Gravid med elskeren, hva gjør jeg?

[Secretalias]

Du må virkelig føle deg mektig og stor med din gode moral.

 

... (kanskje det ikke er jeg som er den store drittsekken i saken), ...

 

Aaawwwww, stakkars lille offeret du er da? Det var garantert ikke din feil at du pulte rundt? Om du har problemer med kjæresten (som du atpåtil har 2 barn med) er IKKE løsningen å pule rundt på andre folk. Løsningen er å prate, og derifra bestemme seg for en mulig løsning, eller å gå hvert til sitt. Etter det er det lov å pule hvem du vil.

 

Tenk om:

Kjæresten dumper deg, og får retten til begge eksisterende barn.

Du føder ditt barn på vei, som adopteres bort til en familie fyllt av kjærlighet og medmennesklighet istedenfor svik og utroskap.

Ryktet går i bygda, og ingen vil ha noe å gjøre med deg lenger.

Du blir deprimert og orker ikke fullføre omskolering.

Du blir værende i en jobb du har som du gjerne ikke liker, og allt du trodde du hadde har forsvunnet.

 

Tenk om:

Kjæresten tilgir deg, og tar deg inn i varmen igjen.

Du føder barnet, det beholdes av deg og din kjæreste.

Det var ikke din feil at du måtte være utro og pule andre menn, så det er naturlig at du skal få beholde elskeren, og tar ham inn i familien.

Du får gjort det du vil av utdanning, da du nå har to menn som begge kan trå til med barna.

Livet ditt blir perfekt, for ingenting var din skyld.

 

Hvilket scenario tror du du havner nærmest? Realistisk havner du nok midt i mellom en plass, og kun du kan ta valget om hva du vil. Husk at å ta abort er ikke noe mindre ansvarlig enn det er å føde et barn inn i verden som kanskje ikke vil få den beste mulige oppveksten. Om du sliter med psykiske senskader, så finnes det psykologer.

 

Og for guds skyld, snakk med kjæresten, fortell ham allt og finn ut av problemer, og dump enten kjæresten eller elskeren. Utroskap er utilgivbart.

[AnonymDiskusjon]

Dere er så hyggelig alle sammen

Jeg vet godt at jeg sitter fint i det, og trenger ikke å bli fortalt det.

 

Og Secretalias jeg tror ikke noen av disse scenarioene dine havner nærmest.

 

"kjærsten" vet allerede om det meste og jeg skal flytte så snart det dukker opp noe passende.Jeg verken ønsker eller tror jeg kommer til å få noe tilgivelse fra han, da jeg ikke har noen intensjoner om å tilgi han heller.

Og det er allerede bestemt at jeg skal ha omsorgen for barna.

 

Og som dere andre nevner om å være fattig. Penger vil ikke være noe problem.

 

Jeg hadde bestemt meg for ikke å ta abort, men jeg føler det er litt feil at jeg lukker ørene og kun tenker på meg selv. Jeg har jo ikke greid det her alene så jeg føler jeg må høre på hva han har å si også.

 

Adopsjon er ute av spørsmålet! Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

[AnonymDiskusjon]

Abort og så en tur til helsesøster for å lære om prevensjon.

 

Jeg vil heller si abort og så en tur til Daskemannen for å lære å oppføre seg som en voksen kvinne!

 

Eller ringe TVNorge og høre om du kan bli med på neste sesong av Ullared. Anonym poster: 8cbf59e11b068a0f9466c4a8bade2ea1

[Rayline TWB]

Prøver så godt jeg kan å sette meg litt i hans situasjon også.

Hahaha - det her må vel være dagens beste innlegg. Du prøvde sikkert å sette deg litt inn i hans situasjon når du dro av deg trusa for en annen type også da - ikke sant?

Nix gut med sånne som deg.

[wampster]

*Henter snacks

Denne tråden må jeg følge med på.

 

En utro (men ikke selv skyld i det) student som får omsorgsretten til barna (og hvor penger absolutt aldri kommer til å være et problem).

Og som ikke har ligget rundt uten prevansjon (men likevel har klart å bli gravid)

 

Interessant.

[Gjest Bruker-95147]

Tittelen sier vel det meste.

Det som ikke skulle skje, har skjedd. Jeg har satt meg selv i en veldig vanskelig situasjon.

Og jeg kunne virkelig trenge noen tips og råd da jeg ikke har noen andre jeg kan si dette til.

 

Han vil selvfølgelig ikke ha barnet og mener det kun er en ting å gjøre.

og jeg skulle ønske at det aldri hadde skjedd.

