Jeg gir bestandig "romatiggere" en "slant i koppen" - hva gjør du og kan du forsvare det?

[Nedward]

Min grunn til å ikke gi dem penger er basert på generaliseringer, det skal jeg innrømme. Dog har jeg ingen måte å få bekrefte deres behov for penger, og gjør som NAV gjør. Kan ikke mottaker dokumentere godt nok at de trenger penger, får de ikke penger.

[Gjest Bruker-95147]

Min grunn til å ikke gi dem penger er basert på generaliseringer, det skal jeg innrømme. Dog har jeg ingen måte å få bekrefte deres behov for penger, og gjør som NAV gjør. Kan ikke mottaker dokumentere godt nok at de trenger penger, får de ikke penger.

 

Ja, men det er en ryddig holdning - og tilfeldigvis beskriver Knut Nærum noe i vår virkelighet, som jeg mener passer godt til innlegget ditt.

 

Det fins grenser for vår velvilje. Derfor må de fattige skjerpe seg.

Nå er det snakk om å innføre et generelt tiggeforbud i Norge. Det er selvfølgelig et godt og riktig tiltak, så lenge det bare rammer romfolk og ikke det utmerkede arbeidet som ansatte i frivillige organisasjoner - og deres unge medarbeidere på provisjon - gjør for nødstedte og hjelpetrengende. Som oppvokst i Norge fikk jeg allerede som barn innpodet det humanistiske sinnelaget som borgerne i et samfunn må ha for at veldedighet skal fungere etter hensikten. Jeg er en varm tilhenger av at det skal være lov å be om penger. Det er selvsagt at vi som har mye, gir noe av vår velstand til de mindre heldige. For å ta vare på dette systemet, må vi ikke åpne for at det uthules. Vi må ikke fire på våre humanistiske prinsipper. Derfor er det avgjørende at de trengende ikke får komme hit og be om penger til seg selv.

 

Jeg bidrar gjerne til å bekjempe nød, men da må nøden holde seg i ro. De hjelpetrengende får holde seg der de er. Det er mulig at de ikke trives der, men ved å flytte på seg, undergraver de min tillit til dem. Jeg har vondt for å tro på at mennesker som er i stand til å komme seg helt fra en landsby i Romania til et fortau i Oslo, virkelig kan trenge min - eller for den saks skyld noen annens - hjelp. Derfor har jeg ingen tro på eller medfølelse med en tigger som har bil, eller har sittet på med noen som har bil, eller som har kommet til Norge med buss. Når nøden er mobil, slutter den å være nød. Med dette sikter jeg selvsagt ikke til reelle flyktninger som er genuint rammet av nød. Riktignok flytter flyktninger på seg, men de samler seg i leire hvor det er lett å telle dem og å få oversikt over hva de trenger. Dessuten blir flyktningleire satt opp på steder hvor det er grei skuring å sette opp en flyktningleir. Dette vet de utmerket godt, både flyktninger og de som hjelper dem. De tar seg ikke til rette. Det er ikke bare å smekke opp noen tusen telt inntil en kirke eller i en offentlig park eller på en byggeplass.

 

Å komme til Norge for å tigge når det fins millioner av andre som trenger hjelpen mer, det er å snike i køen. Når jeg ser at det snikes, mister jeg mye av min tro på køen og dermed mye av min giverglede. Det samme gjør utvilsomt mange andre som også i utgangspunktet er empatiske, rause mennesker. En slik reaksjon rammer alle som faktisk trenger hjelp. Denne enkle psykologiske mekanismen burde være noe å tenke på for romfolk som har bil eller kjenner noen som har bil eller har råd til å komme hit med buss. På lang sikt går det også ut over dem selv. Dessuten vil jeg ikke at mine penger skal havne hos menneskehandlere eller noen som driver et busselskap.

 

 

Min mistillit til romfolk styrkes ytterligere ved synet av tiggere som sitter på et fortau sammen med andre tiggere, når de snakker sammen og åpenbart inndeler dagen i skift, som om tigging var en helt vanlig jobb. Jeg har vondt for å tro på nød når den er organisert. Hvis de er flere, så kan de hjelpe hverandre. Det gjør vi her i landet. Det er det som kalles velferdsstaten, og kanskje romfolket burde forsøke noe lignende.

