Er spillindustrien i en midtlivskrise?

[DonSeel]

Jeg vil starte med et minne.

 

Et minne fra en film jeg så en stund tilbake. Filmen het Hackers og vil nok ikke gå ned i filmhistorien som en film som satte standarden for fremtidige filmer. Derimot var det 90 minutter med overfladisk technobabbel om en gjeng ungdommer som reiser rundt på rollerblades og kjemper mot fundamentet i vårt kapitalistiske samfunn. Det var åpenbart at regissøren ikke hadde noe mer omfattende kompetanse om hardware, operativsystemer og nettverk enn at han kanskje hadde klart å fullføre to runder minesveiper og kanskje en runde solitare.

 

Jeg lurer på om ikke Angelina Jolie er med og du kan se ett stykk brystvorte i to sekunder. Det kan også være at man ser denne brystvorten i en annen film om flygeledere. Uansett er det helt irrelevant.

 

Men tilbake til filmen. I filmen så kjemper disse tenåringene mot et stort firma som har planer om å få mest mulig makt igjennom å sabotere oljetankskip og generelt lage kvalm.

I dette øyeblikket dukker filmens antagonist opp. Han jobber som IT-sikkerhetsansvarlig for selskapet og heter Eugene Belford. Han er en mann på omtrent 35 år og har en ekstremt ansvarsfull og krevende jobb. Men her kommer problemet mitt med filmen. Eugene Belford blir flere ganger i filmen rasende på hans kollegaer fordi de henviser seg til ham med hans korrekte navn. Han nekter dette. For han går rundt i svarte klær og oppfører seg som den mest klisjéfylte ”onde” mannen til dags dato. Og ifølge han selv, så heter han ”The Plague” eller pesten om du vil.

 

Nå har allerede e3 gått for full maskin i tre dager og fortsetter videre med full bravur i dag. Vi har fått mange nye inntrykk fra helt nye spill og gamle kjenninger som vi ikke blir lei av å fordype oss i.

 

Vi har sett nye trailere fra spill som Gears of War 3, Halo 4, Mass Effect 3 og den nye Nintendo Wii U har vist seg fram.

 

Det er utvilsomt at spillindustrien har blitt en gigantisk og intrikat maskin hvor flere millioner av dollar går i omløp. Ny software må utvikles, nye konsepter må se dagens lys og PR for spillene må dukke opp.

 

Det er spesielt denne siste delen som settes i lyset nå på e3 messen.

 

Å drive et spillselskap er dermed ikke noen liten oppgave. Produsentene har et stort ansvar på sine skuldre, og hvis de ikke klarer å oppfylle det de lover, kan de stå der igjen med millioner av dollar i underskudd ved siste kvartal av året.

 

Så hvem er disse produsentene? Hvordan framstilles de og hvordan klarer de å utnytte sine posisjoner for å få mest mulig PR under messen?

 

En person som kommer spesielt til tankene da er Clifford Michael Bleszinski. Han har blitt kjent som Cliff Bleszinzki eller det mer populære navnet ”CliffyB” om du vil. Han har lenge vært fjeset man kobler sammen med Epic Games som står bak spillene Gears of War og Unreal. Denne mannen er et geni innenfor sitt yrke. Det er det ingen tvil om. Han har vært med å produsere noen av de største spillene innenfor sin sjanger. Og hver gang han skal promotere det nyeste spillet i produksjon, så skal det gjøres på en frisk og ungdommelig måte.

 

Derimot er det ikke å forakte at når en mann på 36 år går rundt med åpne skjorter og ring i det ene øret og snakker om hvor ”awesome” spillet skal være, blir det hele litt tragikomisk.

 

Videre finnes det et annet eksempel på dette. Lawrence Hryb, også kjent som ”Major Nelson” i den populære spill- og Xbox 360 relaterte podcasten fra Microsoft. Rollen hans er ikke å drive et spillselskap, men mannen er i slutten av 40-årene og snakker om hvordan alt som skjer i spillverden er fantastisk og alltid, uansett hvor kjedelig det virker, så er det alltid helt rått.