Jeg har alltid vært imot abort, det er imot alt jeg tror på og står for.

Men i dette tilfellet så har jeg tenkt tanken.

 

Jeg synes du skal følge din overbevisning - det er enklere å fikse de små og større praktiske utfordringene som ett nytt barn medfører, enn det er å reparere seg selv, når det har blitt for sent for alle.

 

Adopsjon, er èn mulighet

Karriere på vent, er en annen

 

Lykke til, skal du få uannsett!

 

[Hugo_Hardnuts]

Rent økonomisk vil det ikke bli noe problem da jeg holder på å omskollere meg og får støtte slik.Og jeg vil få en godt betalt jobb når jeg er ferdig.

 

Det som plager meg er at barnefaren har disse meningene sine.

Og om jeg velger å beholde går jeg imot det han vil, og han vil nok hate meg for det. Prøver så godt jeg kan å sette meg litt i hans situasjon også.

Og selvfølgelig er jeg bekymret for om jeg vil greie å fullføre utdanningen min.

 

Og jeg vet ikke hvordan jeg vil føle det etter en evt abort. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

Først og fremst, jeg er ingen fanatisk abortmotstander, men jeg mener det skal være tungtveiende grunner før man gjør det da det man i bunn og grunn gjør er å ta et liv.

 

Summert opp, det som taler for at du skal ta abort, slik jeg forstår det, er barnefars meninger, til en viss grad ditt rykte i bygda og din samboers tanker om deg, samt dine egne følelser ift. abort?

 

Barnefars meninger burde i mine øyne ha lite å si - han er like ansvarlig som deg her (med mindre du har gitt uttrykk for at du brukte prevensjon uten å ha gjort det) og må ta sin del av ansvaret.

 

Det andre som taler for mener jeg også er slikt som et voksent menneske bør klare å håndtere, og i hvert fall ikke noe man, satt på spissen, går over lik for å unngå i mine øyne.

 

Jeg lurer mer på om du har gjort deg noen tanker om hvordan dette vil påvirke de andre barna dine? Sikker vanskelig å svare på, men hvordan tror du din samboer vil reagere på at du får et barn med en annen? Vil dette medføre at du og samboeren din vil få store problemer med å samarbeide videre, slik at barna deres blir nødt til å forholde seg til en mor og en far som i beste fall ikke snakker sammen, eller i verste fall snakker stygt om hverandre, ikke klarer å la være å krangle med barna til stede, osv.? Dette er spørsmål jeg mener veier langt tyngre enn de du har ramset opp til nå.

[AnonymDiskusjon]

*Henter snacks

Denne tråden må jeg følge med på.

 

En utro (men ikke selv skyld i det) student som får omsorgsretten til barna (og hvor penger absolutt aldri kommer til å være et problem).

Og som ikke har ligget rundt uten prevansjon (men likevel har klart å bli gravid)

 

Interessant.

 

Som du kanskje vet så lever vi i Norge, der alle skal ha det bra og ingen skal sulte. Så jeg vil nok klare meg ganske greit økonomisk og jeg har kun et lite år igjen før jeg kan gå ut i fast arbeid med en inntekt godt over gjennomsnittet.

 

Og som du også kanskje vet prevensjon er ikke 100% sikkert selv om de fleste liker å tro det. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

[Lovegame]

Virker ikke som du angrer i det hele tatt, egentlig.

Hvorfor spørre her om våre meninger når du tydelig ikke vil ha dem?

 

Jeg håper ihvertfall at du holder barna du har fra før ute av alt dette tullet.

[AnonymDiskusjon]

Rent økonomisk vil det ikke bli noe problem da jeg holder på å omskollere meg og får støtte slik.Og jeg vil få en godt betalt jobb når jeg er ferdig.

 

Det som plager meg er at barnefaren har disse meningene sine.

Og om jeg velger å beholde går jeg imot det han vil, og han vil nok hate meg for det. Prøver så godt jeg kan å sette meg litt i hans situasjon også.

Og selvfølgelig er jeg bekymret for om jeg vil greie å fullføre utdanningen min.

 

Og jeg vet ikke hvordan jeg vil føle det etter en evt abort. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

Først og fremst, jeg er ingen fanatisk abortmotstander, men jeg mener det skal være tungtveiende grunner før man gjør det da det man i bunn og grunn gjør er å ta et liv.

