på den fordi den her 20 lvls for høy. Liker ikke den "mmo" modellen på lvls og quests.

 

Ganske interessant akkurat det du nevner der. En del folk var forbanna da fallout kom fordi du kunne gå ut å knerte deathclaws når du var level 10. Veldig splittet blandt folk hvilken løsning folk liker. Selv heller jeg mot den siden hvor jeg liker at det ikke er levelacaling på fiendene...

 

 

Skjønner ikke de som foretrekker at spillet tilpasser fienden etter spillerens level. Hva er poenget med å levle opp og bli kraftigere når monstrene uansett tilpasser seg ditt nivå? En får ingen følelse av progresjon og at man faktisk utvikler seg og blir sterkere.

 

Om en ønsker å kunne nedkjempe ethver monster man måtte møte på level 1 så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor man gidder spille i det hele tatt.

Endret 17. oktober 2015 av Zork

[Gunman1986]

 

 

Et stort spill med mye utforskning er helt avhengig av det, Witcher 3 blir ofte for kjedelig når plasser er grått(low lvl) fordi en skulle utforsket plassen tidligere eller kjipt å finne en griffon men må vente 20+ timer før en kan gå på den fordi den her 20 lvls for høy. Liker ikke den "mmo" modellen på lvls og quests.

 

Ganske interessant akkurat det du nevner der. En del folk var forbanna da fallout kom fordi du kunne gå ut å knerte deathclaws når du var level 10. Veldig splittet blandt folk hvilken løsning folk liker. Selv heller jeg mot den siden hvor jeg liker at det ikke er levelacaling på fiendene...

 

 

Skjønner ikke de som foretrekker at spillet tilpasser fienden etter spillerens level. Hva er poenget med å levle opp og bli kraftigere når monstrene uansett tilpasser seg ditt nivå? En får ingen følelse av progresjon og at man faktisk utvikler seg og blir sterkere.

 

Om en ønsker å kunne nedkjempe ethver monster man måtte møte på level 1 så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor man gidder spille i det hele tatt.

 

 

Det er derfor en spiller på det vanskeligste (eller nest vanskeligst hvis vanskeligst er permadeath)  Bedre det enn å spille på normal og valse seg gjennom story'n, ikke noe utvikling av sine egne ferdigheter av det.

 

Det å kunne drepe en drage i lvl 3 i skyrim eller en deathclaw i lvl 10 er jeg enig i blir for kjedelig og anticlimactic, men det er mer ett tegn på at begge lvl modellene til både Bethesda og CD Red er dårlige.

 

 

 

Et stort spill med mye utforskning er helt avhengig av det, Witcher 3 blir ofte for kjedelig når plasser er grått(low lvl) fordi en skulle utforsket plassen tidligere eller kjipt å finne en griffon men må vente 20+ timer før en kan gå på den fordi den her 20 lvls for høy. Liker ikke den "mmo" modellen på lvls og quests.

 

Ganske interessant akkurat det du nevner der. En del folk var forbanna da fallout kom fordi du kunne gå ut å knerte deathclaws når du var level 10. Veldig splittet blandt folk hvilken løsning folk liker. Selv heller jeg mot den siden hvor jeg liker at det ikke er levelacaling på fiendene...

 

 

Jeg ser absolutt det du sier, skulle ha utdypet meg bedre. Det jeg misliker så intenst sterkt med Witcher3 er damage reduction av "røde" fiender på damage player gjør og damage reduction av "grey" npc på player. For å kvotere Zork sitt argument så forstår jeg ikke poenget med å spille/utforske halve Witcher 3 verdenen hvis den delen av spillet blir grey slik at en kan oneshotte seg gjennom det uten noe problem, hvorfor gidder dere å spille spill uten motstand i hele tatt?

 

Synes selv at modellen for eksempel i Fallout 2 og Baldurs Gate til en hvis grad som de fleste gamle spill var bedre, ikke noe damage reduction på høyere lvl fiender eller lavere lvl fiender, det tok bare lengre tid, mye mer planlegging og ikke minst mye mer skill. For eksempel i Fallout 2 kan du ta knekken på Enclave fiende tidlig i spillet hvis du vet hvordan du skal spille og hvilke items du kan bruke samtidig som slavers kan bli vanskelige til og med i høy level hvis en er uforsiktig.

