Ustyrlig lillebror

[Kontrazt]

Hei.

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere alt dette, men om noen trenger mer informasjon for å gi meg råd, ikke nøl med å spørre.

 

Jeg har en lillebror, han har akkurat fylt 16 år. Han gikk ÉN uke på VGS (Byggfag) før han droppet ut. Han sitter nå kun hjemme å spiller WoW, CoD osv. Det skal sies at han er meget overvektig og dermed kan man ikke fysisk flytte han (få han ut av rommet, ut av huset, tvinge han ut med venner etc), han sitter konstant å skriker til spillene sine og det driver med og min mor til totalt vanvidd. Det er konstant, hele tiden, fra morgen til kveld. Har prøvd å ta fra han PCen, Xboxen, internettet osv, uten hell, da blir han bare enda mer irriterende å følger etter hele tiden, lager lyder og er utrolig irriterende. Har hatt han til diverse tester for ADHD, og masse andre slike ting, men de finner aldri noe, men vi som lever med han fra dag til dag merker absolutt at det er noe alvorlig feil. Han er som sagt akkurat fylt 16, men i hodet oppfører han seg som han er 12. Han ser ikke konsekvenser av noen ting, slik som om vi f.eks spør om han vær så snill kan være stille litt, fordi vi blir veldig slitne i hodet av å høre på det hele tiden får vi ofte "Herregud, må jo få lov til littegrann jeg og?!" eller masse andre udreglige kommentarer slengt tilbake, og uansett hva man sier er han bare utrolig obsnasig.

 

Noen som har noen tips til hva man kan gjøre? I det siste har man faktisk tenkt på å få sendt han bort for en periode, for dette er faktisk uutholdelig i lengden. Kanskje litt vanskelig for andre å sette seg inn i basert på en så kort tekst, men det er snakk om høye skrik, banning, konstant høylytt snakking over skype osv. Vi bor i en relativt liten rekkeleielighet hvor han har rom nede innerst i hjørnet, og vi fint kan høre alt han sier opp i andre etasje og på andre siden av leieligheten.

 

Takk for alle innvendinger!

[r2d290]

Først og fremst et par ting du skal være klar over. Uavhengig av din brors kropsvekt har du eller din mor _ingen_ rett til å fysisk gjøre noe som helst med han. Jeg har selv en bekjent som kanskje vil gå litt inn i din beskrivelse (bortsett fra kropsvekt). Foreldrene pleide stadig vekk å teknisk hindre han i å kunne være på PC-en ved å kople ut internett, fjerne tastatur etc. Dette resulterte stort sett ikke til annet enn dårlig forhold i familien. Behovet for å være på PC-en forsvant ikke på den måten. Snarere tvert imot, og han er ikke akkurat blitt "kurert" etter at han ble 18 og dermed kunne bestemme 100% over sitt eget liv.

 

Forøvrig, når han er 16 år har han ganske store rettigheter til å bestemme over sitt eget liv, i allefall dersom han gjør dette på eget soverom/på egen PC. Det du beskriver ang. banning, skriking og snakking på skype er en relativt vanlig problemstilling. Vanskelig for de som ikke har viet mye av livet til slike typer dataspill til å sette seg inn i dette. Høres fryktelig dumt ut at de sitter og prater med seg selv, og kan etterhvert oppleves som irriterende/forstyrrende for andre i husstanden. Nå har det seg sånn at barn har rett til å bo hjemme til de er fylt 18 år, så dere kan ikke akkurat kaste han ut. Og han har rett til å velge å ikke gå videre på skole om han ønsker det.

 

Alt i alt er det begrenset hva dere kan gjøre. Så klart, hans foresatte kan gjøre det som er nødvendig (uten å være fysisk eller på annen måte bryte loven) for å få han til å slutte å skrike og bråke mens han spiller, og i den grad spillavhengigheten begynner å bli et psykisk problem, er det mulig at noen form for terapi vil kunne hjelpe (men det skal gå ganske langt før dette kan gjøres med tvang). Den gode samtale tror jeg er viktig her.