 

Begge disse to snakker og oppfører seg som om de var omtrent 20 år og lovpriser alt nytt som helt fantastisk.

 

Faktisk når jeg sitter her hjemme og ser på klipp fra e3, så er nesten alle promotørene, journalistene og personene som uttaler seg om de nye spillene i slutten av 20-årene og starten av 30-årene.

 

Og dette er helt naturlig. Det å drive et selskap verdt flere millioner krever en lang utdanning, masse erfaring og en god innsikt.

 

Men problemet oppstår når disse personene skal promotere spillene de representerer. Det blir uansett fryktelig kleint å se en person i en alder hvor det er normalt med kone og barn prøver å oppføre seg som om han var romkammeraten din som du pleier å spille med.

 

Spillverden har rett og slett kommet til det punktet hvor det er i en midtlivskrise. Det er eldre høyt utdannende personer som prøver på liv og død å være ungdommelige for alt det er verdt. Det er journalister som ikke nødvendigvis er interessert i spill, men tar jobbene de får. Dette merkes hele tiden. Noen av de spørsmålene som blir stilt på disse messene viser jo ingen innsikt i bransjen.

 

Selv har jeg vært spillinteressert i over 15 år. Og jeg må innrømme jeg er glad for at den digitale spillbransjen har vokst seg så stor som det den er nå. At det blir mer penger i spillindustrien tilsier at det kan legges mer arbeid i utviklingen og dermed gjøre digitale spill mer anerkjent som en form for kultur.

 

Men det er kanskje på tide at spillindustrien selv skjønner at den har blitt stor og voksen. At det ikke lenger er gutter på rundt 20 år som promoterer sine egne spill de har laget på fritiden sin. Det er faktisk konsernsjefer som driver disse selskapene. Nå snakker jeg om personer som tjener mye penger og som er på nivå med de på forsiden av Dagen Næringsliv.

 

Avslutningsvis går det bra til slutt i filmen Hackers. The Plague har ikke en sjanse mot ungdommen på rollerblades som til slutt klarer å overstyre dette onde selskapet. Men hadde kanskje The Plague fokusert mer på sikkerheten til selskapet i stedet for å gå rundt med solbriller og stå på skateboard mens han roper til alle kollegaene sine, ville det kanskje gått annerledes?

 

*tl;dr*

Hva er mener resten av spillmiljøet? Vil dere at spillprodusentene og de PR ansvarlige skal fortsette å appelere til de unge spillerne ved å late som om de er 20 år, eller er det kanskje på tide med en forandring?

Endret 10. juni 2011 av DonSeel

[Craxmerax]

Ettersom den gjenommsnittlige spilleren er over 30 år så har jeg det vanskelig for å forstå hvorfor de vil prøve å virke ungdommelige O.o

[DonSeel]

Ettersom den gjenommsnittlige spilleren er over 30 år så har jeg det vanskelig for å forstå hvorfor de vil prøve å virke ungdommelige O.o

 

Jeg er enig, men jeg vil heller ikke at de skal neglisjere den store målgruppen som er unge spillere, men det er kleint denne appeal-en som de kommer fram med. Det blir så lett å gjennomskue det.

[Licht]

Fokusgruppene som bestemmer hvordan alt skal være - og da mener jeg alt, fra spilldesign til PR-kampanjer - er mannlige amerikanere mellom 15 og 25 år. Samtidig er det et visst gap mellom det og gjennomsnittsspilleren, et enda større gap mellom det og de som har holdt på med spill siden pre-NES, og et et stadig videre gap mellom fokusgruppene og de som faktisk lager og markedsfører spill.

 

Da blir det mye krampeaktig "hip" "ungdommelighet" fra middelaldrende karer. Cliff Bleszinski er kanskje ur-eksempelet her, men han er i tillegg et manchild av dimensjoner.

[Morfeo]

Gears of War appellerer vel først og fremst til akkurat menn mellom 12-22, så da er det vel ikke så rart at de som skal promotere spillet forsøker å oppføre seg som denne gruppen. Det kalles markedsføring, og det eksisterer i alle bransjer, og det er ikke noe galt i det.