Jeg kan godt gi penger til en gatemusikant, men da skal det være fordi han spiller godt. Og jeg bidrar gjerne til et offentlig helsevesen, men det er fordi norske pasienter ikke sitter på fortauene med buksebeina rullet opp for å vise frem hva de måtte ha av koldbrann og slatters. Det må være mulig å lide uten store fakter og teatertriks. I de frivillige organisasjonene er det allment kjent: Før eller senere virker bilder av barn med fluer i øynene mot sin hensikt.

Romtiggerne kunne ha sittet stille, tause, hver for seg, med nedslått blikk. Det ville ha gjort det hakket mindre ubehagelig at de satt der. Det ville fortsatt ikke vært greit, men de ville ikke i samme grad ha fylt meg med motvilje og skapt en ydmykende situasjon for både meg og dem.

Som Michael Tezschner (H) har påpekt: Det er ydmykende for romfolk å tigge, og derfor må vi - med loven i hånd - hjelpe dem til å slippe. Jeg hjelper gjerne romfolk, jeg bidrar gjerne til å avhjelpe enhver form for nød, men da skal jeg slippe å se den. Jeg vil ikke ha nøden så nær innpå meg og mitt. Jeg vil ikke at fattige mennesker skal se hva jeg har. Det er ikke godt for dem. Når de ser hvor mye jeg har, blir de bare enda mer misfornøyde med sin egen situasjon. Da vil de naturligvis ha noe av det jeg har, og veien er kort til at de havner på skråplanet.

 

 

Derimot gir jeg gjerne penger til de som ber om det på andres vegne, og som har adgang til et innendørs toalett. Jeg anser meg selv for å være et godt menneske, men når jeg får romfolk så tett innpå meg, merker jeg at hodet fylles av motvilje. Jeg blir en annen, en jeg ikke liker og det er romfolkets skyld.

Et tiggerforbud vil selvfølgelig ikke fjerne all nød. Det som derimot kan oppnås, er at vi hindrer de som trenger hjelp i selv å be om det. På denne måten slipper vi nordmenn å uthule våre egne prinsipper og vår egen godhet. Vi slipper å bli dårligere mennesker.

 

 

Romfolk er åpenbart i stand til å organisere tiggingen sin. Da burde de også - som EØS-borgere med rett til opphold i Norge - klare å erstatte dagens tigging med en frivillig organisasjon, hvor de kan ansette seg selv, og heller sende ut unge medarbeidere på provisjonsbasis som kan stanse tilfeldig forbipasserende på gaten og få dem til å skrive under på at de skal gi et fast beløp til romfolket hver måned gjennom et automatisk kontotrekk i nettbanken. Det er ikke det å gi penger jeg har noe imot, det er den plagsomme direktheten. Det er romfolkets manglende forståelse for at godhet springer ut av avstand. Det er den ødeleggende mangelen på byråkrati.

 

Endret 28. juli 2012 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

Så trådstarter: Hvor bor du, og i hvilken grad opplever du romfolket på daglig basis?

 

Det har ingenting med saken å gjøre, slik jeg ser det.

Det var det jeg mistenkte.

 

Og så lenge du ikke bor i et område som plages med romfolkets romsteringer (haha, den var tørr) så har du en begrenset mengde førstehåndserfaring å snakke ut fra. Du snakker kun ut fra det du hører og leser i artikler og i rapporter, og som oftest er disse artiklene og rapportene også skrevet av mennesker som ikke bor i de belastede områdene.

 

La oss anta at du har rett (noe du forøvrig er langt fra å ha) og at jeg bor ytterst ute på et øde nès, på ett valgfritt sted langs kysten, og den eneste kontakt jeg har med andre "mennesker" er de som sier bæ, når de slippes ut på beite.

 

Så er det helt irrelevant for saken, fordi det handler om hvordan vi håndterer de svakeste gruppene i samfunnet. Så der har vi begge to like stor talerett, så lenge vi bor i det samme landet.

 

Hvis vi overlot håndteringen av dette problemet til de som kanskje føler det mest på kroppen (da regner jeg deg som en av disse) ville vi sannsynligvis allerede ha deportert dem som en samlet gruppe, og være ferdig med problemet, ikke sant?

