Gå til innhold

Skolemassakre i USA (Konspirasjonstilnærmingen)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

De som er interessert i sannheten om hva som virkelig skjedde kan se denne videoen

 

Sandy Hook HOAX BLOWN: The Evidence and Motive

 

http://www.youtube.com/watch?v=oLyhX3B8HYM

 

 

De som ikke er interessert kan snu seg og sove videre.

For denne hendelsen er så åpenbart et skuespill, og de som ikke avslører dette er enten ikke interessert i sannheten, folk som aner ugler i mosen, men som likevel ikke bryr seg fordi de liker å bli lurt av myndighetene, eller de er stokk dumme.

De det gjelder kan selv avgjøre hvilken kategori de selv er i.

 

Noe av det som er mest avslørende er mangel på tårer fra foreldre og pårørende, noe som også er blitt påpekt tidligere i denne tråden.

Normalt er det ikke mulig å holde tårene tilbake for foreldre som nylig har mistet et barn.

Endret av Baltazar94
Lenke til kommentar

Har du mistet ett barn? Evt forsket på sorgreaksjoner?

Hvor lenge gråter man i strekk når man har mistet ett barn?

 

Jeg har ikke mistet noe barn, men det er heller ikke nødvendig for å forstå hvordan det er. Spesielt for de som har mistet sine foreldre eller noen andre nære slektninger som de var glad i.

Det er ganske enkelt ikke mulig å holde tilbake tårene, og de vil flomme over slik at det ikke er mulig å skjule det.

 

Om du er menneske og har menneskelige følelser, så vil det heller ikke være noe vanskelig å forstå hvordan det er for foreldre å miste et barn.

Endret av Baltazar94
Lenke til kommentar

Jeg har ikke mistet noe barn, men det er heller ikke nødvendig for å forstå hvordan det er. Spesielt for de som har mistet sine foreldre eller noen andre nære slektninger som de var glad i.

Det er ganske enkelt ikke mulig å holde tilbake tårene, og de vil flomme over slik at det ikke er mulig å skjule det.

 

Om du er menneske og har menneskelige følelser, så vil det heller ikke være noe vanskelig å forstå hvordan det er å for foreldre miste et barn.

 

Hadde du mistet dine barn så ville du bli litt mer klokt i å vurdere hvordan foreldrer oppfører seg når de er i en krise. Videoen viser helt normalt reaksjon til de som har mistet sine barn. Du mister kritisk tenkning evner.

 

Flere vitenskapelig undersøkelser viser at det er egentlig uvannlig for en som mister sine barn i slike tragedier at de IKKE går frem og tilbake mellom tårer og latter, noe som en typisk skuespiller ikke vet. Følelsene blir så intenst at man ikke tåler tankene om tragedien, en må tenke på noe annet for å unngå psykiske skade. En prøver å lure seg selv med å le. Her forklarer en psykolog

 

Dr. Bonanno describes lessons learned from his 30 year research career studying bereavement (grief in response to the death of a significant other). His findings debunk many grief myths that are widely held, including the notion that grief is always a drawn out process, and that it proceeds as a predictable series of stages. In reality, many people get over their losses fairly quickly. Rather than stages, the typical experience is more like periods of sadness that gradually get less intense. It is also the case that people normally experience intense happy emotions during bereavement as well as sad ones, moving back and forth between the two, with both emotions tending to be intensely felt but brief in duration. The more that people smile early on during bereavement, the faster they tend to recover their equilibrium. In many ways distraction and avoidance end up being better ways of managing intense grief than involved grief-focused conversations. Distressed people can become sensitized by such conversations and end up having a worse outcome than they otherwise would. Involved grief-focused discussion can be useful as a componant of psychotherapy for people displaying complicated (non-remitting) grief. Formal therapy is generally not indicated for normal grief. However, it can very useful for grieving people to have the opportunity to talk with an understanding and caring family member or friend if they desire it.

 

http://www.mentalhelp.net/poc/view_doc.php?type=doc&id=35161

Lenke til kommentar

Hadde du mistet dine barn så ville du bli litt mer klokt i å vurdere hvordan foreldrer oppfører seg når de er i en krise. Videoen viser helt normalt reaksjon til de som har mistet sine barn. Du mister kritisk tenkning evner.

