Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Såja..

Julen har kommet igjen i vårt hus.

Den herlige tradisjonen vi alle skal følge og holde oss glade over.

Gleden ved å gi, gleden ved å motta hardt ervervede gaver i ubetydelige butikker. Woopedi.

Jeg var hos legen og fikk utskrevet: Escitalopram ratiopharm, uten at det sier meg mye. Erfaringen tilsier at alkohol gir meget ubehagelig opplevelse.

Poenget er at noe av medisinen vi leker med liksom ikke skal gi utslag, så sålangt så virker den vel....

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Da var det vel offisielt julaften. Wu-freakin-hu.

Sånn type: Nå må vi alle sammen være så glade og blide for alle andre er glade og blide og er du ikke glad og blid så gjør du det feil og du må jobbe hardere med å være glad og blid.

 

Er glad for at jeg er alene på julaften i kveld egentlig. Er selvsagt en todelt situasjon. Familie hadde vært kos. Tradisjonsjonell feiring, men hvem får i pose og i sekk?

Opptur var telefonene etterpå og vite at omtanken med gavene traff iallefall. 365/364 dager til neste gang.

Lenke til kommentar

Sånn type: Nå må vi alle sammen være så glade og blide for alle andre er glade og blide og er du ikke glad og blid så gjør du det feil og du må jobbe hardere med å være glad og blid.

Kombiner det med intens krangling og og stygge beskyldninger som flyr på tvers av rommet, så har du en tradisjonell julaften.

 

Neste år skal jeg finne på noe annet.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg er i store deler av dagen ulykkelig. Jeg har en generell bakgrunnfølelse som sier meg at døden frister.

 

Jeg har ingen grunn til å være ulykkelig; ingen kjærlighetsbrudd, ingen mangel på venner, jeg er smart, veltrent og godt utseende, gir inntrykk av å være en veldig humørspreder og lykkelig person. Jeg gjør det bra i det jeg prøver på, og jeg har det faktisk gøy veldig ofte.

 

Men så er det den bakgrunnfølelsen.

 

den er like irriterende som den er seriøs. selvmordstanker er daglig for meg. Det eneste jeg vet som fjerner den følelsen er å trene, så det gjør jeg ofte. Men jeg kan jo ikke trene konstant. selv bak latterkrampe så kjenner jeg følelsen. stor og skummel.

 

Om jeg hadde hatt noen problemer i livet mitt nå, så ville det vært fantastisk mener jeg, siden da kunne jeg sett på det som årsaken. Men det er akkurat det at jeg har et så fordømt bra liv at det irriterer meg! Jeg har ingen grunn til å være ulykkelig!

 

Faen altså.

 

Denne bakgrunnfølelsen startet vel for snart et år siden. Jeg har ventet tålmodig på at det skal gå over, men nei. Årsak? uvisst. "Behandlingsmetode"? uvisst.

 

What to do.. Jeg kunne trengt en stor klem.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Heh, føler meg skikkelig deppet. For 1 år siden i dag, så fikk jeg et brev, som lignet på et selvmordsbrev av en kjæreste. Gikk 2 dager før jeg faktisk fikk tak i personen, vi gikk igjennom mye de neste 6-7 månedene, og ting virker forsåvidt bra. Men nå er det reprise, det er jul, det er 29.desember, og personen har gjort alt likt en gang til (nei ikke sendt brev) men alt annet, dratt til hytta de har, på akkurat samme dag, er med akkurat samme personer, og jeg gjør akkurat det samme. Det er med andre ord et realt deja vu. Personen betyr mye for meg, men jeg må vente helt til 10.Januar for å faktisk få vite om personen fortsatt kommer til å bo sammen med meg (som romkamerat, ikke noe mer). Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, dette har ødelagt hele julen for meg, jeg har ikke julestemning, jeg er livredd hver dag, jeg har vondt i magen og er kvalm. Jeg gjennopplever fjoråret omtrent hver time, jeg får skjelvninger og kaldsvetter. Og tidsmessig siden vi dro fra hverandre, og til vi flytter sammen igjen (om det skjer...) er ikke halvveis engang. 8 dager har gått, 13 dager gjenstår. Jeg ser virkelig ikke hvordan jeg kan få meg igjennom de 13 dagene, det er liksom ikke noe å gripe tak i. Uansett hva personen sier til meg, om at personen kommer tilbake dit vi bor, så klarer jeg å finne et like bra argument i mot, jeg klarer bare ikke rive meg løs, i går grein jeg meg i søvn og hadde lyst på å dø. I dag føler jeg meg bare hjelpesløs. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, eller noenting. Har lest litt rundt, og ser jeg har symptomer på Post Traumatisk Stressyndrom,- men vil da ikke ha det, fungerer jo bra ellers, så lenge vi er i nærheten av hverandre, eller i samme by, med kontaktmuligheter... Er jeg rett og slett "avhengig"?...