 

En kan kontrastere dette til Nintendo som har en helt annen måte å prate om spillene sine på - nettopp fordi de har et mye bredere publikum og ikke ønsker å fremmedgjøre de av oss som synes CliffyB ser helt teit ut når han demonstrerer GoW.

[Blåbær]

Ettersom den gjenommsnittlige spilleren er over 30 år så har jeg det vanskelig for å forstå hvorfor de vil prøve å virke ungdommelige O.o

 

Jeg er enig, men jeg vil heller ikke at de skal neglisjere den store målgruppen som er unge spillere, men det er kleint denne appeal-en som de kommer fram med. Det blir så lett å gjennomskue det.

Gjennomsnittsspilleren er 41år

http://www.itavisen.no/871309/tar-livet-av-myte

 

Men over til at du syns folk er barnslige. Vel, dataspill er lek og morro, det er underholdning, ett arena der man kan slappe av og kose seg etter arbeid/skole. Hvem gidder å høre på menn i dress som snakker økonomi da?

 

Nei da er det bedre med folk som har spill som lidenskap, som lever og ånder for spill, som legger all sin ære for å lage ett best mulig spill. Ja, det er de jeg vil høre på, og se på demoer, der de viser spillet og forteller hva de har tenkt når du utviklet spillet. Så nei, jeg vil ikke høre på sleipe superselgere i dress.

 

Sant å sies, så er det vanlig innen IT-bransjen å ikke gå så formelt kledd, Steve Jobs går i sedvante klær, Scott Guthries går alltid i rød pique osv.

[magnemoe]

Ettersom den gjenommsnittlige spilleren er over 30 år så har jeg det vanskelig for å forstå hvorfor de vil prøve å virke ungdommelige O.o

 

Jeg er enig, men jeg vil heller ikke at de skal neglisjere den store målgruppen som er unge spillere, men det er kleint denne appeal-en som de kommer fram med. Det blir så lett å gjennomskue det.

Tradisjoenelt er mye reklame rettet mot tenåringer. To grunner til dette: Offisielt at det er lettere å påvirke tenåringer, om du får en 16 åring til å drikke pepsi er get gått mulig at han drikker pepsi når han er 60, mens det er mye vanskligere å få noen på 40 til å endre vaner. Den andre er at det er hipt og ungdommelig.

 

Problemet er at dette gir lite mening for spill der 5 år er lenge, du kan bruke Cola sit reklame budsjett men det hjelper lite om spillene du lager er for forige generasjons konsoll eller lignende.

[DonSeel]

Ettersom den gjenommsnittlige spilleren er over 30 år så har jeg det vanskelig for å forstå hvorfor de vil prøve å virke ungdommelige O.o

 

Jeg er enig, men jeg vil heller ikke at de skal neglisjere den store målgruppen som er unge spillere, men det er kleint denne appeal-en som de kommer fram med. Det blir så lett å gjennomskue det.

Gjennomsnittsspilleren er 41år

http://www.itavisen.no/871309/tar-livet-av-myte

 

Men over til at du syns folk er barnslige. Vel, dataspill er lek og morro, det er underholdning, ett arena der man kan slappe av og kose seg etter arbeid/skole. Hvem gidder å høre på menn i dress som snakker økonomi da?

 

Nei da er det bedre med folk som har spill som lidenskap, som lever og ånder for spill, som legger all sin ære for å lage ett best mulig spill. Ja, det er de jeg vil høre på, og se på demoer, der de viser spillet og forteller hva de har tenkt når du utviklet spillet. Så nei, jeg vil ikke høre på sleipe superselgere i dress.

 

Sant å sies, så er det vanlig innen IT-bransjen å ikke gå så formelt kledd, Steve Jobs går i sedvante klær, Scott Guthries går alltid i rød pique osv.

 

Vel, jeg er helt enig med deg. Jeg prøver på ingen måte å si at alle som blir fremstil i media skal byttes ut med eiendomsmeglere fra Holmenkollen, men sanneheten er at selv om de bytter kostyme, så er det akkurat den samme personligheten som er bak masken. Altså snakker vi om personer med en god kynis matematisk tilnærming til brukerenes ønsker og behov.

