Gå til innhold

Skyrim-tråden: hvor dragefødte møtes for å prate om løst og fast


Anbefalte innlegg

Jeg er helt enig, mangelen på driv er hva jeg hater med TES-spillene. Det og det faktum at dine handlinger ikke påvirker verden eller blir annerkjent av NPC'er. Eksempelvis hvordan Companions fremdeles snakker om at de må teste deg for å se om du er en god kriger selv om du har gjort ferdig main quest, er leder av Dark Brotherhood, er Master Thief, er Arch Mage, Thane for 4 byer osv.

 

-Deluze

 

Her er jeg helt enig. Du utvikler karakteren i spillet, mens verden rundt står helt stille. Det kan føles litt "ensomt" i Skyrim når du har kommet et stykke ut i det. Det jeg skulle ønske de gjorde var å gjøre verden rundt mer "dynamisk". Ha litt nye NPC's her og der eller andre endringer som kan følge med oppdateringer så det ikke står så stille? Hadde det vært mulig uten mods? En annen ting jeg skulle ønske var at det fantes litt mer vandrende NPC's med større funksjoner enn bare å kommentere at de mistet alt i Helgen for 300 dager siden.. Da mener jeg folk som vandrer over hele kartet. Enkelte Inn's har aldri en eneste besøkende.. Det hadde vært kult å kunne snuble over en tilfeldig person med en quest som ikke var bundet til ett sted, men det faktum at du faktisk må treffe på han.

Endret av Aniratak
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg fullførte både Morrowind og Oblivion. Morrowind hadde problemet at man ble fullstendig overpowered før man var halvveis i campaign. Altså at du kunne slakte alt med 1-2 sverdslag, selv de høyeste lvl monstrene. Ble ganske kjedelig å gå rundt å være mere mektig enn disse gudene man hørte om hele tiden. Jeg sprang rundt med glitrende gear og våpen med fire og ice-damage som var helt hinsides (rewards fra expansions).

 

Men etter å ha runnet begge expansionene dro jeg ræva mi videre i mainquesten og fullførte det. Ble til at jeg installerte en mod som ga monstrene mere helse, og brukte dårligere utstyr så det faktisk ble en LITEN utfordring igjen.

 

Oblivion var lettere å fullføre, fordi man hadde disse svære røde Oblivion-portene rundt i landskapet, så man ble hele tiden påminnet at det var noe viktig å gjøre (lukke dem).

 

Men i Skyrim er det ingenting som minner deg på at du har en hovedquest å gjøre. Alt er liksom bare på vent til du kommer dit eller dit i storyen. Folk gjør som de pleier, guildene jobber som de pleier, ingen bryr seg om noenting. Om du har lyst til å utforske huler resten av livet er det ingen som stopper deg. Eller springe rundt og drepe drager for å få masse shouts.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Her er jeg helt enig. Du utvikler karakteren i spillet, mens verden rundt står helt stille. Det kan føles litt "ensomt" i Skyrim når du har kommet et stykke ut i det. Det jeg skulle ønske de gjorde var å gjøre verden rundt mer "dynamisk". Ha litt nye NPC's her og der eller andre endringer som kan følge med oppdateringer så det ikke står så stille? Hadde det vært mulig uten mods? En annen ting jeg skulle ønske var at det fantes litt mer vandrende NPC's med større funksjoner enn bare å kommentere at de mistet alt i Helgen for 300 dager siden.. Da mener jeg folk som vandrer over hele kartet. Enkelte Inn's har aldri en eneste besøkende.. Det hadde vært kult å kunne snuble over en tilfeldig person med en quest som ikke var bundet til ett sted, men det faktum at du faktisk må treffe på han.

 

Og bare for å terge spilleren, har Bethesda puttet inn Majiq the liar. Som tilsynelatende kan vandre over hele kontinentet uten mål eller mening...

Lenke til kommentar

Morsomt i Skyrim, kanskje spesielt i Dragonborn å merke seg de norrøne "navnene" på forskjellige ting: Benkongerike, Udyrfrykte....

