Hvorfor leve et A4 liv? Søken etter lykke.

[Fratell]

Hei!

Ikke bli skremt av lengden på tråden! Håper du fortsetter å lese og kanskje legger inn en kommentar/innlegg om dine meninger! :-)

 

 

Jeg er 22 år og kommer fra ei lita bygd ute på landet. Jeg vil gjerne stille spørsmål vedrørende det å følge sin egen drøm vs. det å gjøre som alle andre forventer.

 

Jeg har siden jeg var 18 år hatt en jobb som budbilsjåfør. Egentlig skulle jeg jobbe innen byggebransjen, men fant ut da jeg var ferdig med utdanningen at jeg ikke likte yrket, så derfor prøvde jeg ikke å få meg en jobb. Endte derfor som budbilsjåfør.

Man kan si at jeg har kastet vekk hele vgs-utdanningen på noe jeg ikke vil bli. Sluttet som budbilsjåfør siden jobben rett og slett var meningsløs for meg. Idag, så sitter jeg uten jobb og uten forpliktelser som f.eks. barn. Jeg er i den posisjon hvor jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil med livet mitt.

 

Jeg har gjennom hele min oppvekst blitt fortalt av mine steinalder-foreldre og venner at "Du må få deg en jobb", "Få deg en offshore-jobb så er du sikret ut livet", "Når skal du kjøpe deg bil?", "Når skal du få deg en ordentlig utdannelse?"

Dette presset er det ikke bare jeg som kjenner på, men veldig mange andre av den unge generasjonen. Det forventes at du skal ha en god og solid jobb, det forventes at du skal kjøpe hus, bil, hund. I tillegg forventes det at du skal få deg kjerring og unger.

Vi bor i et samfunn som er sterkt påvirket av penger og økonomi. Oljenorge i et nøtteskall. Har man ikke materalistiske verdier, blir man sett ned på. Dette blir verre jo eldre man blir. Norge har blitt anklaget for å ikke ha sjel, rett og slett fordi det er mindre fokus på kultur og mer fokus på status og penger.

 

Med min oppvekst og all pengefokuset har jeg bestandig hatt i bakhodet at "Jeg må få meg en jobb, jeg må få hus, bil, kjerring og unger". Det har nærmest kommet inn med teskje fra barndommen av. Jeg har vel egentlig regnet med at så lenge jeg hadde en haug med penger og masse ting så kom jeg til å bli lykkelig.

I voksen alder begynner jeg å stille spørsmål om meningen med livet. Det høres klisjeaktig ut, men det er faktisk et legitimt spørsmål. Er det meningen at alle skal ha drømmejobber, få seg en haug med materalistiske verdier og en flokk unger?

 

Jeg personlig har helt siden jeg var barn hatt en inderlig drøm om å reise rundt i verden og gjøre en forskjell for andre. Jeg er i prosessen av å finne ut hvordan jeg kan hjelpe andre mennesker som ikke har det like bra som oss nordmenn, og prøve å gjøre livene til andre bedre. Det kan godt høres ut som jeg er stein hakke gal som ikke får meg en jobb istedet for, men et samfunn som kun er basert på hvordan vi ser ut og hvor mye penger vi har, er ikke et samfunn jeg vil være en del av.

 

Uten at vi helt oppfatter det i hverdagen, så er det et enormt kroppsfokus og en enorm fokus på å ha penger. Dette skjer via bilder og statuser på både nettaviser, youtube, instagram, snapchat og facebook. Hvis kompisen din legger ut bilde av en helt ny Audi eller legger ut bilde av sitt helt nye hus, så tenker vi ubevisst "Dette må jeg også ha".

 

For de som kanskje tror jeg er en hasjrøykende hippie, så kan jeg avkrefte det med en gang. Jeg har vært en helt normal ungdom og levd det normale liv alle andre lever. Men dette "normale" livet er ikke et liv jeg vil leve lengre.

 

Jeg sier ikke at alle skal dra ut i verden og hjelpe andre. Noen liker å jobbe og elsker å ha penger. Jeg forstår at det er utenkelig for noen å ikke ha en god og stødig økonomi men jeg personlig er rimelig lei av det livet jeg har levd hittil. Jeg kan gjerne bo i ei rønne og være fattig så lenge jeg får levd ut drømmen min og være lykkelig.

 

 

Det jeg egentlig vil frem til; Bør vi få et A4 liv som alle andre har eller bør vi følge våre egne drømmer og gå vår egen vei?

 

Hva gjør du med livet ditt akkurat nå? Jobb, skole, arbeidsledig? Er du lykkelig med det du gjør nå? Og er det det du egentlig vil gjøre med livet ditt? Hvilke verdier er viktig for deg?