 

Summert opp, det som taler for at du skal ta abort, slik jeg forstår det, er barnefars meninger, til en viss grad ditt rykte i bygda og din samboers tanker om deg, samt dine egne følelser ift. abort?

 

Barnefars meninger burde i mine øyne ha lite å si - han er like ansvarlig som deg her (med mindre du har gitt uttrykk for at du brukte prevensjon uten å ha gjort det) og må ta sin del av ansvaret.

 

Det andre som taler for mener jeg også er slikt som et voksent menneske bør klare å håndtere, og i hvert fall ikke noe man, satt på spissen, går over lik for å unngå i mine øyne.

 

Jeg lurer mer på om du har gjort deg noen tanker om hvordan dette vil påvirke de andre barna dine? Sikker vanskelig å svare på, men hvordan tror du din samboer vil reagere på at du får et barn med en annen? Vil dette medføre at du og samboeren din vil få store problemer med å samarbeide videre, slik at barna deres blir nødt til å forholde seg til en mor og en far som i beste fall ikke snakker sammen, eller i verste fall snakker stygt om hverandre, ikke klarer å la være å krangle med barna til stede, osv.? Dette er spørsmål jeg mener veier langt tyngre enn de du har ramset opp til nå.

 

Samboeren vet ikke at jeg er gravid, men når han får vite det kan det nok oppstå kommunikasjonsproblemer, eller kanskje han blir glad for at det ikke er mulig at det kan være han. Ikke vet jeg.

Barna er nok det eneste vi noen gang har greid å samarbeide om så der tror jeg det skal gå ganske greit uansett hva som skjer.

 

Men det er hva resten av bygda vil tro, da vi ikke har fortalt noen at jeg skal ta med meg ungene å flytte enda. Dette fordi det skal se "bra" ut fra utsiden.

 

Du har kanskje rett i det at barnefars meninger har lite å si, han burde jo vært fult klar over at noe slikt kunne skje. Og til syvende og sist er det jo mitt valg og jeg som må leve med det etterpå. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

[L4r5]

Og til syvende og sist er det jo mitt valg og jeg som må leve med det etterpå.

Bullshit. Det er ikke bare du som må leve med det. Du lever ikke i en egen sfære. Valgene du tar påvirker alle rundt deg. De barna du allerede har, den nye barnefaren, den andre barnefaren, etc., etc.

Så det er ikke bare du som må leve med det. Alle rundt deg må også leve med det.

[Hugo_Hardnuts]

Samboeren vet ikke at jeg er gravid, men når han får vite det kan det nok oppstå kommunikasjonsproblemer, eller kanskje han blir glad for at det ikke er mulig at det kan være han. Ikke vet jeg.

Barna er nok det eneste vi noen gang har greid å samarbeide om så der tror jeg det skal gå ganske greit uansett hva som skjer.

Vel, jeg håper i hvert fall at dere klarer det, for i mine øyne er det viktigste her at sluttresultatet blir en situasjon som er OK for barna. Du har i siste ende valgt å ha et forhold til begge mennene som er inne i bildet her, og de har valgt å ha et forhold med deg. Du kan også velge å ikke ha et forhold med dem lenger. Barna dine har derimot ikke dette valget - de må stå i den situasjonen dere voksne velger for dem, og de vil føle et lojalitetsbånd til både deg og barnefar, uansett.

[wampster]

*Henter snacks

Denne tråden må jeg følge med på.

 

En utro (men ikke selv skyld i det) student som får omsorgsretten til barna (og hvor penger absolutt aldri kommer til å være et problem).

Og som ikke har ligget rundt uten prevansjon (men likevel har klart å bli gravid)

 

Interessant.

Som du kanskje vet så lever vi i Norge, der alle skal ha det bra og ingen skal sulte. Så jeg vil nok klare meg ganske greit økonomisk og jeg har kun et lite år igjen før jeg kan gå ut i fast arbeid med en inntekt godt over gjennomsnittet.

 

Og som du også kanskje vet prevensjon er ikke 100% sikkert selv om de fleste liker å tro det. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

1, Bra du peker på at vi lever i Norge, det har jeg ikke fått med meg på mine 27 år her.

2, Du har et lite år igjen, men er gravid OG har 2 barn fra før, OG er midt oppe i hva jeg ville kalt et rent helvete (men kanskje dette ikke påvirker deg - det virker ikke sånn).

3, For all del, det kan hende at du (og/eller barna/barnefedrene/etc) klarer deg/dere kjempefint. Ihvertfall når du straks kommer ut i en godt over gjennomsnittlig betalt jobb med en gang du er ferdig med studie. (For alle som studerer kommer rett ut jobb med en gang...)

