Hvorfor tror du ikke på gud?

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[Gouldfan]

 

 

 

Grunnen min til å ikke tro på en gud er stolthet. Jeg ser det behovet for å ha tro på noe(n) som noe som hjernen min vil at jeg gjør. Det er ikke rett å la seg selv bli kontrollert av ens primitive (og ofte ubrukelige) instinkter. Man må lære å være i kontroll av sine begjær.

 

Har du ett spesielt begjær til å fjerne annet begjær?

Er det ene begjæret bedre enn det andre, og hvorfor det?

Jeg har aldri tenkt på å erstatte en instinkt med noe annet. Det gjør jeg ikke. Jeg bare ignorerer den hvis jeg anser den som noe ubrukelig i mitt liv.

 

 

Grunnen min til å ikke tro på en gud er stolthet. Jeg ser det behovet for å ha tro på noe(n) som noe som hjernen min vil at jeg gjør. Det er ikke rett å la seg selv bli kontrollert av ens primitive (og ofte ubrukelige) instinkter. Man må lære å være i kontroll av sine begjær.

 

"Ens primitive (og ofte ubrukelige) instinkter" ? Jeg har aldre tenkt på instinkter som noe negativt, tvertimot.

Sitat:

"Både mennesker og ville dyr er avhengig av instinktene"

"Et instinkt (av lat. instinctus, å handle fornuftig uten å egentlig vite hvorfor.) er et medfødt, nedarvet anlegg som er unikt for hver art og hjelper den til å utføre visse handlinger, som ubevisst tjener et eller flere bestemte formål for at den skal kunne overleve, for eksempel en medfødt drift (eksempelvis formere seg, markere seg m.m.) eller en naturlig tilbøyelighet til å gjøre en bestemt handling (eksempelvis predasjon, aggresjon, beskyttelsestrang m.m.). Adferdsbiologi (etologi) er læren om sammenhengen mellom: atferd, læring, instinkt og erfaring."https://no.m.wikipedia.org/wiki/Instinkt

Noen instinkter kan være negative. Menneskeheten (homo sapiens, vi) har eksistert i over 200.000 år og noen instinkter, som var gyldige da vi levde i små stammesammfunn i skogen, ikke er gyldige lenger. Etter min mening lever hjernene våre fremdeles i skogen og har ikke innsett at vi lever i en helt forskjellig verden. Små barn fortsatt frykter mørket, folk er redd for å tale utenfor en mengde (den vanligste frykten) og mellom oss finnes folk som liker å leve ledet av sine mest primitive instinkter: å slåss, å oppføre seg mandig og å ha sex. Det forklarer best "The reptilian brain". En del av hjernen vår som utgjør våre enkleste behov og ønsker.

 

 

For eksempel kan instinkten for reprodusjon ignoreres. Hjernen vår (den irrasjonelle delen av oss) forteller oss at vi må reprodusere fordi den tenker vi fremdeles lever i små samfunn i skogen, men vi (rasjonelt) vet at det er over 7 milliarder mennesker i verden og at vårt bidrag er meningsløst. Det er for mange mennesker i verden og det er ingen gyldig grunn til å reprodusere. Barn er også veldig dyre og problematiske. Dette er grunnen til at fødselsraten i de utviklet landene avtar. Slik ser jeg ting.

 

Jeg liker ikke å skrive lange tekster fordi det vanligvis blir for mange grammatiske feil. Ignorer dem, er du snill.

Jeg mener fremdeles som nevnt tidligere at et instinkt vil si å handle fornuftig uten å egentlig vite hvorfor. At små barn frykter mørke er vell et sunt og naturlig instinkt for det ukjente. At fulle folk liker å sloss kan ikke sammenlignes med at man av rent instinkt forsvarer oss om vi blir truet. Og at barn er veldig dyre og problematiske er din mening, jeg er mere bekymret for hvilken fremtid våre barn og barnebarn får enn hvor mye de koster meg.