Lenke til kommentar

Jeg har så utrolig lyst til å reise. Dra over alt, ta ting som de kommer. Vil selvfølgelig ha en å dele dette med. Det som hindrer meg er at jeg ikke har noen venner jeg kan gjøre slikt med. Problemet er vel snarere mangel på nære venner. Jeg er i en ideell alder for å reise, men det er lite jeg får gjort alene. Jeg er fristet til å dra ut, men jeg er redd det blir fryktelig kjedelig å oppleve alt alene. Du møter jo sikkert mange på reisene, men når man er så sky og tilbaketrukket som meg, er dette svært vanskelig. Aldri noe å se frem til.

Lenke til kommentar

Uff, nok en gang er jeg langt nede. Samme som forige gang, gjorde det dårlig på trening og det knakk med helt, akuratt som forige gang. Droppet BUP for andre gang nå og har ikke vært der på 3 uker. Skulle også besøke en kompis noe jeg kunne trengt siden jeg ikke har sosialisert meg på flere uker. For en jævla kødd jeg er. Ren idioti.

 

Er forbanna på foreldra mine, mamma sa etter trening at dette må jeg bare slutte med og akseptere, du stiller for høye forventniger til deg selv bla bla bla. Dette orker jeg ikke bla bla bla du får skjerpe deg. Hva skal man gjøre? Fikk nesten lyst til å si alt jeg mente. At alt er dems skyld. At mamma flyttet inn i en hytte på bygda sammen med meg, at jeg måtte bo der i flere år, i begynnelsen uten vann og med utedass. Ja det fungerte da, men hvordan tror dere det er for en 13-14 åring og bo i en liten hytte med rar dass som må tømme en gang i uka? I slutten før mamma endelig kom til fornuft og vi kjøpte rekkehus, tørte jeg ikke å ha med venner hjem!

Er sint fordi hun dumme møkka skjerringa av en mor, ble forelsket i en polakk som jobbet i Norge og lot han flytte inn. Er sint for alle de store kranglene mellom de som jeg måtte se på. Er sint fordi det ofte var fyll og fest der med andre polakker. Etter alle disse årene kan jeg bekrefte at Polakkene er et skikkelig dritt folk. Ille nok at de jobber svart (Det gjør forøvrig stefaren min noen ganger og) Men hadde dere sett det jeg har sett hadde dere skjønt det. Jeg er sint fordi faren min bestemte seg for å slutte i den trygge og fine jobben sin i Oslo og solgte den fine leiligheten for å flytte inn i hytte (Da bodde altså begge foreldrene mine i hytter) og starte det firmaet sitt som har gått rett til helvette. Han har hele tiden sagt ''Ting kommer til å orden seg Anders, om kanskje 2 år kommer firma mitt til å gå kjempe bra og vi kan dra til syden 2 ganger i året. bla bla bla. Nå har det gått 5-6år!

 

Jeg måtte slutte med Motorcross fordi han ikke hadde penger, jeg ba ikke om å begynne med det. Det var han som ville det. Jeg begynte digga det og var god så måtte jeg mer eller mindre slutte fordi han ikke hadde råd!

 

Noe som jeg virkelig ikke liker er økonomien til denne familien. Jeg føler ikke at jeg passer inn her jeg bor. Alle jeg kjenner har foreldre med god utdanning. De bor i fine store hus, de har nye biler og de får merkeklær av mor og far. Føler at jeg ikke passer inn her. NEI, jeg kan ikke klage, jeg har tv på rommet, en fin lett motorsykkel, men for å få råd til den måtte jeg trossalt bruke konf penga og selge fondet som jeg hadde fått av bestemor og bestefar. De andre jeg kjenner de bare får det liksom. De får alt! (Virker det som)

 

Er også sint på alle de som har plaget meg i livet mitt. Vennene mine som ofte kom med kommentarer på utseendet mitt, de to ''vennene'' mine som kastet snøballer på meg vær dag hjem fra skolen hele fuckings vinteren år etter år!

 

Er også forbanna på den dritten av en blodnine som hele 9 klasse ydmyket meg forran klassen og sa ''Jamen Anders, er ikke du fra Polen da?'' Klassen:HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA

 

 

FUCK FAMILIEN FUCK GENENE MINE FUCK ''VENNENE'' MINE! Det var dagens utblåsning

 

Og ja, glemte det nesten. FUCCCCCK MAGEPROBLEMENE MINE SOM GJORDE AT JEG MÅTTE DROPPE UT AV SKOLEN OG IKKE TAKLER SOSIALE SITVASJONER!

 

OG FUCK ALLE DERE SOM HAR BIDRATT TIL AT JEG HAR FÅTT DISSE PROBLEMENE!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Krypterte en av mine harddisker. La inn rundt 400GB spill, og backup av mobil(heldigvis en gammel). Har skrevet inn passord mange ganger, men plutselig funket det ikke. 400GB mistet.

