Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Økende trend i Danmark: Kommende foreldre fjerner fostre med downs syndrom. Hva mener du?


Hva mener du om å fjerne fostre når det er klart at fosteret har downs syndrom?  

319 stemmer

  1. 1. Er det riktig å fjerne fostre fordi de har downs syndrom?

    • Ja
      256
    • Nei
      30
    • Ingen formening/vet ikke
      33


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

men i utgangspunktet er det klin galskap slik eg ser det å tru at downs er lavere livskvalitet.

 

Hvis de hadde funnet en kur, og kurert de med downs syndrom. Tror du de hadde følt at deres nye liv ville hatt bedre livskvalitet? De ville ihvertfall hatt noe å sammenligne det med.

 

Ingen kan helt sikkert si at livskvaliteten deres er lavere, men i forhold til vår livskvalitet så er den lavere. Mennesker med Downs syndrom har vanligvis nedsatt intelligens som rangerer mellom mild (IQ 50–70) og moderat (IQ 35–50). Vi er smartere, uten at det gjør livkvaliteten våres bedre, men vi har mange flere valg og muligheter.

 

Men dette er sett fra min side. Jeg kan ikke avgjøre om de har en dårligere livskvalitet, det er dem bare selv som kan, men de vet ikke hvordan det er å ha et normalt liv.

 

 

PS. Med et normalt liv mener jeg mennesker som er født uten downs syndrom eller handikap som gjør at de ikke klarer å tenke selv, eller ikke klarer ta vare på seg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det hadde jo vært ypperlig, om rart, om det var mulig å reelt måle livskvaliteten, eller enda bedre spørre barna sjølv i forkant om det er eit liv dei vil leve, men det er jo ikkje mulig å gjøre utover antagelser.

 

Derfor er det slik som med alle andre barn i mitt syn opp til foreldrene. Skjønt du har mange som ikkje klarer å gjenkjenne eit dårlig grunnlag om det så slo dei i ansiktet med ein spade.

Lenke til kommentar

For meg er alle barn like mye verdt.. Med lidelse eller uten lidelse! JEg har sagt hva jeg mener å jeg hadde beholdt barnet uansett. En ser annerledes på det når en har sitti inne på sykehuset å tatt sånne prøver,å jeg hadde ikke noe valg! Skulle ønske jeg hadde ett valg for tre år sia da hadde jeg valgt å ikke gjøre det.

 

Postet av anonym: 421a275fdc12cf41660b27141e0b1620

Lenke til kommentar

Jeg hadde tatt barnet til meg uansett. Hadde jeg blitt gravid igjen nå hadde jeg tatt dem vanlige ultralyd prøvene og gjort som sist,men jeg hadde ikke tatt den fostervannsprøven som kan vise alt mulig om igjen... Det var ett sant mareritt å sitte å vente på det brevet hvor det sto att alt var bra. Spiller ingen rolle for meg om barnet har downs,kjærlighet å alt det barnet trengte hade det fått uansett!!!

 

Hva andre gjør bestemmer ikke jeg men jeg bestemmer over hva jeg vil gjøre. Jeg vet med meg selv at jeg hadde taklet det.

Endret av Nesa_til_Nuffene
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ein ting er ser på som problem er nå fedre da, som skal ha så jævlig dårlig posisjon om barnet har Downs og er sterkt i mot å ha barnet. Hadde eg fått beskjed om at eg skal bli pappa til Downs, og hu gjør seg vrang om det, så hadde eg rett og slett ikkje vært å finne igjen etterpå du. :ermm:

 

Det er absolutt tilfellet at hu skal gjøre valget når alt kommer til alt, men med større komplikasjoner må det absolutt være mer jevnt, spesielt ved kraftige uenigheter. Dersom faren er knivende imot det mens mora ikkje har nokon ønsker om abort så sitter fyren godt i det. :nei:

 

Skjønt kan nesten allereie nå høyre abstinens/anti-graviditet/etc flokkene hylskrike at menn må slutta å dytta inn steder då om dei ikkje vil ha konsekvenser. :hrm:

Endret av Drunkenvalley
Lenke til kommentar

Ein ting er ser på som problem er nå fedre da, som skal ha så jævlig dårlig posisjon om barnet har Downs og er sterkt i mot å ha barnet. Hadde eg fått beskjed om at eg skal bli pappa til Downs, og hu gjør seg vrang om det, så hadde eg rett og slett ikkje vært å finne igjen etterpå du. :ermm:

 

Det er absolutt tilfellet at hu skal gjøre valget når alt kommer til alt, men med større komplikasjoner må det absolutt være mer jevnt, spesielt ved kraftige uenigheter. Dersom faren er knivende imot det mens mora ikkje har nokon ønsker om abort så sitter fyren godt i det. :nei:

 

