Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Gravid med elskeren, hva gjør jeg?


Anbefalte innlegg

Sånn, redigerte inn linken til tråden.. nå er den der.

 

Jeg sliter sa du..?

Hm. Interessant.

 

edit: legger den med her og jeg

Var på byen igår, koste meg flørta klinte osv. Plutselig kommer den dama jeg liker inn, og hun vet at jeg liker henne.

Når jeg skulle dra da så henne først på meg, så klinte litt med en fyr, og da så henne tilbake på meg for å se om jeg så på....

Trodde ikke dette om denne jenta. Hun sa også i juni at jeg var en søt gutt.

 

Få en admin til å sjekke om det kommer fra samme IP og skaff deg en annen hobby.

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Overraskende mange moralske rasstapper her i tråden.

 

Kanskje en tur til legen, hvor du blir henvist videre til noen å snakke med kunne være noe.

 

Ikke vet jeg. Kjedelig situasjon du har kommet i, og jeg skal ikke preke for deg, for det er det så mange som har gjort allerede.

 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner en løsning du kan leve med :-)

Lenke til kommentar

Herr Aasen må gjerne dele med oss hvem han mener at er rasstapper, og så fortelle hvorfor. Så kan han jo prøve å finne argumenter mot rådene deres.

 

Sånn, redigerte inn linken til tråden.. nå er den der.

 

Jeg sliter sa du..?

Hm. Interessant.

 

edit: legger den med her og jeg

Var på byen igår, koste meg flørta klinte osv. Plutselig kommer den dama jeg liker inn, og hun vet at jeg liker henne.

Når jeg skulle dra da så henne først på meg, så klinte litt med en fyr, og da så henne tilbake på meg for å se om jeg så på....

Trodde ikke dette om denne jenta. Hun sa også i juni at jeg var en søt gutt.

 

Noe mer du vil legge til angående å være gravid/utro/tvekjønnet/studie/fremtidig jobb/lønn etc?

Føler at du kan komme med gode råd og tips.

 

Se på brukernavnet, Sherlock. Du som har vært på forumet siden 2007 burde vel fått med deg den nye funksjonen som erstattet gjestefunksjonen? AnonymDiskusjon er brukernavnet som kommer opp for alle brukere som velger å være anonyme. Det er derfor han/hun har så mange kjønn, aldere og personlige problemer uten like.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det første jeg tenker er om du får et barn med et viss handikap. Jeg tviler sterkt på at du vil ha nok kapasitet til å gi barnet den omsorgen det måtte trenge. Det virker som du tror at alt går på roser. Et barn med handikap må f.eks ha mye legebesøk, mye mer oppmerksomhet, mer støtte osv osv. Jeg selv som har vokst opp med et handikap ser for meg at jeg ikke vil vokse opp i den situasjonen som ditt "mulige" fremtidige barn vil. Du har skapt drittet selv, ikke bland enda et liv inn i det Anonym poster: eb03937367c093c043d6269c982e1aa2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z

En gang utro, alltid utro. Du burde å skamme deg! :nei2:

Det der er bullshit og unødvendig. Du vet like godt som alle andre at visse personer lærer av egne feil. Det er ingen vits i å komme her med moralsk dritt til en person som åpenbart ikke kunne brydd seg mindre.

Lenke til kommentar

Hei, TS.

 

Du er i en vanskeligsituasjon, for uansett hva du velger, så vil det være noen som dømmer deg nord og ned for valgene du tar. Barna du allerede har vil få et løsunge-halvsøsken, og sjansene for å finne en ny mann, når du allerede har tre unger med forskjellige menn er markert mindre.

Samtidig er det slik at når du tar abort, så gjør du en handling som potensielt kan innebære dårlig samvittighet, da du dreper celler, og drap på levende menneskeceller er veldig uglesett i deler av befolkningen. I hvert fall om du ikke er blitt voldtatt. Spesielt dersom du har vært utro.

 

Men har du lyst på en unge til, da? Om du klarer å leve med at du avslutter et potensielt menneske (big fucking deal, jeg flusher ned sperm hver jævla dag), så er vel spm om du vil ha den jævla ungen.

 

Ikke bry deg om moral, det forandres med tid og sted.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dere er tydeligvis overraskende interessert i livet mitt og bakgrunnen for at jeg har vært "utro", selv om dette ikke har noe sammenheng med det jeg ville oppnå med det første innlegget.

 

Jeg har blitt beskyldt for det ene og det andre og mange av dere ser ut til å kommentere bare fordi dere ikke har noe annet å gjøre og "vil være med", stakkars dere!

 

Men siden dere er så nysgjerrige så kan jeg vel gi dere historien min så de av dere som har alt for lite å finne på kan få mer å skrive.

