Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sønn på 22 løper til sin far når jeg setter grenser


Anbefalte innlegg

Først og fremst så er dette en sak mellom deg og typen. Det er dere som skal jobbe sammen, noe dere ikke gjør. Dere er ikke samstemt.

Mulig han bare vil dulle bort deres sønn, mens du vil ha grenser (omsider)

Du får sette deg ned sammen med han og komme fram til hvordan dere vil ha det - dere må sikkert føye litt begge to, men sammen kan dere finne en løsning dere kan være enige om. Hva som blir konsekvensene hvis disse reglene ikke følges kan være så mangt, i ytterste konsekvens må da sønnen finne seg en annen plass å bo.

 

Tydeligvis sliter situasjonen på deg, så du får finne ut om du gidder mer hvis du og typen ikke kan komme til en enighet og/eller denne ikke følges.

 

Som far selv, så hadde jeg blitt rimelig engasjert hvis dama mi ikke har villet kommet til en enighet om endringer hvis jeg hadde følt det slik du gjør. Hadde aldri blitt aktuelt med noen av våre sønner har fått holde på slik - ei heller at hun skulle gått og vært deres tjener.

Men det er klart - vi hører bare din side av historien ...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har du snakket med mannen din om det utenom den episoden du nevner da de var på hytta?

 

Ingenting du gjør vil hjelpe hvis mannen din undergraver deg. Så hvis han ikke vil spille på lag, kan du si at han får ta det fulle ansvaret for sønnen deres og det han skulle gjort. Mannen din kan kjøpe og lage mat til sønnen deres, han kan vaske klærne hans, rydde opp etter ham og gjøre alt det sønnen deres bør gjøre. Antakelig vil mannen din bli like lei av det som du er og gjøre noe med saken. Hvis ikke det skjer, er det i det minste ikke ditt problem lenger at sønnen deres er en lat jævel.

 

Det beste hadde vært om sønnen deres flyttet ut eller betalte like mye leie som han ville gjort andre steder, men det skjer vel ikke så lenge mannen din jobber mot deg.

Lenke til kommentar

Jeg ble nettopp fortalt om en aldri så liten stillingskrig i et hjem. Mor fikk nok og boikottet de andres klesvask osv. Det tok et par mnd før maksimal effekt inntraff, men det var visst effektivt. TS, du bør nok helt klart tenke litt framover. Du velger langt på vei selv hvordan du vil ha det, men du må være villig til å snakke klart og tydelig, og følge opp.

Lenke til kommentar

22 år ferdigutdannet og nærmer seg 25 års-krisen. Ut ifra hva jeg leser på trådstarter-posten så beskriver du klassiske symptomer for depresjon. Noe som han fikk under oppveksten/tenårene.

Foreslår at du "sender" sønnen din til fastlegen, hvor legen henviser sønnen til en spesialist/psykolog.

 

Hvorfor tror jeg dette? Har vært i lignende situasjon selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg bodde slik hos min skilte mor i en leilighet i ca. ett år etter videregående. Jeg hadde jobb, og tjente penger, men var en slabbedask. Gjorde null husarbeid, adlydet ikke min mor overhodet, og brukte alle mine penger på drit.

 

Én dag var det nok. Min mor sa at jeg måtte flytte ut, hun gadd ikke ha meg der lengre. Jeg fant meg egen hybel, fordi jeg faktisk var nødt. Jeg er veldig glad for at hun faktisk hadde baller til å si at nok var nok, for det fikk meg til å våkne opp, og å begynne på en viktig modningsprossess I dag reiser jeg til min mor på besøk, og vi har et godt forhold.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Som mange andre sier. Hiv han ut. Gi han en måned eller to til å finne seg en plass å bo. Det er ikke bra for dere eller han at han fortsatt bor hjemme.

 

Ellers kan du alltids gjøre som faren av en kompis meg gjorde. Ringte militæret og fikk sønnen kalt inn til førstegangstjeneste. (Men dette var i den tiden alle måtte inn å tjenestegjøre).

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

22 år ferdigutdannet og nærmer seg 25 års-krisen. Ut ifra hva jeg leser på trådstarter-posten så beskriver du klassiske symptomer for depresjon. Noe som han fikk under oppveksten/tenårene.

Foreslår at du "sender" sønnen din til fastlegen, hvor legen henviser sønnen til en spesialist/psykolog.

 

Hvorfor tror jeg dette? Har vært i lignende situasjon selv.

 

Den sjangsen, basert på det OP skriver, er nok mindre enn at han egentlig bare er blitt skjemt bort

Endret av nacario
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Vell, for det første tror jeg ikke i hele tatt situasjonen er så svart/hvitt som trådstarter gir inntrykk av. Jeg er ingen idiot, slike situasjoner er alltid fulle av gråtoner. Jeg vil før jeg kommer med videre innspill få fortelle dere som ukritisk øste ut støtte er noen dumme aper. Du sykeliggjør din egen sønn, jeg tror ikke han er så lat som du fremstiller han. Jeg anbefaler familieterapi om du er seriøs. Gå alle sammen til en upartisk tredjepart som kan mekle mellom dere.

