Gå til innhold

Livet etter WoW


Anbefalte innlegg

Når vi først er inne på "hva er morsomt med spill". Wow er repetivt, FPS er repetivt, andre RPG spill er repetivt alle spill er repetive, men det kan være morsomt i forskjellige settinger. Det er heller ikke bare å gå og drepe mobs, du gjør quester som har en storyline også...

 

Ja, men hva er det som repeteres? dueller med andre spillere i CS, som egentlig er en duell i reaksjonshastighet og presisjon, eller repetisjon av å trykke 1, 2 og 3 til npc`en dør. Ja det finnes sikkert mer i spillet enn å drepe npc`er, men innrtykket mitt er at for å ha det gøy med de andre tinga må du grinde noe ufattelig mye. Når det er mer jobb enn morro er det ikke et spill for meg. Da går jeg heller på jobb :p

 

Ok, nå vet du tydelig vis ikke hva wow egentlig går ut på. Det er repetivt de første 60 levlene, men etter det er det supert. Har du hørt om taktikker? De må legges før en boss og da er det ikke bare og druse løs på 1, 2 og 3 du må tenke og tenke. Alltid følge med som tank, healer og DPS og holde oppgaven du skal. Skal du gå PvP må du kunne tenke klart. Da er det like mye reaksjoner som i CSS. Møter du en mot en er det ikke bare og druse løs og dælje til på 1. Da må du slenge inn riktig spell på riktig tidspunkt...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Så det er foreldres ansvar om et barn blir voldtatt av en pedofil jækel på vei til skolen og får hele livet ødelagt i en vond spiral av psykiske senskader? Det er foreldres skyld at barn blir mobbet og plaget på skolen til en slik grad at barnet til slutt ser repet som eneste løsninga? Det er foreldres skyld at en tenåring på en vanlig fest kommer borti noen eldre karer og i beruset tilstand går med på å dra litt coke opp i snyteskaftet, noe som er starten på et liv som rusmisbruker?

 

Dude, selvfølgelig har foreldre et stort ansvar for barna sine, det er ikke det samme som at de kan forhindre at barn blir utsatt for ethvert potensielt skadelig element. Å tillegge foreldre et omnipotent ansvar er umenneskelig, tror du ikke de som har mistet barn til rus, i ulykker osv bebreider seg selv nok som det er uansett hvor tilstedeværende, påpasselige og aktive foreldre de var?

 

Å dra inn overgrep og pedofili er bare tull, det er hendelser og evntualiteter som foreldre aldri kan forutsi. WoW er noe fast som kan kontrolleres hvis foreldrene vil og har litt kjennskap til det.

 

Blir helt feil å sette WoW opp mot ting som vold og misbruk av rus, helt feil.

 

Det er alltid irriterende når folk gjør seg opp en mening om ting uten tilstrekkelig grunnlag og kunnskap. Det finnes imidlertid viktigere ting å hisse seg opp over ei den sammenheng enn et MMORPG. Det finnes også langt viktigere saker å forsvare med nebb og klør enn noe så banalt som et dataspill. Det er mye positivt ved å spille MMORPGs, ikke minst sosialt sett (spesielt for mennesker med begrenset sosialt nettverk fra før av, f.eks. funksjonshemmede), man kan også dra forskjellig nytte av slik virksomhet som språktrening. Likevel må det være greit å påpeke at å dypdykk i Azeroth kanskje ikke er det smarteste du gjør med forbehold om hvordan din livssituasjon er. Om ikke du, bestemora di eller kompisen din får problemer som følge av MMORPG'ing, så er det vel ikke urimelig å i genrell folkeopplysnings navn informere om at MMORPGs gjerne er ekstremt tidkrevende og tendenser til å være en fristende flukt fra en kjip hverdag for mange mennesker?

