Sint og klagete kjæreste

[Gjest Slettet-iQERGzEe]

Hei!
Jeg og kjæresten min er 19 og 20, og har vært i et forhold i snart ett år. Starten av forholdet var veldig bra, men i det siste har han blitt ufattelig mye sint over de minste ting. Dette kan være ting som at jeg har snakket med en annen gutt enn han (dette kan ha vært en samtale på under 5 min), brukt litt for lang tid på noe han ba meg gjøre eller sovne mens han hentet mat for eksempel. Han ser på det annerledes når det gjelde han, for han snakker med en god del jenter, og gjør det som passer han. Han forklarer alt dette med at det bare er sånn han er. Først gikk det greit, det var ikke verre enn at jeg satt han på plass igjen etterpå.

 

Nå derimot, nekter han å ta til seg kritikk, og blir bare enda sintere om jeg sier imot han. Man skulle ikke tro at han blir så sint over tingene jeg nevnte, men han blir helt rasende. Han vil heller helst ikke at jeg skal snakke eller være med andre enn han. Dette gjelder venner og til tider familie. Jeg føler det er feil at han prøver å styre hvem jeg får være med, og eventuelt hvor lenge. Det er som om han prøver å finne noe galt i alt jeg gjør, men prøver jeg å ta opp det med han stenger han seg helt av. Jeg hadde skjønt oppførselen hans litt bedre om jeg hadde gjort mye dumt tidligere, eller vist at jeg ikke er til å stole på. Men sånn er det ikke, jeg har aldri gjort noe mot han som kan gjøre han usikker på meg, og det er han enig i.

 

Når vi ikke krangler, får han meg til å føle meg som den heldigste jenta i verden. Men han er sint flere ganger om dagen, og måten han snakker til meg på og at han mener at alt er min feil alltid, får meg til å føle meg helt jævlig rett og slett. Allikevel har jeg godtatt dette til nå, for jeg elsker den personen han var før, og fortsatt er når han er i godt humør.
Nå er jeg bortreist, så han og jeg har bare fått snakket over telefon. I går ville jeg ringe han, men da sa han at det ikke passer. Senere den kvelden fortalte han meg at han hadde hatt telefonsex med den siste eksen sin. Dette gjorde meg helt forbanna, og hittil har jeg ignorert unnskyldningene hans.

 

Dette fikk meg til å lure på om han også har hatt sex med henne mens jeg har vært borte. Jeg ser på telefonsex som utroskap, men det gjør ikke han. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han betyr veldig mye for meg, men de fleste hadde vel slått opp med en person som får dem til å føle seg så dårlig? Allikevel er det noe jeg helst vil unngå, siden jeg ønsker så sterkt at han skal bli som før. Jeg tenker hele tiden at han kommer til å endre seg snart, men nå har det gått en lang stund uten at han har gjort det. Jeg vet ikke om jeg klarer å være i et forhold med en person som alltid skal kjefte og klage på meg, når jeg egentlig vil være med en jeg har det gøy med, og som tar ting mye mindre alvorlig enn det min nåværende gjør.

 

Allikevel er jeg redd for å angre om jeg slår opp med han. Hva er deres tanker om dette, og hva ville dere gjort om dere var i en slik situasjon?

[Dragavon]

I hælvete.

 

Dump fyren øyeblikkelig.

[Simen1]

Jeg skjønner du håper at han blir som før, men du lever vel fortsatt på forelskelses-skyen fra starten av forholdet. Sannsynligheten for at han vil forbedre seg tror jeg er temmelig nært null. Stålsett deg for å gjøre det slutt og gjør det veldig klart for han hvorfor, så kanskje han skjerper seg/modner til han kommer i neste forhold.

[Kikert]

Du vet hva du må gjøre, desverre Får håpe du får nok bekreftelse her slik at du tar det riktige valget.

[sigar1]

Ikke kast bort tid på mennesker som ikke tilfører noe godt i livet ditt.

[Gjest Slettet-iQERGzEe]

fikk øynene opp og sa det til han, selv om det var utrolig vanskelig. takk for svar.

[sigar1]

Søk trøst hos dine nærmeste om du føler for det. Ikke gå tilbake til ham selv om han ringer og maser osv. Ikke drit deg ut og ha make up sex neste helg på fylla. Da seigpiner du bare ham.

[ozone]

Eller seigpiner deg selv...

 

Les dette, og se om det ikke stemmer veldig bra på ham: https://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

[Gjest Slettet-iQERGzEe]

Nei, det er ikke noe mas fra han. Han tok det veldig dårlig og ville ha meg helt ut av livet hans, så det gikk ganske fort for seg det. Ja, kan kjenne han igjen i noe av det, ozone

[James Bond]

Man kan være ganske umoden selvom man er 19 eller 20 år, det kommer du sikkert til å tenke på når du blir enda mer voksen rundt 30 år og har fått kids etc.. edit: jeg mener ikke dette rettet mot deg, men han, vet ikke hvem av dere som er 19 eller 20 ..

 

Han virker ikke som helt typen til å være i ett forhold, han har ikke lært seg hvordan ting fungerer enda.

Det er synd men noen ganger må enkelte gå på en del smeller før man lærer.

 

Beklager men en sånn fyr som behandler deg slik bør dumpes gitt

Endret 9. august 2015 av James Bond

[ozone]

Ja, kan kjenne han igjen i noe av det, ozone

 

6% av befolkningen har denne personlighetsforstyrrelsen.

Sannsynligvis er alle disse en slik bedreviter, feilfinner og nedtrakker som du led under.

 

Problemet er at denne personlighetsforstyrrelsen ikke kan behandles, og derfor kan de heller ikke 'forbedre seg'. Samme hvor mye de ønsker det selv.

