Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Gutter når det kommer til alder og stolthet.


Anbefalte innlegg

Okei, dette innlegget vil sikkert bare bli kvalmt, og noen av dere vil sikkert se på meg som en overlegen og prippen skapning. Men jeg håper at dere kan tenke litt utenfor boksen.. j

 

Jeg er en jente på 19 år og har egentlig aldri vært noe super pen når jeg var yngre, men når jeg kom opp i 17årene , begynte det ene og det andre å blomstre, både pupper og hofter.. og ja.. you name it. Moren min var modell som yngre, så jeg kan skjønne litt hvor jeg fikk genene mine fra. Jeg har beina godt plantet på jorden tiltross for dette innlegget. (som faktisk er ganske flaut for meg) Kjærlighetslivet mitt suger for å si det mildt. Og helt ærlig har jeg lyst til å finne en gutt jeg kunne betrodd meg til og hatt det hyggelig med over lengre tid, en som faktisk tenker på andre enn seg selv hele tiden. Mange ganger føler jeg at gutter bare bruker meg for å få det de vil, samma hvor lang tid de må bruke på det. De syntes jeg er pen og de blir nysgjerrige.. de danner seg liksom et helt annet bildet av meg.. Og jeg er så lei av det. når de skjønner at jeg faktisk er en helt vanlig jente som ikke går rundt å ligger med folk .. så prøver de å få meg hodestups interessert og når jeg blir det , blir jeg plutselig uinteressant. Classic senario. Nå skal det jo sies at jeg har for det meste vært med gutter på min egen alder og begynner nå å se det store bildet - at det ikke er det mest ideelle å satse på ..

 

Jeg holder på å date en gutt nå, og jeg vet at han liker meg. Men det å liksom sende en melding først, eller starte en samtale helt ut av det blå er bare HELT utelukket.. De guttene som tør slikt, jo det er som regel de guttene som ikke får den oppmerksomheten de vil ha og som jeg ikke er interessert i. Hva i huleste er psykologien i dette?

 

Er dere gutter vanligvis redde for å starte samtaler med jenter dere er interessert i? Stolthet? Eller er det bare jeg som surrer eller har litt for høye forhåpninger til gutter på min egen alder? Kanskje jeg er litt gammeldags av meg og tenker såpass at mannfolk burde ta en god del initiativ og ikke bare gre jenter under å være kostbare når de ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er dere gutter vanligvis redde for å starte samtaler med jenter dere er interessert i? Stolthet? Eller er det bare jeg som surrer eller har litt for høye forhåpninger til gutter på min egen alder? Kanskje jeg er litt gammeldags av meg og tenker såpass at mannfolk burde ta en god del initiativ og ikke bare gre jenter under å være kostbare når de ikke gjør det.

Tror nok en del gutter, meg inkludert, er redd for det ja. Mange vil nok heller leve i truen på at det kunne blitt noe, enn å finne ut at det ikke blir noe.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Men det å liksom sende en melding først, eller starte en samtale helt ut av det blå er bare HELT utelukket.. De guttene som tør slikt, jo det er som regel de guttene som ikke får den oppmerksomheten de vil ha og som jeg ikke er interessert i. Hva i huleste er psykologien i dette?

Du svarer på ditt eget spørsmål. Hadde han tatt initiativ hele tiden hadde du ikke vært interessert...

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Dette handler nok litt om aldersgruppen gutter, men også om en ganske grunnleggende forskjell mellom (de fleste) gutter og (de fleste) jenter. Gutter og jenter har et helt vesentlig forskjellig forhold til kommunikasjon. Gutters kommunikasjon er i mye større grad et middel for å oppnå et konkret mål enn jenters.

 

Når du får vridd hjernen rundt denne forskjellen i kommunikasjonsparadigmet blir plutselig gutter ganske mye enklere å forstå. Det handler i mindre grad om stolthet, selv om det nok er en faktor i hvilke mål man setter seg (og hvilke kommunikasjonsmidler man dermed bruker).

 

Ellers har du nok litt høye forhåpninger til aldersgruppen din. De fleste tenåringer jeg har og har hatt erfaring med i den alderen er faktisk ganske kjedelige.

Lenke til kommentar

Neinei, det er ikke det jeg mener. Jeg blir interessert i gutter som viser interesse, det sier jo seg selv! Jeg kunne jo aldri datet en gutt som ikke viste interesse.. Det jeg mener, er når man dater en jente over tid, så er det jo vanlig å ta litt initiativ. Jeg gjør jo det selv! Men jeg føler at den andre parten bare trekker seg unna hver gang jeg gjør det. Så det ender bare med at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til personen. Som så kommer med masse forvirring osv. Dette skjer som regel etter en stund. Og jeg er veldig sånn at når jeg holder på med en gutt, da er det bare han. Uansett som det skulle være noen andre som gir den oppmerksomheten. Det er ikke fordi jeg liker gutter som ikke bryr seg. Har som regel falt for den personen før alt dette skjer. Derfor er det veldig vanskelig å hele tiden prøve på nytt og investere tid og krefter på en person som til sist ikke gidder å gi tilbake. Tror jeg neste bare skal legge gutter litt på hylla. Takk for svar!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnen til at man ikke prater med dem kan også være redselen for nederlaget, det har det vært for meg.Ting ville nok blitt lettere om både gutter og jenter var litt mer åpne og ekte. Men det er klart, da åpner man også for muligheten av å bli ydmyket/såret - kanskje spesielt i tenåra. Allikevel tror jeg det er kun slik man kan vinne på sikt. Lykke til :)

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Det er som regel slik at guttene ikkje forstår "reglementet" jentene legger til grunn og sikkert vice versa. Vanskelig å sette seg inn i dei ulike tankane dine osv. og da blir slik.