 

Det er stor forskjell mellom "kan være" og "det er". I de alle fleste tilfeller sies det "Det er avhengighetsdannende" uten noen sidestykke eller rom for andre forklaringer. Sannheten er "det kan være avhengighetsdannende". Derimot er problemet at mange - som eksempler her i tråden viser - sammenligner WoW med rusmidler med sterk avhengighetsgrad som f.eks heroin. Et skudd med heroin så er man mer eller mindre hektet på det. For mange er det og starten på en vond spiral med andre rusmidler. Derfor blir det helt feil å sammenligne slike rusmidler med WoW, man kan godt spille WoW i kombinasjon med andre ting. F.eks guilden min består av i alle fall 10 godt voksene med 2-4 unger, kone og den pakken. De er og aktiv med og raider når de kan.

 

Om sammenligningen med heroin og WoW skulle være sant skulle man bli avhengig av WoW rett etter innstallasjonen, men dette er naturligvis langt fra sannheten. At enkelte kan ha problemer med å begrense sin WoW spilletid er det ikke å legge skjul på, men slike "avvik" finner man med mange andre typer aktiviteter. Hvor mange har f.eks ikke avlyst planer for å se fotball på TV?

 

I bunn og grunn er det skeive bildet av WoW ubegrunnet i dagens media. Det er mer en redsel for det man ikke forstår, derfor forsøker man å sette et ansikt på "monsteret" fremfor å sette seg inn i realiteten og forstå det. Mange foreldre kunne ha tatt del av barnets spillhverdag og satt inn restriksjoner. Gitt poden lov til å spille WoW, men bare noen timer om dagen. Der finnes kontrollerings verktøy for kontoen hvor f.eks spilletiden kan begrenses. Ja t.o.m mange routere i dag (f.eks Linksys) kommer med valgmuligheter hvor man kan begrense tiden en gitt maskin har å bruke på nette.

 

Men, for at dette skal fungere må foreldrene sette seg inn i denne verden og forstå den, og det er da mye lettere å skylde på stor onde Blizzard som går rundt og gjør ungene deres avhengige av WoW enn å gjøre noe selv med det.

Lenke til kommentar
Å dra inn overgrep og pedofili er bare tull, det er hendelser og evntualiteter som foreldre aldri kan forutsi. WoW er noe fast som kan kontrolleres hvis foreldrene vil og har litt kjennskap til det.

 

Blir helt feil å sette WoW opp mot ting som vold og misbruk av rus, helt feil.

 

Det er du som kategorisk legger et sinnsykt ansvar på foreldre. Godt mulig at mine eksempler var dårlige, men det forandrer ikke poenget. Foreldre kan umulig beskytte barn mot alt som er vondt og farlig, den viktigste jobben de gjør er å lære barna å tenke sjøl. Hvor gode slutninger og valg barna faktisk fatter kommer imidlertid til syvende og sist helt ann på dem selv. Sånn konkret når det gjelder nettilgang så finner vanligvis tenåringer alltids løsninger, alt fra nettkaféer, datarommet på skolen eller kompiser har jeg sett hyppig brukt. Ikke glem at at det er del, spesielt fra bygdene, som reiser bort allerede i 16-17-årsalderen for å gå på skole uten foreldre som passer på dem som hauker.

 

Det er stor forskjell mellom "kan være" og "det er". I de alle fleste tilfeller sies det "Det er avhengighetsdannende" uten noen sidestykke eller rom for andre forklaringer. Sannheten er "det kan være avhengighetsdannende". Derimot er problemet at mange - som eksempler her i tråden viser - sammenligner WoW med rusmidler med sterk avhengighetsgrad som f.eks heroin. Et skudd med heroin så er man mer eller mindre hektet på det. For mange er det og starten på en vond spiral med andre rusmidler. Derfor blir det helt feil å sammenligne slike rusmidler med WoW, man kan godt spille WoW i kombinasjon med andre ting. F.eks guilden min består av i alle fall 10 godt voksene med 2-4 unger, kone og den pakken. De er og aktiv med og raider når de kan.

 

I min tid som spiller så jeg mye etter mitt syn overdrevet, til dels sykelig spilling (jeg er ikke uskyldig der selv heller). Det var utbredt både i min guild og i de fleste andre non-casual guilds. Det var ikke snakk om bare et par stk, men en stor gruppe spillere i alle aldre. Selv om det bare er hver tiende person av den totale spillermassen i WoW som har et avhengighetslignende spillemønster, så er det fortsatt over 1 million mennesker. Har imidlertid ingen konkrete tall og det er mulig dette er helt annerledes i dag, men har mine tvil. Den klassiske modusen virket å være å komme hjem fra skole/jobb, gaffle i seg noe etelig og sette seg med WoW til leggetid. Blant disse var det overraskende nok mange familiemennesker.