Jeg vil ikke at vi skal hate hverandre for våre livssyn, så vær snill med innleggene. Vi er alle forskjellige og det er noe vi må akseptere, men som sagt, jeg vil stille spørsmål til om vi egentlig bare er "roboter" som gjør som alle andre eller ikke.

Endret 13. april 2014 av Vitex

[Sun89]

Følg din egen vei. De som kommer med innvendinger har åpenbart problemer med valget de har tatt selv

[ærligøs]

Hva med å få en godt betalt jobb, så gir du en høy andel av lønna di til en organisasjon du kan stole på? Leger uten grenser er kanskje ikke en dum organisasjon?

 

Jeg lurer på hvor mange som gjør dette? Antagelig nesten ingen....

[Fratell]

Hva med å få en godt betalt jobb, så gir du en høy andel av lønna di til en organisasjon du kan stole på? Leger uten grenser er kanskje ikke en dum organisasjon?

 

Jeg lurer på hvor mange som gjør dette? Antagelig nesten ingen....

 

Det er et godt forslag, absolutt. Slike folk trenger man også. For min egen del handler det mest om å se forskjellene man gjør på nært hold. Å logge seg inn på nettbanken og sende penger blir ikke det samme som å være der og se smilet å gleden på personen man hjelper. Det er min hjertemedisin og definasjon på lykke, tror JEG hvertfall!

 

 

[KarlRoger]

Det største problemet med å kunne selv forme livet, er at vi blir født inn i, og lever i et samfunn, som andre har etablert. F.eks. å jobbe 40 timer i uken på et kontor kan være det som fungerer for folk flest, og derfor blir det godtatt som standard, mens det finnes de som ikke passer til det i det hele tatt. Og de blir sett på som dårlige mennesker, fordi de ikke passer inn i samfunnet som har blitt satt opp for andre enn dem.

 

A4 er lykken for et samfunn som ikke har forberedt seg på variasjon, og ikke klarer å få utbytte av de som er annerledes.

 

Selv så håper jeg at vi kan klare å stadig overføre rutineoppgaver til maskiner, men at vi også klarer å fordele gevinsten av samfunnets utvikling, til samfunnet som helhet. At f.eks. 100.000 mennesker mister jobben, pga. at de blir erstattet av maskiner som kan gjøre akkurat samme jobben, eller gjøre en bedre jobb, burde i seg selv være et gode. Hvis det ikke er behov for at de menneskene gjør den jobben, hvorfor skulle det sees på som godt at de gjør noe, som ingen trenger at de gjør?

 

Stadig uvikling og teknologiske framskritt, bør bety stadig økende valgfrihet, og evnen til å strukture livet slik hver og en ønsker det for sin egen del. Ikke stadig rikere og rikere konger og keiesere, som bytter ut en type slave med en annen.

Endret 13. april 2014 av KarlRoger

[Rescue me]

Tror det er en grunn til at folk ender opp med A4 liv, selv om mange nok har hatt andre drømmer opp igjennom. Vanskelig å realisere noen drømmer, ikke i det at det nødvendigvis i teorien er så vanskelig, men man må sloss ganske hardt mot meg selv også. Kroppen min vil i hvert fall ikke at jeg skal oppfylle mine drømmer, den vil nok ha et A4 liv, siden det er det tryggeste.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Det jeg egentlig vil frem til; Bør vi få et A4 liv som alle andre har eller bør vi følge våre egne drømmer og gå vår egen vei?

 

Hva gjør du med livet ditt akkurat nå? Jobb, skole, arbeidsledig? Er du lykkelig med det du gjør nå? Og er det det du egentlig vil gjøre med livet ditt? Hvilke verdier er viktig for deg?

Jeg vil ikke at vi skal hate hverandre for våre livssyn, så vær snill med innleggene. Vi er alle forskjellige og det er noe vi må akseptere, men som sagt, jeg vil stille spørsmål til om vi egentlig bare er "roboter" som gjør som alle andre eller ikke.

 

Hvis det å gå din egen vei, også betyr at du ikke utsetter de andre for unødig lidelse, så synes jeg egne veier er best.

 

Hva gjør du med livet ditt akkurat nå? - samme som ovenfor

 

Er du lykkelig med det du gjør nå? - jeg bryr meg ikke om ordene og konvensjonene, jeg rører hverken lykken eller lidelsen, jeg lar de være som de er

 

Og er det det du egentlig vil gjøre med livet ditt? Jeg har ikke "mitt liv", men jeg er fornøyd med at "det puster inn og det puster ut" her jeg er

 

Hvilke verdier er viktig for deg? Generøsitet og velvilje og hjelpsomhet

[Rescue me]

Det største problemet med å kunne selv forme livet, er at vi blir født inn i, og lever i et samfunn, som andre har etablert. F.eks. å jobbe 40 timer i uken på et kontor kan være det som fungerer for folk flest, og derfor blir det godtatt som standard, mens det finnes de som ikke passer til det i det hele tatt. Og de blir sett på som dårlige mennesker, fordi de ikke passer inn i samfunnet som har blitt satt opp for andre enn dem.