 

Hadde f.eks. Peter Molyneux gått rundt i hippe klær og hatt et mer ungdommelig ordforråd, ville det kanskje ikke forandret mye på salgstallene, men fortsatt, det virker mer naturlig og dermed kanskje mer "down to earth" enn det som foregår nå?

 

Og videre blir det helt feil å påstå at Steve Jobs er en "down to earth" type bare fordi han ikke går i dress, men heller stiller opp i turtle neck og khaki bukser? Om noe er vel det heller et eksempel på det motsatte: Hvis en faktisk tenker at sjefen for et firma som er verd milliarder går i jeans er mer pålitelig enn en annen som går i dress, har man ikke da heller virkelig mistet sin kritiske holdning?

 

Et strålende eksempel på hvor flaut det kan bli med denne midtlivskrise-appealen er vel hvis du har en Xbox 360 med Live og du går inn på de klippene de har ifra e3. Da forstår man virkelig hvor langt denne "hippe" og "ungdommelige" appealen har blitt dratt ut. Det er nå på et nivå hvor det ikke lenger er gjenkjennelig.

 

Mulig at dette bare gjelder Microsoft, men det forandrer ikke på sannheten.

[luxuslexus]

Nå er jeg jævlig trøtt, så jeg beklager om jeg "troller" nå, men uansett...

 

Jeg fikk aldri poenget i det du skrev. Mener du at spillene som nå produseres er for barnselig? At de ikke passer menn over 40 år? Hvordan vil du at spillene skal bli for å bli mer "voksen" isåfall.

 

Eller mener du bare at det ser teit ut å gå med åpen skjorte og ha ring i øret, for deretter å skryte spillet man nettopp har utviklet opp i skyene slik at folk kjøper. Ville du heller ha sett en mann i 40 årene stå med dress og finsko, kanskje til og med et glittrende slips, advare alle tilskuere mot å kjøpe spillet fordi det har bugs og en dårlig historie, MEN det har god grafikk og masse fete eksplosjoner? Det er da ingen god reklame.

 

Kunne gjerne sutret mer, men er trøtt og tenker ikke helt klart. Får se om jeg skjønner hva du egentlig vil frem til i morgen.

 

Kult at du skrev masse ihvertfall, så fikk jeg noe å lese meg trøtt til.

[Jikla]

Føler heller at spillbransjen har ødelagt for seg selv ved å "dumme" ned spill for den nye generasjonen gamere og har for stort fokus på FPS og andre skytespill.

[Philber Desanex]

Ingen krever at filmregissører skal være sjelløse pengemenn med dress og kaffeånde. Man har til og med blitt vant til at 50 og 60 åringer spiller rock og shower på scenen. Dette ville sikkert vært totalt latterlig på 50-tallet, når rock var et rent ungdomsfenomen.

 

Jeg synes spilldesignere på 40, 60 og 80 år må få lov å være karismatiske og ha sin egen stil.

 

Det som ALLTID er patetisk er når noen later som de er noe de ikke er. F.eks en 40 åring som snakker som en 16 åring. Det blir alltid avslørt.

[siDDis]

Eg er heilt einig med trådstarter og synes han har ein utmerka beskrivelse av CliffyB.

 

Det er noko heilt anna når du leser intervjuet med JC, det er ikkje kor nytt og kult det er. Men om korleis dei har forbetra seg og korleis han har fått ID Software til å vekse og utvikle seg.

http://e3.gamespot.com/story/6318725/e3-2011-john-carmack-talks-wii-u-playstation-vita-and-next-gen-rage

 

Forøvring så ser gameplay videoane av Rage heilt sinnsjukt rått ut! Gleder meg!

[kilik]

Jeg vil heller si spillindustrien er i den usikre ungdomstiden og forhåpentligvis i ferd med å bli voksen.

