Livet etter WoW

[M4cr0s]

Siden du ikke har noen håndfaste beviser, men synsinger fra media, så kunne du blitt interessert i å se en studie gjort i Nederland(?) hvor man konkluderer med at spillavhengighet ikke finnes(altså av dataspill som WoW, ikke gambling), men at det er sosiale problemer som gjør at folk forsvinner inn i spillverdenen. Altså er det ikke spillet sin "skyld" men underliggende problemer i en persons psyke.

 

Nå er det vel det nøyaktig det jeg har foreslått i tidligere innlegg i denne tråden - at det er mennesker med sosiale problemer av forskjellig art som blir "avhengige". Sosiale problemer kan være alt fra psykisk og medisinsk sykdom, traumer, fattigdom og mobbing til rusmisbruk. Det er et vidtomfavnende begrep og enormt mange av oss har problemer som dypest sett er av sosial natur, både på individ og samfunnsplan. Derfor er det også spesielt skremmende å se at mange mennesker med slike problemer også spiller WoW og at spillinga ser ut til å forsterke problemene deres.

 

Apropo, dette er én studie og en studie er ikke bevis eller gangbart materiale i vitenskapelig forstand, det trengs en mengde studier for å kunne si noe sikkert. Jeg vet ingenting om metodikk eller hvordan denne studien ble gjennomført, det er som du sikkert vet utallige mulige feilkilder for forskningsarbeid. Det er likevel interessant materiale, takk for tipset!

[mihcaoj]

hans-o: spillavhengighet finnes - jeg begynte ikke med wow fordi jeg hadde et dårlig sosialt liv, familieliv e.l i det hele tatt! jeg hadde mange gode venner, var populær i min vennekrets og sett på som en artig kar å henge med. Derimot ble jeg spilleavhengig(satt flere timer hver eneste dag i Azeroth) og hadde problemer med å finne nok timer i døgnet til alt jeg skulle rekke over. Jeg var nok ikke mer enn mildt avhengig(ettersom jeg ikke kuttet ut ALT viktig), men om du tror at spilleavhengighet ikke finnes og at en skal skylde spilleavhengighet på de sosiale kretsene så er jeg uenig. Vi er frie individer som kan ta egne valg. Å forsvinne inn i en spillverden for en stund er ok, men det er ikke det som ofte skjer med MMORPG.

 

Jeg hadde heldigvis venner som jeg traff jevnlig via skole og trening så jeg gikk ikke glipp av andre sosiale ting enn det som skjedde utenfor skole og trening, men jeg VET at det finnes spilleavhengighet, men at en skal skylde på omgivelsene kan nok stemme i noen tilfeller. Det skrev jeg også ovenfor ang. mestring, tilhørighet osv - de som ikke finner det irl finner det i mmorpg

 

=)

[cornfakes]

Viss det cornfakes sier er sant, så er jo halve norges befolkning agressive, usosiale tapere, men som vi alle vet er ikke dette tilfellet. For meg er det mer skremmende at en som jobber i skoleverket virkelig ikke er mer opplyst og nekter å se bak "problemet" Det er ingen som nekter for at veldig mange er og har vært svært opptatt med wow, men vær så snill og ikke skuld andre verdenskrig på wow, det blir så altfor enkelt. Skal vi klandra sprøyta for at vi har narkomane?(Nei jeg sier ikke at pc er det samme som dop, men noen skjønte vel poenget)

 

I tillegg er det utrolig respektløst å dra alle under en kam slik cornfakes gjør, det blir vanvittig useriøst. Rimelig drøye påstander fra en som ikke vet mer om personene enn at de spiller wow.

 

Og til deres neste spm, nei jeg spiller ikke wow. Kjenner et lass som spiller og som har spilt.

 

Men ja, artig tråd, trodde ikke det var så mye fordommer lenger, og ignorante folk.

 

<jeg drar ikke alle over en kam i det jeg skriver. Jeg snakker om tendenser og antydninger. Enkelte fellesnevnere i forhold til nettopp temaet i tråden, memlig WoW.

Og kalle meg respektløs og vanvittig useriøs er et utsagn jeg ikke kan si meg enig i.

Jeg har gjort meg en oppfatning i forhold et nært arbeid med mange unge mennesker over flere år. Det er mitt grunnlag for det jeg skriver. Ut fra responsen jeg får, så virker det som de fleste skrive ut fra sin egen opplevelse med WoW, altså ett menneskes oppfatning av samme sak. En oppfatning som jeg både absorberer og respekterer. Likevel må man skille her. Er du en aktiv WoW-spiller som likevel føler deg helt fremmed i forhold til de punktene jeg skrev, så har du ingenting å bekymre deg for. Da har du et avslappet og fint forhold til din hobby. Det er de andre jeg er bekymret for.

 

"Rimelig drøye påstander fra en som ikke vet mer om personene enn at de spiller wow."

