Gjest Slettet+45613274 Skrevet 7. juni 2018 Skrevet 7. juni 2018 Hvordan kan jeg vise at denne er differensierbar i origo? Jeg kan vise at de partielle derivativene eksisterer, og at funksjonen har en kontinuerlig forlengelse i origo, men dette er ikke nok for differensierbarhet. Jeg kjenner definisjonen, men jeg skjønner ikke hvordan man praktiserer den.
D3f4u17 Skrevet 8. juni 2018 Skrevet 8. juni 2018 Generelt har du følgende: La være en delmengde av , en funksjon, en delmengde av og et indre punkt i . Dersom alle de partiellderiverte eksisterer på og er kontinuerlige i , så er deriverbar i .
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 8. juni 2018 Skrevet 8. juni 2018 Generelt har du følgende: La være en delmengde av , en funksjon, en delmengde av og et indre punkt i . Dersom alle de partiellderiverte eksisterer på og er kontinuerlige i , så er deriverbar i . Problemet er at de partielle derivativene ikke er kontinuerlige i origo, men likevel er funksjonen deriverbar i origo.
the_last_nick_left Skrevet 8. juni 2018 Skrevet 8. juni 2018 Da er ikke funksjonen dobbelderiverbar i origo, men det er jo ikke spørsmålet..
Flin Skrevet 11. juni 2018 Skrevet 11. juni 2018 differentiable.png Hvordan kan jeg vise at denne er differensierbar i origo? Jeg kan vise at de partielle derivativene eksisterer, og at funksjonen har en kontinuerlig forlengelse i origo, men dette er ikke nok for differensierbarhet. Jeg kjenner definisjonen, men jeg skjønner ikke hvordan man praktiserer den. Sikker? https://en.wikipedia.org/wiki/Differentiable_function#Differentiability_in_higher_dimensions
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 11. juni 2018 Skrevet 11. juni 2018 Sikker? https://en.wikipedia.org/wiki/Differentiable_function#Differentiability_in_higher_dimensions Ja. Jeg fant dette: https://mathinsight.org/differentiable_function_discontinuous_partial_derivatives Jeg sliter fortsatt med å skrive ut et bevis selv, men jeg følger logikken.
D3f4u17 Skrevet 12. juni 2018 Skrevet 12. juni 2018 Problemet er at de partielle derivativene ikke er kontinuerlige i origo, men likevel er funksjonen deriverbar i origo.Sorry, sjekket ikke før jeg skrev.
Flin Skrevet 13. juni 2018 Skrevet 13. juni 2018 Ja. Jeg fant dette: https://mathinsight.org/differentiable_function_discontinuous_partial_derivatives Jeg sliter fortsatt med å skrive ut et bevis selv, men jeg følger logikken. Du må vel finne den transformasjonen i uttrykket jeg linka til.
trenger litt hjelp Skrevet 19. juni 2018 Skrevet 19. juni 2018 Sliter med d) c) Lag en formel for hvor mange røde trekant det er på figur nr. n. F1 = 1 F2 = 3 F3 = 9 F4 = 27 Formel: Fn = Fn-1 * 3 d) Hvilket nummer har en figur som har 6561 røde trekanter?
Flin Skrevet 19. juni 2018 Skrevet 19. juni 2018 Kanskje det blir lettere hvis du skriver formelen din på en annen måte. Alle de tallene du har der kan skrives som 3 **det får du tenke litt på selv**.
wertyuiopå Skrevet 19. juni 2018 Skrevet 19. juni 2018 (endret) Sliter litt med sannsynlighet. R1 oppg: 1.39: Vi opplyser at P(A)= 0,40, P(F | A)= 0,06, P(F | ikke A)= x og P (A | F)= 0,50. Bestem x. Fasit=0,04 Hvordan skal dette regnes ut? Endret 19. juni 2018 av wertyuiopå
Mysterio19 Skrevet 20. juni 2018 Skrevet 20. juni 2018 Sliter litt med sannsynlighet. R1 oppg: 1.39: Vi opplyser at P(A)= 0,40, P(F | A)= 0,06, P(F | ikke A)= x og P (A | F)= 0,50. Bestem x. Fasit=0,04 Hvordan skal dette regnes ut? Fra formlene for total sannsynlighet og Bayes' formel har vi 1) P(F) = P(F|ikke A)*P(ikke A) + P(F|A)*P(A) 2) P(F) = P(F|A)*(P|A)/P(A|F) Vi har nok informasjon til å løse 2) - altså finne P(F). Dermed kan du trikse litt med formelen i 1) og finne x.
wertyuiopå Skrevet 20. juni 2018 Skrevet 20. juni 2018 Fra formlene for total sannsynlighet og Bayes' formel har vi 1) P(F) = P(F|ikke A)*P(ikke A) + P(F|A)*P(A) 2) P(F) = P(F|A)*(P|A)/P(A|F) Vi har nok informasjon til å løse 2) - altså finne P(F). Dermed kan du trikse litt med formelen i 1) og finne x. Nå endte jeg opp med 1/4. Jeg forstår ikke hvordan du kom fram til formlene. Kan du forklare stegene?