 

Ungdomstiden startet på slutten av 90-tallet med Sony og Playstation hvor actionspillene sakte men sikkert tok over de fargerike, barnlige Nintendo-spillene i popularitet. Spill skulle være kule, det å spille var kult og markedet utvidet seg enormt. Etterhvert som EA, Activison, MS, Ubi og andre virkelig ble store i dette ungdoms-markedet ble spillindustrien mer og mer, ja en industri. Spill skulle være mer og mer spektakulere i markedsføringsøyemed, kostnadene økte enormt og for å sikre profitt og tilfredstille børsen var det begrenset hvor stor risiko man kunne ta.

 

Så nå er vi på slutten av denne usikre ungdomstiden. Identitetskrisen er fullkommen. Ingen tør å skille seg ut (med unntak av Nintendo). Setter man sammen klipp fra alle gråbrune skytespillene som ble vist på E3 ser det ut det er snakk om ett og samme spill. Så like er denne industrien blitt nå:

 

Killzone 3, Modern Warfare 2, og Medal of Honor

 

Modern Warfare 2 satte salgsrekord, Black Ops solgte enda bedre. Men alle trender får sin mottrend. Jeg er ganske sikker på at Call of Duty og desslike får en kraftig tilbakegang om noen år. Activison er muligens i ferd med å gjøre samme feil med Call of Duty som gjorde at Guitar Hero-serien og Tony Hawk-serien kollapset. Alt for mange like spill på for kort tid. Hva som vil ersatte disse spillene er vanskelig å si, men jeg håper og tror at man heller satser på mer sofistikerte og reflekterte spill som krever litt tankegang. Ikke bare lettbent Hollywood-action til unge gutter/menn som nå.

 

 

Når det er sagt så er ikke alt bare elendigheten. Da musikkindustrien ble mer og mer kommers på 80- og 90-tallet dukket de opp indie og undergrunnssband. Nisjeband som man sjelden/aldri ser på toppen av salgslistene med Bon Jovi og Britney, men som likefullt greide å skaffe seg et lojalt publikum. Noe ligenende er i emning i spillindustrien også. Minecraft, Limbo, Braid, Flower, Frozen Synapse etc. viser det er mye gull på nedlastbare plattformer og når spill som Heavy Rain og Portal 2 selger bra gir det meg håp om en mer voksen spillindustri.

Endret 6. juli 2011 av kilik

[Licht]

Synes ikke Heavy Rain er en indikasjon på et medium som holder på å vokse opp, det er snarere en rest av et medium med mindreverdighetskomplekser, som ved etteraping plasserer seg selv i en rolle som annenrangs. David Cage er en auteur som helt åpenbart har et desperat ønske om å høre hjemme i Hollywood snarere enn i spillindustrien, og spillene hans (som spill) lider under det. Styrken til spillmediet er sømløs interaktivitet, i Heavy Rain kommer ønsket til Cage om å fortelle sin historie på sin måte i veien før en fullbyrdet realisering av interaktivitet.

 

Jeg er veldig for at spill får den aksepten de fortjener som et enestående interaktivt medium, men det må være på spillenes egne premisser, ikke ved å likne mest mulig på film.

 

Ellers er jeg enig i det du skriver.

[vikingkylling]

Så nå er vi på slutten av denne usikre ungdomstiden. Identitetskrisen er fullkommen. Ingen tør å skille seg ut (med unntak av Nintendo). Setter man sammen klipp fra alle gråbrune skytespillene som ble vist på E3 ser det ut det er snakk om ett og samme spill. Så like er denne industrien blitt nå:

 

*bilde*

 

Heh, så bildene før jeg leste posten og trodde det var tre bilder fra samme spill. Det sier vel sitt.

[iStephano]

Så du mener at disse frontfolkene til Epic Games, MS osv er 30-40år så skal dem oppføre seg slik? Å selve bransjen skal og oppføre seg slik?

 

Hvordan oppfører du deg når du brenner for noe? Hvordan snakker du da? Tror du får en litt annen tone enn den du bruker når du prater med foreldrene dine.

 

Jeg synes det blir for dumt og dømme disse folkene p.ga alderen. Alderen har ingen ting og si. De vil selge spillet dem promoterer for. Noe dem brenner for. Om de vil bruke "ungdommelige" ord. Så la dem gjøre det. Bedre det enn og ha en "bestefar" figur står der med hendene i skjegget og prate monotont til du sovner.

