Gå til innhold

Hva har du imot Gud?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...
  • 3 måneder senere...

Starter med å si at den guden som beskrives i bibelen er oppdiktet og da blir han en imaginær skikkelse, så da støtter jeg en del av de utsagnene omkring at guden ikke eksisterer.

 

Men:

Guden fremstilles gjerne kjærlig og at han elsker oss over alt annet.

 

Samtidig:

Guden fremstilles også med masse onde trekk og handlinger.

 

Konsekvensen er at boken Bibelen blir veldig uryddig i sin framstilling av guden. For tror dere kristne virkelig på at guden har alle disse kvalitetene samtidig?

 

Tillater meg å skyte inn svaret på spørmålet over. Svaret til kristne er NEI på det spørsmålet.

 

Men da må det til masse forklaringer rundt, med tolkninger og tåkelegging for å kunne forsvare det som står skrevet!

 

Guden deres er så lite spiselig på grunn av alt dette. Det har jeg imot guden i bibelen.

 

Dilemmaet hos de kristne blir at enten så må de omskrive den, og med den konsekvens at de tar ett oppgjør med teksten hvor de vanærer guden sin. Alternativet blir å fortsette som før med tåkelegging og sine flyktige tolkninger av boken og guden som beskrives der.

 

Jeg kan ikke med mine "fulle fem" ta for "god fisk" det som står i bibelen når guden ikke framstår som ren og kjærlig, og ikke noe annet enn det!

 

Bibelen er en lite logisk sammenfattet lefse av skriverier.

 

Og nå har jeg ikke engang begynt å røre ved de sidene av bibelen som rører seg rundt mennesket.

 

Som at mennesket har skrevet bibelen som ett maktinstrument og alle de skriftene som måtte røpe nettopp denne sannheten.

Lenke til kommentar

 

Starter med å si at den guden som beskrives i bibelen er oppdiktet og da blir han en imaginær skikkelse, så da støtter jeg en del av de utsagnene omkring at guden ikke eksisterer.

 

Men:

Guden fremstilles gjerne kjærlig og at han elsker oss over alt annet.

 

Samtidig:

Guden fremstilles også med masse onde trekk og handlinger.

 

Konsekvensen er at boken Bibelen blir veldig uryddig i sin framstilling av guden. For tror dere kristne virkelig på at guden har alle disse kvalitetene samtidig?

 

Tillater meg å skyte inn svaret på spørmålet over. Svaret til kristne er NEI på det spørsmålet.

 

Men da må det til masse forklaringer rundt, med tolkninger og tåkelegging for å kunne forsvare det som står skrevet!

 

Guden deres er så lite spiselig på grunn av alt dette. Det har jeg imot guden i bibelen.

 

Dilemmaet hos de kristne blir at enten så må de omskrive den, og med den konsekvens at de tar ett oppgjør med teksten hvor de vanærer guden sin. Alternativet blir å fortsette som før med tåkelegging og sine flyktige tolkninger av boken og guden som beskrives der.

 

Jeg kan ikke med mine "fulle fem" ta for "god fisk" det som står i bibelen når guden ikke framstår som ren og kjærlig, og ikke noe annet enn det!

 

Bibelen er en lite logisk sammenfattet lefse av skriverier.

 

Og nå har jeg ikke engang begynt å røre ved de sidene av bibelen som rører seg rundt mennesket.

 

Som at mennesket har skrevet bibelen som ett maktinstrument og alle de skriftene som måtte røpe nettopp denne sannheten.

 

Vil føye til bittelitt omkring spørsmålet og svaret jeg kom med sist.

 

Altså:

Ett ærlig svar måtte ha blitt ett nei. Problemet er at kristne tar for god fisk en hel masse problemstillinger som bibeltekstene åpenbart har lagt opp til.

 

De fleste kristne på forumet og sikkert i andre sammenhenger har sett disse selv. Så får de servert en "krydret saus" som skal gjøre at ting smaker mer riktig av sine veiledere.

 

Kristne er helt avhengige av disse veilederne på godt og vondt. Det vonde med det er at sannheten fortrenges.

 

En ting de kristne lærer er at de har en egen veileder inne i seg (den hellige ånd), ja, men så bruk den flittigere da. For mye av det veilederne sier må jo åpenbart kjennes feil om en lytter til hva den indre stemmen sier. Dette rådet blir kanskje det som blir mest spiselig fra meg for kristenfolket.

 

Kristne lærer at guden sin har forskjellige egenskaper. Men en plass i Det nye testamentet lærer en om en kar ved navn Jesus som har i seg denne Kristus.

 

Kristus er så kjærlig at det er nok kjærlighet for alle.

 

Men også i Det nye testamentet finner en rester fra Det gamle testament som forfatterne motvillig har villet la fare.

 

Kristus blir så farget av den motvillige børen at han ikke framstilles lenger som denne kjærlige gude-mann-skikkelsen som har kommet for å bøye seg til det laveste. Kristus viser at mennesket er mer verdt enn ham selv. Ham selv den perfekte.

 

Ikke har han den samme kjærligheten til kvinnen, for mannen er bedre. Dette finner en mange spor av, og det er tydelig rester som stammer fra Det gamle testamentet. Kvinnen har altså beholdt den statusen, at hun er underdanig. Men, hvordan kan dette gå i hop med at vi er frie individer som kan velge å komme til Jesus Kristus selv? Våre dagers samfunnsverdier omkring likestilling står også og hamrer hardt på dørene.