[Metaldude]

Jeg har en lillebror, han har akkurat fylt 16 år. Han sitter nå kun hjemme å spiller WoW, CoD osv. Det skal sies at han er meget overvektig og dermed kan man ikke fysisk flytte han (få han ut av rommet, ut av huset, tvinge han ut med venner etc), han sitter konstant å skriker til spillene sine og det driver meg og min mor til totalt vanvidd.

 

Han ser ikke konsekvenser av noen ting, slik som om vi f.eks spør om han vær så snill kan være stille litt, fordi vi blir veldig slitne i hodet av å høre på det hele tiden får vi ofte "Herregud, må jo få lov til littegrann jeg og?!" eller masse andre udreglige kommentarer slengt tilbake, og uansett hva man sier er han bare utrolig obsnasig.

 

Det kan tenkes at han er misunnelig på forholdet mellom deg og din mor. Kanskje han føler seg utafor. Kanskje han ser opp til deg, den perfekte broren, som ikke er overvektig(?) og som alltid er så snill og grei. Det gjør han irritert og rebelsk.

 

Men han er jo bare 16 år med hormoner som løper løpsk.

[Christeven]

Først og fremst et par ting du skal være klar over. Uavhengig av din brors kropsvekt har du eller din mor _ingen_ rett til å fysisk gjøre noe som helst med han. Jeg har selv en bekjent som kanskje vil gå litt inn i din beskrivelse (bortsett fra kropsvekt). Foreldrene pleide stadig vekk å teknisk hindre han i å kunne være på PC-en ved å kople ut internett, fjerne tastatur etc. Dette resulterte stort sett ikke til annet enn dårlig forhold i familien. Behovet for å være på PC-en forsvant ikke på den måten. Snarere tvert imot, og han er ikke akkurat blitt "kurert" etter at han ble 18 og dermed kunne bestemme 100% over sitt eget liv.

 

Forøvrig, når han er 16 år har han ganske store rettigheter til å bestemme over sitt eget liv, i allefall dersom han gjør dette på eget soverom/på egen PC. Det du beskriver ang. banning, skriking og snakking på skype er en relativt vanlig problemstilling. Vanskelig for de som ikke har viet mye av livet til slike typer dataspill til å sette seg inn i dette. Høres fryktelig dumt ut at de sitter og prater med seg selv, og kan etterhvert oppleves som irriterende/forstyrrende for andre i husstanden. Nå har det seg sånn at barn har rett til å bo hjemme til de er fylt 18 år, så dere kan ikke akkurat kaste han ut. Og han har rett til å velge å ikke gå videre på skole om han ønsker det.

 

Alt i alt er det begrenset hva dere kan gjøre. Så klart, hans foresatte kan gjøre det som er nødvendig (uten å være fysisk eller på annen måte bryte loven) for å få han til å slutte å skrike og bråke mens han spiller, og i den grad spillavhengigheten begynner å bli et psykisk problem, er det mulig at noen form for terapi vil kunne hjelpe (men det skal gå ganske langt før dette kan gjøres med tvang). Den gode samtale tror jeg er viktig her.

 

Det er ingen menneskerett aa spille dataspill..

[Metaldude]

Forøvrig, når han er 16 år har han ganske store rettigheter til å bestemme over sitt eget liv, i allefall dersom han gjør dette på eget soverom/på egen PC.

Det er ingen menneskerett aa spille dataspill..

 

Tror ikke det er det han mener. Han mener vel mer at siden han er 16 år så er han stor nok til å ha et privatliv. Så lenge det foregår inne på hans eget rom.

[Red Frostraven]

Han virker fokusert på spillene.

 

Det kan tyde på at han ikke får noen positive opplevelser av å gjøre godt arbeid.

 

Spill har den egenskapen at de belønner spilleren med komplimenter og underholdning, ofte.

De er rett og slett pedagogiske verktøy for å få mennesker som ikke har funnet seg til rette sosialt til å kjøpe disse og oppleve falskt sosialt samspill i stedet for å prøve å oppnå sosial kontakt i den virkelige verden.

 

...

Det er et symptom på usikkerhet, som igjen er et symptom på manglende grensesetting og/eller en grad av omsorgssvikt i barndommen/ungdommen:

Vedkommende har vet ikke hvordan det sosiale samspillet fungerer, og er dermed asosial på grunn av manglende sosiale kunnskaper.