 

Det er nok en påstand som jeg er totalt uening i. Min jobb er nettopp kommunikasjon med mine elever. Ikke bare elevene, men også foresatte, og jeg tror jeg skaffer meg ganske nyanserte profiler. Jeg skal påstå at jeg kjenner mine elever bedre enn de fleste etter noen år i systemet, gjennom samtaler, vurderinger, prosjekter, turer etc. Det er nemlig jobben min å se mennesker, forstå dem og snakke med dem.

jeg skriver til dere om tendenser som jeg observerer hver dag i jobben min. Jeg observerer mange ting, og aller mest ser jeg smarte, kule, snille gode ungdommer, som jeg bryr meg om. Derfor blir jeg og engasjert når jeg ser at enkelte er i ferd med å rote ting til på et plan som de ikke nødvendigvis har mulighet til å se den fulle konsekvens av. Og stol på at WoW gutta er også mine elever, på godt og vondt.

[Neppe]

Spørsmål til cornfakes. Har dere noen gang prøvd å diskutere temaet i plenum?

[Hansoen]

Snakket ikke om å begynne med wow, men å være totalt avhengig(type ikke gå ut etc.) Er ikke spillet sin skyld, men WoW er vel den store stygge ulven uansett hvordan man snur og vender på det. Sånn er det nå engang.

[abery]

Eks wowspiller her, har vært fri i ca 8 mnd nå. Kjenner savnet, føler at jeg vil tilbake.

 

Står imot, er sterk....

 

Og så, får jeg en email fra Blizzard,

 

World of Warcraft is celebrating its fifth anniversary, and we’re inviting you back to Azeroth to take part in the festivities. Your account has been selected to receive 7 days of FREE game time - simply click below to claim your time and rejoin the adventure.

 

Jeg tror ikke jeg akter å motstå fristelsen...

[PSV]

Noen ganger mister jeg alt håp.

[abery]

Noen ganger mister jeg alt håp.

Hvorfor det?

[genetex]

Tror han akkurat så et menneske som ikke klarer å trykke på en "off" knapp.

[KAS]

...

 

Det som slår meg med dine poster er at de du ser er de som har problemer, og fra det generaliserer du over til at "alle" får disse problemene. Hvis en elev er faglig sterk, sosialt flink og fysisk sunn, vil du da legge merke til at han spiller wow? Antakeligvis ikke, for som de fleste andre mennesker har du et bias som heller mot det å bekrefte din egen hypotese, og ikke det å avkrefte den (Confirmation bias).

 

Jeg må også få spørre hvordan du kan trekke slutninger om kausalitet. Det du ser er en sammenheng, og fra den trekker du konklusjon om at wow forårsaker asosial adferd. Kan det ikke like godt være slik at de disponert for asosial adferd liker å spille wow (grunnet følelse av mestring, virkelighetsflukt, mm)?

 

Bare for å flisespikke litt, så sier du at "alle bærer preg av det". Det er en rimelig grov generalisering, og i tillegg mest sannsynlig feilaktig, for hvis de ikke bar preg av det, hvordan skulle du da vite om det? Jeg regner med at du ikke gir elevene et spørreskjema der det er et spørsmål

 

Edit: Skrivefeil

Endret 22. desember 2009 av KAS

[Hansoen]

Eks wowspiller her, har vært fri i ca 8 mnd nå. Kjenner savnet, føler at jeg vil tilbake.

 

Står imot, er sterk....

 

Og så, får jeg en email fra Blizzard,

 

World of Warcraft is celebrating its fifth anniversary, and we’re inviting you back to Azeroth to take part in the festivities. Your account has been selected to receive 7 days of FREE game time - simply click below to claim your time and rejoin the adventure.

 

Jeg tror ikke jeg akter å motstå fristelsen...

Du burde skaffe hjelp.

 

Og: Er ikke mange hobbyer du kan bruke så mye tid på til en så billig penge som WoW. Jeg liker ikke å sitte å stirre inn i veggen etter jobb, men er vel fulltmulig at mange synes det

[Xandathrii]

jeg skipper/utsetter mye dagligdagse småting i huset, som f.exp støvsuging, snømåking, rydding og vask til fordel for en kjapp heroic på wow, og sliter som fy med stress og dårlig tid, pluss en stor hårete ulv(samvittigheten) , som puster meg i nakken i mange timer senere..

 

Senere på dagen,når jeg sitter å ser på tv med min kjære, og vi har endelig litt tid sammen etter å ha lagt barnet, å da sitter jeg å øsnker at jeg kunne spille litt..... på et spill jeg egentlig syns begynner å bli meget kjedelig.... hva er galt? avhengig? Mmmm...

[PSV]

Du burde spørre deg selv: Hva får du ut av en heroic?

[Megaman42]

jeg skipper/utsetter mye dagligdagse småting i huset, som f.exp støvsuging, snømåking, rydding og vask til fordel for en kjapp heroic på wow, og sliter som fy med stress og dårlig tid, pluss en stor hårete ulv(samvittigheten) , som puster meg i nakken i mange timer senere..