 

Men det er nettopp da at problemet virkelig starter, fordi da har vi som ikke sitter med problemet i fanget (og dermed har langt større muligheter til å se problemet i perspektiv) latt dere "lett hysteriske, og illsinte" medborgere ødelegge noen av fellesverdiene våre, og det er verken riktig for demokratiet vårt, eller for de som skulle få hjelp.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Det som burde få det til å gå opp et lys for flere, er at de som er mest kritiske til romfolket, er faktisk de som bor i de mest belastede områdene.

 

Kan du dokumentere påstanden?

[Naranek]

Men det er nettopp da at problemet virkelig starter, fordi da har vi som ikke sitter med problemet i fanget (og dermed har langt større muligheter til å se problemet i perspektiv) latt dere "lett hysteriske, og illsinte" medborgere ødelegge noen av fellesverdiene våre, og det er verken riktig for demokratiet vårt, eller for de som skulle få hjelp.

"Fellesverdiene" kommer vi bare til å ha så lenge vi har råd til det, og med de uungåelige konsekvensene av naiv snillisme kan det bli ganske mye kortere enn mange tror. http://www.bucharestherald.ro/dailyevents/41-dailyevents/35385-romanian-roma-have-found-norway-the-country-where-begging-is-legal-there-is-a-lot-of-money-here

[Gjest Bruker-95147]

Men det er nettopp da at problemet virkelig starter, fordi da har vi som ikke sitter med problemet i fanget (og dermed har langt større muligheter til å se problemet i perspektiv) latt dere "lett hysteriske, og illsinte" medborgere ødelegge noen av fellesverdiene våre, og det er verken riktig for demokratiet vårt, eller for de som skulle få hjelp.

"Fellesverdiene" kommer vi bare til å ha så lenge vi har råd til det, og med de uungåelige konsekvensene av naiv snillisme kan det bli ganske mye kortere enn mange tror. http://www.bucharest...t-of-money-here

 

Ingen snakker om "naiv snillisme" - det er lov å bruke hue. Da snakker jeg ut fra konkret arbeidserfaring hvor faktabaserte/vitenskapelig-funderte metoder er en forutsetning, før man i det hele tatt starter med å forsøke å hjelpe folk.

 

Angående fellesverdier, så må alle og enhver etterhvert ta inn over seg at de kan stå for endringer, og det i relativt nær fremtid. Økonomiske nedgangstider vil etterhvert tvinge enda flere fattige mennesker dit det enda finnes "overflod" - tror jeg

[Schwarzwald]

La oss anta at du har rett (noe du forøvrig er langt fra å ha) og at jeg bor ytterst ute på et øde nès, på ett valgfritt sted langs kysten, og den eneste kontakt jeg har med andre "mennesker" er de som sier bæ, når de slippes ut på beite.

Det er heller ikke min påstand, men at du ikke bor i et sterkt belastet område. For eksempel er østkanten mer "rammet" enn vestkanten, og enkelte bydeler har neppe romfolk i nærområdet overhodet. Så du behøver ikke å bo ute på kysten for å ikke bli plaget av de.

 

Så er det helt irrelevant for saken, fordi det handler om hvordan vi håndterer de svakeste gruppene i samfunnet. Så der har vi begge to like stor talerett, så lenge vi bor i det samme landet.

Vi har like stor talerett, som du kaller det, men jeg mener at de som bor midt i problemet har mer kjennskap og kunnskap til det enn de som står utenfor og ikke får annen informasjon enn det de selv velger å lese og høre, rett og slett fordi de bevisst eller ubevisst lukker øyne og øre for det som ikke passer med deres virkelighet.

Hvis vi overlot håndteringen av dette problemet til de som kanskje føler det mest på kroppen (da regner jeg deg som en av disse) ville vi sannsynligvis allerede ha deportert dem som en samlet gruppe, og være ferdig med problemet, ikke sant?

 

Men det er nettopp da at problemet virkelig starter, fordi da har vi som ikke sitter med problemet i fanget (og dermed har langt større muligheter til å se problemet i perspektiv) latt dere "lett hysteriske, og illsinte" medborgere ødelegge noen av fellesverdiene våre, og det er verken riktig for demokratiet vårt, eller for de som skulle få hjelp.

Og som jeg, og flere andre har forsøkt å få frem, så er det ikke det at de trenger hjelp som er problemet, det er det de gjør som er problemet (hovedsaklig stjeling og forsøpling). At de tigger er som sagt ikke et problem i seg selv, det er bare distraherende og flaut mtp. alle turistene som forbinder dette med Norge, men løsningen på problemet er kanskje å forby tigging allikevel.