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[nicho_meg]

 

Jeg har møtt flere med den holdningen til religion, så argumentet til ozone er en avvisning av guds eksistens basert på gale premisser.

Har det slått deg at det er en avvisning av guds eksistens basert på mangel av tro på gud?

 

Det er et annet argument, men det er i det minste et gyldig et. (Riktignok avhengig av hvordan man er kommet frem til denne troen.)

 

 

Og her er det dere bommer i sannsynlighetsberegningene.

Det er kun du som bedriver sannsylighetsberegning og alle vi andre bommer på det?

Så vidt jeg har sett har andre kommet med subjektive meninger. Du vet - ting som "med så mange tullete religioner tror jeg alle tar feil".

Det er en mening. Et svar man kan komme frem til for seg selv som et resultat av å ha tenkt igjennom endel ting. Ikke et resultat av kald kalkulasjon med alle faktorene kjente.

Det er nemlig gjerne slik folk gjør. Spesielt i spørsmål om tro. Man kan ikke velge eller velge bort en tro på noen gud. Man bestemmer seg ikke en dag for at "nei du, nå skal jeg jammenmeg tro på Gud". På samme måte kan det ikke kalkuleres. Slike spørsmål er betrakninger hvor man typisk sitter med svaret først. Man tror eller man tror ikke. Hvis noen spør "hvorfor" så er en grunn man kan gi at "noen religioner må ta feil, jeg tror alle tar feil". Det er ikke matematikken som utløste konklusjonen om å ikke tro på Gud, men snarere konklusjonen som skapte betraktningen. For eksempel vil en som tror på en gud ha en helt annen tilnærming til dette med så mange religioner som tar feil. Samme argument, men konklusjonen de allerede har gir andre betrakninger av "problemstillingen". Som i all sannhet ikke er et problem for verken troende eller ikke-troende.

 

Men for all del - stå gjerne på ditt om at du vet bedre hva motdebattantene gjør enn motdebattantene selv. Jeg sliter likevel litt med å se hva poenget skulle være.

 

For eksempel, når folk her har sagt at de ikke er enig med deg så betyr ikke det nødvendigvis at de er uenige i sannsynlighetsberegningene dine. Det kan være at man er uenig i hele ditt valg av metodikk. Det å da terpe på at du benytter metodikken riktig og alle andre feil, det blir litt god-dag-mann-økseskaft.

 

Jeg vet folk tenker annerledes og jeg har ingen problemer med det. Det som er problemet er når folk legger det frem som et gyldig argument uten at det er tilfellet. Jeg har gjentatte ganger forklart hvorfor det er feil å tenke slik og du argumenterer som om jeg prøver å si noe annet. Hvem er "-god dag, mann. -økseskaft"?

Om man er uenig i metodikken får man si hvorfor, ikke bare si at "jeg tror" ... Det er jo det enkelte blir kritisert i tråden for hele tiden ... Om du kommer frem til at du ikke tror på tyngdekraften kan jeg fortelle deg hvorfor dine subjektive meninger ikke holder som argumenter eller vitenskapelige beviser. At du prøver, nok en gang, å vinkle det på en annen måte er uvesentlig for argumentet, poenget og diskusjonen.

[Abigor]

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

Du aner ikke hva du snakker om. Ingen demon har skjult ansikt, det må ha vært noe helt annet.

[fokkeslasken]

Jeg vet folk tenker annerledes og jeg har ingen problemer med det. Det som er problemet er når folk legger det frem som et gyldig argument uten at det er tilfellet. Jeg har gjentatte ganger forklart hvorfor det er feil å tenke slik og du argumenterer som om jeg prøver å si noe annet. Hvem er "-god dag, mann. -økseskaft"?

Jeg har lite problemer med at det jeg skriver kan misforstås, så jeg har sikkert forklart meg noe dårlig. Det ville ikke være første gangen.

