Gå til innhold

Evolusjon vs. kreasjonisme (debatt for og imot evolusjonsteorien).


Gjest medlem-141789

Anbefalte innlegg

Jeg skjønner ikke hvordan man kan ha 11.000 poster i denne tråden. Altså, vi observerer evolusjon forekomme i sanntid. Denne debatten burde egentlig ha endt med oppdagelsen av DNA. Man kan selvsagt diskutere finurlighetene til teorien, men toget for kreasjonisme har egentlig gått. Hvis man mener at gud skapte alt så mener man i universets begynnelse og er egentlig deist.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
jjkoggan skrev (1 time siden):

Du kan ikke tro/mene en forklaringsmodell er best? 

Som i grunn å bunn betyr at "du" ikke har satt deg inn i teorien i det hele tatt.

Har "du" kjennskap og forståelse aksepterer du den, eller ikke (og i såfall har "du" et svar på hvorfor ikke).

Lenke til kommentar
Ribo skrev (4 minutter siden):

Som i grunn å bunn betyr at "du" ikke har satt deg inn i teorien i det hele tatt.

Har "du" kjennskap og forståelse aksepterer du den, eller ikke (og i såfall har "du" et svar på hvorfor ikke).

Da er det språkforskjeller.  Mine medforskere  “Think” deres eller andres forklaringsmodeller er best idag med eller uten kjennskap og forståelse.   

Lenke til kommentar
jjkoggan skrev (24 minutter siden):

Da er det språkforskjeller.  Mine medforskere  “Think” deres eller andres forklaringsmodeller er best idag med eller uten kjennskap og forståelse.   

Nei, vitenskapelige teorier får aksept.

"Think" om sine egne eller andres data er ikke vanlig i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Ribo skrev (6 minutter siden):

Selv i et ultra religiøs land som USA.. 

"Evolution now accepted by majority of Americans"

https://www.sciencedaily.com/releases/2021/08/210820111042.htm

Dette er ikke forskere, men befolkningen. 

 

Both "accepted" and "think" are used interchangeably in daily speech regarding science though they can have different connotations depending on exact usage.  

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...
1 hour ago, Arve Synden said:

Du kom med en påstand ("NOE må jo ha skapt universet.") Da må du kunne begrunne det, og ikke bare avvise det med spørsmål.

Så: Hvorfor må NOE ha skapt universet?

Åh herregud!
Det eksisterer! Det har et system! Noe må ha satt alt i gang!
Hva skal jeg begrunne? Jeg aner vel faen ikke hva det er.
Hva får ALT til å skje? Det er vel det vitenskapsmenn og filosofer har spurt i årtusener.
Hva er det å begrunne? Det er jo bare tenke over hva jeg skriver: NOE, hva det enn er, MÅ HA SKAPT DET! 

Lenke til kommentar
2 hours ago, Kis666 said:

Åh herregud!
Det eksisterer! Det har et system! Noe må ha satt alt i gang!
Hva skal jeg begrunne? Jeg aner vel faen ikke hva det er.
Hva får ALT til å skje? Det er vel det vitenskapsmenn og filosofer har spurt i årtusener.
Hva er det å begrunne? Det er jo bare tenke over hva jeg skriver: NOE, hva det enn er, MÅ HA SKAPT DET! 

La oss for argumentasjonens skyld akseptere at NOE skapte universet. Altså at årsak ("NOE" eksisterer og gjør ett eller annet magisk) må komme før virkning (universet ble skapt). Da dukker med en gang nye spørsmål opp: Hva eller hvem skapte dette NOE som skapte universet? Og hva eller hvem skapte dette noe som skapte dette noe som skapte dette NOE som skapte universet? Og så videre i det uendelige. For dette NOE må jo selv være en virkning som følger en årsak, ellers ender du opp med den uformelle feilslutningen "special pleading", hvor dette NOE på en eller annen måte må være noe spesielt som ikke trenger å følge reglene du selv har satt opp og insistert på at må følges.

Så du ser, å insistere på at NOE måtte ha skapt universet løser ingen ting, det er bare å forflytte problemet et hakk lenger bak. Altså havner du bare i en uendelig og uløselig serie med nye spørsmål ved å insistere på at "NOE må jo ha skapt universet."

Endret av Arve Synden
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Nå er jeg selv ateist, men synes det blir litt påtatt å nekte for at "noe" er grunnen til at universet eksisterer, om vi tar utgangspunkt i en helt sekulær og edruelig tolkning av "noe". Vi kan ikke se lenger tilbake enn til Big Bang, men hvordan foregikk det? Gir det mening å snakke om "A førte til B" i en tilstand der tid slik vi kjenner det ikke eksisterer? Dette er vanskelige spørsmål, som vi ikke har svar på og kanskje aldri får svar på, men jeg får ikke avsmak i munnen av å si at "et eller annet førte til at universet er slik det er". Om man tolker "noe" som et slags vesen med vilje så har man derimot gjort et hopp uten begrunnelse. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
7 minutes ago, Larzen_91 said:

Nå er jeg selv ateist, men synes det blir litt påtatt å nekte for at "noe" er grunnen til at universet eksisterer, om vi tar utgangspunkt i en helt sekulær og edruelig tolkning av "noe". Vi kan ikke se lenger tilbake enn til Big Bang, men hvordan foregikk det? Gir det mening å snakke om "A førte til B" i en tilstand der tid slik vi kjenner det ikke eksisterer? Dette er vanskelige spørsmål, som vi ikke har svar på og kanskje aldri får svar på, men jeg får ikke avsmak i munnen av å si at "et eller annet førte til at universet er slik det er". Om man tolker "noe" som et slags vesen med vilje så har man derimot gjort et hopp uten begrunnelse. 

Var det meg du svarte? I så fall: Jeg bare ba om en begrunnelse for hvorfor @Kis666 mente det måtte være slik. Og deretter forklarte jeg hvorfor denne typen "forklaring" ikke holder mål (man havner opp i alle slags logiske feller om man insisterer på naiv kausalitetstolkning av universets opprinnelse).

Når det er sagt - om man sporer seg tilbake i kosmos' utvikling fra det som populært kalles Big Bang og legger kosmologi og fysikk til grunn, så kommer man til slutt til et tidspunkt rett etter "Big Bang", da tid, rom og energi var på planckskala (rundt regnet plancktiden, ~5e-44 s) og små avstander (rundt regnet planckavstanden, ~1,6e-35 m) hvor tid og rom ikke lengere lar seg skille, hvor energiene er så vanvittig høye at vi ikke har fysikk til å kunne beskrive det (hvor kvanteefekter på gravitasjon var signifikante eller dominerende), og hvor vår forståelse av kausalitet, hva som er årsak og hva som er effekt, og hva som kommer før hva, bryter sammen. Og så langt tilbake har vi liten eller ingen forståelse av hva som har skjedd, eller kunne skje. Det er dog noen indikasjoner på at vårt univers kan være et resultat av kollisjoner mellom høyeredimensjonale "branes", om man legger strengeteori til grunn og spekulerer mye. Ut over det vet man faktisk ingenting om universets aller tidligste opprinnelse. Å snakke om eller påstå at "noe" som "skapte" universet som om det var fakta blir dermed ren spekulasjon dratt rett ut av rompestompen. Det er like mye gyldig å snakke om at universet og de fysiske lovene alltid har vært der, og at universet som vi kjenner til det i dag er et resultat av rene naturlover.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...