 

Men hva er det egentlig du forventer av din sønn? Tror du at han skal bli din nye ektemann? Når du har kastet mannen ut av huset så er det bare deg igjen. Jeg tipper at faren hans ikke forventer at sønnen skal gjøre de gamle oppgavene du gjorde da dere var sammen. Jeg forstår godt at sønnen din bor hjemme, det er nesten umulig å komme seg på boligmarkedet i dag, alternativet er å betale leie til noen andre, det er det samme som å kaste penger på et bål. Det er sløsing med vanvittige summer av penger. Kjøp karen et sted og bo og la han betale leia, så får han det tilbake når han selger.

Lenke til kommentar

Vell, for det første tror jeg ikke i hele tatt situasjonen er så svart/hvitt som trådstarter gir inntrykk av. Jeg er ingen idiot, slike situasjoner er alltid fulle av gråtoner. Jeg vil før jeg kommer med videre innspill få fortelle dere som ukritisk øste ut støtte er noen dumme aper. Du sykeliggjør din egen sønn, jeg tror ikke han er så lat som du fremstiller han. Jeg anbefaler familieterapi om du er seriøs. Gå alle sammen til en upartisk tredjepart som kan mekle mellom dere.

 

Men hva er det egentlig du forventer av din sønn? Tror du at han skal bli din nye ektemann? Når du har kastet mannen ut av huset så er det bare deg igjen. Jeg tipper at faren hans ikke forventer at sønnen skal gjøre de gamle oppgavene du gjorde da dere var sammen. Jeg forstår godt at sønnen din bor hjemme, det er nesten umulig å komme seg på boligmarkedet i dag, alternativet er å betale leie til noen andre, det er det samme som å kaste penger på et bål. Det er sløsing med vanvittige summer av penger. Kjøp karen et sted og bo og la han betale leia, så får han det tilbake når han selger.

 

Et tips: Hvis du ønsker å overbevise noen om at du har rett, er det lite hensiktsmessig å åpne med å kalle dem dumme aper eller liknende. Spesielt siden du i neste åndedrag bastant påstår at leie er bortkastede penger og at trådstarter bør kjøpe sønnen sin en bolig.

 

Videre er det ikke så mange ikke-idioter som trenger å fortelle at de ikke er en idiot.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

 

 

Et tips: Hvis du ønsker å overbevise noen om at du har rett, er det lite hensiktsmessig å åpne med å kalle dem dumme aper eller liknende. Spesielt siden du i neste åndedrag bastant påstår at leie er bortkastede penger og at trådstarter bør kjøpe sønnen sin en bolig.

 

Videre er det ikke så mange ikke-idioter som trenger å fortelle at de ikke er en idiot.

 

 

Jeg har ikke noe behov for å overbevise fordi det er fakta. At å leie er bortkastede penger ligger i definert i handlingen. Om du leier betaler du penger til noen andre for et hus som ikke er ditt, dette er penger du aldri vil se igjen. Om du kjøper låner du dine egne penger som du betaler tilbake til deg selv. Når disse to settes opp mot hverandre bør det fremstå som veldig klart hva som er smart å gjøre.

 

At trådstarter vil ta leie for sitt eget barn er noe av det værste jeg har hørt. Kyniske mennesker som vil bruke det at unge folk har vansker for å komme ut på boligmarkedet for å suge ut ressursene deres, å ytterligere forsinke dem, som en blodsugende parasitt er de som gjør slikt. Trådstarter bør stille seg selv spørsmålet "Er det jeg gjør edelt?" før hun foretar seg noe som helst.

 

Skaff karen et eget hus og la han få betale lånet med ca. 4500 i månenden om du vil at han skal betale for seg. En oppnår akkurat det samme, bare at trådstarter ikke får 3000kr ekstra i månenden til shopping, pedikyr og massasje.

 

Om jeg har kalt noen en idiot så tar jeg det tilbake, det er ikke riktige ordet. Idiot kommer av "idiota" og betyr noen som har nok med seg selv, etter denne definisjonen er folk som ikke bryr seg om politikk idioter. Naiv, dum, enfoldig, kort-tenkt, føyelig, godtroende, lite reflektert og åndssvak hadde vært mer passende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Et tips: Hvis du ønsker å overbevise noen om at du har rett, er det lite hensiktsmessig å åpne med å kalle dem dumme aper eller liknende. Spesielt siden du i neste åndedrag bastant påstår at leie er bortkastede penger og at trådstarter bør kjøpe sønnen sin en bolig.

 

Videre er det ikke så mange ikke-idioter som trenger å fortelle at de ikke er en idiot.