La meg ta et eksempel: En fyr sa i et intervju at dersom Bibelen påsto at 2+2=5 da ville han tro på det. Han innrømmet at han ikke kunne si han ville forstå hvorfor 2+2 skulle bli 5, men det ville helt åpenbart vært sannheten.

Jeg tror du skulle jobbet hardt med å overbevise denne personen om at 2+2=4 kun med matematiske argumenter. Og om du så forsøkte, da ville jeg påstått at din metodikk (matte) var feil. Om jeg hadde vært enig i ditt resultat (4) ville vært irrelevant, for saken kunne ikke vært analysert matematisk.

 

I dette tror jeg du så en argumentasjonsrekke som endte i feil sannsynlighetskonklusjon grunnet surr i parametrene, og da rettet du dette. Jeg sier bare at det aldri var en sannsynlighetskalkulasjon, og i så fall blir metodikken (sannsynlighetsberegning) for motargument feil, og følgelig argumenter basert på dette irrelevante.

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[nicho_meg]

Jeg har lite problemer med at det jeg skriver kan misforstås, så jeg har sikkert forklart meg noe dårlig. Det ville ikke være første gangen.

La meg ta et eksempel: En fyr sa i et intervju at dersom Bibelen påsto at 2+2=5 da ville han tro på det. Han innrømmet at han ikke kunne si han ville forstå hvorfor 2+2 skulle bli 5, men det ville helt åpenbart vært sannheten.

Jeg tror du skulle jobbet hardt med å overbevise denne personen om at 2+2=4 kun med matematiske argumenter. Og om du så forsøkte, da ville jeg påstått at din metodikk (matte) var feil. Om jeg hadde vært enig i ditt resultat (4) ville vært irrelevant, for saken kunne ikke vært analysert matematisk.

 

I dette tror jeg du så en argumentasjonsrekke som endte i feil sannsynlighetskonklusjon grunnet surr i parametrene, og da rettet du dette. Jeg sier bare at det aldri var en sannsynlighetskalkulasjon, og i så fall blir metodikken (sannsynlighetsberegning) for motargument feil, og følgelig argumenter basert på dette irrelevante.

 

Vel, da er vi nesten enige. 

Problemet med å motbevise 2+2=5 er at denne personen henter sin kunnskap fra Gud og da har jeg intet å stille opp med. Så her er metodikken et klart problem ettersom en gud trumfer logikk. Likevel er det noen ting som bør bringes på banen: Pi og Bibelen har jo en historie, men der vil jo logikken tilsi at den som skrev ned tallene rundet av og ikke at Bibelen definerer pi som 3. 

 

Jeg mener fremdeles argumentet til ozone ikke holder vann.

 

Edit:

 

Ikke for å være ekkel, mest ironisk ment, men hadde det vert en ide å opprette en egen tråd med mulighet for avstemming der det er to valgmuligheter:

 

Hvem har rett:

 

Jeg stemmer på nicho_meg.

 

Jeg stemmer på fokkeslasken.

 

Jeg tror nemlig ikke dere blir enig med det første 

 

Vi er jo nesten enige nå. Uansett er vel avstemming en dårlig måte å avgjøre hvem som har rett ... De vinnes av den som selger best.

Endret 4. september 2015 av nicho_meg

[Turtledove]

 

[fokkeslasken]

Hvem har rett:

Jeg stemmer på nicho_meg.

Jeg stemmer på fokkeslasken.

Jeg stemmer på Gud fordi man kan ikke bevise at han tar feil.

"2+2=5 fordi jeg sier det er slik."

[fokkeslasken]

Jeg mener fremdeles argumentet til ozone ikke holder vann.

Mye mulig. Jeg er uansett enig med utsagnet om alle religionene som må ta feil selv om det ikke er derfor jeg ikke tror det finnes noen gud. Religioner er for uenige med hverandre til å stille kredibilitet ved noen av dem. Akkurat som med alt annet som stiller helt uten indikasjoner på eksistens.

 

Jeg tror ikke det finnes noen gud fordi jeg aldri har sett noen indikasjon på at det finnes noen gud. Verken mer eller mindre.