4, Er fullstendig klar over at prevansjon ikke er 100% sikkert.. Virker derimot som om du ikke har vært klar over det...

5, Får håpe det ordner seg, ikke for din del - men for alle andre som er involvert i det du har klart å stelle i stand.

 

Og som en annen (eXtremer) sier over her "Det virker ikke som du angrer i det hele tatt"

Personlig så hadde jeg ikke hatt lyst til å ta i deg med ildtang hadde jeg kjent deg etter det du har gjort.

[AnonymDiskusjon]

Dere har rett, jeg angrer ikke på noe jeg har gjort! Skal man gå rundt å angre på alle feilene man begår så ender man nok opp bitter og ensom og det akter ikke jeg å gjøre.

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er rett å være utro, men ikke døm før dere har vært i mine sko.

 

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

[sykkeliten]

Dere har rett, jeg angrer ikke på noe jeg har gjort! Skal man gå rundt å angre på alle feilene man begår så ender man nok opp bitter og ensom og det akter ikke jeg å gjøre.

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er rett å være utro, men ikke døm før dere har vært i mine sko.

 

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

 

Nå skrev vel du at du ikke ville oppgi all info,og du må nok regne med at flere setter seg i skoen til den du har vært utro mot,så lenge ikke du kommer med noen opplysninger som får folk til å synes at det var en helt grei ting å gjøre.

 

Hvid du forklarer hele situasjon slik den egentlig er,ja da vil du nok få helt andre svar...

 

Er det snakk om en samboer som gjorde noe ulovlig(psykisk/fysisk vold,svindel,drev med kriminalitet etc)eller rett og slett bare gav en god beng i deg og selv hoppet rundt med kjeppen, da ville ikke jeg sett noe galt i at man svinger seg i en annen køye.

 

Men så lenge du ikke vil utdype saken så vet nå ikke jeg hva jeg skal tro når jeg leser innleggene dine.

 

*Skjønner ikke hvorfor du ikke vil utdype saken egentlig?

[AnonymDiskusjon]

*Henter snacks

Denne tråden må jeg følge med på.

 

En utro (men ikke selv skyld i det) student som får omsorgsretten til barna (og hvor penger absolutt aldri kommer til å være et problem).

Og som ikke har ligget rundt uten prevansjon (men likevel har klart å bli gravid)

 

Interessant.

Som du kanskje vet så lever vi i Norge, der alle skal ha det bra og ingen skal sulte. Så jeg vil nok klare meg ganske greit økonomisk og jeg har kun et lite år igjen før jeg kan gå ut i fast arbeid med en inntekt godt over gjennomsnittet.

 

Og som du også kanskje vet prevensjon er ikke 100% sikkert selv om de fleste liker å tro det. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

1, Bra du peker på at vi lever i Norge, det har jeg ikke fått med meg på mine 27 år her.

2, Du har et lite år igjen, men er gravid OG har 2 barn fra før, OG er midt oppe i hva jeg ville kalt et rent helvete (men kanskje dette ikke påvirker deg - det virker ikke sånn).

3, For all del, det kan hende at du (og/eller barna/barnefedrene/etc) klarer deg/dere kjempefint. Ihvertfall når du straks kommer ut i en godt over gjennomsnittlig betalt jobb med en gang du er ferdig med studie. (For alle som studerer kommer rett ut jobb med en gang...)

4, Er fullstendig klar over at prevansjon ikke er 100% sikkert.. Virker derimot som om du ikke har vært klar over det...

5, Får håpe det ordner seg, ikke for din del - men for alle andre som er involvert i det du har klart å stelle i stand.

 

Og som en annen (eXtremer) sier over her "Det virker ikke som du angrer i det hele tatt"

Personlig så hadde jeg ikke hatt lyst til å ta i deg med ildtang hadde jeg kjent deg etter det du har gjort.

 

1. Fint jeg kunne hjelpe deg med den kunnskapen, du virker ikke spesielt intelligent!

2.Vil ikke si jeg er oppe i et rent helvette, heller en kinkig situasjon som jeg prøver å finne best løsning på

3. Har jeg nevnt at alle som studerer kommer rett ut i jobb? Nei, det har jeg ikke.

Men på grunn av mitt studievalg er jeg ganske sikker på at JEG vil sitte med en jobb når jeg er ferdig da jeg allerede har jobbet en del hos en bedrift og de har vært svært fornøyd med mitt arbeid.