 

Flere vitenskapelig undersøkelser viser at det er egentlig uvannlig for en som mister sine barn i slike tragedier at de IKKE går frem og tilbake mellom tårer og latter, noe som en typisk skuespiller ikke vet. Følelsene blir så intenst at man ikke tåler tankene om tragedien, en må tenke på noe annet for å unngå psykiske skade. En prøver å lure seg selv med å le. Her forklarer en psykolog

 

Dr. Bonanno describes lessons learned from his 30 year research career studying bereavement (grief in response to the death of a significant other). His findings debunk many grief myths that are widely held, including the notion that grief is always a drawn out process, and that it proceeds as a predictable series of stages. In reality, many people get over their losses fairly quickly. Rather than stages, the typical experience is more like periods of sadness that gradually get less intense. It is also the case that people normally experience intense happy emotions during bereavement as well as sad ones, moving back and forth between the two, with both emotions tending to be intensely felt but brief in duration. The more that people smile early on during bereavement, the faster they tend to recover their equilibrium. In many ways distraction and avoidance end up being better ways of managing intense grief than involved grief-focused conversations. Distressed people can become sensitized by such conversations and end up having a worse outcome than they otherwise would. Involved grief-focused discussion can be useful as a componant of psychotherapy for people displaying complicated (non-remitting) grief. Formal therapy is generally not indicated for normal grief. However, it can very useful for grieving people to have the opportunity to talk with an understanding and caring family member or friend if they desire it.

 

http://www.mentalhel...pe=doc&id=35161

 

Nå må vi bare forkaste dette fordømte "eksprt-tyranniet" Jeg har aldri forstått hborfor folk alltid trenger "eksperter som skal fortelle dem alt mulig.

 

Vi er selvstendige voksne mennesker, og de aller fleste av oss er intelligente nok til å tenke selv. Hvorfor er det da så mange som bevisst fraskriver seg den muligheten at de kan tenke selv ?

De fleste av oss har også menneskelige følelser, som gjør at vi kan sette oss inn i andre menneskers situasjon.

 

Det de såkalte "ekspertene" sier om at det er normalt å le og gråte i slike situasjoner, er tull og tøv, bare fremsatt for å føre folk bak lyset.

I en situasjon hvor du har mistet noen av dine nærmeste, så er det omtrent umulig å smile og le før en god stund etter at det har skjedd.

.

Så det de såkalte ekspertene påstår er normal reaksjon, er ikke normal reaksjon, og det er heller ikke normalt for et menneske å gråte uten synlige tårer. Mao. Det er umulig.

Enten gråter vi og øynene flommer over av tårer, eller så gråter vi ikke, men bare spiller. Det er ingen mellomting her.

 

Men det som er tilfelle er jo at siden de fleste stoler blindt på "eksperter" og nekter å tenke over tingene selv, så kan også disse "ekspertene" fortelle dem hvilke løgner de selv eller deres oppdragsgivere vil.

Og slik kan de selv eller myndighetene få størstedelen av folket til å tro på alle de løgnene som myndighetene vil vi skal tro på.

Endret av Baltazar94
Lenke til kommentar

Liker logikke at alt forskere bare er tull.

 

Jeg har vært i en del veldig farlige situasjoner, situasjoner der jeg mente det var sannsynelig at jeg ville dø. Der og da lo og spøkte jeg fra tid til annen, og jeg har den dag i da problemer med å snakke om det uten å le eller smile. Rare greier egentlig, men det er åpenbart forskjell på folk, og vi reagerer noen ganger på underlige måter.

Lenke til kommentar

Jeg har vært i en del veldig farlige situasjoner, situasjoner der jeg mente det var sannsynelig at jeg ville dø. Der og da lo og spøkte jeg fra tid til annen, og jeg har den dag i da problemer med å snakke om det uten å le eller smile. Rare greier egentlig, men det er åpenbart forskjell på folk, og vi reagerer noen ganger på underlige måter.

