– De nye kravene om egenkapital skaper nytt klasseskille.

[nomore]

Da får læreren bo litt lenger unna.

[hightow]

EDIT: Sånn litt mer on-topic. Jeg synes i utgangspunktet ikke at kravet om EK er så veldig dumt, men det som burde gjøres er at bankene begynner å ta høyde for ens FAKTISKE forbruk og ikke det SSB sier at jeg burde bruke pga alder og kjønn! Skulle jeg ha fått lån alene, hadde jeg aldri fått halvparten av lånet vi har nå.

+1 på den.

Var innom Fokus Bank noen år tilbake, og de visste mer enn meg hva slags forbruk jeg hadde, eller burde hatt. De slapp å ha meg som kunde.

Fikk meg leilighet i borettslag med høy fellesgjeld i stedet. "EK" ble prisen på leiligheten.

[Gjest medlem-82119]

nomore: Og det er vel det som skaper klasseskillet. De rike bor sentralt, mens de fattige får holde seg unna så de ikke er til sjenanse for de rike

[nomore]

Så du mener at alle boliger skal være likt priset, uavhengig av lokasjon?

[M98kF1]

[...]En lærer som skal jobbe på en skole i de dyre kommunene og vil ha gangavstand til jobb må fort ut med 5 millioner. 15% av dette er 750000. Dette er ikke ekstremt[...]

Jo, dette er ekstremt. 5mill i lån på en lærerlønn betyr first-pricebleier til ungen og nuddler til middag så fort renta bare lukter litt på mulighten til å stige litt...

De rike bor sentralt, mens de fattige får holde seg unna så de ikke er til sjenanse for de rike

Hæ? Disse stakkars fattige lærerne som gråter seg i søvn hver kveld fordi de måtte ta til takke med ett 3millionershus som er 45minutter med buss unna jobben?

[festen]

Jeg har ikke sett noen spesiell dokumentasjon, men jeg tror det har vært en veldig ujevn inntektsøkning mellom ulike yrkesgrupper de siste 10 årene. Det er et utrykk for inflasjon og at noen yrkesgrupper enklere øker prisene for sine tjenester. Jeg tror det er det som skaper klasseskillet.

Endret 1. februar 2012 av festen

[-Jørgen-]

Så du mener at alle boliger skal være likt priset, uavhengig av lokasjon?

Det var vel ikke akkurat det han sa. Lokasjon vil alltid gi en prisstigning, men de ekstra 15% som du må ha blir plutselig veldig mye viss du skal kjøpe i mer "populære" områder.

[M98kF1]

[...] 15% som du må ha blir plutselig veldig mye viss du skal kjøpe i mer "populære" områder.

Ja, dyre hus koster mer enn billige hus. Og det er vel en rimelig lineær sammenheng mellom hvor lett du sparer opp egenkapital og hvor stor gjeld du kan håndtere. Så om dette har noe med "klasseskille" å gjøre så er det boligprisene i det aktuelle området som gir disse, ikke krav om egenkapital.

[nomore]

Så du mener at alle boliger skal være likt priset, uavhengig av lokasjon?

Det var vel ikke akkurat det han sa. Lokasjon vil alltid gi en prisstigning, men de ekstra 15% som du må ha blir plutselig veldig mye viss du skal kjøpe i mer "populære" områder.

Ikke akkurat nei, men han kunne like godt gjort det.

 

Om læreren skal kunne kjøpe bolig like ved skolen med like lav egenkapital som lenger unna, må prisnivået være relativt likt på disse stedene.

[bIsk0p]

Ja, dyre hus koster mer enn billige hus. Og det er vel en rimelig lineær sammenheng mellom hvor lett du sparer opp egenkapital og hvor stor gjeld du kan håndtere. Så om dette har noe med "klasseskille" å gjøre så er det boligprisene i det aktuelle området som gir disse, ikke krav om egenkapital.

 

Ganske uenig, jeg hadde ikke klart å spart de pengene jeg bruker på faste utgifter (gitt at jeg ikke hadde dem, eller erstattet de med noen andre). Nå som jeg har boliglån, holder en buffer på ca 20k og får spart opp maks på BSU (der skattepengene mine går) så sparer jeg ikke for å spare. Jeg har aldri sett behovet for det, da hadde jeg heller jobbet mindre. Penger til for å brukes!

[Herr Brun]

Problemet er jo at om man skal kjøpe noe i typisk dyre områder, om det er der man nå engang skal bo av ulike årsaker, så blir 15% veldig mye. En lærer som skal jobbe på en skole i de dyre kommunene og vil ha gangavstand til jobb må fort ut med 5 millioner. 15% av dette er 750000. Dette er ikke ekstremt, og krav til egenkapital blir fort millionen også. Det man da sier er at vi ønsker kun at rike og vellykkede mennesker skal få lov til å eie sitt eget hus. Du som er en stakkars lærer er ikke god nok til å eie eget hus. Ha deg ut på leiemarkedet, din boms!

Eller bo et sted som ikke er midt i sentrum av en større by? Det er jobber for lærere utenfor bysentrum også, og hvis ikke går det an å ikke bo i gangavstand fra jobben.