Mysterio19 Skrevet 20. juni 2018 Skrevet 20. juni 2018 Nå endte jeg opp med 1/4. Jeg forstår ikke hvordan du kom fram til formlene. Kan du forklare stegene? Beklager, ser at jeg har rotet litt på gjengivelsen av Bayes formel i 2) over der, men kan ta hele regla her: Nå er det en stund siden jeg hadde R1, men regnet med total sannsynlighet og Bayes' formel var pensum? Uansett, Bayes' formel (teorem) er gjengitt her (https://en.wikipedia.org/wiki/Bayes%27_theorem#Statement_of_theorem) og lyder som følger: P(A|B) = P(B|A)*P(A)/P(B) Kapittel 5 her (https://www.matematikk.org/binfil/download2.php?tid=66519) gir deg formelen for total sannsynlighet, og den lyder som følger. P(B) = P(B|A)*P(A) + P(B|ikke A)*P(ikke A) ______________________________________________________________________ Vi kan erstatte B over her med F i ditt tilfelle og sette opp formlene på ny. Bayes formel' (1): P(F|A) = P(A|F)*P(F)/P(A) Total sannsynlighet (2): P(F) = P(F|A)*P(A) + P(F|ikke A)*P(ikke A) For å finne P(F) i (1) trikser vi med formelen og får formelen: P(F) = P(F|A)*P(A)/P(A|F) Setter vi inn for det vi har på høyre side av formelen får vi: 0,06 * 0,40/0,50 = 0,048 Så går vi til (2) og finner at vi har fått oppgitt alle tall utenom P(F|A) = x Vi har dermed 0,048 = 0,06*0,40 + P(F|ikke A)*0,60 (MERK: P(ikke A) = 1 - P(A)) Løser du for P(F|ikke A) får du (0,048 - 0,06*0,40)/0,60 skal du ende opp med svaret i fasiten.
Fallacious Skrevet 29. juli 2018 Skrevet 29. juli 2018 Kan noen forklare hva som menes med absolutt verdi? Jeg forstår ikke på hvilken måte dette er en viktig detalj i matte...
cuadro Skrevet 29. juli 2018 Skrevet 29. juli 2018 (endret) Det som menes med absolutt verdi, er den positive verdien uavhengig verdiens fortegn. Det vil si, dersom verdien er negativ, eksempel -8, så er absoluttverdien |-8|=8. Dersom verdien allerede er positiv, så forandrer ikke absoluttfunksjonen på verdien, eksempelvis er |8|=8. Denne funskjonen er nyttig til veldig mange forskjellige formål. Ofte i matematikken behandler du størrelser som kun gir mening i absolutte verdier, slik som lengde og areal, og da er det greit å ha en funksjon som behandler dette konsekvent. Endret 29. juli 2018 av cuadro 1
noob11 Skrevet 29. juli 2018 Skrevet 29. juli 2018 Enkelt eksempel. Si du har 10-9, da er forskjellen 1. Kjører du 9-10 får du gjerne -1, men forskjellen mellom tallene er fortsatt 1. Så absolutt verdi gir deg tallets verdi uavhengig av om det er negativt eller ei. Alt du lærer i matematikk er noe noen har brukt for å gjøre det enklere for seg selv en eller annen gang. Multiplikasjon er enklere enn gjentatt addisjon. Potenser er enklere enn gjentatt multiplikasjon osv. 1
Fallacious Skrevet 29. juli 2018 Skrevet 29. juli 2018 Det som menes med absolutt verdi, er den positive verdien uavhengig verdiens fortegn. Det vil si, dersom verdien er negativ, eksempel -8, så er absoluttverdien |-8|=8. Dersom verdien allerede er positiv, så forandrer ikke absoluttfunksjonen på verdien, eksempelvis er |8|=8. Denne funskjonen er nyttig til veldig mange forskjellige formål. Ofte i matematikken behandler du størrelser som kun gir mening i absolutte verdier, slik som lengde og areal, og da er det greit å ha en funksjon som behandler dette konsekvent. Takk for svar! Hvordan er det med desimaltall og absolutt verdi?
-sebastian- Skrevet 29. juli 2018 Skrevet 29. juli 2018 (endret) På helt samme måte som heltall! Det fører ikke med seg noe nytt i denne sammenheng. Endret 29. juli 2018 av -sebastian-
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå