Gå til innhold

Hva ville du gjort i Stina Bredemo hagens sko?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Dette var litt av noen utsagn de har kommet med ja. Er det den norske stats plikt å forsørge alle kriminelle norske statsborgere rundt om i verden ? Er man så dum at man gjør noe straffbart i et land som ikke syr puter under armene på en slik en gjør her hjemme, så får en ta følgene i det landet der man begår den kriminelle handlingen, ikke forvente at moder Norge kommer løpende med penger og puter.

Lenke til kommentar

Hvis de blir værende der nede blir sikkert barnet sendt hjem etterhvert?

 

Forbannet på manglende støtte fra norske myndigheter

 

Forstår jeg godt.. At ikke FSK blir sendt for å bryte dem ut er en ting, men at Kripos vitner imot dem blir en annen.

 

Det ser jeg ikke noe galt i.

De har brutt loven der nede, og hadde de kommet seg til norge så ville de ha brutt norsk lov, og de har handlet med viten og vilje.

De fortjener straffen de har fått, og jeg synes ikke noe som helst synd på dem.

Er du dum nok til å prøve å ta med deg 22.5kg så fortjener du det.

Lenke til kommentar

 

men at Kripos vitner imot dem blir en annen.

De har jo prøvd smugle inn 22.4 kilo kokain til Norge og de hadde kontakter i Norge, så det er ikke så rart at Kripos vitner. De har jo tross etterforsket saken på sin side. Bare fordi de er norske betyr ikke det at de er uskyldige.

 

Barnet blir nok ikke sendt til Norge da Bredemo Hagen vil ha barnet der, faren er fra Bolivia og fengslet tilater barn innenfor murene.

Lenke til kommentar
1. Denial and Isolation

The first reaction to learning of terminal illness or death of a cherished loved one is to deny the reality of the situation. It is a normal reaction to rationalize overwhelming emotions. It is a defense mechanism that buffers the immediate shock. We block out the words and hide from the facts. This is a temporary response that carries us through the first wave of pain.

 

2. Anger

As the masking effects of denial and isolation begin to wear, reality and its pain re-emerge. We are not ready. The intense emotion is deflected from our vulnerable core, redirected and expressed instead as anger. The anger may be aimed at inanimate objects, complete strangers, friends or family. Anger may be directed at our dying or deceased loved one. Rationally, we know the person is not to be blamed. Emotionally, however, we may resent the person for causing us pain or for leaving us. We feel guilty for being angry, and this makes us more angry.

 

The doctor who diagnosed the illness and was unable to cure the disease might become a convenient target. Health professionals deal with death and dying every day. That does not make them immune to the suffering of their patients or to those who grieve for them.

 

Do not hesitate to ask your doctor to give you extra time or to explain just once more the details of your loved one’s illness. Arrange a special appointment or ask that he telephone you at the end of his day. Ask for clear answers to your questions regarding medical diagnosis and treatment. Understand the options available to you. Take your time.

 

3. Bargaining

The normal reaction to feelings of helplessness and vulnerability is often a need to regain control–

 

* If only we had sought medical attention sooner…

* If only we got a second opinion from another doctor…

* If only we had tried to be a better person toward them…

 

Secretly, we may make a deal with God or our higher power in an attempt to postpone the inevitable. This is a weaker line of defense to protect us from the painful reality.

 

4. Depression

Two types of depression are associated with mourning. The first one is a reaction to practical implications relating to the loss. Sadness and regret predominate this type of depression. We worry about the costs and burial. We worry that, in our grief, we have spent less time with others that depend on us. This phase may be eased by simple clarification and reassurance. We may need a bit of helpful cooperation and a few kind words. The second type of depression is more subtle and, in a sense, perhaps more private. It is our quiet preparation to separate and to bid our loved one farewell. Sometimes all we really need is a hug.

 

5. Acceptance

Reaching this stage of mourning is a gift not afforded to everyone. Death may be sudden and unexpected or we may never see beyond our anger or denial. It is not necessarily a mark of bravery to resist the inevitable and to deny ourselves the opportunity to make our peace. This phase is marked by withdrawal and calm. This is not a period of happiness and must be distinguished from depression.

 

Noe sier meg at de er på steg 2 nå.