[M98kF1]

[...]så sparer jeg ikke for å spare. Jeg har aldri sett behovet for det, da hadde jeg heller jobbet mindre. Penger til for å brukes!

Men her er det ikke snakk om "spare for å spare", det er snakk om å spare opp egenkapital med den hensikt å kunne kjøpe seg en bolig. Så pengene får du brukt, det er bare snakk om hvor mange av de du får lov til å bruke før du faktisk har pangene.

[The Avatar]

Problemet er jo at om man skal kjøpe noe i typisk dyre områder, om det er der man nå engang skal bo av ulike årsaker, så blir 15% veldig mye. En lærer som skal jobbe på en skole i de dyre kommunene og vil ha gangavstand til jobb må fort ut med 5 millioner. 15% av dette er 750000. Dette er ikke ekstremt, og krav til egenkapital blir fort millionen også. Det man da sier er at vi ønsker kun at rike og vellykkede mennesker skal få lov til å eie sitt eget hus. Du som er en stakkars lærer er ikke god nok til å eie eget hus. Ha deg ut på leiemarkedet, din boms!

 

I eit slikt tilfelle så kjøper læraren dyrare bolig enn han/ho har råd til.

Dersom boligprisane er så høge som dette så kan ikkje læraren busette seg i området utan at lønninga i den aktuelle skulekrettsen blir mykje høgare. Resultatet er vel at skulen får mangel på lærarar og at ungane må fraktast i buss til ein anna skule i eit billegare distrikt der det er lærere.

 

 

 

Litt av problemet i dag er at svært mange har urealistiske forventninger av kva dei skal få til av materielle goder. Eit sambuarpar kan jo like gjerne kjøpe leiligheit til 1,5 mill som første bolig. Då blir ikkje renteutgiftene så høge og dei vil kunne spare seg opp eigenkapital til å kjøpe drømmehuset seinare.

 

Eg ser den samme trenden blandt folk som tar høgare utdanning og som særiøst forventer å kunne gå rett inn i ei ledarstilling med ein fersk bachelorgrad i handa.

 

 

Det å gjere som i trådstarter sitt eksempel, å kjøpe bolig til 2 mill som enslig utan eigenkapital vil om ikkje urealistisk i alle fall være svært lite lurt.

 

Det er heilt klart at dei rike har det godt, dei som har mykje penger dei har råd til flotte boligar. Men dei som har dårlig eller gjennomsnittleg inntekt må ta til takke med ein dårligare bolig som første bolig.

 

Alle som har foreldre eller liknande som er villige til å stå som kausjonist vil sjølvsagt være dei store vinnerane. Men då må du både ha ein auksjonist som har økonomisk evne til å betjene lånet for deg og dei må ha tiltru nok til at du vil klare nedbetalinga på den inntekta som du har tilgjengelig.

Det er ikkje alle foreldre som har råd til å ta på seg eit slikt ansvar.

 

 

Det er ikkje så vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet så lenge du senker litt forventningane dine til bolig. Som ung så har du ikkje råd til ei stor leiligheit med utsikt midt i sentrum, med mindre du enten er rik eller har rike foreldre.

 

Det vil uansett være lite lurt å kjøpe for dyrt sidan det strengt tatt ikkje er veldig kjekkt å måtte bruke nesten heile lønna på bolig og aldri ha råd til til å unne deg andre økonomiske goder.

 

Med ein billegare bolig har du råd til både ferieturer og restaurant besøk ein gong i blandt.

[festen]

 

 

I eit slikt tilfelle så kjøper læraren dyrare bolig enn han/ho har råd til.

Dersom boligprisane er så høge som dette så kan ikkje læraren busette seg i området utan at lønninga i den aktuelle skulekrettsen blir mykje høgare. Resultatet er vel at skulen får mangel på lærarar og at ungane må fraktast i buss til ein anna skule i eit billegare distrikt der det er lærere.

 

Jeg tenker heller at det er lærerene som blir som en slags underklasse som må ta tog eller buss til skolen, jeg tror ikke på mekanismen din. Det er det som er så urettferdig, samtidig som det er massevis av mennesker som etablerte seg i de samme stedene, men på andre tidspunkt hvor det å være lærer holdt i massevis for å ha råd til en god bolig. Og det vil sikkert være nok engang i fremtiden igjen etter at realprisene er over halvert.

[hvafaen]

Men hva skjer med den elgamle tommelfinger-reglen; man kan ikke låne mer en 3 X årlig inntekt?

For å dekke inn de resterende 1.700.000 må man da tjene i overkant av 550.000 som er litt over gjennomsnits lønnen til et voksent menneske i Norge.

 

De unge hindres altså ikke av den nye reglen, men av at de (naturlig nok) ikke har gjennomsnits lønnen til en voksen.

 

Hvor mange kjøper sitt første hus alene, kontra sammen med partner? 550k per annum er en stubb under det et par vil kunne tjene selv med én partner på deltid.

Du har rett i at jeg ikke har tatt høyde for at man kan være to om å eie en bolig. Men skal samfundet bygges opp av at single ikke får eie?