 

 

Jeg har ikke noe behov for å overbevise fordi det er fakta. At å leie er bortkastede penger ligger i definert i handlingen. Om du leier betaler du penger til noen andre for et hus som ikke er ditt, dette er penger du aldri vil se igjen. Om du kjøper låner du dine egne penger som du betaler tilbake til deg selv. Når disse to settes opp mot hverandre bør det fremstå som veldig klart hva som er smart å gjøre.

Du burde lese deg opp på det obskuret konseptet "rente".

 

v/bolig uten cash finansiering leier du uansett - enten leier du kåken direkte, eller så leier du pengene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Bestill deg en velfortjent lang spa-ferie, kanskje 14 dager eller 3 uker .. Ikke sutre om at du er lei av guttetøyset, men at du bare vil pleie den litt overarbeidede mor/hustru/kvinne-kroppen. Drit i hvordan de klarer seg hjemme, og lærer de ikke av det, ta deg en ny ferie, da kanskje en hel måned eller to

 

Lykke til!

 

 

 

Godt forslag.   Anbefaler å utvide den ferien med et år om gangen (da er det mulig du må leie deg en leilighet fremfor å dra på SPA-ferie).

 

Bare husk å helt saklig fortelle hvorfor du holder deg unna, og hva som skal til for at du kommer hjem igjen. 

Lenke til kommentar

Jeg har ikke noe behov for å overbevise fordi det er fakta. At å leie er bortkastede penger ligger i definert i handlingen. Om du leier betaler du penger til noen andre for et hus som ikke er ditt, dette er penger du aldri vil se igjen. Om du kjøper låner du dine egne penger som du betaler tilbake til deg selv. Når disse to settes opp mot hverandre bør det fremstå som veldig klart hva som er smart å gjøre.

Det er det da nødvendigvis ikke.

 

Når du kjøper penger, så betaler du på ditt eget LÅN. dette vil si avdraog OG renter. Renter er også bortkastede penger like mye som leie.

Samtidig som du eier, så kommer det en hel del andre avgifter du ikke har som leietaker. Feks kommunale utgifter, vedlikehold av boligen, og også en del forsikringer. Dette er sammen med risikoen man tar ved å investere i en bolig.

 

At man i den siste tiden har hatt en enorm oppgang på boligmarkedet har gjort folk blinde, og man tror at bolig er en steinsikker investering som er garantert avkastning. Slik er det overhode ikke, og det å leie kan være like lurt som å eie.

 

For eksempel der jeg leier nå, så kan jeg fortsette å leie resten av livet mitt (om jeg blir 110år) uten at jeg bruker mer på den enn det koster å kjøpe. Da har jeg ikke regnet med noen andre utgifter enn boligens verdi.

Lenke til kommentar

Du burde lese deg opp på det obskuret konseptet "rente".

 

v/bolig uten cash finansiering leier du uansett - enten leier du kåken direkte, eller så leier du pengene.

 

 

Han kan lese seg opp på renter, samt risiko, likviditet, alternativkostnad og andre relevante begreper.

 

Men at leie er bortkastet, er for ham fakta, så vi får sikkert et sint svar der han forteller oss hvorfor vi tar feil, etterfulgt av ei remse negative karakteristikker.

Lenke til kommentar

Trodde det var en skrivefeil i tittelen, og at det skulle være "sønn på 2". Men 22? WTF? Når han er 18 er han voksen, og du har dermed ingen grunn til å fortsette å ta vare på ham på denne måten. I første omgang bør du kreve husleie av ham. Det er absolutt et minstekrav. Liker han det ikke, får han bare flytte. Har han ikke råd til det er det bare for ham å stikke innom NAV. De kan hjelpe til med husleien hvis han har dårlig økonomi. (men hvis det er tilfelle, hvordan får han råd til all junk fooden?)

 

Det fører oss over til neste punkt. Du sier han har fagbrev, så hvorfor i all verden har han ikke jobb? Skjønner ikke helt den tankegangen der. Nå er riktignok et fagbrev ikke nok til å garantere jobb, men å kreve at han sender inn en søknad minst en gang i uken burde ikke være for mye å forlange.

 

En annen ting du kan gjøre er å kreve at han oppfyller visse krav for å få lov til å bo hjemme. Det trenger ikke være mye, men å la ham vaske sine egne klær (eller i det minste bære dem til skittentøyskurven), ta oppvasken og så videre. Slike småting må gjøres, og han er så absolutt voksen nok til at du kan kreve at han gjør det.

 

Men som sagt, jeg ble overrasket når det ikke var skrivefeil i tittelen. En fyr på 22 er godt voksen, så slutt å behandle ham som et pleiebarn. "Vanskelig oppvekst"? Hvem har ikke hatt en vanskelig oppvekst? At han er litt bortskjemt er ille i seg selv, men det er ikke en grunn til å fortsette å skjemme ham bort. Alt det du sier er kun et problem hvis du godtar at du gjør det til et problem. Alt kan løses ved å si nei.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...