Lenke til kommentar

Hvorfor er alle så oppsatte på at ungen skal sendes til Norge? Når barnet blir født vil det jo være boliviansk, med boliviansk far (hvis jeg har forstått dette rett). Det mest naturlige er jo at barnefaren tar hånd om ungen, hvis kokainstina ikke er i stand til det i fengselet. Hvordan mener dere egentlig at faren skal kunne holde kontakt med barnet hvis det blir tvangssendt til Norge, mot både moren og farens ønske?

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar

«Tusen takk, det er alt jeg har å si til Norge»

 

Blir provosert av sånt jeg. Som mange andre i tråden her syntes jeg dem fikk som fortjent. Nå håper jeg inderlig at det ikke blir inngått kompromisser og/eller andre avtaler som reduserer straffa dems.

 

Stina Brendemo Hagen (19) drømte om et voksenliv med hus og mange barn. Nå er hun dømt til 13 år i boliviansk fengsel.

Som allerede nevnt, det var tross alt snakk om et kvarthundre kilo med kokain. Jeg er totalt blottet for sympati.

Lenke til kommentar
Det ser jeg ikke noe galt i.

De har brutt loven der nede, og hadde de kommet seg til norge så ville de ha brutt norsk lov, og de har handlet med viten og vilje.

De fortjener straffen de har fått, og jeg synes ikke noe som helst synd på dem.

Er du dum nok til å prøve å ta med deg 22.5kg så fortjener du det.

 

Nei, man fortjener ikke mange år i et Boliviansk fengsel for idioti. I Norge ville de fått en mer rettferdig straff.

 

Blir provosert av sånt jeg. Som mange andre i tråden her syntes jeg dem fikk som fortjent. Nå håper jeg inderlig at det ikke blir inngått kompromisser og/eller andre avtaler som reduserer straffa dems.

 

Jeg blir ikke provosert av deg, men skremt.. Som mange andre i denne tråden viser du forakt for medmennesker.

 

Hvorfor er alle så oppsatte på at ungen skal sendes til Norge? Når barnet blir født vil det jo være boliviansk, med boliviansk far (hvis jeg har forstått dette rett). Det mest naturlige er jo at barnefaren tar hånd om ungen, hvis kokainstina ikke er i stand til det i fengselet. Hvordan mener dere egentlig at faren skal kunne holde kontakt med barnet hvis det blir tvangssendt til Norge, mot både moren og farens ønske?

 

Har vi virkelig hørt noe fra faren? Etter det jeg har fått med meg vet ingen nøyaktig hvem det er engang, men jeg kan ta feil.

 

Om ungen skal betraktes som boliviansk eller norsk har jeg ingen formening om, den vil uansett ha det bedre hos besteforeldre i Norge enn hos en type i det landet.

Lenke til kommentar

Jeg blir ikke provosert av deg, men skremt.. Som mange andre i denne tråden viser du forakt for medmennesker.

Hvorfor mener du det? Dem har blitt tatt i et dopsmuglingsforsøk. Hadde dem fått 13 år for å kjøre på rødt lys hadde jeg stilt meg helt annerledes, men ikke når det er snakk om slike mengder med kokain. Straffa står til lovbruddet - og derfor har jeg den holdninga her.

Lenke til kommentar

 

Har vi virkelig hørt noe fra faren? Etter det jeg har fått med meg vet ingen nøyaktig hvem det er engang, men jeg kan ta feil.

 

Om ungen skal betraktes som boliviansk eller norsk har jeg ingen formening om, den vil uansett ha det bedre hos besteforeldre i Norge enn hos en type i det landet.

Jeg har et privatliv og folk har ikke noe med hvem som er faren. Det jeg vil si er at vi er kjærester og vi har det godt sammen, sier Stina Brendemo Hagen til VG.

 

Kjæresten er en mann fra Sør-Amerika. Han er midt i 20-årene og ble kjent med den norske kvinnen da han besøkte en annen venninne som satt i det samme kvinnefengselet.

 

 

Jeg må bare quote noe annet hun sa.

 

- Når jeg ser hvordan enkelte nordmenn er, har jeg nærmest ikke lyst til å komme tilbake. Jeg har aldri opplevd et så dømmende folkeslag, sier hun.

 

Jeg blir kvalm av den dama der. Hun tar på seg offerrollen, men prøver ikke akkurat å få noe sympati.

Lenke til kommentar

Om de visste om det eller ikke, har jeg ingen formening om.

 

Men om de så gjorde, tviler jeg på de har skjønt helt alvoret i hva de var med på.

 

Dette var/er hva jeg vil kalle "jentunger". Og når man kaller dem "dumme", "idioter" sier det at en egentlig skjønner hva de er: Unge naive fjols av noen jentunger, som ikke har hatt vett til å forstå alvoret i hva de gjorde.

 

Etter min mening bør det uansett være gjenstand for sterkt formildende omstendigheter.

 

Var også dum, naiv og godtroende i så ung alder. Og var tilbøyelig til å kunne lokkes til litt av hvert.

Men det var bare pga av rent mangel på vett og forstand. Og ikke utspekulert kynsime eller onde hensikter som sådan.

 

Og slik er jeg temmelig sikker på det har vært her også.

Jeg opplever det som noe groteskt og malplassert med å gi disse ungjentefjolsene lange fengselstraffer for dette her.

Et par år ville være nok.

 

Hun som rømte til Norge får nok ikke mer enn det vil jeg tro. Om hun får noe i det hele tatt.

Lenke til kommentar

Dommfellelse for narkotikasmugling er vel den vanligste årsaken til at folk fra europa/N.amerika sitter fengslet rundtomring i diverse eksotiske land. Man skal være temmelig uopplyst hvis man ikke har fått med seg risikoen for streng straff eller at de noen steder kanskje kakker hodet av deg.

 

Jeg for min del tror nok hun blir benådet om 5-7 år

Lenke til kommentar

Jeg blir ikke provosert av deg, men skremt.. Som mange andre i denne tråden viser du forakt for medmennesker.

 

Hva med disse jentene, viser ikke de forakt med medmennesker? De smugler inn dop som selges ulovlig og som er skadelig. De er kriminelle og jobber organisert.

 

De fortjener straff, og jeg ser ikke hva som er galt i å mene det. For at samfunnet skal fungere må man ha en straff for folk som bryter loven.

Endret av Teipball
Lenke til kommentar

Nei, man fortjener ikke mange år i et Boliviansk fengsel for idioti. I Norge ville de fått en mer rettferdig straff.

 

Har vi virkelig hørt noe fra faren? Etter det jeg har fått med meg vet ingen nøyaktig hvem det er engang, men jeg kan ta feil.

 

Om ungen skal betraktes som boliviansk eller norsk har jeg ingen formening om, den vil uansett ha det bedre hos besteforeldre i Norge enn hos en type i det landet.

 

Punkt 1: Hvem er du som kan si hva som er riktig straff og hva som er for mye straff. Enkelte, både nordmenn og bolivianere mener at 13 år er for lite, for mye, eller akkurat passe. Forsjellige land har forsjellige loverk, noen strengere enn andre. Personlig mener jeg Norge har for milde sraffer og tydeligvis mener du at Bolivia har for strenge straffer men det er ikke relevant her egentlig. Det som er poenget er at ulike mennesker og ulike land har ulike syn på hva som er riktig straff, og dersom en straffesak foregår i ett land, så er det det lokale rettsvesenet som dømmer. Det må oss som observatører fra ett annet land respektere uavhengig av hva vi synser og mener.

 

Punkt 2: Igjenn hvem er du som kan si hva som er best for et barn du ikke kjenner av en far du ikke kjenner, du sier selv at ingen vet hvem han nøyaktig er, men alikevel vet du at barnet vil ha det bedre i Norge enn med "en type i det landet". Jeg har heller ingen formening om hvor barnet skal være ettersom det ikke angår meg, jeg legger bare merke til hvordan du trekker konklusjoner om famileforhold du ikke kjenner.

Endret av Ceburger
Lenke til kommentar

Enten soner hun for sin egen stupiditet, eller så soner hun fordi hun med viten og vilje forsøkte å smugle kokain.

 

Men.. er det egentlig kriminelt i seg selv å være dum?

 

Nå synes jeg man bør ta høyde for at de har blitt presset. Hvertfall inndirekte.

Og kanskje blitt lurt for den del.

 

Har iallefall vanskelig for å tro at de har vært bevisst alvoret og de mulige konsekvensene. Får det ikke til å rime. Da hadde de høyst sannsynlig aldri turt gjøre det der.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...