 

Men det hele startet for 8 år siden da jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv, men dette endret seg fort etter vårt første barn. Han var lite engasjert og mer opptatt av hobbyen sin(som han ikke kan holde på med hjemme). Jeg har alltid hatt tro på kjernefamilien og er ikke noe fan av dagens "mine, dine, våre barn" selv om det ikke er et sjeldent fenomen lengre. Det er også derfor jeg har holdt ut så lenge med samboeren.

De to siste årene har vært et rent helvette for min del.

Men jeg har holdt ut pga av barna og kanskje fordi jeg hadde et lite håp om at jeg skulle få det livet jeg ønsker meg. To nydelige barn, bli gift med faren deres, ha et fint hus i et barnevennlig område, stasjonsvogn og full pakke. Mange vil nok kalle dette A4, men dette var drømmen min engang.

 

Han har en jobb hvor han reiser mye.Han har to telefoner selv om han gratis jobbtelefon. han gir meg aldri oppmerksomhet. Og bryr seg svært lite om min verden.

Og han er noe jeg vil kalle sykelig sjalu og har et temperament utenom det vanlige. Han har sittet inne for vold mot en av mine(eks)barndomskamerater. Jeg har ringt politiet ved 2 anledninger de to siste årene fordi jeg har følt meg truet.

Jeg har mistet mange av vennene mine fordi jeg har valgt å fortsette å være med han.

For ca 1 1/2 år siden orket jeg ikke mer krangling og kjefting, så jeg tok med meg ungene og jeg pakket det meste jeg hadde av klær og flyttet til moren min mens han var på jobb.

Han ble rasende. Og etter en stund begynte han å trygle og be om å få oss hjem igjen og han lovde at han skulle skjerpe seg. De 2-3 første mnd var han fantastisk og en drømmemann akkurat slik som da vi ble sammen. Men ingen lykke varer evig og han begynte å gå i gamle spor igjen.

Jeg skal være såppas ærlig å si at jeg aldri har tatt han med en annen dame, men jeg må si at det er ganske merkelig at han påstår å ha vært på jobbreise sammen med sjefen ved flere anledninger mens sjefen sier noe annet. Jeg har ingen bevis, så jeg kan jo bare anta.

Så i April i år var jeg svært langt nede, det er begrenset hvor lenge en person kan trykkes ned og føle seg udugelig. Det var ikke en eneste dag han var hjemme uten at det var kjefting, og jeg gledet meg til han dro på jobb og ble borte en stund.

Jeg dro på venninne kveld som endte i en fuktig tur på byen hvor jeg møtte en mann som jeg ble sittende å prate med, noe som var utrolig godt og befriende. Han søkte opp nummeret mitt og sendte melding dagen etter. Jeg forteller aldri noe til noen, jeg hater å snakke om meg selv og mine problemer fordi jeg ikke vil fremstå som svak eller sytete. Men han er så lett å prate med. Og det var en befrielse fra samboeren som jeg ikke hadde hatt sex med på uker og som bare kjeftet og fortalte meg hvor forferdelig jeg var til enhver tid. Jeg tror det tok 3 uker før samvittigheten hadde tatt overhånd og jeg fortalte samboeren alt og at jeg ikke kunne leve med han mer.

Han ble rasende og truet med å drepe både meg og elskeren, før han tryglet og ba om en ny sjanse. Nå har vi kommet til enighet og har aldri vært lykkeligere.

 

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

Lenke til kommentar

En ikke helt enkel situasjon dette... Resultatet er nå et lite barn som vokser inne i deg som er helt uten skyld i dette. Å velge abort som løsning bare fordi det er mest praktisk er en litt for "enkel utgang". Du bør tenke deg svært grundig om før du bestemmer deg (jeg regner med du tenker døgnet rundt nå). Har lest nok av historier der kvinner i lignende situasjoner har vært på nippet til å ta abort (selv inne på operasjonsstuen) og så ombestemt seg, resultatet var det beste som noensinne kunne hendt de. Har du økonomi til å ta vare på en unge til er jo det et problem mindre. Og som noen sier tidligere er jo adopsjon en mulighet, det er flust av par i Norge som ikke kan få egne barn som ville ta imot et barn med åpne armer og gi det masse kjærlighet.

 

Er vanskelig å sette seg inn i din situasjon, men jeg synes det blir litt for enkelt å bruke abort som prevensjon...

 

Håper det ordner seg for dere alle :)

Lenke til kommentar

Dere er tydeligvis overraskende interessert i livet mitt og bakgrunnen for at jeg har vært "utro", selv om dette ikke har noe sammenheng med det jeg ville oppnå med det første innlegget.

 

Jeg har blitt beskyldt for det ene og det andre og mange av dere ser ut til å kommentere bare fordi dere ikke har noe annet å gjøre og "vil være med", stakkars dere!

 

Men siden dere er så nysgjerrige så kan jeg vel gi dere historien min så de av dere som har alt for lite å finne på kan få mer å skrive.