De fleste religiøse vil selvfølgelig si det motsatte, og mange av disse vil sikkert si at de får dette bekreftet hver eneste dag.

[Thoto79]

 

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

 

 

Typisk ett barns fantasi i fri utfoldelse dette, du bare gjorde det hele til noe mer enn hva det egentlig var. Om jeg skulle blitt religiøs hver gang jeg som barn så ett monster i det som i lyset egentlig var en genser slengt over en stol, så måtte jeg ha vært rene ypperstepresten idag.

[Gouldfan]

 

Jeg mener fremdeles argumentet til ozone ikke holder vann.

Mye mulig. Jeg er uansett enig med utsagnet om alle religionene som må ta feil selv om det ikke er derfor jeg ikke tror det finnes noen gud. Religioner er for uenige med hverandre til å stille kredibilitet ved noen av dem. Akkurat som med alt annet som stiller helt uten indikasjoner på eksistens.

 

Jeg tror ikke det finnes noen gud fordi jeg aldri har sett noen indikasjon på at det finnes noen gud. Verken mer eller mindre.

De fleste religiøse vil selvfølgelig si det motsatte, og mange av disse vil sikkert si at de får dette bekreftet hver eneste dag.

 

TOMAS TVILEREN

²⁴ En av disiplene, Tomas, «Tvillingen», var ikke til stede sammen med de andre. ²⁵ Da de fortalte: «Vi har sett Herren,» svarte han: «Hvis jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»

²⁶ Åtte dager senere var disiplene samlet, og denne gangen var Tomas med dem. Dørene var stengt, men plutselig, akkurat som forrige gang, stod Jesus iblant dem og hilste.

²⁷ Så sa han til Tomas: «Stikk fingeren i hendene mine. Legg hånden i siden. Vær ikke lenger vantro. Tro på meg!»

²⁸ «Min Herre og min Gud!» utbrøt Tomas.

²⁹ Da sa Jesus til ham: «Du tror fordi du har sett. Velsignet er de som ikke har sett, men som likevel tror.»

[Gouldfan]

 

 

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

 

 

Typisk ett barns fantasi i fri utfoldelse dette, du bare gjorde det hele til noe mer enn hva det egentlig var. Om jeg skulle blitt religiøs hver gang jeg som barn så ett monster i det som i lyset egentlig var en genser slengt over en stol, så måtte jeg ha vært rene ypperstepresten idag.

 

 

Det var en opplevelse som endret livet ja... Jeg vet ikke om dine monstre endret livet ditt?

[Larzen_91]

 

 

Jeg mener fremdeles argumentet til ozone ikke holder vann.

Mye mulig. Jeg er uansett enig med utsagnet om alle religionene som må ta feil selv om det ikke er derfor jeg ikke tror det finnes noen gud. Religioner er for uenige med hverandre til å stille kredibilitet ved noen av dem. Akkurat som med alt annet som stiller helt uten indikasjoner på eksistens.

 

Jeg tror ikke det finnes noen gud fordi jeg aldri har sett noen indikasjon på at det finnes noen gud. Verken mer eller mindre.

De fleste religiøse vil selvfølgelig si det motsatte, og mange av disse vil sikkert si at de får dette bekreftet hver eneste dag.

 

TOMAS TVILEREN

²⁴ En av disiplene, Tomas, «Tvillingen», var ikke til stede sammen med de andre. ²⁵ Da de fortalte: «Vi har sett Herren,» svarte han: «Hvis jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»

²⁶ Åtte dager senere var disiplene samlet, og denne gangen var Tomas med dem. Dørene var stengt, men plutselig, akkurat som forrige gang, stod Jesus iblant dem og hilste.

²⁷ Så sa han til Tomas: «Stikk fingeren i hendene mine. Legg hånden i siden. Vær ikke lenger vantro. Tro på meg!»

²⁸ «Min Herre og min Gud!» utbrøt Tomas.