 

Basert på personlig erfaring virker det altså som om en skremmende andel utvikler et tilnærmet avhengighetslignende forhold til spill som WoW og jeg er derfor ikke enig i den marginaliseringen av risiko som du forfekter. "Jeg kan slutte når jeg vil" hører man ofte alkoholikere si, og det er ofte ikke helt feil, de fleste klarer å slutte med et rusmiddel, men å fortsette å være "ren" over tid er vanskeligere. Jamfør alle som slutter og kommer tilbake i WoW, gjerne gang på gang. Det minner da om avhengighet? At man sier til seg selv at man kjeder seg og vil ha noe å gjøre, eller at man bare "må" prøve den nye utvidelsen er vel strengt tatt bare en dårlig unnskyldning? Merk at jeg primært stiller spørsmål, jeg sier ikke at WoW er direkte sammenlignbart med rusmidler, bare at man finner igjen en del klassiske tegn på avhengighet hos lidenskapelige WoW'ere.

 

Om sammenligningen med heroin og WoW skulle være sant skulle man bli avhengig av WoW rett etter innstallasjonen, men dette er naturligvis langt fra sannheten. At enkelte kan ha problemer med å begrense sin WoW spilletid er det ikke å legge skjul på, men slike "avvik" finner man med mange andre typer aktiviteter. Hvor mange har f.eks ikke avlyst planer for å se fotball på TV?

 

Selvfølgelig blir man ikke umiddelbart og automatisk hekta på WoW og å fremstille det slik er ganske idiotisk, det er jeg helt enig med deg i. Det er også helt riktig at folk prioriterer ting de har lyst til å gjøre fremfor, ja mindre fristende syssler og gjerne bruker veldig mye tid på hobbyer/lidenskaper. Om det er å stå i elva og fryse familiejuvela av seg i et forsøk på å dra storlaksen, skruing på gamle biler, eller diehard jeg-ser-og-drar-på-alle-kampene fotballfan, så er det mange av de samme mentale mekanismene som er i virksomhet. Jeg tror mange hobbyer kan anta sykelige proporsjoner, ikke bare MMORPG-spilling, og man bør generelt sett være på vakt for overdrevent og ensidig fokus på en enkel syssel. Imidlertid er WoW åpenbart mer og lettere tilgjengelig enn å vasse ut i elva, man kan gjøre det hver dag omså, og det er enda mer fristende å prioritere bort "real life". Det nok noe av årsaken til at termen "World of Warcrack" faktsk finnes.

 

Det er åpenbart at vi har litt forskjellig syn på dette med WoW, om det er avhengighetsskapende osv, og det er vel helt greit det? Det er bra at forskjellige syn og oppfatninger kommer frem i en slik tråd som dette og jeg syns da vi som har skrevet innlegg i tråden har klart å komme med nettopp det. WoW og MMORPGs er mer nyansert enn enten/eller!

Lenke til kommentar
Det er du som kategorisk legger et sinnsykt ansvar på foreldre. Godt mulig at mine eksempler var dårlige, men det forandrer ikke poenget. Foreldre kan umulig beskytte barn mot alt som er vondt og farlig, den viktigste jobben de gjør er å lære barna å tenke sjøl. Hvor gode slutninger og valg barna faktisk fatter kommer imidlertid til syvende og sist helt ann på dem selv. Sånn konkret når det gjelder nettilgang så finner vanligvis tenåringer alltids løsninger, alt fra nettkaféer, datarommet på skolen eller kompiser har jeg sett hyppig brukt. Ikke glem at at det er del, spesielt fra bygdene, som reiser bort allerede i 16-17-årsalderen for å gå på skole uten foreldre som passer på dem som hauker.