Skjønt kan nesten allereie nå høyre abstinens/anti-graviditet/etc flokkene hylskrike at menn må slutta å dytta inn steder då om dei ikkje vil ha konsekvenser. :hrm:

 

Lenger bak her skreiv jeg åssen det var den dagen jeg tok fostervannsprøve å måtte krangle for å beholde barnet mitt på sykehuset. Det er noe som aldri kommer til å skje igjen her hos meg. Jeg skjønner at det er mange som tar abort å jeg misliker dem ikke,men jeg vet hva jeg selv ville valgt. Hva andre velger har jeg ingenting med,men jeg er ikke for favorisering heller :)

Endret av Nesa_til_Nuffene
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Spørsmålet mitt var rett og slett kvifor han antyder at alle Downs automatisk har det så jævlig at han meiner Downs barn bli abortert.

 

Jeg har hatt litt med folk med downs syndrom å gjøre og et normalt liv kan du absoluttt ikke kalle det! Ikke kan de klare seg selv og ikke har de samme muligheter i live som friske og normale folk har. Det er et ork for dem bare å uttrykke seg så folk kan forstå og når det gjelder IQ rangerer de ikke akkurat høyt... Som det alt er påvist her i tråden er det enkelte av problemene de merker selv. Utenom det vil de aldri få anledningen til å leve et normalt liv eller vite hva de går glipp av.

 

Jeg ser enkelt og greit ingen ting annet enn ondskap ved å tvinge folk til å bli født når det er klart i utgangspunktet at de vil bli født med en slik lidelse!

 

Eg meiner man skal fortsetta å ha valget. La byrden være forelderens.

 

Skal vi følge den logikken må enhver gode eller ekstra hjelp folk med downs syndrom blir tilbudt oppheves på øyeblikket så ikke samfunnet blir belastet ekstra på noen som helst måte, men kun foreldrene. Og som det alt har blitt poengtert er det fortsatt dem som har downs syndrom og ikke foreldrene som valgte å la barne bli født som lider!

Lenke til kommentar

Slik jeg ser det vil det å bringe et barn med downs kun medføre ulemper for alle parter involvert, barnet, foreldrene og samfunnet forøvrig. Det bør derfor unngås så langt det lar seg gjøre på en human måte (noe kontroll og abort gjør).

 

Og om de vordne foreldrene skal være såpass egoistiske at de ønsker å bære frem barnet, vel vitende om at det vil bli født med downs, men de selv ikke takler de følelsesmessige utfordringene det medfører å abortere, er fortsatt balansegangen 2-1 ift parter det medfører ulemper for, barnet spesielt. Vi snakker tross alt om å tvinge et barn frem i verden med en genetisk defekt som i mange tilfeller er sterkt hemmende. Jeg synes det nesten kan betegnes som kriminelt (altså at det gjøres med viten).

 

Jeg er klar over at mange med downs kan leve gode og meningsfulle liv, men selv med diagnosen på fosterstadiet har man ingen måte å kunne forutse hvor sterk hemningen vil bli. Hvorfor gamble slik med et barns liv?

 

Og for de som nevner det å kurere downs, så vil dette trolig kreve genterapi i tidlig stadie av utviklingen slik at en får fjernet det ekstra 21' kromosomet. Altså teknologi vi er i startfasen av og det er umulig å vite om det i det hele tatt lar seg gjøre å bare fjerne det ekstra kromosomet og dermed forvente et normalt barn.

Endret av TechTiger
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg forstår fint hvordan noen kan bære frem et barn med slike hemninger. Vi er fra naturens side skapt med et sterkt mors( og fars)instinkt. Vi er genetisk programmert til å ha et sterkt ønske om å oppfostre barna våre, noe som selvsagt er viktig i de aller fleste tilfeller.

 

Men når det gjelder det å abortere et barn som mest sannsynlig vil måtte leve livet med store hemninger, kommer dette instinktet i veien for å ta en avgjørelse som er i alles beste interesse, SPESIELT barnets. I tillegg vil mange ha problemer med å møte de emosjonelle utfordringene det er å måtte abortere bort et ønsket barn.

 

Så til syvende og sist vil avgjørelsen om å føde et barn med downs være et egoistisk valg, da en veier sine egne instinkter og følelser fremfor barnets interesse (det finnes selvsagt unntak).

Lenke til kommentar

 

Men dette er sett fra min side. Jeg kan ikke avgjøre om de har en dårligere livskvalitet, det er dem bare selv som kan, men de vet ikke hvordan det er å ha et normalt liv.

 

 

Vi kunne jo spurt noen med en større hemning, men med sinnet intakt. Hvorvidt de, dersom de kunne velge, skulle ønske å ha blitt født uten disse hemningene. Noen vil sikkert svare nei for å fremstå sterke, men jeg tror innerst inne vil de fleste svare ja. Ikke fordi de ikke lever verdige og verdifulle liv, men fordi menneskepsyken er utviklet slik den er.