²⁹ Da sa Jesus til ham: «Du tror fordi du har sett. Velsignet er de som ikke har sett, men som likevel tror.»

 

 

Dette er jo åpenlys forherligelse av ignoranse og blind tro.

[fokkeslasken]

 

 

Jeg mener fremdeles argumentet til ozone ikke holder vann.

Mye mulig. Jeg er uansett enig med utsagnet om alle religionene som må ta feil selv om det ikke er derfor jeg ikke tror det finnes noen gud. Religioner er for uenige med hverandre til å stille kredibilitet ved noen av dem. Akkurat som med alt annet som stiller helt uten indikasjoner på eksistens.

 

Jeg tror ikke det finnes noen gud fordi jeg aldri har sett noen indikasjon på at det finnes noen gud. Verken mer eller mindre.

De fleste religiøse vil selvfølgelig si det motsatte, og mange av disse vil sikkert si at de får dette bekreftet hver eneste dag.

 

TOMAS TVILEREN

²⁴ En av disiplene, Tomas, «Tvillingen», var ikke til stede sammen med de andre. ²⁵ Da de fortalte: «Vi har sett Herren,» svarte han: «Hvis jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»

²⁶ Åtte dager senere var disiplene samlet, og denne gangen var Tomas med dem. Dørene var stengt, men plutselig, akkurat som forrige gang, stod Jesus iblant dem og hilste.

²⁷ Så sa han til Tomas: «Stikk fingeren i hendene mine. Legg hånden i siden. Vær ikke lenger vantro. Tro på meg!»

²⁸ «Min Herre og min Gud!» utbrøt Tomas.

²⁹ Da sa Jesus til ham: «Du tror fordi du har sett. Velsignet er de som ikke har sett, men som likevel tror.»

 

Her er en annen om Tvileren. Utdrag fra Bill Hicks "Dinosaurs in the Bible" fra showet "Arizona Bay":

"(...) why didn't someone bring up ******' dinosaurs? You'd think someone would have brought that up ...somewhere in the goddamn book."

(så drar han en kvasi-impromptu narrative som om han leser)

"..And Jesus and the disciples walked down the path towards Nazareth but, oh, the path was blocked by a giant brontosaurus with a splinter in his paw. And the disciples did run a-screamin', "What a big ******' lizard, Lord!" "I'm sure gonna mention this in my book", ..said Luke. "Well, I'm sure gonna mention it in my book", ..said Matthew. "I'm not sure what I saw", ...said Thomas. Timothy nudged him. "It was a big ******' lizard, Thomas!"

[Thoto79]

 

 

 

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

 

 

Typisk ett barns fantasi i fri utfoldelse dette, du bare gjorde det hele til noe mer enn hva det egentlig var. Om jeg skulle blitt religiøs hver gang jeg som barn så ett monster i det som i lyset egentlig var en genser slengt over en stol, så måtte jeg ha vært rene ypperstepresten idag.

 

 

Det var en opplevelse som endret livet ja... Jeg vet ikke om dine monstre endret livet ditt?

 

 

Ikke som jeg vet, har ingen traumer etter disse fantasifulle krumspringene ihvertfall. Er verken mørkredd, angst for monsters eller gudfryktig så det gikk nok bra

[Gouldfan]

 

 

 

Jeg mener fremdeles argumentet til ozone ikke holder vann.

Mye mulig. Jeg er uansett enig med utsagnet om alle religionene som må ta feil selv om det ikke er derfor jeg ikke tror det finnes noen gud. Religioner er for uenige med hverandre til å stille kredibilitet ved noen av dem. Akkurat som med alt annet som stiller helt uten indikasjoner på eksistens.

 

Jeg tror ikke det finnes noen gud fordi jeg aldri har sett noen indikasjon på at det finnes noen gud. Verken mer eller mindre.

De fleste religiøse vil selvfølgelig si det motsatte, og mange av disse vil sikkert si at de får dette bekreftet hver eneste dag.