4. Jeg har alltid vært klar over at prevensjon ikke er 100% sikkert, men det var jo du som påpekte dette.

5. Jeg har ikke greid å stelle i stand dette på egenhånd(enda ikke hørt om noen som har blitt gravid alene). Og ordner seg gjør det alltid. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

[AnonymDiskusjon]

Dere har rett, jeg angrer ikke på noe jeg har gjort! Skal man gå rundt å angre på alle feilene man begår så ender man nok opp bitter og ensom og det akter ikke jeg å gjøre.

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er rett å være utro, men ikke døm før dere har vært i mine sko.

 

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

 

Nå skrev vel du at du ikke ville oppgi all info,og du må nok regne med at flere setter seg i skoen til den du har vært utro mot,så lenge ikke du kommer med noen opplysninger som får folk til å synes at det var en helt grei ting å gjøre.

 

Hvid du forklarer hele situasjon slik den egentlig er,ja da vil du nok få helt andre svar...

 

Er det snakk om en samboer som gjorde noe ulovlig(psykisk/fysisk vold,svindel,drev med kriminalitet etc)eller rett og slett bare gav en god beng i deg og selv hoppet rundt med kjeppen, da ville ikke jeg sett noe galt i at man svinger seg i en annen køye.

 

Men så lenge du ikke vil utdype saken så vet nå ikke jeg hva jeg skal tro når jeg leser innleggene dine.

 

*Skjønner ikke hvorfor du ikke vil utdype saken egentlig?

 

Jeg skrev ikke dette innlegget for å få sympati og trøstende ord for hvordan samboeren har vært, jeg skrev det for å kanskje få en annen vinkling og andre tanker rundt abort eller ikke. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

[sykkeliten]

Dere har rett, jeg angrer ikke på noe jeg har gjort! Skal man gå rundt å angre på alle feilene man begår så ender man nok opp bitter og ensom og det akter ikke jeg å gjøre.

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er rett å være utro, men ikke døm før dere har vært i mine sko.

 

Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

 

Nå skrev vel du at du ikke ville oppgi all info,og du må nok regne med at flere setter seg i skoen til den du har vært utro mot,så lenge ikke du kommer med noen opplysninger som får folk til å synes at det var en helt grei ting å gjøre.

 

Hvid du forklarer hele situasjon slik den egentlig er,ja da vil du nok få helt andre svar...

 

Er det snakk om en samboer som gjorde noe ulovlig(psykisk/fysisk vold,svindel,drev med kriminalitet etc)eller rett og slett bare gav en god beng i deg og selv hoppet rundt med kjeppen, da ville ikke jeg sett noe galt i at man svinger seg i en annen køye.

 

Men så lenge du ikke vil utdype saken så vet nå ikke jeg hva jeg skal tro når jeg leser innleggene dine.

 

*Skjønner ikke hvorfor du ikke vil utdype saken egentlig?

 

Jeg skrev ikke dette innlegget for å få sympati og trøstende ord for hvordan samboeren har vært, jeg skrev det for å kanskje få en annen vinkling og andre tanker rundt abort eller ikke. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

 

Litt etterpåklokskap da:

 

Du hadde vel egentlig ikke trengt å nevne at du hadde vært utro egentlig i første post da.

 

 

Når det gjelder abort så er jo det ett betent tema som jeg ikke har noen spesielle meninger om,annet enn at man burde søke profesjonell hjelp hvis man er i tvil.

Helt umulig for noen som sitter foran en PC på nett egentlig sette seg inn i situasjonen din,for den kjenner du best selv.

 

Først og fremst så håper jeg at du har fortalt den mulige barnefaren om situasjonen,for selv om lovverket ikke har gitt ham noen rettigheter i så måte, så håper jeg at hans situasjon og synspunkter er noe du også tar med i bildet.

 

* Kjenner menn godt opp i 40-50 åra som fremdeles bærer nag til kvinner som ikke engang fortalte en dritt før krav om barnebidrag kom,samt at de ikke engang fikk lov til å bli kjent med sine egne barn.

Her er ett område som kvinner faktisk burde ta seg litt sammen på,man er som sagt to som lager barn...

 

Tror du løser dette best selv i samråd med de som er involvert i saken.

Endret 27. juli 2012 av sykkeliten

[wampster]

*Henter snacks

Denne tråden må jeg følge med på.

 

En utro (men ikke selv skyld i det) student som får omsorgsretten til barna (og hvor penger absolutt aldri kommer til å være et problem).