 

Beste kampen jeg hadde i Witcher 3 var mot en Cyclops som var 10 lvls høyere på deathmarch, selv om det var damage reduction var det akkurat lite nok til at det gjorde litt innvirkning. Kampen tok 30-45min men damn det var satisfying og det er det jeg savner for når damage reduction blir rundt 99% er kampene umulig med mindre en vil bruke en hel dag på en boss. Level fordelingen på fiendene i witcher 3 burde vært mer planlagt og jevnt fordelt slik at en unngår de gråe områdene uten motstand og de umulig områdene etter min mening. Jeg liker i alle fall motstand når jeg spiller spill, samme med RTS spill så kan jeg eller slappe litt mer av med simulator spill. Men forventer ikke at spill industrien skal utvikles etter mitt behov, men jeg har fortsatt rett til å si min mening om utviklingen.

[arwf]

Alle sideoppdragene kan bli kjedlig i lengden, men en lang, innholdsrik mainstory er en sikker vinner i min camp, hvertfall.

 

Her traff både Dao og Witcher 3 blink.

[grim_reaper_jib]

Level scaling er tragisk. Men Witcher 3 modellen kunne blitt gjort bedre den også.

[maanemann]

Nei og nei og atter nei. Liker at noen spill går for åpen verden, men det begynner og blande seg inn i alle seriene jeg virkelig elsket og hvis dette er hva vi får fremover på spillfronten så blir jeg dypt skuffet.

 

Sliter litt med å skjønne hva du mener her (bold)... Er det at du synes openworld world blander seg inn i serier som er korte og lineære og som var best før open world? Hvis, ha, kan du komme med eksempel(er)? Hvis nei kan du forklare litt mer hva du mener?

[Akrabra]

Nei og nei og atter nei. Liker at noen spill går for åpen verden, men det begynner og blande seg inn i alle seriene jeg virkelig elsket og hvis dette er hva vi får fremover på spillfronten så blir jeg dypt skuffet.

 

Sliter litt med å skjønne hva du mener her (bold)... Er det at du synes openworld world blander seg inn i serier som er korte og lineære og som var best før open world? Hvis, ha, kan du komme med eksempel(er)? Hvis nei kan du forklare litt mer hva du mener?

At serier som Dragon Age og The Witcher har unødig tatt på seg rollen i og levere en åpen verden rollespill opplevelse når det ikke passer historieformidlingen de bruker og er kjent for. Når folk snakker om Dragon Age Inquisition og The Witcher 3 så sammenligner de sideoppdrag og formidling av historie via åpen verden, istedenfor å snakke om hovedhistorien og karakterene som omringer hovedpersonen. Jeg vet ikke med andre, men jeg bryr meg lite om sideoppdrag i rollespill, men dette har vært i fokus ganske lenge nå. Metal Gear Solid V er også et eksempel på ofring av cinematisk historieformidling for å få åpen verden til og fungere i spillet. Ja det åpner opp for store gameplay muligheter, men det dreper en del av sjelen med serien. 

 

Kunne sikkert gått inn i mer dybde om hva jeg mener, men syntes at ikke alt trenger å bli puttet i en stor verden for å være gode spill. Ønsker at utviklere satser på sine styrker og bygger videre på det istedenfor å ta på seg ting som er populært i spillmiljøet. Nå skal sant sies at The Witcher 3 leverte en ganske god åpen verden opplevelse, men jeg mener fortsatt den er unødvendig og at hovedhistorien lider av det, ganske hardt også. 

[Akrabra]

Level scaling er tragisk. Men Witcher 3 modellen kunne blitt gjort bedre den også.

Personlig liker jeg level skalering så lenge gear og stats kan kompansere for forskjellen og gjøre deg mektigere enn fienden på høyere level. 

[maanemann]

 

Nei og nei og atter nei. Liker at noen spill går for åpen verden, men det begynner og blande seg inn i alle seriene jeg virkelig elsket og hvis dette er hva vi får fremover på spillfronten så blir jeg dypt skuffet.

 

Sliter litt med å skjønne hva du mener her (bold)... Er det at du synes openworld world blander seg inn i serier som er korte og lineære og som var best før open world? Hvis, ha, kan du komme med eksempel(er)? Hvis nei kan du forklare litt mer hva du mener?