Typiske symptomer på en slik familie er:

Skilsmisse, foreldre med depresjoner, foreldre som arbeider mye -- et cetera.

 

UANSETT årsak, er medisinen å komme seg ut blant folk og møte mennesker.

Trening på treningsstudio eller kampsport er flotte måter å slå to fluer i en smekk.

 

Psykolog kan absolutt også anbefales.

 

[/hobbypsykologi]

[Kontrazt]

Altså, for å rette opp i det jeg skrev tidligere angående å "fysisk tvinge han" forstår jeg nå at det kan bli misforstått ganske lett, men tenker selv tilbake på da jeg var yngre og fikk den beskjeden at jeg har nå sittet lenge nok inne og bare hadde å finne meg i å gå ut å være sosial.

 

Det å sette seg inn i situasjonen hans har jeg absolutt ingen problemer med, da jeg selv har spilt CS, WoW o.l over en lengre periode, uten å ha følt trang til å skrike, banne eller heve stemmen på noe som i hele tatt kan sammenlignes med det nivået han er på, så klart har jeg også blitt irritert å bannet, men en sjelden gang er da ikke det som er problemet her.

 

Min bror har også vært hos BUP og snakket med psykologer der, selv om han selv syntes dette var helt OK, ikke helt det store, men han snakket ihvertfall litt, han har på grunnlag av dette og diverse annet fått lov til å prøve veldig milde medisiner for å se om dette hjelper, både jeg og min mor har syntes dette har hjulpet litt, han har fortsatt sittet å skreket til spillene, men ikke i samme skala, men nå har han funnet ut at han ikke syntes det hjelper, for han er totalt blokkert fra å kunne se ting fra en annen side enn hans egen.

 

Mye mulig spillene har gitt han en følelse av å føle seg akseptert, uavhengig av hvordan han ser ut, hvor mye han veier også videre, har lenge mistenkt at han har blitt mobbet, men har prøvd å snakke til han alene (hvor han vanligvis pleier å være ærlig, i hvertfall utfra tidligere erfaringer), men han har alltid nektet for det, har også hørt litt med vennene hans, uten hell. Så det at han føler seg velkommen i dataspillene kan jeg absolutt tro, selvom han faktisk har en del venner, dog spiller de også mye dataspill.

 

Han har faktisk kommet i gang med treningen etter at min morfar "tvinger" han med på treningssenter 2-3 ganger i uken, tror faktisk han merker selv at det skjer noe, og han var veldig stolt når han hadde gått ned i vekt (ja, jeg var veldig flink til å rose han masse), men problemet der igjen er når han setter seg ned foran PCen så slår den kjedespisingen inn, han spiser alltid og nesten alltid drittmat.

Endret 14. desember 2011 av wisetm

[Konto brukes ikke]

Det er så enkelt som å si at han ikke får bruke nett på en mnd elns - Etter det får han en viss tid hver dag, hvis han trener og kommer seg ut, samt spiser annet enn junk. Lørdag er junkdag, ellers ikke - heller ikke når han får en viss tid forran pc.

 

Denne gutten trenger grenser, struktur og kjærlighet - dere kan sikkert godt gjøre noe aktivitet sammen også. Alle sammen og kanskje bare du og han, samt bare han og mor.

 

Han kan godt søke seg en jobb også istedet for å gå hjem.

La han mestre noe annet en illusjon i et spill

[BuffyAnneSummers]

Hvem er det som betaler for WOW-abonnomentet hans?

 

Nekt å betale den, så vil du fort se at han vil ha lyst til å begynne å jobbe for det. Be han enten om å skaffe seg en jobb som f.eks avisgutt (mye gåing) eller så kan foreldrene dine gi han større oppgaver hjemme og gi han en belønning for det.

Hvem er det som også kjøper all denne drittmaten, egentlig?

Hvem er det som betaler for internettet han bruker?

Hvem er det som betaler for vedlikeholden av pc'en hans?

 

Ofte så ser man ikke at man faktisk 'hjelper' dem til å fortsette i samme baner som de gjør.