 

Fikk gjennopprettet en liten del av det, men veldig mye mistet. Trist dag.

 

Huff, trist da.

Men hva er egentlig poenget med å kryptere 400gb med spill?

Lenke til kommentar

Krypterte en av mine harddisker. La inn rundt 400GB spill, og backup av mobil(heldigvis en gammel). Har skrevet inn passord mange ganger, men plutselig funket det ikke. 400GB mistet.

 

Fikk gjennopprettet en liten del av det, men veldig mye mistet. Trist dag.

 

Huff, trist da.

Men hva er egentlig poenget med å kryptere 400gb med spill?

 

Vil ta rundt 20 år (trolig mer) å brute force passordet, så.. å føle seg trygg.

Lenke til kommentar

Vel vel , har nå sitti aleine hver eneste helg og hele ferien. Jeg hadde en grei vennegjeng for ca et år siden , så begynt deler av gjengen min å dra på turer sammen og slikt jeg ikke kunne være med på for jeg enkelt og greit faktisk jobber og har ikke muligheten å ta meg fri i heletiden. Jeg har virkeli kjempet for å være en del av gjengen , konstat tatt kontakt og spurt om hva som skjer og slikt, egentlig virkelig slitt meg ut psykisk for å i det heletatt klare å klamre meg fast , men nå mistet jeg grepet . De har totalt sluttet å ta kontakt med meg , når jeg tilfeldigvis kansje hopper i bilen å møter på gjengen virker det som de egentli bare vil bort fra meg , som om jeg ødlegger noe for dem. Føler meg som en taper som ingen vil ha noe å gjøre med , noe jeg tydlivis er... Hadde det ikke vært for jeg spiller mye så tror jeg ikke jeg hadde komt meg gjennom denne tiden , 2010 har vært det værste året i mitt liv å nå går jeg inn i 2011 uten venner. Men det som sårer meg mest er at min beste venn gjennom alle tider er en del av denne gjengen som nå totalignorer meg , denne personen dro jeg opp fra gjørma ! Denne personen hjalp jeg villig når han var i samme sitvasjon som jeg er nå ! Denne personen fikk jeg inn i gjengen min! Dette som har skjedd i år vil jeg huske resten av livet mitt å jeg kommer nok alltid til å ønske vondt mot denne personen og egentlig resten av den gamle vennegjengen min.

 

Da takker jeg for meg å fortsetter å gru meg til en nyttårsaften helt alene foran datamaskinen...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den siste tiden har jeg slitt noe utrolig med legningen min..Det var ikke noe ille før, husker hvor godt det var når jeg kom ut og alt det der..Men så gikk det noen år uten forhold, og lang tid mellom det ble noe på meg. På det værste gikk jeg flere år uten sex.

 

Syns det er veldig synd at jeg skal slite sånn med legningen min, er jo ikke kauratt som om jeg får gjort noe med det. Er veldig redd for å ende opp ensom, mens venner rundt meg får mann, barn og alt det der.

 

Og nå har jeg det sånn igjen..Deppa pga legningen..snart et år siden sist det ble noe på meg, og jeg vet ikke når det blir noe igjen.

 

Syns desverre det er mange negative ting med å være homofil, mange som misliker det, man må stadig komme ut av skapet, vanskelig å få barn. Når jeg er deppa syns jeg det meste er ille med legningen..Men det værste er vel ensomheten, savnet etter en kjæreste, føler alt hadde vært så mye lettere for hetrofile. De kan dra ut på byen, velge og vrake blant personer..Ikke blir de sett ned på, og de har masse rettigheter..

 

Neste gang du rakker ned på en homofil, eller skjeller han ut eller gir han et ekkelt blikk eller hva faen, så tenk på at vedkommede kanskje ikke har det så lett inni seg..Og da er det ikke mye hyggelig og få en frekk kommentar osv hvis man som meg sliter med legningen sin i tilegg.

 

Takk for at jeg kommer til å ende opp ensom, grå og alene. Tusen takk

Lenke til kommentar

Vel, sitter her med en skikkelig fylleangst.

 

Kombiner nyttårsaften med "venner" en ser 1 gang i året og alkohol. Liker ikke denne dagen for å si det mildt. Siden en var alene blant flere mennesker, ble det litt mye drikke.

 

utpå dagen kom en utrolig fylleangst, gikk rundt huset i alle rom og tok vel 30 minutter før en skjønte hva som skjedde. Aldri opplevd slike svingninger i sinn, paranoia, dype tanker over hvert sekund forrige dagen.

 

Krøp under sofaen og banket hodet mot putene i rundt en time.

 

fra og være bakfull\full til paranoid, redd, skjelven og gråten skjedde på et sekund.

 

Er fortsatt skjelven og håper det går vekk i løpet av natta

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...