Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Få barn sammen? Begge har fra før


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Ja, jeg er samboer med verdens beste mann, vi har ingen barn sammen, men begge har 2 barn hver fra før!

Jeg kjenner at et barn sammen betyr mye for meg, kjenner det gnager på meg, mens han er nei nei nei, ikke aktuelt! Da har jeg bare lyst å grine, hvorfor ikke oppleve det med meg liksom? Vi som no har funnet the love of our life som vi sier... Når jeg ser han med sine barn, får jeg jo enda mere lyst på barn med han...

 

Uff, kjenner dette kan bli et problem :no:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis dere allerede har 2 barn hver, så føler vel han at det er nok.

Jeg ville nå kanskje ha sagt det samme om jeg hadde fire unger fra før av.

 

Uff, kjenner dette kan bli et problem

Hva kan du egentlig gjøre enn å akseptere hans standpunkt på det området?

Blir for dumt i mine øyne å dra ifra ' the love of our life' pga han ikke vil ha flere unger. Synes jeg hvertfall.

Lenke til kommentar

Hei!

 

Ja, jeg er samboer med verdens beste mann, vi har ingen barn sammen, men begge har 2 barn hver fra før!

Jeg kjenner at et barn sammen betyr mye for meg, kjenner det gnager på meg, mens han er nei nei nei, ikke aktuelt! Da har jeg bare lyst å grine, hvorfor ikke oppleve det med meg liksom?

 

Det har sansynligvis ingenting å gjøre med at han ikke vil oppleve å ha barn med deg. Det er fordi han ikke vil ha flere barn, og det forstår jeg veldig godt. 4 barn er en del over gjennomsnittet. Hvis dette er viktig for deg, syntes jeg dere skal diskutere, men da må du slutte å bruke slike argumenter som du bruker over her. Det har ingenting med deg som person å gjøre, men det handler om livssituasjon. Dette handler ikke om deg, men om dere.

Lenke til kommentar

Han opplever jo alt med deg slik sitasjonen er nå. Det eneste han går glipp av er at du er gravid, og at du føder. Dere har til sammen fire unger. Jeg går ut fra at dere begge deltar i den aktiviteten som lager unger om man ikke er forsiktig, så det går han ikke glipp av. Det eneste dere ikke får opplevd er jo egentlig "mine, dine og vår".

 

Altså, de spørsmålene som slår meg i denne saken er om ikke de ungene som du har fra før er gode nok? Om det ikke er godt nok med unger dere ikke har laget i felleskap? Holder det ikke lenge med gruppene "dine" og "mine"? Må dere ha inn enda en "gruppe" der? Nå har dere to sett unger, som begge har en forelder i hus, som er sin egne. Hva da når dere får en felles, og begge blir oppslukt i babyen (slik man unektelig blir siden babyer krever å få det de skal ha der og da, og ikke om to minutter)? Jeg syns dette høres ut som oppskriften på søskensjalusi, jeg da.

 

Altså, dere er voksne mennesker, dette må dere selvsagt sette dere ned i felleskap og bestemme, men du må også respektere hans nei. Ut fra det du skriver om situasjonen syns jeg det høres ut som om han sier nei til flere unger, ikke direkte nei til unge med deg. Det blir bare en konsekvens av at han ikke vil ha flere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Han opplever jo alt med deg slik sitasjonen er nå. Det eneste han går glipp av er at du er gravid, og at du føder. Dere har til sammen fire unger. Jeg går ut fra at dere begge deltar i den aktiviteten som lager unger om man ikke er forsiktig, så det går han ikke glipp av. Det eneste dere ikke får opplevd er jo egentlig "mine, dine og vår".

 

Altså, de spørsmålene som slår meg i denne saken er om ikke de ungene som du har fra før er gode nok? Om det ikke er godt nok med unger dere ikke har laget i felleskap? Holder det ikke lenge med gruppene "dine" og "mine"? Må dere ha inn enda en "gruppe" der? Nå har dere to sett unger, som begge har en forelder i hus, som er sin egne. Hva da når dere får en felles, og begge blir oppslukt i babyen (slik man unektelig blir siden babyer krever å få det de skal ha der og da, og ikke om to minutter)? Jeg syns dette høres ut som oppskriften på søskensjalusi, jeg da.

 

Altså, dere er voksne mennesker, dette må dere selvsagt sette dere ned i felleskap og bestemme, men du må også respektere hans nei. Ut fra det du skriver om situasjonen syns jeg det høres ut som om han sier nei til flere unger, ikke direkte nei til unge med deg. Det blir bare en konsekvens av at han ikke vil ha flere.

Må si meg enig med Nie. Selv er jeg bare et "barn" og jeg ville opplevd det veldig negativt hvis moren min hadde fått enda et barn med andre utenom faren min. Det jeg prøver å si er at jeg ville følt meg lite verdt, at moren min hadde trenget enda et barn fordi jeg ikke var god nok.

Lenke til kommentar

Jeg har aldri opplevd det som et problem med flere kull, jeg er selv først i første kull, mamma har ytterligere 3 barn med 2 menn, pappa har 2 barn med en kvinne. Eks-stefar har ytterligere 3 barn med en kvinne.

 

Men dette hjelper jo ikke TS. Jeg forstår godt ønsket om flere barn. Jeg er skilt og med 2 barn og jeg vet at jeg kommer til å ønske meg flere barn selv om evt fremtidige samboer/kone har barn fra før, også om jeg inntar en aktiv stefarsrolle ovenfor dem. Men jeg anser ethvert barn som en berikelse, enten det er søsken, stesøsken, halvsøsken, kvart-søsken, barn, stebarn, fosterbarn, vertsbarn.

Lenke til kommentar

Hallo, klart barna vi har fra før betyr like mye, er ikke det dt er snakk om :dontgetit:

 

Og ja, jeg vet at det har ikke noe med at han ikke vil ha barn med meg, men at han mener det er nok med de 4 vi har under tak!

 

Men er den følelsen jeg sitter med inni meg, at jeg vil ha et barn med han, oppleve det med han. Er jo en stor ting.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Føler du deg ikke truffet er det greit, jeg har bare inntrykk av at mange har en slik oppfatning, litt enkelt sagt. Jeg mener du har litt feil fokus - det viktigste i livene deres akkurat nå er ikke dere og deres opplevelser, men barna dere allerede har satt til verden. Ser for meg ut som om han har et mer reflektert forhold til dette enn det du har.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Føler du deg ikke truffet er det greit, jeg har bare inntrykk av at mange har en slik oppfatning, litt enkelt sagt. Jeg mener du har litt feil fokus - det viktigste i livene deres akkurat nå er ikke dere og deres opplevelser, men barna dere allerede har satt til verden. Ser for meg ut som om han har et mer reflektert forhold til dette enn det du har.

 

 

Selvfølgelig kommer barna våre først! Men jeg mener og at hvorfor skal ikke vi få en sånn opplevelse.

Og samtidig vil jeg si, at jeg respekterer han ønske om å ikke få barn, jeg kommer ikke til å gå fra han, men blir en kamel jeg må svelge.

Lenke til kommentar

4 barn er en bra flokk allerede. og mtp at minstemann er 6 og i skolealder kan det kanskje virke lite fristende å gå tilbake til babystadiet.

dere har jo 4 barn selv om de er fra tidligere forhold så er de jo "deres"

 

Ja, klar alle er "våres" Det føler jeg og. Og jeg ser det med at minste er i skolealder :) Men men, kanskje bare jeg som er rar..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...