 

Dette gjaldt en sitasjon der du selv var i fare.

Jeg tenkte jeg skulle nevne dette i mitt innlegg, men jeg gjorde det ikke fordi dette egentlig er en helt annen type situasjon.

 

Du kan nok le og spøke inimellom hvis du selv har vært i en farlig situasjon, men du ler og spøker ikke om dine barn eller dine foreldre blir drept.

Endret av Baltazar94
Lenke til kommentar

 

 

Dette gjaldt en sitasjon der du selv var i fare.

Jeg tenkte jeg skulle nevne dette i mitt innlegg, men jeg gjorde det ikke fordi dette egentlig er en helt annen type situasjon.

 

Du kan nok le og spøke inimellom hvis du selv har vært i en farlig situasjon, men du ler og spøker ikke om dine barn eller dine foreldre blir drept.

 

Jeg har aldri mistet barn så det kan jeg ikke si noe sikkert om, men jeg mistet nylig ett eldre familiemedlem som var ganske nært. Likefullt kunne både jeg og min far spøke med/til liket da vi hadde syning fordi det var det mest naturlige og som passet den avdøde best. Om andre så oss ville de nok lurt litt, men han selv ville nok satt pris på det.

 

Poenget er at i møte med døden, i en elle annen form, reagerer folk forskjellig, uten at jeg skal kreve monopol på genuin sorg.

Lenke til kommentar

Dette gjaldt en sitasjon der du selv var i fare.

Jeg tenkte jeg skulle nevne dette i mitt innlegg, men jeg gjorde det ikke fordi dette egentlig er en helt annen type situasjon.

 

Du kan nok le og spøke inimellom hvis du selv har vært i en farlig situasjon, men du ler og spøker ikke om dine barn eller dine foreldre blir drept.

 

Nei, det er ofte ens måte å behandle noe uhyre vanskelig å tenke på, en har lite kontroll på det, En prøver å gjemme tragiske tanker og nervøse latter får man som resultatet. Det blir vanskelig å vite hvordan folk reagere til tragiske hendelser, mange vill ikke innrømme til seg selv at noe skjedde og ser ut som ingenting skjedde. Slike forskjellige reaksjoner er veldokumentert.

 

 

Og ja Baltazar jeg legger mer vekt på en psykolog som har studert folk som har mistet deres kjæreste i 30 år enn det du sier. Min egen erfaring at folk som mister sine kjærester reagere i forskjellige måter og nervøs latter blir en av dem, særlig når det blir meget intenst. Forskjellen mellom du og jeg er at jeg tenker ikke bare på mine egne erfaringer men liker å se på andre vitenskapelig data som har blitt samlet fra tusenvis mer erfaringer enn mine egne.

Lenke til kommentar

Nei, det er ofte ens måte å behandle noe uhyre vanskelig å tenke på, en har lite kontroll på det, En prøver å gjemme tragiske tanker og nervøse latter får man som resultatet. Det blir vanskelig å vite hvordan folk reagere til tragiske hendelser, mange vill ikke innrømme til seg selv at noe skjedde og ser ut som ingenting skjedde. Slike forskjellige reaksjoner er veldokumentert.

 

 

Og ja Baltazar jeg legger mer vekt på en psykolog som har studert folk som har mistet deres kjæreste i 30 år enn det du sier. Min egen erfaring at folk som mister sine kjærester reagere i forskjellige måter og nervøs latter blir en av dem, særlig når det blir meget intenst. Forskjellen mellom du og jeg er at jeg tenker ikke bare på mine egne erfaringer men liker å se på andre vitenskapelig data som har blitt samlet fra tusenvis mer erfaringer enn mine egne.

 

Statistikkker og "vitenskapelige fakta" er i slke tilfeller bare redskaper som myndighetene bruker for å dekke over sine overgrep, og/eller for å lure folk til å tro på det de sier.

 

Mitt poeng var heller ikke at du skal stole på meg, men at du skal stole på deg selv og på din egen evne til å tenke og trekke konklusjoner.