 

Foreldre har et sinnsykt ansvar som foreldre for et barn, men det sier seg selv at å sammenligne med eventualiteter som ingen kan forutsi er bare tull. Når ungene spiller WoW er det under foreldrenes tak for det meste, og foreldrene kan se hva ungene deres driver med. Det er ikke WoWs feil eller Blizzards feil om ungene blir sinnsvak avhengige av WoW, det er foreldrene som har ansvaret på det punktet.

 

Om foreldrene setter seg inn i hva barna gjør, og bruker de verktøy som finnes, er det faktisk mulig å begrense barnas spilling uten at det går ut over noen. F.eks et barn som ønsker å spille WoW spør sine foreldre om dette. Foreldrene setter seg da inn i hvilken verktøy WoW kommer med, og bruker disse. Avtalen er at de betaler for spilletiden såfremst han godtar restriksjonene. I de aller fleste tilfeller er dette fult mulig, selv om der naturligvis finnes saker hvor dette ikke er mulig.

 

Er nå selv "fra bøgda" så jeg vet at foreldrene ikke kan være der som hauker, men, med internett har verden blitt meget liten. WoW kontoer har muligheter til begrensninger så foreldrene har god kontroll, hvis de vil.

 

I min tid som spiller så jeg mye etter mitt syn overdrevet, til dels sykelig spilling (jeg er ikke uskyldig der selv heller). Det var utbredt både i min guild og i de fleste andre non-casual guilds. Det var ikke snakk om bare et par stk, men en stor gruppe spillere i alle aldre. Selv om det bare er hver tiende person av den totale spillermassen i WoW som har et avhengighetslignende spillemønster, så er det fortsatt over 1 million mennesker. Har imidlertid ingen konkrete tall og det er mulig dette er helt annerledes i dag, men har mine tvil. Den klassiske modusen virket å være å komme hjem fra skole/jobb, gaffle i seg noe etelig og sette seg med WoW til leggetid. Blant disse var det overraskende nok mange familiemennesker.

 

Basert på personlig erfaring virker det altså som om en skremmende andel utvikler et tilnærmet avhengighetslignende forhold til spill som WoW og jeg er derfor ikke enig i den marginaliseringen av risiko som du forfekter. "Jeg kan slutte når jeg vil" hører man ofte alkoholikere si, og det er ofte ikke helt feil, de fleste klarer å slutte med et rusmiddel, men å fortsette å være "ren" over tid er vanskeligere. Jamfør alle som slutter og kommer tilbake i WoW, gjerne gang på gang. Det minner da om avhengighet? At man sier til seg selv at man kjeder seg og vil ha noe å gjøre, eller at man bare "må" prøve den nye utvidelsen er vel strengt tatt bare en dårlig unnskyldning? Merk at jeg primært stiller spørsmål, jeg sier ikke at WoW er direkte sammenlignbart med rusmidler, bare at man finner igjen en del klassiske tegn på avhengighet hos lidenskapelige WoW'ere.

 

Har ikke fornektet at avhengighet forekommer, det forekommer med mange spill som f.eks Counter-Strike. Det jeg sier er at media blåser dette opp til uante proposjoner. Jeg kommer tilbake til Ocarina of Time gjentatte ganger, jeg har gjenspilling av mange av spillene jeg har (og det er vel 500 fordelt over rundt 10 konsoller), er dette avhengighet av spill, eller det faktum at spillet har gjennspillings verdier?

 

Det er åpenbart at vi har litt forskjellig syn på dette med WoW, om det er avhengighetsskapende osv, og det er vel helt greit det? Det er bra at forskjellige syn og oppfatninger kommer frem i en slik tråd som dette og jeg syns da vi som har skrevet innlegg i tråden har klart å komme med nettopp det. WoW og MMORPGs er mer nyansert enn enten/eller!

 

At WoW er avhengighets skapende for enkelte, naturligvis, det er mye man kan bli avhengig av for tiden og WoW er absolutt en av de tingene, hvis man ikke tar det med forbehold og setter seg grenser på spillingen, samt klarer å se disse. Det jeg har reagert på er fremstillingen i mange norske medier hvor WoW, spillere og hele sulamitten blir fremstilt i et forvrengt syn som fremstiller dem på totalt feile måten. Det er den vinklingen jeg blir irritert over for et helt samfunn blir forhåndsdømt, og forhåndsdømming er jeg en hater av.

