Språk for fjols - Lær å skrive rett!

[Slimda]

Kvilken, kvor og Kvem ja. Fine ord...

[Glutexo]

Det var bevisst at jeg sa k-lyd, og ikke som kv. Det blir uttalt som kor, kem og ka, med stum v, men regelen fins der. Når det gjelder hvilken er jeg usikker på om ordet fins de stedene man følger hv-k-regelen. Om de ikke bruker det uansett bør det ikke ha så mye å si. Eller kanskje bare å se det på trykk gjør det mindre tydelig, så h-en bør bli fjerna. Jeg trur jeg heller mot at det bør bli skrevet vilken.

[Magiii]

Når skal det brukes frem og når skal det brukes fram(fremover, framover, fremtid, framtid)?

 

Og når skal man skrive ham og ikke han. Håper dere kan hoste opp noen eksempler.

[jamelia]

Når skal det brukes frem og når skal det brukes fram(fremover, framover, fremtid, framtid)?

 

Og når skal man skrive ham og ikke han. Håper dere kan hoste opp noen eksempler.

Det har vel blitt endret i rettskrivning sånn at det er fram som brukes nå, og ikke frem.

 

Tenk deg, når bruker du henne? Det er ofte lettere for folk å tenke i forhold til det.

 

Jeg snakket med ham.

Ja, jeg så ham i går.

 

Han sa lite i går.

Han har den på seg i dag.

[Glutexo]

Det er full valgfridom mellom fram og frem. Men fram er best, så bruk det. Men det er noen situasjoner du ikke kan velge fritt, som mange gjør feil.

 

Ikke fremifrå - bruk framifrå

Ikke framdeles - bruk framleis

Ikke framragende - bruk fremragende

 

 

Du trenger ikke å skille mellom han og ham, du kan alltid bruke han. Men av og til han det være greit for å få fram nyanser, eller bare for å vise fram at du kan grammatikk, og da er det greit å kunne.

 

Tenk på hun-henne, ja. Men om du ikke greier å skille mellom det heller, tenk på hvem som utfører verbet i setninga. Om det er han som gjør det blir det bare han, aldri ham. Men om det er noen eller noe anna som utfører verbet kan du velge å skrive ham. Du kan også skrive ham etter preposisjoner, og noen andre nymotens regler som er valgfrie, som etter enn eller noe, men det er jeg ikke stø på sjøl, så spør noen andre eller finn ut på eigen hand.

[Jotun]

Vi sier EN UFO, men det blir litt feil?

[Magiii]

Når skal det brukes frem og når skal det brukes fram(fremover, framover, fremtid, framtid)?

 

Og når skal man skrive ham og ikke han. Håper dere kan hoste opp noen eksempler.

Det har vel blitt endret i rettskrivning sånn at det er fram som brukes nå, og ikke frem.

 

Tenk deg, når bruker du henne? Det er ofte lettere for folk å tenke i forhold til det.

 

Jeg snakket med ham.

Ja, jeg så ham i går.

 

Han sa lite i går.

Han har den på seg i dag.

 

Takk, takk.

 

Du trenger ikke å skille mellom han og ham, du kan alltid bruke han. Men av og til han det være greit for å få fram nyanser, eller bare for å vise fram at du kan grammatikk, og da er det greit å kunne.

 

Så jeg kan alltid bruke "han" uten at det blir en gramatikkfeil?

 

Takker for svar.

[NikkaYoichi]

Vi sier EN UFO, men det blir litt feil?

 

Nei? Det blir faktisk helt riktig, UFO, Unidentified Flying Object, eller uidentifisert flyvende gjenstand på godt norsk.

[Jotun]

Uidentifisert flygende objekt er da vel så god oversettelse, og da blir det feil.

[Kutler]

Nei? Det blir faktisk helt riktig, UFO, Unidentified Flying Object, eller uidentifisert flyvende gjenstand på godt norsk.

Wow.

 

Ja, teknisk sett heter det «et ufo» og jeg pleier å si det bare for å gjøre mine poser grønne.

 

Og framover og fremover er fritt fram. Vet det er blitt sagt av andre her, men en mente at det ene er mer korrekt enn det andre, og en annen mente at noe var «bedre». Bruk den formen du vil, de er akkurat like gyldige. Såfremt du skriver bokmål, selvsagt.

 

Så jeg kan alltid bruke "han" uten at det blir en gramatikkfeil?

Ja. Dog vil du irritere freaks som meg – men ikke på langt nær så mye som folk som bruker hun/henne feil, dvs. hele Oslo.

«Jeg sa det til hun»

«Henne sa at det var dårlig gjort» (ja, det finnes folk som sier dette)

Endret 28. januar 2011 av Skoony

[Zeph]

Korleis skal ein ordlegge seg ved omtale av ein person utan kjønn?

 

Døme: "Dersom vedkomande/personen/nokon eig ein bil skal han/hun betale vegavgift." Blir litt snodig med "Dersom vedkomande eig ein bil skal vedkomande betale vegavgift".

Er det like greit å omformulere heile setningen for å unngå situasjonen?

[Bennati]

God dag mine kjære forumfolk!

 

Hvordan står det til?

 

Uansett, har hatt en liten diskusjon med en venn nå. Angående skrivemåten av dyret snegl. Hva er den korrekte skrivemåten av dette ordet?