 

Kristus må jo eventuellt også stå lavere enn kvinnen? Mannen skal forsøke å bli så kjærlig som Kristus, Men så glemmes altså den andre halvparten, kvinnen oppe i dette.

 

Vi skal ha fri vilje til å tro, men kvinnen skal føye seg for Jesus (mannen)!! Det må jo bli feil, i og med at Jesus står lavere enn oss (kvinnen innbefattet).

Lenke til kommentar

Har ikke noe i mot Gud. Det jeg har noe i mot er enkelte folks trang til å proklamere at Deres Gud er så utrolig mye bedre enn "Min" Gud. For øvrig er det ikke stort Gud kan gjøre med onskapen her i verden. Ondskapen her i verden skyldes enkelt individeds innflytelse på andre enkelt individer eller grupper.

 

Så det er lov å være snill uansett om man er idiot, kristen, muslim, eller om du tror på odin og gir blodoffer til eika du har ute på tunet.

Endret av Phyltre
Lenke til kommentar

Definisjon av hva Gud er, blir vel forskjellig for hvert enkelt menneske.

 

For mange mennesker blir Gud en veldig sentral ting i livet deres. Noen mennesker tror at Gud er virkelig. For en del mennesker hvor Gud er sentral så er troen på at Gud er virkelig ikke tilstede, men de lar seg likevel lede av det.

 

Noen mener at religiøsitet er programmert i hjernen, eller ledes ut fra hvordan nevronene er tilknyttet hverandre. Hva kan en få ut av den tankerekken?

 

Religiøse vil vel stemple de som tenker at Gud ikke er virkelig, men likevel lar seg lede, med kategorien TVILERE.

 

De som leter i hjernen etter svar på religiøsitet vil vel heller kategorisere med TILBØYELIG TIL Å BLI/VÆRE religiøs.

Lenke til kommentar

Så det er lov å være snill uansett om man er idiot, kristen, muslim, eller om du tror på odin og gir blodoffer til eika du har ute på tunet.

Å være snill er ett bevisst valg alle kan velge.

 

At andre er snille mot deg, vil ofte gi responsen at du føler for å være snill tilbake. Å være snill er like viktig for religiøse som de som ikke har noen særlig tro på religioner.

 

Alle kan og bør være snille mot andre mennesker (inkluder seg selv). Å være snill gir deg gjerne en god følelse?

 

En kan like godt sette inn ordet kjærlig i plassen for ordet snill.

Endret av G
Lenke til kommentar

Tenkte jeg kunne legge fra meg mine favoritt utsagn (av berømte personer) angående religion.

 

"The fact that a believer is happier than a skeptic

is no more to the point than the fact that a drunken man

is happier than a sober one"

- George Bernard Shaw (playwriter)

 

"Religion is a byproduct of fear. For much of human history, it may

have been a necessary evil, but why was it more evil than necessary?

Isn't killing people in the name of God a pretty good definition of insanity?"

- Arthur c. Clarke (author)

 

"Faith is the great cop-out, the great excuse to evade the need to think and evaluate evidence.

Faith is belief in spite of, even parhaps because of, the lack of evidence"

" I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world"

- Richard Dawkings ( Ethologist, zoologist, evolutionary scientist, and author)

 

Nå er det ikke meningen å rakke ned på religion, men jeg vil si at religion har gitt oss mer vondt enn godt. For noen individer kan man prøve å skjønne situasjonen for h*n ved å tro på en gud som vil gi motivasjon / trøst / vite at det er en større makt som kontrolerer livene våres.

 

Forsatt har religion gitt oss mye faenskap, bl.a kulter, korsfarerene, krig etc.

 

Personlighet har jeg like mye i mot "gud" som jeg har i mot den usynelige trehodete elefanten som heter Ronny som bor i skapet mitt. Han har muligheten til å bevege seg uavhenging av tid, men han snakker aldri til meg.

Det er konseptet med religion jeg har i mot, og mye av hva det innebærer

Så vil jeg til sist nevne at jeg ikke er noen form for anti-religiøs heller :)

Lenke til kommentar

Gud eksisterer i deg selv. Alt man føler, ser, hører og sanser kommer fra vår egen hjerne slik hjernen presenterer det til oss. Derfor vil ethvert "møte med Gud" kun være noe som kommer fra vår egen overbevisning siden vi ikke har noen spesifikke organser som sanser "Gud" slik vi har med syn og hørsel.

 

Det betyr ikke at folk som både har sett Gud og opplevd både han og Jesus bare innbiller seg det! De er så overbevist at hjernen presenterer det til dem som om det var ekte. Og da oppleves det like ekte som at jeg sitter og ser på pc-skjermen min akkurat nå.

Lenke til kommentar

At guden eventuellt eksisterer i deg selv er en interessant tankegang.

 

Men, så kommer raskt spørsmålet om hva det måtte være for noe da.

 

Om gud eksisterer i alle, eller hos en noe begrenset andel av menneskene som går rundt på kloden i dag..

 

Hvis gud eksisterer i f.eks. en gutt ved navn Per, for er det nok for oss andre eventuellt?

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...