Lenke til kommentar

Virkelig engasjement fra enkelte her. At noen klarer å bli grinete på meg er egentlig litt merkelig. Enten så har jeg skrevet dårlig, eller så har noen lest dårlig, fordi jeg skriver om meg selv. Jeg har vært en tid i WoW sin verden, hatt mine stunder, og satt spørsmålstegn med min egen tidsbruk med spillet, og konkludert med at dette er ikke bra i det store bildet, og dermed slutta. Siden nitusen mennesker har lest dette, så har man tydeligvis truffet noe. Men at folk da blir ufine og kaller meg det ene og det andre, "o store mannen på høye hesten", så var ihvertfall ikke det min intensjon. Jeg føler det ikke som noen bragd å ha sluttet, med det er litt merkelig, fordi nå har jeg sikkert 10-15 timer i uka som skal fylles med andre ting.

Om derimot noen faktisk ser på meg som ridderen på den store hesten, fordi jeg har slutta med et spill, ..ja da har du muligens et problem som bør tas tak i.

Lenke til kommentar

Jeg tror at om vi komprimerer noe av det som er skrevet i denne posten, så vil vel følgende utsagn være sånn rimelig på greip:

De aller fleste som spiller WoW mener at de ikke har noe problem med det.

De fleste som spiller WoW syntes at tidsbruken er forsvarlig.

De fleste som har sluttet å spille WoW mener de brukte for mye tid på det.

De fleste som spiller WoW kjenner til mennesker som spiller uheldig mye.

Det er delte meninger om det er kun spillerens ansvar om det går over styr.

 

Om vi da tar disse antagelsene, og ganger det med 11.5 millioner, så har vi jo åpenbart en utfordring, sett med selv de snilleste øyne.

 

For pakken er diger og ekstremt nyansert med stikkord som velstand, tidsklemma, fraværende foreldre, fremmedgjøring, ensomhet, fritid, mestring, status, flukt, tid, RL-venner, onlinevenner, engasjement, tilhørighet, samarbeid, språk etc..etc..etc.

 

Men som poenget mitt har vært hele veien, vi ser oss selv best. Om vi er fornøyd med det vi ser i speilet når vi står om morran i pysjen å sier "world of warcraft", uten at det stikker noen som helst plass, så er jo det perfekt. For WoW er da virkelig morsomt å spille. Men jeg mistenker at en stor andel av spillerne (meg selv ihvertfall, om alle andre nekter) har et ganske ambivalent forhold til sammenhengen mellom seg selv, WoW og livet forøvrig.

Lenke til kommentar

Veldig bra skrevet av trådstarter! Og jeg er helt enig i at hvis man vurderer å slutte, så gjør det. Når man først vurderer å slutte har man sikkert en god grunn og da er det ikke vits å nøle, for spillet tar mange timer hvis man spiller aktivt.

 

Selv har jeg ingen planer om å slutte. Jeg spiller maks 3-4 timer et par dager i uken, mest fordi det er artig å spille med mine yngre brødre og ha noe felles med de.

Lenke til kommentar
Nå går det jo mot jul og vinter, da er det ihverfall ingen grunn til å slutte å spille WoW :D

 

 

Nå går det jo mot jul og vinter, da er det ihverfall ingen grunn til å slutte å spille WoW :D

Det er nettopp da det er en grunn for å spille. :)

 

Hvis dere forbinder jul meg WoW da vet jeg ikke helt hva jeg skal annet enn at dere virkelig - virkelig - burde ta en titt på hva jula handla om da dere var små.

Lenke til kommentar

Fint for deg da, men jeg hadde ingen problemer med og slutte, det som var av content begynte og bli for kjedelig til og betale hver måned for det, hadde ekstremt lyst til og ta ICC med guildet men seff ble guilden disbanded sånn helt uten videre basically... har igrunn ikke hatt noe lyst til og begynne igjen, selv om det bare var en måned'ish siden jeg slutta.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...