 

Ifølge min norsk ordbokk fra 1986 er det snegl og snile som er de to korrekte skrivemåtene, og ikke snegle. Er dette korrekt?

[Cxz]

I følge Ordnett:

 

snegl -en, -er el. snegle△ -n, -r bløtdyr i gruppen Gastropoda; snile 1

Etym.: gno. snigill

[Glutexo]

Ordnett er ikke særlig pålitelig. Snegle er ikke tillatt. Det er bare snegl eller snile. I nynorsk er det snigel.

[Zeph]

I følge UiO-ordboka blir snegle brukt om å bevege seg sakte, men ikkje om dyret.

[NikkaYoichi]

Nei? Det blir faktisk helt riktig, UFO, Unidentified Flying Object, eller uidentifisert flyvende gjenstand på godt norsk.

Wow.

 

Ja, teknisk sett heter det «et ufo» og jeg pleier å si det bare for å gjøre mine poser grønne.

 

Jasså?

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=ufo&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j

[Kokobananas]

Når det gjelder fram/frem-diskusjonen vil jeg bare legge til at man må være konsekvent uansett hvilken form man velger. Skriver man frem ett sted i en tekst, må man også skrive frem i neste avsnitt. Da blir det også fornuftig og naturlig å bruke fremover.

[Kutler]

Jasså?

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=ufo&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j

Masse ord som ikke står der også, betyr det at de ikke finnes?

Forresten: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=objekt&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j

 

Korleis skal ein ordlegge seg ved omtale av ein person utan kjønn?

 

Døme: "Dersom vedkomande/personen/nokon eig ein bil skal han/hun betale vegavgift." Blir litt snodig med "Dersom vedkomande eig ein bil skal vedkomande betale vegavgift".

Er det like greit å omformulere heile setningen for å unngå situasjonen?

Jeg ville skrevet (og jeg mener det er dette er den beste måten å skrive det på (beklager at jeg ikke skriver nynorsk)):

«Dersom vedkommende/en person eier en bil skal en/man betale veiavgift»

 

Fargene matcher, altså. Hvis det er bestemt form, ville jeg helt klart skrevet «vedkommende» framfor «en person».

 

(...) Da blir det også fornuftig og naturlig å bruke fremover.

Hvorfor?

Endret 30. januar 2011 av Skoony

[Kokobananas]

Korleis skal ein ordlegge seg ved omtale av ein person utan kjønn?

 

Døme: "Dersom vedkomande/personen/nokon eig ein bil skal han/hun betale vegavgift." Blir litt snodig med "Dersom vedkomande eig ein bil skal vedkomande betale vegavgift".

Er det like greit å omformulere heile setningen for å unngå situasjonen?

 

Jeg ville skrevet (og jeg mener det er dette er den beste måten å skrive det på (beklager at jeg ikke skriver nynorsk)):

«Dersom vedkommende/en person eier en bil skal en/man betale veiavgift»

 

Fargene matcher, altså. Hvis det er bestemt form, ville jeg helt klart skrevet «vedkommende» framfor «en person».

 

Du vil altså fram til at det står mellom disse to:

"Dersom vedkommende eier en bil skal en betale veiavgift."

"Dersom en person eier en bil skal man betale veiavgift."

 

Ingen av dem gir mening!

 

Jeg synes "Dersom en person eier en bil skal vedkommende betale veiavgift." er den setningen som gir mest mening så lenge den står for seg selv. Det kommer fram at personen som eier en bil skal betale veiavgift for den.

 

(...) Da blir det også fornuftig og naturlig å bruke fremover.

Hvorfor?

 

Det handler om å gjøre teksten enkel å lese, og å skape god flyt. Selv om man på nynorsk har lov til å skrive både "vi" og "me", så skal man holde seg til én av formene, og det samme gjelder verbendinger der man har valgmuligheter.

[Anarkhos]

Og når skal man skrive ham og ikke han. Håper dere kan hoste opp noen eksempler.

 

honom (på bokmål ham) er ei objektform. Det same er meg (av 'eg'), deg (av 'du'), henne (av 'ho'), oss (av 'me'), deim (av 'dei'), dykk (av 'de')

 

Det ein kann gjera når ein er uviss, er å freista med ord der målføret som ein sjølv talar enno hev objektformer. Eit døme:

 

Eg såg han/honom.

 

jamfør no denne setningi med

 

Eg såg du/deg

 

Det skal sjølvsagt vera Eg såg deg, og difor skal det òg vera Eg såg honom; sameleides på bokmål Jeg så ham.

 

----

 

Ein annan ting er å freista læra seg systemet. Objektformer fær me etter styreordi (preposisjonane, t.d. hjå, yver, under, av, på, til og fleire), soleides:

 

hjå meg, yver deg, med henne, frå deim osb.

 

dessutan når varaordi (pronomena, d.e. eg, du osb.) kjem etter gjerningsordi (verba):

 

[...] såg henne, [...] kjende meg, [...] slo honom osb.

 

Men merk at det som eg sagde yver ikkje er heilt rett; når ein nyttar objektformer kann ein nemlegt skriva um setningane:

 

henne såg eg, deg kjenner eg

 

det som er sams er at objektformene er...objektet i setningi. Objektet er tingen/mennesket som gjerningsordet (verbet) er retta mot.

 

Detta vart eit langt svar på eit kort spursmål, men tenkjer det kann verta turvande å syna til detta innlegget ved eit seinare høve.

Endret 14. november 2012 av Anarkhos