 

Det er tross alt romfolket selv (eller 68 av 69 av dem) som gjennom sine kriminelle handlinger ødelegger for seg selv. Da har vi all rett til å hive de ut av landet. Når de i tillegg provoserer med å kreve bosted, bedre rettigheter til hjelp enn norske statsborgere og buksene fulle av penger før de drar fra landet, så er det bare med på å forverre deres situasjon ytterligere.

 

Kan du dokumentere påstanden?

Ikke annet enn at alt jeg ser av positiv omtale kommer fra mennesker som bor på en annen kant av byen enn meg selv.

[Gjest Bruker-95147]

At du har ett lettvint forhold til det å diskriminere, gir ikke meg større lyst til å kopiere hodningen.

[Gjest Bruker-95147]

Kan du dokumentere påstanden?

Ikke annet enn at alt jeg ser av positiv omtale kommer fra mennesker som bor på en annen kant av byen enn meg selv.

 

"Hvor", her på forumet, ute i samfunnet generelt?

Endret 28. juli 2012 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

Min grunn til å ikke gi dem penger er basert på generaliseringer, det skal jeg innrømme. Dog har jeg ingen måte å få bekrefte deres behov for penger, og gjør som NAV gjør. Kan ikke mottaker dokumentere godt nok at de trenger penger, får de ikke penger.

 

Ja, men det er en ryddig holdning - og tilfeldigvis beskriver Knut Nærum noe i vår virkelighet, som jeg mener passer godt til innlegget ditt.

 

Det fins grenser for vår velvilje. Derfor må de fattige skjerpe seg.

Nå er det snakk om å innføre et generelt tiggeforbud i Norge. Det er selvfølgelig et godt og riktig tiltak, så lenge det bare rammer romfolk og ikke det utmerkede arbeidet som ansatte i frivillige organisasjoner - og deres unge medarbeidere på provisjon - gjør for nødstedte og hjelpetrengende. Som oppvokst i Norge fikk jeg allerede som barn innpodet det humanistiske sinnelaget som borgerne i et samfunn må ha for at veldedighet skal fungere etter hensikten. Jeg er en varm tilhenger av at det skal være lov å be om penger. Det er selvsagt at vi som har mye, gir noe av vår velstand til de mindre heldige. For å ta vare på dette systemet, må vi ikke åpne for at det uthules. Vi må ikke fire på våre humanistiske prinsipper. Derfor er det avgjørende at de trengende ikke får komme hit og be om penger til seg selv.

 

Jeg bidrar gjerne til å bekjempe nød, men da må nøden holde seg i ro. De hjelpetrengende får holde seg der de er. Det er mulig at de ikke trives der, men ved å flytte på seg, undergraver de min tillit til dem. Jeg har vondt for å tro på at mennesker som er i stand til å komme seg helt fra en landsby i Romania til et fortau i Oslo, virkelig kan trenge min - eller for den saks skyld noen annens - hjelp. Derfor har jeg ingen tro på eller medfølelse med en tigger som har bil, eller har sittet på med noen som har bil, eller som har kommet til Norge med buss. Når nøden er mobil, slutter den å være nød. Med dette sikter jeg selvsagt ikke til reelle flyktninger som er genuint rammet av nød. Riktignok flytter flyktninger på seg, men de samler seg i leire hvor det er lett å telle dem og å få oversikt over hva de trenger. Dessuten blir flyktningleire satt opp på steder hvor det er grei skuring å sette opp en flyktningleir. Dette vet de utmerket godt, både flyktninger og de som hjelper dem. De tar seg ikke til rette. Det er ikke bare å smekke opp noen tusen telt inntil en kirke eller i en offentlig park eller på en byggeplass.

 

Å komme til Norge for å tigge når det fins millioner av andre som trenger hjelpen mer, det er å snike i køen. Når jeg ser at det snikes, mister jeg mye av min tro på køen og dermed mye av min giverglede. Det samme gjør utvilsomt mange andre som også i utgangspunktet er empatiske, rause mennesker. En slik reaksjon rammer alle som faktisk trenger hjelp. Denne enkle psykologiske mekanismen burde være noe å tenke på for romfolk som har bil eller kjenner noen som har bil eller har råd til å komme hit med buss. På lang sikt går det også ut over dem selv. Dessuten vil jeg ikke at mine penger skal havne hos menneskehandlere eller noen som driver et busselskap.

