minst smertefulle måte å ta selvmord

[RvPerfect]

Hva er den minst smertefulle måten å ta selvmord på?

 

trenger forslag fort.

[CannaBanna]

Før vi gir deg noen forslag, kan du briefe oss om problemene dine og hva du sliter med?

[WD40]

inb4 lock

 

ot: sovne inn

[RvPerfect]

har vært deprimert en god stund nå, og jeg klarer ikke meg... mer orker jeg ikke si!

[L4r5]

Måtte vært en kaliber .50 eller større rett i hjernen. Da tviler jeg man merker så mye. Heldigvis så er ikke det så lett å få tak i.

[CannaBanna]

Trust me, i've been down that same road. Du er vel klar over at hjelp fra psykolog vil hjelpe deg bli kvitt alle tankene og få deg i bedre humør? Litt innsats er alt som skal til, bare litt.

[RvPerfect]

Selv tror jeg på nytt liv etter døden, så det nye livet kan da umulig bli dårligere enn dette!

[Gavekort]

Tenk deg om en gang til. Prøv heller å forandre på livet ditt fremfor å ende det.

 

Du kan ikke være sikker nok på liv etter døden at du vil prøve det ut.

[The Avatar]

Selv tror jeg på nytt liv etter døden, så det nye livet kan da umulig bli dårligere enn dette!

 

Stor gambler her ja.

Du er klar over at du sattser alt på eit kort no? Det er ingen garanti for eit liv etter døden og sjølv om det er det er det ingen garanti for at livet blir betre i runde nummer to og om personlegheita di blir den samme i det neste liv så vil du nok mest sannsynligvis slite med dei samme problema ein gong til.

 

Ein anna ting er at ein smertefri måten å ta livet sitt på krever planlegging. Skal det gå fort så innvolverer dette smerte, er forresten ikkje smerten som er det største problemet, det som er vanskelig er å få kroppen til å gjere ei handling som fører til at du skader deg sjølv.

Prøv berre å stå oppreist og la deg falle frammover utan å ta deg for, sjølv om du bestemer deg for å ikkje gjere det så handler kroppen instinktivt for å unngå at du skader deg.

Blir det samme med sjølvmord, berre at det er mykje vanskeligare sidan utfallet er mykje meir alvorleg en når du faller.

[Sitronsaft]

Det er tydelig at du har det vanskelig trådstarter. Jeg har selv vært på veien du er nå, og jeg har tenkt følgende: jeg er helt på bunn, jeg har absolutt ingenting å tape, ikke en gang mitt eget liv.

 

Dette er makt. Du har sinnsykt mye makt, akkurat nå. Uansett hva du gjør(bortsett fra selvmord) vil det føre deg oppover til en bedre tilværelse, og du kan begynne helt på nytt, akkurat når du vil. Når livet går deg imot kan du ikke forvente at ting skal bli bedre av seg selv, livet driter i deg om du ikke viser aktiv interesse for det. Du må ta egne valg, og du har mange muligheter til å forandre på livet ditt, selv om du kanskje ikke er klar over det selv.

 

Kan du ikke fortelle oss litt om hvorfor du har det vanskelig?

[RvPerfect]

føler egentlig ikke for å skrive så mye, så jeg har gjort det til en kort versjon:

 

Det viste seg at kjæresten min har vært utro i ca. 1 år, og det fikk jeg fortalt av noen jeg kjenner. Jeg gjorde det slutt ettersom hun fortalte meg at dette var sant. Jeg klarer ikke slutte å tenke på henne, og jeg ser ikke for meg med noen andre. Alt hva jeg gjør går galt, uansett hva.. vet ikke om jeg kan kalle det uflaks, fordi det skjer altfor ofte til at det skal være uflaks.

 

Kanskje det bare skal være sånn? Kanskje det ikke er meningen at jeg skal leve et lykkelig liv.

Endret 26. mai 2010 av ihatemylife

[Gavekort]

Du har bare kjærlighetssorg. Tid leger sorg, etterpå kan du finne deg ei ny og bedre jente.

[RvPerfect]

hadde det bare vært det, så hadde det gjort saken enklere.

[Sitronsaft]

En god venn av meg har nylig opplevd akkurat det samme som deg. Utro kjæreste, kjærlighetssorg. Og han var der du er nå, han var virkelig langt nede. Nå har han det mye bedre, og han prøver å finne seg en ny jente Du synes kanskje du har hatt uflaks, og det er forståelig, men lykken kan snu når som helst. Men du må være i live for å finne ut når.

[CherryFreak]

Livet er litt sånn. Man skal ha litt "uflaks" innimellom. Det er sånn man lærer i livet. Og når du tror på et liv etter døden, tror du kanskje at alt har en mening også? Det kan vel være en god tanke? At du måtte igjennom dette for at du skal få ett enda bedre liv etter du har kommet deg fra dette kapittelet her!

 

Tro meg, veldig mange mennesker har vært nede den samme veien som deg. Dette er ikke verdens undergang! Dette er noe som går ann å rette opp i!

 

Du kan nok få veldig mye hjelp av en psykolog. Og når man er så langt nede, er det bare en vei igjen, og det er oppover!