[Ardenus]

Du gjorde rett i å dumpe ham, det at han innrømmer at han har hatt tlfsex med eksen er jo også en indikasjon på at han også har hatt kontakt med henne, hvorfor han har kontakt med eksen aner jeg ikke, han er vel bare en dritt.

 

Tror du "dodge a bullet" der, finn deg ny kjæreste som faktisk setter pris på deg, bli aldri for fort sammen etc, bli litt godt kjent først

[ragge_jz]

helt utrolig fint hvis du kom deg ut av det greiene der. Riktig avgjørelse av deg, ingen tvil.

Innlegget ditt virket saklig og ryddig skrevet, og du har reflektert rundt dette. Tror aldri du kommer til å angre!

[Torres_19]

Du har nok gjort det rette her.

 

Jeg har akkurat avsluttet et helt likt forhold, som det du beskriver her. Bortsett fra at jeg er mann, og det var eksen min som var sykt kontrollerende, og ville helst bestemme alt jeg gjorde, virket det som. Det ble krangler av de minste ting, som ikke gikk akkurat slik som hun ville eller hadde tenkt seg. Hun var veldig mye sint og irritert på meg, uten at jeg fattet hvorfor.

 

Jeg har hatt det veldig tøft etter jeg gjorde det slutt. Hadde det ikke vært for søsteren min og resten av familien, så hadde jeg nok endt opp tilbake med henne igjen, ulykkelig og nedtrykt. Støtt deg til venner og familie! Hold oss gjerne oppdatert på hvordan det går, så kan vi støtte hverandre på forumet her også

[Gjest Slettet-iQERGzEe]

Hei!

Kjæresten min og jeg har vært i et forhold i snart to år. Det første året hadde vi det veldig fint, men for en del måneder siden begynte hun å bli ganske kontrollerende. For eksempel vil hun ikke at jeg skal gjøre noe annet enn å være med henne. Dette gjelder både venner, familie og aktiviteter. Altså hun vil at hun alltid skal kunne få kontakt med meg når hun vil, og mener derfor at jeg må være hjemme. Om hun ber meg om å komme over eller ringe henne, forventer hun (ofte) at det skjer med en gang, uansett hva jeg holder på med. (Iblant lar hun meg gjøre andre ting, men slik jeg nevner her er hvordan det er på en typisk dag). På grunn av dette er det mye jeg har lyst til å gjøre, men ikke har fått gjort. Det er det samme med reiser og utdanning. Jeg har hatt lyst til både å bo noen måneder i Afrika, og studere i utlandet, noe hun ikke likte i det hele tatt. Det endte med at jeg bare måtte legge de tankene på hylla.

Sinne er også et problem vi har. Hun er ganske frekk av seg, så man skulle tro at hun takler om jeg tar igjen med samme mynt, men det gjør hun ikke i det hele tatt. Er det jeg sier frekt på noen måte, uansett hva hun har sagt like før, blir hun bare enda sintere. Samme er også om jeg sier imot henne (bare når det gjelder noen ting, er ikke alt hun bryr seg om), sier noe annet hun ikke liker o.l. Når hun er sint kan hun si ganske sårende ting, og snakker veldig aggressivt. Fitte og hore er ord som blir brukt mye. Det hater jeg rett og slett, og hun vet det veldig godt.
Et eksempel på når hun blir sint, er at da jeg var mindre drev jeg mye med dans, og i det siste har jeg hatt lyst til å starte med det igjen. Dette ble hun ekstremt sint for, siden hun vil ikke at jeg skal ha noe å gjøre når hun ikke har, selv om hun vet at dans gjør meg veldig glad.

Andre ting hun ikke liker er at jeg snakker med andre. Det synes jeg er veldig dumt, siden det har gjort at jeg ikke har så mye kontakt med mine nærmeste venner lenger.

Jeg er ei veldig positiv og glad jente, og merker selv at hun trekker det ned en del. Hun er negativ til mye, og det gjør meg ganske oppgitt, for da får jeg aldri gjort ting jeg har lyst til.

På den andre siden så har vi det fortsatt veldig bra når hun ikke er sint, og jeg er jo veldig glad i henne, hvert fall slik hun var før hun ble så kontrollerende. Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Iblant tenker jeg at jeg bare burde slå opp, men jeg vil jo være med henne. Sitter på en måte litt fast, siden om jeg slår opp vet jeg at jeg kommer til å angre, men om jeg ikke gjør det angrer jeg også.

Hva ville dere gjort med noe sånt? Det er ikke så lett som det høres ut å slå opp heller, dette er jo en jeg elsker.

Endret 3. mars 2016 av Slettet-iQERGzEe

[Zash]

Har du lyst å leve resten av livet ditt uten å kunne gjøre noe DU har lyst til? 

For hvis du ikke vill det, bør du ta en alvorlig samtale med henne, om at du virkelig vurderer forholdet! 

[Konto brukes ikke]

Hvis du ikke vil slå opp, så skal du i alle fall gjøre som du vil (innenfor visse rammer). Det er kun du som bestemmer om du vil danse f.eks. Ikke la det fortsette med 'det kan jeg ikke gjøre' pga hennes adferd/meninger.

Så får du se hvordan det går - slik det er kan det ikke fortsette, så enten får hun endre seg, eller dere må gå fra hverandre.

[Skatteflyktning]

[vidor]

Du bør i alle fall tenke deg godt om. Det er mange skumle varselsignaler nå om at dette er i ferd med å bli et sykelig forhold.

[Gjest Slettet-376f9]

Kom deg ut fortest mulig. Det er truende skyer på horisonten, og været blir ikke bedre. Hvis ikke risikerer du å bli gammel med ei som gjemmer gebisset ditt for at du ikke skal gå ut av huset. (Joda, historien er sann.)