[Macklemore]

Har han roet seg ned?

[BirgerCaC]

Ta fra han pc en og alt annet dritt han driver med!

Si at han skal begynne på VGS og få seg en jobb og at han kan komme videre i livet!

 

Jeg vet at han kommer til å bli irritert og sur men det får ikke hjelpe. Si til han at det bare er nerder som spiller spill og la han se på seg selv hvordan han blir av og game spill hele tiden.

[r2d290]

Det vil ikke hjelpe. Han vil uansett sannsynligvis trenge pc til skolen

[BirgerCaC]

De har vell pc på skolen?

[r2d290]

Er noe som heter lekser her i livet også da Tviler på at bibliotek og datarom på skolen er åpent på kveldstid.

[€uropa]

Elever på vgs får utdelt låne-PC-er for skoleåret. Men han vil sjeldent ha behov for PC til leksene hvis han ikke velger en linje eller fag som krever dette spesielt, som for eksempel IT eller økonomistyring.

[BuffyAnneSummers]

Man kan også fikse det slik at man lager han en egen bruker, og han kun kan gjøre enkelte ting på pc'en. Ingen fri surfing, ingen WOW, osv.. man trenger ikke tilgang til alle nettsider der ute og sånt når man skal bruke pc'en til lekser.

 

Uansett så er det ikke noe problem å ''kordinere'' det å gjøre research i biblioteket's åpningstider.

[Lumpness]

Ta fra han pc en og alt annet dritt han driver med!

Si at han skal begynne på VGS og få seg en jobb og at han kan komme videre i livet!

 

Jeg vet at han kommer til å bli irritert og sur men det får ikke hjelpe. Si til han at det bare er nerder som spiller spill og la han se på seg selv hvordan han blir av og game spill hele tiden.

 

jeg tror ikke den regla der vil fungere , jeg viste med meg selv jeg var nerd som guttunge, og var stolt av det.

--------------------

Det han trenger er en LSD tripp , for å analysere og se seg selv fra 3 person, det perspektivet han er mest kjent med fra spill

--------------------

restriksjoner eller inndragelse av utstyr vil ikke gi en 16 år gammel gutt noe mer fornuft, bare mer sinne og frustrasjon

 

Avgjørelsen bør gjøres i samråd med han selv, han trenger å være med på diskusjonen , føle at han er med og bestemmer over seg selv, det hjelper hvertfall ikke å gå bak ryggen hans når dere skal legge en slagplan , da føler han seg ekskludert, selv fra sin egen familie, som igjen kan gjøre situasjonen mye verre.

 

Hadde jeg vært storebror opp i dette selv, så hadde jeg holdt meg unna diskusjoner og samtaler mellom min mor og lillebror.

[nomore]

Broren din har ikke ADHD. Han mangler grenser, struktur og respekt for foreldre. Det er oppdragelsen det er noe galt med her, ikke gutten.

 

Eg mener BuffyAnneSummers treffer spikeren på hodet her. Uten betalt WoW konto kan han ikke spille, uten internett kan han ikke sitte på nettet hele dagen, uten junkfood i huset kan han ikke spise bare dritt. Alt dette kommer fra et sted, og det er der det må stoppes.

 

I en alder har man mye større rett til å bestemme over seg selv enn før, men det medfører også ansvar og plikter. Nå er det på tide å innføre regler og grenser, noe som skulle vært gjort for flere år siden.

 

Ingen internett uten at det er til lekser. Ingen usunn mat i huset. Ingen lommepenger uten at husarbeid blir gjort. Vil han ha penger må han jobbe for de. Punktum.

[Lumpness]

Ja , ta fra han alt med engang , ta 16 år med forsømt oppdragelse som du kaller det og klem det gjennom på et par dager eller en liten uke, ingen problem .

 

Jeg mener dette bør gjøres gradvis

[BuffyAnneSummers]

Først vil han bli sint.. men så vil han finne ut av at det ikke hjelper å oppføre seg som om det å ha pc, junkfood og internett er en rettighet. Så vil han finne ut av at det er ett privilegium som han må jobbe for. Vil ta tid ja, men rom ble jo ikke heller bygd på en dag.