 

Ja=) Moro. Draugr er jo egentlig norrønt og betyr "død person som bor i haugen". Men i senere tid betydde det visstnok "et gjenferd av en død fisker som hadde drevet på havet, og som ikke var begravet i kristen jord." Hvordan går man fra død man til gjennferd av død fisk? Haha.

Lenke til kommentar

Har ikke giddet å se gjennom alle innleggene her, så beklager om noe blir repetisjon, men hvem mener dere er Skyrims MEST irriterende person?

 

Mine personlige kandidater: Delphine (hun har vært min "nemesis" siden jeg angrep den kyllingen i Riverwood. For å toppe det hele er hun essential), drittungene til Balgruuf, Moth priesten og Nazeem (enough said). Jeg har heller aldri likt Serana.

 

Hadde vært interessant å se hva andre tenker om saken :)

Lenke til kommentar

 

 

Den mest irriterende personen må vel være Cicero. Fikk lyst til å kutte av tungen hans første gang jeg møtte han på veien der han fraktet The Night Mother. Forstyrret fyr.

 

 

 

Hvorfor likte du ikke Serana? Serana var vel en av de jeg likte aller best, og Mjoll da, så klart.

 

Nettopp startet opp Dragon Age Origins, og gud for et behagelig kommunikasjonssystem! Blir jo faktisk gøy og interessant å slå av en prat.

 

Kan ikke si at jeg deler synet ditt. Jeg synes tonefallet til Cicero er så uvanlig at han blir latterlig. Dessuten er han kanskje den beste følgeren i hele Skyrim (spessielt dersom du er assassin).

 

Serana ødelegger alltid "episke øyeblikk". Har flere ganger opplevd at et power attack blir avbrutt fordi et lynnedslag slår forbi skulderen min og skyter mostanderen til helvette. Så, når man i sjeldne øyeblikk velger å vise nåde (jeg viser alltid nåde når det kommer til hunder, etc), så rekker man ikke snu seg før Serana står og ser på meg, mens hunden sklir nedover fjellsiden :) Nå er ikke dette noe som bare skjer med Serana som follower, men fordi hun bruker shock spells, så skjer ting veldig raskt (og oftere).

 

Dessuten står hun alltid i veien (og ikke bare i døra, som alle andre followers). Serana okkuperer alt fra enchanting bord, alchemy labratorium og smithing bord. Dette har jeg ofte problemer med i Proudshire. Der skal jeg først lage enchanting potions, så enchante. Hva gjør Serana? Hun tar først alchemy bordet, så går hun og tar enchanting bordet når du jager henne bort...

 

For å toppe det hele, så er Serana utrolig "buggete". Jeg fikk det problemet at hun ikke ville følge meg igjen, dersom jeg skulle forvise henne. Så nå er hun i Volkihar og dasser. Ikke f*** om jeg vil ha henne til å følge meg igjen uansett.

 

Om du er werewolf, reviver hun likene, slik at du ikke får spist. Om du er vampire lord, blir "aborp life"- spellen betydelig svakere (står også på UESP-wiki).

 

Har du opplevd at hun pusher deg mens du snakker med noen? I questen hvor man blir Nightingale, pushet hun meg utfor platformen man står på, når Noctural viser seg. Kom meg ikke opp derifra igjen, jeg..

 

Så hva var det du likte så godt med Serana? At hun er hyggelig?:)

Endret av Ord
Lenke til kommentar

Jeg tror jeg ble mest irritert på Lydia, siden hun satt og kjefta på meg nesten hver gang jeg var i huset mitt i Whiterun. Jeg kunne ikke gå rundt i huset uten å høre "Hey, watch it!" osv. For det første, det er mitt hus. For det andre, jeg er sjefen hennes. Og for det tredje, jeg gjør ingenting som burde plage henne. Mulig hun ble gretten fordi jeg slutta å ta henne med på eventyr. :p

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hei!

 

Jeg har akkurat lastet ned Skyrim og spilt litt, og nå lurer jeg på om det er flere måter man kan styre karakterene på? Det er så uvant å drive å rotere rundt med musa; er naturligvis kjent med wasd-bruk og det er greit, men styring med musa syns jeg er trasig. Finnes det andre litt mer "smooth" måter å gjøre dette på? :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...