 

TOMAS TVILEREN

²⁴ En av disiplene, Tomas, «Tvillingen», var ikke til stede sammen med de andre. ²⁵ Da de fortalte: «Vi har sett Herren,» svarte han: «Hvis jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»

²⁶ Åtte dager senere var disiplene samlet, og denne gangen var Tomas med dem. Dørene var stengt, men plutselig, akkurat som forrige gang, stod Jesus iblant dem og hilste.

²⁷ Så sa han til Tomas: «Stikk fingeren i hendene mine. Legg hånden i siden. Vær ikke lenger vantro. Tro på meg!»

²⁸ «Min Herre og min Gud!» utbrøt Tomas.

²⁹ Da sa Jesus til ham: «Du tror fordi du har sett. Velsignet er de som ikke har sett, men som likevel tror.»

 

Her er en annen om Tvileren. Utdrag fra Bill Hicks "Dinosaurs in the Bible" fra showet "Arizona Bay":

"(...) why didn't someone bring up ******' dinosaurs? You'd think someone would have brought that up ...somewhere in the goddamn book."

(så drar han en kvasi-impromptu narrative som om han leser)

"..And Jesus and the disciples walked down the path towards Nazareth but, oh, the path was blocked by a giant brontosaurus with a splinter in his paw. And the disciples did run a-screamin', "What a big ******' lizard, Lord!" "I'm sure gonna mention this in my book", ..said Luke. "Well, I'm sure gonna mention it in my book", ..said Matthew. "I'm not sure what I saw", ...said Thomas. Timothy nudged him. "It was a big ******' lizard, Thomas!"

 

 

Jeg liker Bill Hicks....

 

Den sketsjen om at det siste Jesus ville se når han kom tilbake var kors var spot on..

Endret 4. september 2015 av Gouldfan

[Gouldfan]

 

 

 

 

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

 

 

Typisk ett barns fantasi i fri utfoldelse dette, du bare gjorde det hele til noe mer enn hva det egentlig var. Om jeg skulle blitt religiøs hver gang jeg som barn så ett monster i det som i lyset egentlig var en genser slengt over en stol, så måtte jeg ha vært rene ypperstepresten idag.

 

 

Det var en opplevelse som endret livet ja... Jeg vet ikke om dine monstre endret livet ditt?

 

 

Ikke som jeg vet, har ingen traumer etter disse fantasifulle krumspringene ihvertfall. Er verken mørkredd, angst for monsters eller gudfryktig så det gikk nok bra

 

 

Nei der ser du, du har heller aldri värt redd for mörkret som barn?

[Thoto79]

 

 

 

 

 

Jeg fryktet mørket helt til jeg som 6-7 åring jaget en demon med skjult ansikt da ble jeg en del av mørket og var ikke lenger mørkeredd. Det var feil å angripe demonen men mørkefrykten forsvant.

 

En av mine første religiøse hukommelse...

 

 

Typisk ett barns fantasi i fri utfoldelse dette, du bare gjorde det hele til noe mer enn hva det egentlig var. Om jeg skulle blitt religiøs hver gang jeg som barn så ett monster i det som i lyset egentlig var en genser slengt over en stol, så måtte jeg ha vært rene ypperstepresten idag.

 

 

Det var en opplevelse som endret livet ja... Jeg vet ikke om dine monstre endret livet ditt?

 

 

Ikke som jeg vet, har ingen traumer etter disse fantasifulle krumspringene ihvertfall. Er verken mørkredd, angst for monsters eller gudfryktig så det gikk nok bra

 

 

Nei der ser du, du har heller aldri värt redd for mörkret som barn?

 

 

Jo barn er vel strengt tatt redd for alt mulig rart. alt man ikke skjønner seg på virker vel i utgangspunktet skummelt. Husker at det skumleste jeg visste var når den store tykke og høylytte venninda av muttern som lukta røyk kom på besøk... men har heldigvis ikke blitt redd kvinner av den grunn da