 

A4 er lykken for et samfunn som ikke har forberedt seg på variasjon, og ikke klarer å få utbytte av de som er annerledes.

 

Selv så håper jeg at vi kan klare å stadig overføre rutineoppgaver til maskiner, men at vi også klarer å fordele gevinsten av samfunnets utvikling, til samfunnet som helhet. At f.eks. 100.000 mennesker mister jobben, pga. at de blir erstattet av maskiner som kan gjøre akkurat samme jobben, eller gjøre en bedre jobb, burde i seg selv være et gode. Hvis det ikke er behov for at de menneskene gjør den jobben, hvorfor skulle det sees på som godt at de gjør noe, som ingen trenger at de gjør?

 

Stadig uvikling og teknologiske framskritt, bør bety stadig økende valgfrihet, og evnen til å strukture livet slik hver og en ønsker det for sin egen del. Ikke stadig rikere og rikere konger og keiesere, som bytter ut en type slave med en annen.

Det går jo litt den veien. Vi får jo mer og mer fri, ser ikke bort fra at om 50 år jobber vi mindre enn 30 timer i uken, basert på min forståelse av fortiden. Endret 22. april 2014 av Rescue me

[Marillion]

Vel, jeg jobber offshore, og jeg kan si at det ikke akkurat er veien til lykke for meg. Men hva får jeg igjen for det?

- slik jeg ser det får jeg igjen en mulighet til å skaffe meg trygghet, et sted å bo, noe jeg kan eie. Jeg kjenner meg litt igjen med trådstarter med et ønske om å gjøre noe mer, noe som betyr mer for andre og for meg. Ja, å reise til utlandet virker fristende! Men samtidig er det viktig å ta ansvar slik at man kan trygge sin egen situasjon - som også er viktig.

 

Ja det er kanskje mye press i dagens samfunn, press om å ha fin bil, stort hus osv, men til syvende og sist legger vi dette presset på oss selv. Så man bør kanskje definere hva som virkelig er nok for seg selv? Hvor går grensene, hvor mye skal jeg jobbe for dette ytre presset, dersom det egentlig ikke gir meg noe? Jeg mener man må definere dette og prøve finne ut hva man vil. Det sure er at dersom man ikke vil, så får man vanskeligheter med å passe inn. Man må 'kjempe mot andre' (høye prisnivåer) og er således nødt til å delta for å greie seg.

 

Til trådstarter: jeg syns du skriver bra og virker reflektert. Du er klart et oppegående menneske som kan gjøre det bra i flere ulike yrker. Men du må, som noen andre her sier, finne dine egne svar og en retning.

 

Jeg prøvde f.eks også å gi pengestøtte til noen veldedighetsorganisasjoner, men det hadde ingen effekt whatsoever. Jeg ble bare irritert av all reklamen jeg fikk. Kanskje det var en for egoistisk handling?

 

Edit: Dobbelt-post flettet.

Endret 27. april 2014 av LiamH

[Budeia]

Er du i en posisjon til å gjøre hva du vil, eller kanskje ikke?

En slik posisjon ender for mange i å sitte foran dataen og spille world of warcraft eller candy crush...

Og hvordan finansiere livet foran dataen?

 

Vil derfor anbefale at du tar en nokså kjapp avgjørelse om å gjøre NOE, ellers kan du henfalle til lediggang og du føler deg til overs. Ikke minst vil alle i bygda minne deg på at du ikke er gift, og at du ikke har jobb. En del yngre menn utforsker naturen på en hasardiøs måte (noen av dem ble nettopp borte i raset på Mount Everest).

Dine alternativer er: En jobb i en bar i Alaska, en gåtur tvers over Canada, en jobb i en bar i Ayia Napa, eller aktivitør i et barnehjem i Rio de Janeiro (sistnevnte vil forresten by på en del språkproblemer. Akkurat når du har lært språket, vil du antageligvis reise hjem igjen.)

[Marillion]

Ja TS, hvorfor er budbilsjåfør så ille egentlig?

[Zepticon]

Så lenge du ikke forventer at NAV (vellferdsstaten) skal betale for livsoppholdet ditt så må du få gjøre akkurat hva du vil og ønsker. Det familien sier er bare et ønske om at du skal ha det best mulig, og for dem er trygghet viktig, og et A4 liv er trygt

[PgUp]

Alle må finne sin vei ja, uansett hva det er. Viktigste er å ikke tråkke ned på andres valg på veien, å være snill og høflig kommer en lang vei.