Lenke til kommentar

Det er en ganske kjent sak at vi vil ha det vi ikke kan få. Det er derfor en god taktikk å ikke å vise at du kan "bli fått" så lett. Mange av guttene blir kanskje uinteresserte i deg fordi du nettopp blir interessert i dem, og kanskje det synes for lett. Da blir litt av spenningen til gutten borte, når han vet han kan få deg. Her gjelder det såklart å komme med en mellomting. La gutten fortsette å "jakte på deg". La ham ta initiativ, men ikke virk for uinteressert heller.

Lenke til kommentar

Det er en ganske kjent sak at vi vil ha det vi ikke kan få. Det er derfor en god taktikk å ikke å vise at du kan "bli fått" så lett. Mange av guttene blir kanskje uinteresserte i deg fordi du nettopp blir interessert i dem, og kanskje det synes for lett. Da blir litt av spenningen til gutten borte, når han vet han kan få deg. Her gjelder det såklart å komme med en mellomting. La gutten fortsette å "jakte på deg". La ham ta initiativ, men ikke virk for uinteressert heller.

 

Folk som har denne mentaliteten er ikke de som vil bli værende.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er en ganske kjent sak at vi vil ha det vi ikke kan få. Det er derfor en god taktikk å ikke å vise at du kan "bli fått" så lett. Mange av guttene blir kanskje uinteresserte i deg fordi du nettopp blir interessert i dem, og kanskje det synes for lett. Da blir litt av spenningen til gutten borte, når han vet han kan få deg. Her gjelder det såklart å komme med en mellomting. La gutten fortsette å "jakte på deg". La ham ta initiativ, men ikke virk for uinteressert heller.

 

Ja, jeg skjønner hva du mener :-) jeg vet det veldig godt, at man burde la seg bli "jaktet" på eller hva man sier. Men kjenner at jeg er lei det, det å trekke meg tilbake hele tiden for å så vente på at personen skal ta initiativ, selvom jeg vet godt at det fungerer - så føler jeg at det blir så slitsomt i lengden, og hele tiden føle at man må holde tilbake. Jeg tror nok det som mange dere sier, alderen har en del og si. Så skal legge denne gutten jeg dater nå på hylla . (Hørtes litt rart ut, haha) og heller ha litt tid for meg selv, disse forvirra sjelene vet jo ikke hva de vil. Hjelpes :-) takk for fine svar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, jeg skjønner hva du mener :-) jeg vet det veldig godt, at man burde la seg bli "jaktet" på eller hva man sier. Men kjenner at jeg er lei det, det å trekke meg tilbake hele tiden for å så vente på at personen skal ta initiativ, selvom jeg vet godt at det fungerer - så føler jeg at det blir så slitsomt i lengden, og hele tiden føle at man må holde tilbake. Jeg tror nok det som mange dere sier, alderen har en del og si. Så skal legge denne gutten jeg dater nå på hylla . (Hørtes litt rart ut, haha) og heller ha litt tid for meg selv, disse forvirra sjelene vet jo ikke hva de vil. Hjelpes :-) takk for fine svar.

 

Det er nå engang sånn at om man vil ha ett forhold til å vare litt lenger enn noen få måneder så må man til slutt slutte å spille slike spill om kjærlighet. Når spillet og spenningen er det viktigste så vil alle forhold ryke, som oftest før heller enn senere. For alle forhold blir kjedelige etter en stund.

 

Skal man finne ett forhold som varer utover den første forelskelsen og spenningen, så må man være ærlig fra dag en. Så blir utfordringen å finne noen som også har skjønt det og heller ikkje lenger vil spille spillet ;)

 

Å være aleine en stund er veldig fornuftig. Du trenger tid til å bli kjent med deg sjølv og finne ut kva du egentlig vil. Eg kjenner altfor mange (som oftest jenter) som ikkje kjenner seg sjølv så godt at dei veit kva dei egentlig vil. Og fordi dei ikkje veit kva dei vil finner dei det heller aldri. Også virrer de rundt fra det ene forholdet til det andre uten å noensinne finne det dei vil ha.

Endret av Dragavon
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det skal sies at det ikke alltid er så lett å vite akkurat hva man vil eller hvorfor man vil det. Det er jo alltids en mulighet for at en som trodde at du var kjempe kul finner ut at han egentlig ikke var så gira. Det at du er pen er jo greit nok det, men hvis man skal ha seg en kjæreste er det greit at hun er litt mer en bare pen.

 

Nå sier jeg ikke at du er kjedelig eller dum, men det er mulig at du bare har hatt litt uflaks og at det ikke har vært full klaff.

 

Personlig må jeg også si at jeg ikke er helt enig disse stereotypene, gutter liker å jakte og sånt. Nå er jeg riktig nok litt eldre enn 17, men hvis jeg møter en jente jeg liker så ville jeg vist den interessen og sakt hei.

Lenke til kommentar

Hvorfor er dette såkalte spillet så negativt ladet? Vi alle spiller sosial spill, enten det er bevisst eller ubevisst. Det er bare dette "spillet" som kommer opp når man snakker om sjekking, som tydeligvis har blitt helt fyfy. Vi alle tilpasser oss roller til forskjellige personer, for å gi det inntrykket man ønsker. Selv om man holder litt tilbake på interessen for en person, betyr ikke det at man plutselig er falsk, og "ikke er seg selv".

 

I praksis, hvor mange forhold varer egentlig? De fleste dør ut, og jeg skjønner ikke hvorfor folk ser på det som så unaturlig. Biologisk sett så er vi ikke ment til å leve og ha sex sammen med en bestemt person resten av livet. Desto mer urealistisk er det at en 19-åring skal få et forhold som holder i årevis.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...