 

Lev livet! Kos deg! Tenk at du har muligheten! Den er det ikke alle som har

Endret 26. mai 2010 av CherryFreak

[bIsk0p]

Hvordan i alle dager kan du la en utro dame ødelegge livet ditt slik? Det finnes så utrolig mye mer i livet enn jenter!! Selv om det er utrolig dritt å oppleve slik, så er det ikke slutten på alt. Du har venner, du har familie, skole/jobb og trolig mange år foran deg! Det går over, tid leger ALLE sår!

 

Tenk på alle de som du etter later deg.. familien din, sorgen de må oppleve..

[Sitronsaft]

Synes også du skal utnytte tråden for hva den er verdt og lette på brystet ditt, det i seg selv kan hjelpe deg veldig. Å dele byrden, å få litt nye syn på ting. Eller du kan gjøre det privat med en av disse, eller du kan kontakte psykolog som flere har foreslått

[Gjest kjipt]

føler egentlig ikke for å skrive så mye, så jeg har gjort det til en kort versjon:

 

Det viste seg at kjæresten min har vært utro i ca. 1 år, og det fikk jeg fortalt av noen jeg kjenner. Jeg gjorde det slutt ettersom hun fortalte meg at dette var sant. Jeg klarer ikke slutte å tenke på henne, og jeg ser ikke for meg med noen andre. Alt hva jeg gjør går galt, uansett hva.. vet ikke om jeg kan kalle det uflaks, fordi det skjer altfor ofte til at det skal være uflaks.

 

Kanskje det bare skal være sånn? Kanskje det ikke er meningen at jeg skal leve et lykkelig liv.

 

Alle fortjener å leve et lykkelig liv, men det er ikke alle som har den riktige innstillingen og tankegangen til dette.

Jeg hadde selv en utro kjæreste, vi var sammen i flere år, samboere til og med. Han mishandlet meg gjennom flere av de årene, både fysisk og psykisk.

Jeg er nå kommet fra det, hverdagen er ikke alltid lett å takle når jeg er alene, men med et godt støtteapparat rundt deg klarer man det. Et fantastisk godt støtteapparat gjorde at jeg klarte å komme over det ganske raskt og er lykkelig uten en gutt i mine armer nå. Uansett hvor langt nede jeg følte meg og hvor meningsløst livet var, så tenkte jeg hele tiden på de som er glad i meg og hvor mange muligheter jeg faktisk har gått glipp av ved å være i et slikt forhold og bare tenke negative tanker hele tiden.

Jeg snudde alt positivt, startet med nye ting og prøvde å ta dag for dag. Vær så snill, for både deg selv og alle de du er glad i, ikke ta livet ditt. Søsteren min klarte ikke mer og tok livet sitt, jeg har aldri opplevd noe verre i hele mitt liv.. Ikke utsett verken deg selv eller familien din for dette. Det fins alltid muligheter for deg i verden, du er bare nødt å åpne øynene for dem.

[Gjest sol]

føler egentlig ikke for å skrive så mye, så jeg har gjort det til en kort versjon:

 

Det viste seg at kjæresten min har vært utro i ca. 1 år, og det fikk jeg fortalt av noen jeg kjenner. Jeg gjorde det slutt ettersom hun fortalte meg at dette var sant. Jeg klarer ikke slutte å tenke på henne, og jeg ser ikke for meg med noen andre. Alt hva jeg gjør går galt, uansett hva.. vet ikke om jeg kan kalle det uflaks, fordi det skjer altfor ofte til at det skal være uflaks.

 

Kanskje det bare skal være sånn? Kanskje det ikke er meningen at jeg skal leve et lykkelig liv.

 

Alle fortjener å leve et lykkelig liv, men det er ikke alle som har den riktige innstillingen og tankegangen til dette.

Jeg hadde selv en utro kjæreste, vi var sammen i flere år, samboere til og med. Han mishandlet meg gjennom flere av de årene, både fysisk og psykisk.

Jeg er nå kommet fra det, hverdagen er ikke alltid lett å takle når jeg er alene, men med et godt støtteapparat rundt deg klarer man det. Et fantastisk godt støtteapparat gjorde at jeg klarte å komme over det ganske raskt og er lykkelig uten en gutt i mine armer nå. Uansett hvor langt nede jeg følte meg og hvor meningsløst livet var, så tenkte jeg hele tiden på de som er glad i meg og hvor mange muligheter jeg faktisk har gått glipp av ved å være i et slikt forhold og bare tenke negative tanker hele tiden.

Jeg snudde alt positivt, startet med nye ting og prøvde å ta dag for dag. Vær så snill, for både deg selv og alle de du er glad i, ikke ta livet ditt. Søsteren min klarte ikke mer og tok livet sitt, jeg har aldri opplevd noe verre i hele mitt liv.. Ikke utsett verken deg selv eller familien din for dette. Det fins alltid muligheter for deg i verden, du er bare nødt å åpne øynene for dem.

[RvPerfect]

Jeg lider også av et veldig høyt temperament, så hvis jeg blir såret o.l kan jeg fort ødelegge ting. Jeg liker ikke selv at jeg gjør det, og det hender jeg sårer andre ved å gjøre det. Kanskje jeg bare ville gjort folk en tjeneste ved å koble meg ut av livet dems.