 

 

Min mistillit til romfolk styrkes ytterligere ved synet av tiggere som sitter på et fortau sammen med andre tiggere, når de snakker sammen og åpenbart inndeler dagen i skift, som om tigging var en helt vanlig jobb. Jeg har vondt for å tro på nød når den er organisert. Hvis de er flere, så kan de hjelpe hverandre. Det gjør vi her i landet. Det er det som kalles velferdsstaten, og kanskje romfolket burde forsøke noe lignende.

Jeg kan godt gi penger til en gatemusikant, men da skal det være fordi han spiller godt. Og jeg bidrar gjerne til et offentlig helsevesen, men det er fordi norske pasienter ikke sitter på fortauene med buksebeina rullet opp for å vise frem hva de måtte ha av koldbrann og slatters. Det må være mulig å lide uten store fakter og teatertriks. I de frivillige organisasjonene er det allment kjent: Før eller senere virker bilder av barn med fluer i øynene mot sin hensikt.

Romtiggerne kunne ha sittet stille, tause, hver for seg, med nedslått blikk. Det ville ha gjort det hakket mindre ubehagelig at de satt der. Det ville fortsatt ikke vært greit, men de ville ikke i samme grad ha fylt meg med motvilje og skapt en ydmykende situasjon for både meg og dem.

Som Michael Tezschner (H) har påpekt: Det er ydmykende for romfolk å tigge, og derfor må vi - med loven i hånd - hjelpe dem til å slippe. Jeg hjelper gjerne romfolk, jeg bidrar gjerne til å avhjelpe enhver form for nød, men da skal jeg slippe å se den. Jeg vil ikke ha nøden så nær innpå meg og mitt. Jeg vil ikke at fattige mennesker skal se hva jeg har. Det er ikke godt for dem. Når de ser hvor mye jeg har, blir de bare enda mer misfornøyde med sin egen situasjon. Da vil de naturligvis ha noe av det jeg har, og veien er kort til at de havner på skråplanet.

 

 

Derimot gir jeg gjerne penger til de som ber om det på andres vegne, og som har adgang til et innendørs toalett. Jeg anser meg selv for å være et godt menneske, men når jeg får romfolk så tett innpå meg, merker jeg at hodet fylles av motvilje. Jeg blir en annen, en jeg ikke liker og det er romfolkets skyld.

Et tiggerforbud vil selvfølgelig ikke fjerne all nød. Det som derimot kan oppnås, er at vi hindrer de som trenger hjelp i selv å be om det. På denne måten slipper vi nordmenn å uthule våre egne prinsipper og vår egen godhet. Vi slipper å bli dårligere mennesker.

 

 

Romfolk er åpenbart i stand til å organisere tiggingen sin. Da burde de også - som EØS-borgere med rett til opphold i Norge - klare å erstatte dagens tigging med en frivillig organisasjon, hvor de kan ansette seg selv, og heller sende ut unge medarbeidere på provisjonsbasis som kan stanse tilfeldig forbipasserende på gaten og få dem til å skrive under på at de skal gi et fast beløp til romfolket hver måned gjennom et automatisk kontotrekk i nettbanken. Det er ikke det å gi penger jeg har noe imot, det er den plagsomme direktheten. Det er romfolkets manglende forståelse for at godhet springer ut av avstand. Det er den ødeleggende mangelen på byråkrati.

 

 

Hallo! Denne burde ærlig talt få mange likes, bare for drivende god ironi - hvis det er en nedtur at det kommer på min konto, kan dere bare kopiere teksten selv, og poste i vei, og jeg skal villig trykke på likesknappen

 

[Naranek]

Ingen snakker om "naiv snillisme" - det er lov å bruke hue.

Det er selvsagt ingen som kaller seg selv det. Likevel er det ganske mange av dem i Norge, og du er et godt eksempel.

[Gjest Bruker-95147]

Ingen snakker om "naiv snillisme" - det er lov å bruke hue.

Det er selvsagt ingen som kaller seg selv det. Likevel er det ganske mange av dem i Norge, og du er et godt eksempel.

 

Hva er du selv for noe?