 

Og hvordan kan du vite at disse "psykologene" er den de sier de er, og at de har studert alt det de sier de har ?

Endret av Baltazar94
Lenke til kommentar

Statistikkker og "vitenskapelige fakta" er i slke tilfeller bare redskaper som myndighetene bruker for å dekke over sine overgrep, og/eller for å lure folk til å tro på det de sier.

Forskere som lyver bestandig blir ikke forskere lenge. Bohannon hadde ingen grunn til ¨å lure folk med sin forskning. Når mange forskere samler data som støtter andres data så øker sannsynligheten at de hadde rett.

 

 

Mitt poeng var heller ikke at du skal stole på meg, men at du skal stole på deg selv og på din egen evne til å tenke og trekke konklusjoner

Det er viktig å stole på deg selv men også å vite at vi har begrenset kunnskap og trenger andre til å lære oss det vi ikke vet og utbrede kunnskap. Bare en tosk tror han kan ikke trenger andre. Det er problemet med autisme, de har det vanskelig å lære av andre selv om de fleste er meget intelligente..

 

 

Og hvordan kan du vite at disse "psykologene" er den de sier de er, og at de har studert alt det de sier de har ?

Fordi deres papirer og forskning undersøkes av andre, noe som heter peer review. For det andre så er det meget vanskelig å lure andre forskere som konkurere med dem. Er dine fakta bare tull så ønsker andre forskere å bevise det og ødelegge deg. Jeg er forsker selv og må være veldig forsiktig med mine "fakta" og data. Jeg må ha stor tillit i det jeg sier, ellers stoler ingen på meg og jeg mister jobben. Prøvde jeg å lure andre med falske data så ville det lyktes en liten stund men ikke lenge. Hvorfor? Fordi andre prøver de samme forsøkene og vet de med en gang at jeg lurte dem eller var en idiot.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, nå skuffer du meg, du som skriver så mye fornuftig i cannabistråden.

 

Det er ikke samme person på bildene, og det har blitt bekreftet flere ganger.

skrev jeg min mening under bildet ? og som du selv skriver avkreftet at det er samme person flere ganger med andre ord det er postet ofte fordi folk lurer.

 

 

Jeg stiller spørsmål og da spesielt ved episoder i et land som er avslørt som villig til å utsette sitt egent folk for terror angrep for å kunne provosere frem krig referer til Cuba.

Lenke til kommentar

Nei, det er ofte ens måte å behandle noe uhyre vanskelig å tenke på, en har lite kontroll på det, En prøver å gjemme tragiske tanker og nervøse latter får man som resultatet. Det blir vanskelig å vite hvordan folk reagere til tragiske hendelser, mange vill ikke innrømme til seg selv at noe skjedde og ser ut som ingenting skjedde. Slike forskjellige reaksjoner er veldokumentert.

 

 

Og ja Baltazar jeg legger mer vekt på en psykolog som har studert folk som har mistet deres kjæreste i 30 år enn det du sier. Min egen erfaring at folk som mister sine kjærester reagere i forskjellige måter og nervøs latter blir en av dem, særlig når det blir meget intenst. Forskjellen mellom du og jeg er at jeg tenker ikke bare på mine egne erfaringer men liker å se på andre vitenskapelig data som har blitt samlet fra tusenvis mer erfaringer enn mine egne.

 

Nå gidder jeg ikke å diskutere mer rundt dette, det var jo også andre beviser på skuespillet i videoen, dvs for dem som gidder å se på den da.

De som ikke er interessert kan la være å se videoen, men da har de heller ikke noe grunnlag til å delta i debatten.

 

Når det gjelder disse såkalte "ekspertene" som uttaler seg i slike saker( psykiatere osv) Så kan de som er interessert i å vite hvor "påliteig" disse er, lese dette:

http://www.aftenpost...icle3994749.ece

 

Dette gjelder Norge, men jeg er ganske sikker på at heller ikke i USA vet disse såkalte "ekspertene" noe mer om hva de snakker om.

For disse norske "ekspertene" har jo stort sett samme utdannelse og samme erfaring som de har i USA.

Endret av Baltazar94
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...