Endret av TechTiger
Lenke til kommentar

Jeg forstår fint hvordan noen kan bære frem et barn med slike hemninger. Vi er fra naturens side skapt med et sterkt mors( og fars)instinkt. Vi er genetisk programmert til å ha et sterkt ønske om å oppfostre barna våre, noe som selvsagt er viktig i de aller fleste tilfeller.

 

Men når det gjelder det å abortere et barn som mest sannsynlig vil måtte leve livet med store hemninger, kommer dette instinktet i veien for å ta en avgjørelse som er i alles beste interesse, SPESIELT barnets. I tillegg vil mange ha problemer med å møte de emosjonelle utfordringene det er å måtte abortere bort et ønsket barn.

 

Så til syvende og sist vil avgjørelsen om å føde et barn med downs være et egoistisk valg, da en veier sine egne instinkter og følelser fremfor barnets interesse (det finnes selvsagt unntak).

 

Det er nettopp fordi man skal elske barnet at man lar det slippe å bli født med en lidelse som downs syndrom!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

men i utgangspunktet er det klin galskap slik eg ser det å tru at downs er lavere livskvalitet.

 

Hvis de hadde funnet en kur, og kurert de med downs syndrom. Tror du de hadde følt at deres nye liv ville hatt bedre livskvalitet? De ville ihvertfall hatt noe å sammenligne det med.

 

Ingen kan helt sikkert si at livskvaliteten deres er lavere, men i forhold til vår livskvalitet så er den lavere. Mennesker med Downs syndrom har vanligvis nedsatt intelligens som rangerer mellom mild (IQ 50–70) og moderat (IQ 35–50). Vi er smartere, uten at det gjør livkvaliteten våres bedre, men vi har mange flere valg og muligheter.

 

Men dette er sett fra min side. Jeg kan ikke avgjøre om de har en dårligere livskvalitet, det er dem bare selv som kan, men de vet ikke hvordan det er å ha et normalt liv.

 

 

PS. Med et normalt liv mener jeg mennesker som er født uten downs syndrom eller handikap som gjør at de ikke klarer å tenke selv, eller ikke klarer ta vare på seg selv.

Det er nettopp det med lavere intelligens som er litt av styrken til folk med Downs. De forstår ikke mye av det som plager "vanlige" folk. De bryr seg hovedsakelig om de "sosiale primær behovene"; familie og venner. Har de folk som bryr seg rundt de så er det meste helt toppers. Er få mennesker på denne jorden som er så lette å gjøre glad som de med Downs, er liksom bare å vise interesse for de.

 

Downs Syndrom er ikke en lidelse, det er en hemmelse. Jeg vet ikke om noen med Downs Syndrom som lider. Hvis noen med Downs lider så skyldes det heller at de blir dårlig behandlet eller fullstendig ignorert.

 

Kan snu det litt, har alle barn i 5-8 års alderen dårlig/lav livskvalitet? Det er nemlig det de er, barn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er ulike grader av Downs syndrom. Noen fungerer nesten selvstendig. Andre må ha mye hjelp. De familier som trenger det har mulighet til å få hjelp av det Norske samfunn etter Norsk lov. Hva med de som har store fysiske lidelser og er sterkt pleietrengende. Skal de også sorteres vekk eller settes til side? Hvor skal grensen gå og hvem skal sette disse grensene. Mennesker med Downs syndrom er like verdifulle som de såkalt "friske" Personer med Downs syndrom har like mye rett til å leve som mennesker som er friske og som ikke har fått noen diagnose av noen slag. Hvis Norge skal fortsette slik så vil det bli ett sorteringssamfunn som vi ikke kan tillate. Alle mennesker skal bli behandlet med respekt og ingen skal drepes i mors liv på grunn av Downs syndrom! Hvis det fortsetter slik så vil Norge bryte sammen!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er ulike grader av Downs syndrom. Noen fungerer nesten selvstendig. Andre må ha mye hjelp. De familier som trenger det har mulighet til å få hjelp av det Norske samfunn etter Norsk lov. Hva med de som har store fysiske lidelser og er sterkt pleietrengende. Skal de også sorteres vekk eller settes til side? Hvor skal grensen gå og hvem skal sette disse grensene. Mennesker med Downs syndrom er like verdifulle som de såkalt "friske" Personer med Downs syndrom har like mye rett til å leve som mennesker som er friske og som ikke har fått noen diagnose av noen slag. Hvis Norge skal fortsette slik så vil det bli ett sorteringssamfunn som vi ikke kan tillate. Alle mennesker skal bli behandlet med respekt og ingen skal drepes i mors liv på grunn av Downs syndrom! Hvis det fortsetter slik så vil Norge bryte sammen!

 

 

Står vel soleklart hvem her inne som har tenkt til å sortere ut di med en lidelse vel? ;) Jeg sier meg enig med deg!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...