 

 

Forøvrig så syns jeg at alle må tåle litt pendlig for å komme til jobb, hvis lærern har muligheten for å kjøpe et hus til 2milioner mindre men må bruke 45 min til jobben, så gjør lærern en idiotisk vurdering ved å kjøpe det dyreste...

[Arne]

Bare for å opplyse om det så er det ikke en menneskerett at en singel lærer skal få eie sitt eget hus til 10 mill i sentrale strøk.

 

Det er ikke en selvfølge at alle skal få eie sin egen leilighet heller.

[St€rk]

Hvis dette er det eneste måte å senke den sterke boligveksten, er man jo nødt til å gjøre det. Det er vell ikke bedre at boligprisene stiger såpass mye at den gamle 10% vil være mer enn den nye 15%

[Slutsky]

Jeg tror ikke 15 % regelen vil dempe prisveksten nevneverdig. Regelen fører bare til at flere må inn på leiemarkedet, leieprisene stiger, og det blir dermed enda mer lukrativt å investere i bolig. Boligprisene fortsetter å stige, og vi er i gang igjen: Flere må leie --> høyere leiepris --> flere investerer i bolig for å leie ut --> prisene fortsetter å stige. Og så smeller det (en gang).

 

Skal man få prisene ned, må det gjøres noe med skattesystemet. Ligningsverdi må være oppmot 100% av markedsverdi fra om med andre bolig. Ellers vil bolig forbli en plassering man bruker for å unngå beskatning av høy formue. (Eller så kan man bare fjerne formueskatten helt.) Skattesystemet gjør etter min mening bolig til et for godt investeringsobjekt. Endringen må selvsagt skje gradvis, slik at man ikke får et sjokk.

 

I tillegg må man selvsagt få gang på boligbyggingen og slutte å regulere hver minste detalj.

Endret 1. februar 2012 av Slutsky

[hvafaen]

Regelen fører bare til at flere må inn på leiemarkedet,

Hvorfor det? jeg har argumentert at det er uvesentlig i første innlegg.

 

 

 

Det som fører til at ungfolk må ut i leiemarkedet er at de ikke har råd til å kjøpe bolig før de er voksne(forstålig nok)... Det som fører til at folk blir i leiemarkedet er at de ikke har klart å legge av nok penger pga høy leie.

 

Men hvis man sparer 20.000 i BSU hvert år (1666 i mnd), så tar det 15 år å spare opp til egenkapital til første bolig på to milioner. Er man to om boligen, så tar det halve tiden. Hvis man starter å spare som 18 åring, og kjøper leilighet med en annen, vil man som 25 åring ha muligheten til å kjøpe sin første leilighet. Er dette så jævla ille a?

 

Klasseskillet er skapt via inntekt, men de fleste næringer har opplevd lønsvekst de siste årene. Sykepleierne tjener likt som ingenører, og vaskere har tariff lønn på 151kr. De fleste har altså tillgang på god lønn her i Norge. Hvorfor stiller man spørsmåls tegn ved prisveksten, når de fleste har fått mer å rutte med?

[Slutsky]

En tommelfingerregel er nettopp det, en tommelfingerregel.

 

Du må da være enig i at hvis vi ser på to situasjoner, en der EK-kravet er 10 % og en der EK-kravet er 15 %, så vil færre få lån i det siste tilfellet, alt annet like? Skal man ha en plass å bo, blir alternativet da å leie.

 

Men hvis man sparer 20.000 i BSU hvert år (1666 i mnd), så tar det 15 år å spare opp til egenkapital til første bolig på to milioner.

 

Problemet er at det er vanskelig å legge av penger når leien er så høy som den er i dag. Og du kan da ikke mene at man skal måtte vente til man er langt inne på 30-tallet før man skal kjøpe sitt eget? Dessuten kan man maks spare 150000 i BSU, som jo er det Bjerke ønsker å endre på, ref førsteposten din. I tillegg, hva får man for 2 mill om 15 år? Å spare 20000 årlig til noe som blir 100000 dyrere for hvert år som går, virker jo litt håpløst..

 

Kan jo illustrere med et stilisert eksempel. Antar årlig prisvekst = 5 % = rente på BSU (de siste 20 årene har gjennomsnittlig årlig vekst vært ca 7 %, noe vi neppe kommer til å se de neste 20). Du setter inn 20000 på BSU i starten av hvert år, i 15 år. I dag (i år 0) ser du på en bolig som koster 2 mill, og tenker "den skal jeg spare til i 15 år og kjøpe!!"

 

Tiden går og etter 15 år har du 453150 på BSU (antar at man får lov å spare minst 300000, 153150 er renter). Du går fornøyd til banken, og skal ha lån. Da får du sjokkbeskjeden. Drømmeboligen din koster i dag 4157850. EK-kravet er derfor 623680.

 

Forstår frustrasjonen til de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Du kan selvsagt si at de må spare mer enn bare på BSU, men det er i mange tilfeller lettere sagt enn gjort.

Endret 1. februar 2012 av Slutsky