Og som ikke har ligget rundt uten prevansjon (men likevel har klart å bli gravid)

 

Interessant.

Som du kanskje vet så lever vi i Norge, der alle skal ha det bra og ingen skal sulte. Så jeg vil nok klare meg ganske greit økonomisk og jeg har kun et lite år igjen før jeg kan gå ut i fast arbeid med en inntekt godt over gjennomsnittet.

 

Og som du også kanskje vet prevensjon er ikke 100% sikkert selv om de fleste liker å tro det. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

1, Bra du peker på at vi lever i Norge, det har jeg ikke fått med meg på mine 27 år her.

2, Du har et lite år igjen, men er gravid OG har 2 barn fra før, OG er midt oppe i hva jeg ville kalt et rent helvete (men kanskje dette ikke påvirker deg - det virker ikke sånn).

3, For all del, det kan hende at du (og/eller barna/barnefedrene/etc) klarer deg/dere kjempefint. Ihvertfall når du straks kommer ut i en godt over gjennomsnittlig betalt jobb med en gang du er ferdig med studie. (For alle som studerer kommer rett ut jobb med en gang...)

4, Er fullstendig klar over at prevansjon ikke er 100% sikkert.. Virker derimot som om du ikke har vært klar over det...

5, Får håpe det ordner seg, ikke for din del - men for alle andre som er involvert i det du har klart å stelle i stand.

 

Og som en annen (eXtremer) sier over her "Det virker ikke som du angrer i det hele tatt"

Personlig så hadde jeg ikke hatt lyst til å ta i deg med ildtang hadde jeg kjent deg etter det du har gjort.

 

1. Fint jeg kunne hjelpe deg med den kunnskapen, du virker ikke spesielt intelligent!

2.Vil ikke si jeg er oppe i et rent helvette, heller en kinkig situasjon som jeg prøver å finne best løsning på

3. Har jeg nevnt at alle som studerer kommer rett ut i jobb? Nei, det har jeg ikke.

Men på grunn av mitt studievalg er jeg ganske sikker på at JEG vil sitte med en jobb når jeg er ferdig da jeg allerede har jobbet en del hos en bedrift og de har vært svært fornøyd med mitt arbeid.

4. Jeg har alltid vært klar over at prevensjon ikke er 100% sikkert, men det var jo du som påpekte dette.

5. Jeg har ikke greid å stelle i stand dette på egenhånd(enda ikke hørt om noen som har blitt gravid alene). Og ordner seg gjør det alltid. Anonym poster: 5e115601f6da8bdc773de4a03deb214f

 

Som svar på spm

1, Jeg hadde 5.7 ut av videregående (uten ekstrapoeng fra matte/fysikk/kjemi som jeg tok), jeg er ferdig utdannet innen informatikk, jeg har allerede klart å kjøpe egen leilighet til over 2mill - hvor det er mindre enn 500k igjen på lånet (og dette UTEN hjelp hjemmefra). Men fremstår sikkert som mindre intelligent fremfor en som virkelig har livet på rett kjøl som deg.

2, Nei livet ditt som du formulerer det er en dans på roser. Virkelig. Du har tydeligvis ikke noe medfølelse på hvordan andre folk har det rundt deg.

3, If you say so

4, Og likevel, du er i en slik situasjon.. ikke jeg. Men nå er ikke jeg utro heller...

5, Man trenger som regel en til ja, men ettersom du er den personen/har den personligheten du har, så ville jeg ikke sett bortifra at han ikke vet at du har barn med typen/har type/er sammen med noen/etc.

 

Angående hva du burde gjøre etter min mening. Er det noe som helst tæl i deg: sett deg ned med typen du har 2 barn med og forklar ALT. Gjør det samme med elskeren din. Få deres synspunk tanker på saken. Tviler på at noen av dem vil se på dette som "en litt kinkig situasjon" som deg, men mere som "et rent helvete". Men som du sier... det ordner seg jo alltid "for snille jenter" ?

 

edit: Sykkeliten, ok - så bra :-)

Endret 27. juli 2012 av wampster

[sykkeliten]

edit: Til han/hun over. Tror absolutt ikke dette er noe hun løser best selv. Tror dette definitivt er noe som burde "løses" mens alle tre parter er involvert så mye som mulig.

 

 

Nå mener jeg ikke helt alene altså,men uten synsing og en masse "råd" fra ett forum.

Ble helt feil det der,da jeg egentlig mener det samme som deg ,derfor skrev jeg det nettopp om.

Endret 27. juli 2012 av sykkeliten