 

Sorry, posten din her ble for dum.

[Zlay3rofd0oM-]

Er jo ikke noe pes dette? 40åringer oppførerer seg ikke som 40åringer gjorde for 10 år siden! Dette er et verdensfenomen, som ikke er født i spillindustrien. Jeg syns Cliffy B kan "pull it off" helt fint.

 

Derimot!

Har dere sett når diverse amerikanke spillrelatertesumfinsumfin har 10/10 damer som programledere? Som snakker varmt og åpenhjertig om hvor fett og "awesome" alle spill er? Det min venn, DET er faen ikke normalt!

[AltF4]

Så du mener at disse frontfolkene til Epic Games, MS osv er 30-40år så skal dem oppføre seg slik? Å selve bransjen skal og oppføre seg slik?

 

Hvordan oppfører du deg når du brenner for noe? Hvordan snakker du da? Tror du får en litt annen tone enn den du bruker når du prater med foreldrene dine.

 

Jeg synes det blir for dumt og dømme disse folkene p.ga alderen. Alderen har ingen ting og si. De vil selge spillet dem promoterer for. Noe dem brenner for. Om de vil bruke "ungdommelige" ord. Så la dem gjøre det. Bedre det enn og ha en "bestefar" figur står der med hendene i skjegget og prate monotont til du sovner.

 

"Engasjert" er ikke det samme som "barnslig". Det går an å være supergira uten å behandle publikum som små barn på sirkus. Og du trenger ikke være noen bestefar med henda i skjegget som prater til publikum sovner bare fordi du ikke hopper rundt og smiler hver gang du prater om å "sparke ræv".

 

Angående Cliff Bleszinski så smiler han som en liten guttunge når han forteller stolt at han har laget et spill hvor man kan skyte folk i rumpa (Bulletstorm), noe jeg føler treffer helt bak mål. Bulletstorm var herlig, for all del, men det ble aldri gjort noe forsøk på å promotere spillet på en skikkelig måte utover hvor infantilt det gikk an å likvidere fiendene på. Men det er kanskje greit - det var tross alt litt av sjarmen i selve spillet.

Og der er jeg vel tilbake til spørsmålet i første post: Klarer bransjen bare å sikte seg inn på 15-åringer og regionen under beltestedet? Nei, selvfølgelig ikke. Men det er disse spillene, og disse folkene bak, som roper høyest og får mest oppmerksomhet.

 

Jeg synder vel kanskje litt selv, jeg elsker Goichi Suda (Suda51). Kjører på med en bad ass-act så tjukk av bad assery at det formerlig renner ut av skjermen:

 

http://www.youtube.com/watch?v=VdS1EP1AUb8&playnext=1&list=PL5A64831EC1550320

 

Dette smitter over på spillene, som selv om de aldri helt treffer blink på det spilltekniske er langt fremme når det gjelder karakterer og verdener. Det som allikevel skiller ham fra Cliff Bleszinski er at Suda51 gjør med det et stort glimt i øyet og en store tro på seg selv og sine spill. Det kommer frem at det er om å gjøre å banne og bruke store våpen (eller en lyssabel kjøpt på eBay), men jeg opplever allikevel det som er viktig ikke er volden eller banninga, men faktisk spillet bak. Hans opprikitghet om mediet overveier hans omgang med penis-vitser (

) i mine øyne.

[mortalisk]

Jeg synes de fleste spill som kommer er barnslige og/eller umodne. De fokuserer på blod og gørr. Det er ikke noe galt i det, for det kommer nok spill med god historie og som er verdt min tid å spille også. Jeg må bare lete litt.

 

Jeg synes ikke det er noe galt at noen tullinger jeg ikke hører på prøver å promotere spill jeg ikke har lyst å spille til noen kids jeg ikke har lyst å spille med.

[pululf]

Jeg syns hele spillbransjen på komme seg vekk fra ideen om at hvis et spill skal selge bra, må det være en så realistisk krigssimulator som overhodet mulig. Personlig syns jeg ikke slike spill er interessante i det hele tatt.