 

Men det hele startet for 8 år siden da jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv, men dette endret seg fort etter vårt første barn. Han var lite engasjert og mer opptatt av hobbyen sin(som han ikke kan holde på med hjemme). Jeg har alltid hatt tro på kjernefamilien og er ikke noe fan av dagens "mine, dine, våre barn" selv om det ikke er et sjeldent fenomen lengre. Det er også derfor jeg har holdt ut så lenge med samboeren.

De to siste årene har vært et rent helvette for min del.

Men jeg har holdt ut pga av barna og kanskje fordi jeg hadde et lite håp om at jeg skulle få det livet jeg ønsker meg. To nydelige barn, bli gift med faren deres, ha et fint hus i et barnevennlig område, stasjonsvogn og full pakke. Mange vil nok kalle dette A4, men dette var drømmen min engang.

 

Han har en jobb hvor han reiser mye.Han har to telefoner selv om han gratis jobbtelefon. han gir meg aldri oppmerksomhet. Og bryr seg svært lite om min verden.

Og han er noe jeg vil kalle sykelig sjalu og har et temperament utenom det vanlige. Han har sittet inne for vold mot en av mine(eks)barndomskamerater. Jeg har ringt politiet ved 2 anledninger de to siste årene fordi jeg har følt meg truet.

Jeg har mistet mange av vennene mine fordi jeg har valgt å fortsette å være med han.

For ca 1 1/2 år siden orket jeg ikke mer krangling og kjefting, så jeg tok med meg ungene og jeg pakket det meste jeg hadde av klær og flyttet til moren min mens han var på jobb.

Han ble rasende. Og etter en stund begynte han å trygle og be om å få oss hjem igjen og han lovde at han skulle skjerpe seg. De 2-3 første mnd var han fantastisk og en drømmemann akkurat slik som da vi ble sammen. Men ingen lykke varer evig og han begynte å gå i gamle spor igjen.

Jeg skal være såppas ærlig å si at jeg aldri har tatt han med en annen dame, men jeg må si at det er ganske merkelig at han påstår å ha vært på jobbreise sammen med sjefen ved flere anledninger mens sjefen sier noe annet. Jeg har ingen bevis, så jeg kan jo bare anta.

Så i April i år var jeg svært langt nede, det er begrenset hvor lenge en person kan trykkes ned og føle seg udugelig. Det var ikke en eneste dag han var hjemme uten at det var kjefting, og jeg gledet meg til han dro på jobb og ble borte en stund.

Jeg dro på venninne kveld som endte i en fuktig tur på byen hvor jeg møtte en mann som jeg ble sittende å prate med, noe som var utrolig godt og befriende. Han søkte opp nummeret mitt og sendte melding dagen etter. Jeg forteller aldri noe til noen, jeg hater å snakke om meg selv og mine problemer fordi jeg ikke vil fremstå som svak eller sytete. Men han er så lett å prate med. Og det var en befrielse fra samboeren som jeg ikke hadde hatt sex med på uker og som bare kjeftet og fortalte meg hvor forferdelig jeg var til enhver tid. Jeg tror det tok 3 uker før samvittigheten hadde tatt overhånd og jeg fortalte samboeren alt og at jeg ikke kunne leve med han mer.

Han ble rasende og truet med å drepe både meg og elskeren, før han tryglet og ba om en ny sjanse. Nå har vi kommet til enighet og har aldri vært lykkeligere.

 

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

 

 

cool story bro, still cheating

  • Liker 9
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg syntes det mangler betraktninger rundt hvordan "rotet ditt" vil påvirke

 

1) Barna du allerede har

2) Barnet du bærer nå

3) elskeren din og hans eventuelle familie

4) samboreren din

 

Syntes hele tråden bærer preg av meg, meg, meg og syntes du kanskje først og fremst burde ha fokusert litt på hvordan dette påvirker alle de andre involverte partene som ikke selv har valgt å være endel av dette.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Du burde føde barnet og adoptere det bort! Det finnes mange par i Norge som ikke kan få barn og ved å føde og adoptere bort barnet har du hjulpet 2 andre mennesker med å få et lykkeligere liv.

 

Eventuellt om du velger å oppdra barnet så får mannen som gjorde deg gravid stå opp for det han gjorde og forsørge barnet. Om han ikke vil ta foreldre ansvar så betyr det bare at han kun hadde lyst til å ha sex med deg og utnyttet deg i en sårbar situasjon.

 

Du har ingenting å skamme deg over. Det er normalt for et menneske å være ha sex med en annen person når personen du elsker ikke lengre elsker deg. Hvordan du beskriver din elsker så tror jeg at din elsker er en pimp. Din elsker har sannsynligvis flere elskere enn bare deg.

Endret av eXalpha
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...