At serier som Dragon Age og The Witcher har unødig tatt på seg rollen i og levere en åpen verden rollespill opplevelse når det ikke passer historieformidlingen de bruker og er kjent for. Når folk snakker om Dragon Age Inquisition og The Witcher 3 så sammenligner de sideoppdrag og formidling av historie via åpen verden, istedenfor å snakke om hovedhistorien og karakterene som omringer hovedpersonen. Jeg vet ikke med andre, men jeg bryr meg lite om sideoppdrag i rollespill, men dette har vært i fokus ganske lenge nå.

 

Kunne sikkert gått inn i mer dybde om hva jeg mener, men syntes at ikke alt trenger å bli puttet i en stor verden for å være gode spill. [klipp]

 

 

Ok da forsto jeg det riktig.

 

Jeg må si at Dragon Age tåler både openworld og lite-lineært omtrent like bra. Kartenes størrelse er ikke det som avgjør om DA1,2,3 er bra spill. Men DA har slitt litt med identiten sin: ønsker å ha god historiefortelling, interessante characterer, actionorientert combat.  Characterer har de slitt med i alle titlene sine. Mens combat og historiefortelleing har gått i alle retninger. Spesielt uheldig var DA2. Jeg er litt redd for at et lite-lineært DA3 ville blitt hengende for mye igjen i DA2 sumpa. Og at de gikk openworld etter DA2 synes jeg var suksess ihvertfall. Selvom den implanteringen hadde feil og mangler. Bioware har slitt, rett og slett, med å få til sjarmen og detajene som er så bra i BG i Da-universet, og da kan man likesågreit gå for openworld.

 

Openworld må ha side-oppdrag. Man kan ikke komme til grotter, byer, borger og gårder som ikke har med MQ å gjøre uten at det er noe som skjer der. Da blir mye av verden bare tomme kulisser.

Jeg likte de fleste side-questene i DA3. I tilegg fyller sideoppdrag lastabilitien til spillet på en riktig måte og ikke finn X flasker, X malerier etc som er i DA3.

 

Silver-Blood Family side-questet i Skyrim synes jeg var helt rått og noe av det beste jeg har spilt. http://elderscrolls.wikia.com/wiki/Cidhna_Mine

Trykte på alle de riktige knappene synes jeg. faksjoner som kjemper om makt i noe gråsone. Ved inn i nærliggende områder. Lokale offer for grådigheten osv. Kan faksjonen bygge seg opp til å bli en større maktfaktor i regionen? Helt på siden av MQ.

 

Side-quest bidrar også til gi en slags realisme til verden. Som i real life er det mange som ikke bryr seg om storpolitikken, og bare sine egne jordnære problemer, som ei mølle som ikke virker etc.

 

Neida, det var mer en godt nok forklart. :-)

[TMfrantic]

Nja vet ikke jeg. Synes jeg leser stadig at folk begynner å bli lei jeg. Noe jeg selv kan skrive under på. 

 

Dette har jeg merket og!

 

De spillene jeg har fullført og sittet igjen med en 'wow dette var en fantastisk historie! og for et spill!', er for det meste spill jeg har brukt 20 timer eller mindre på. Når et spill drar ut i over 100 timer så er det så mye filler-content og utstrukket historie at man går dritt lei lenge før man er halvveis i spillet.

[aphelion3]

W3 beviser at folk vil ha større spill - også! Må innrømme at jeg var svært skeptisk til "open world-" Witcher, men fant altså ut at det passet hånd i hanske med Geralts "yrke," og sannsynligvis ga de mest tilfredsstillende sideoppdragene i noe spill jeg har prøvd. Når det er sagt, er W3 så intelligent skrevet, og så tungt historiebasert, at manuset faktisk til en viss grad "outlives" spillmekanikkene. Historien tar evig nye, fascinerende vendinger, og introduserer et vell av nyanserte karakterer, lenge etter at spillet har sluttet å introdusere noe spillmessig nytt. Misforstå meg rett, jeg klager ikke på noen måte, men merker at kamp kunne vært viderutviklet, foruten innføring av nye elementer i "detektiv-oppdragene" f.eks.