[Naranek]

Hva er du selv for noe?

En som håper vi ikke vil føre en politikk som gjør at vi ender opp med Romanias gated communities og Hellas sin økonomi.

[Abigor]

Men det er nettopp da at problemet virkelig starter, fordi da har vi som ikke sitter med problemet i fanget (og dermed har langt større muligheter til å se problemet i perspektiv) latt dere "lett hysteriske, og illsinte" medborgere ødelegge noen av fellesverdiene våre, og det er verken riktig for demokratiet vårt, eller for de som skulle få hjelp.

Når ble det en fellesverdi for det norske samfunnet at tusenvis av fattige fra andre land skal telte i park og skog og spre avføring og søppel samtidig som det begås vinningskriminalitet?

 

Når ble det en fellesverdi at verdens fattige skal på campe i marka?

 

Jeg skjenner meg ikke igjen i det du sier her, så hvor felles er dette egentlig? Når svært mange ikke deler denne verdien, og klarer ikke engang å forstå hvaslags verdi det er, for meg er det nemlig verdiløst!

 

Det er en superenkel måte å løse problemet som du selv har nevnt PencilCase:

 

Forby tigging blant ikke-norske.

 

Da regner jeg denne saken som løst.

Endret 28. juli 2012 av Abigor

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Da regner jeg denne saken som løst.

 

Skal du stenge tråden, eller må jeg gjøre det selv?

[Abigor]

Jeg har jo sagt det i lang tid, og nå kommer du selv med sympati for Knut Nærums meninger som sier akkurat det samme?

[Schwarzwald]

At du har ett lettvint forhold til det å diskriminere, gir ikke meg større lyst til å kopiere hodningen.

Og igjen går du til angrep på en av motdebattant kun fordi du mangler gode argumenter. Trolling? Hersketeknikk? Eller begge deler?

 

Du har en måte å diskutere på som jeg ikke synes hører hjemme blant voksne mennesker. Og klarer du ikke å argumentere videre uten å komme med idiotiske kommentarer som den jeg siterer, så må du bare innse at du har tapt. Men du er tydeligvis av den typen som aldri tar feil, ihvertfall klarer du ikke å innse det selv.

 

"Hvor", her på forumet, ute i samfunnet generelt?

Her på forumet, artikler, kommentarer, intervjuer, mennesker jeg snakker med... ja, egentlig uansett i hvilken form det ytres.

Endret 28. juli 2012 av Bergendahl

[torbjornen]

Mange som høyrer til denne folkegruppa har budd her til lands i fleire hundre år, og desse vert kalla tater. Desse var blekkenslagarar og handtverkarar, og reiste rundt og selde og reparerte mjølkespann, mjølkeholkar, klokker osv. Dei var også flinke med dyr, og kunne drive med kastrering av hestar osv. Dermed ytte dei tenester som den gong var etterspurde. Likevel har dei vore utsette for mykje diskriminering, og dei vart ofte sett på som tjuvar, den gong som no. Elles har dei vore musikalske, og har drive med alt frå folkemusikk/gammaldans til gitar og song (taterviser). F. eks. høyrer Lasse Johansen, som m.a. har vore vokalist i dansebandet Ole Ivars til denne folkegruppa.

 

Så til det ein diskuterer, nemleg romfolk som kjem til Norge i 2012 for å tigge eller drive kriminalitet. Eg meiner at om desse skal opphalde seg i Norge må dei kunne yte eitt eller anna arbeid for Norge, slik at dei kan fø seg sjølv. Kunne nokon av desse f.eks. fått jobb som jordbærplukkarar hos norske bønder? Andre forslag?

Endret 28. juli 2012 av torbjornen

[Konto brukes ikke]

Sikkert vært med før i tråden, men gidder ikke sjekke 69 sider. BBC reportasje verdt å se. Forøvrig bør tigging være forbudt for alle andre enn norske statsborgere syns jeg.

 

http://youtu.be/UUoMMH-aHiQ

[Vice]

Ingen snakker om "naiv snillisme" - det er lov å bruke hue. Da snakker jeg ut fra konkret arbeidserfaring hvor faktabaserte/vitenskapelig-funderte metoder er en forutsetning, før man i det hele tatt starter med å forsøke å hjelpe folk.

Bruke hue? begynner vi å havne på samme side "Pencilcase"? Gjør det vondt?