 

Senere på dagen,når jeg sitter å ser på tv med min kjære, og vi har endelig litt tid sammen etter å ha lagt barnet, å da sitter jeg å øsnker at jeg kunne spille litt..... på et spill jeg egentlig syns begynner å bli meget kjedelig.... hva er galt? avhengig? Mmmm...

 

 

Kanskje du begynner å bli litt småavhengig. Men ikke nødvendigvis. Det kan bare indikere at du synes det er morsommere å spille WoW enn å være sammen med din kjære. Det i seg selv er jo ikke bra med tanke på at det faktisk er din kjære og at dere har et barn O.o Men igjen, du sier at det begynner å bli kjedelig, men likevel vil du game det. Er ingen ekspert, men det lover ikke bra:P Jeg lot spillet være når jeg ble lei, som med andre spill.

 

Du minner meg om en kar jeg var i guild med for 100 år siden. Han MÅ vært avhengig. Pålogga 24/7 virka det som, og når han passa ungen sin (han var separert fra dama) så satt den hele tia på fanget og gama på "sin egen char". Egentlig så gama bare faren mens ungen satt der å trykka litt på tastaturet. Det var tragisk...

Endret 23. desember 2009 av Megaman42

[Ferendaz]

Jeg skjønner ikke hvordan folk med kone og barn får tid til å i det hele tatt begynne med wow, langt mindre spille det aktivt.

 

Jeg slutta selv for litt over et år siden men merka at jeg fikk for mye tid til overs, så jeg mekka en priest som jeg går arena med de få ledige timene jeg har i uka. Det skal sies at jeg har full jobb men verken kjerring eller barn.

 

Jeg var nok avhengig i 2005-2007, men nå kan jeg gå lenge uten å spille. Jeg tenker aldri på wow bortsett fra når jeg spiller, så jeg føler meg restituert og er ikke lenger en av blizzards mange kasus.

 

Happy quitting boys

[Tmz]

Jeg sluttet også selv for en stund siden, er vel et par år siden jeg spilte ordentlig mye, da gikk det veldig utover mitt sosiale liv, jeg var sjeldent ute med venner, lite tid til familie og diverse. Det skumleste var egentlig det at jeg hadde mer lyst til å spille enn å være med venner, jeg diktet opp unnskyldninger, var det en bursdagsfest f.eks tok jeg tidlig kvelden for å kunne dra hjem og spille. Tid jeg ikke brukte på wow føltes veldig bortkastet og jeg tenkte mye på at jeg heller kunne brukt tiden på noe i wow istedet.

 

For min del gikk det over av seg selv, ble lei rett og slett, ble gradvis mindre og tilslutt ble det bare en sjelden gang når kompisene mine klarte å overtale meg, men synes ikke det var noe særlig morro lenger.

 

Klarer meg fint i ettertid, nå spiller jeg ikke i det hele tatt, og er med venner hver dag, trener, har jobb og alt bra med familien. I mitt tilfelle gikk aldri wow utover skole eller noe slikt, var bare venner og familie som ble nedprioritert. Men angrer ikke så veldig mye, hadde det gøy mens jeg holdt på og de vennene jeg hadde før har jeg også fortsatt.

[Xandathrii]

Jeg sluttet også selv for en stund siden, er vel et par år siden jeg spilte ordentlig mye, da gikk det veldig utover mitt sosiale liv, jeg var sjeldent ute med venner, lite tid til familie og diverse. Det skumleste var egentlig det at jeg hadde mer lyst til å spille enn å være med venner, jeg diktet opp unnskyldninger, var det en bursdagsfest f.eks tok jeg tidlig kvelden for å kunne dra hjem og spille. Tid jeg ikke brukte på wow føltes veldig bortkastet og jeg tenkte mye på at jeg heller kunne brukt tiden på noe i wow istedet.

 

For min del gikk det over av seg selv, ble lei rett og slett, ble gradvis mindre og tilslutt ble det bare en sjelden gang når kompisene mine klarte å overtale meg, men synes ikke det var noe særlig morro lenger.

 

Klarer meg fint i ettertid, nå spiller jeg ikke i det hele tatt, og er med venner hver dag, trener, har jobb og alt bra med familien. I mitt tilfelle gikk aldri wow utover skole eller noe slikt, var bare venner og familie som ble nedprioritert. Men angrer ikke så veldig mye, hadde det gøy mens jeg holdt på og de vennene jeg hadde før har jeg også fortsatt.

 

Har det nok ganske likt ditt tilfelle jeg. Nedprioriterer en del ting hjemme, samt noen kaffebesøk med venner. Men tar meg selv i det, og kan godt gå "dager" uten spilling. Da jeg først spiller er det aldri over 1-2 timer, så veldig skadelig er det nok ikke.. men begynner vel å bli voksen slik at jeg gradvis skjønner hvor bortkastet det er... eller det det? Wow er jo som tv: underholdning.... Sitte å glane på tv i soffaen hele kvelden er jo "bortkastet" det også...

 

Men datteren min får all min tid når hun er våken

[Kransen]

Endelig er min tid med WoW over. Jeg sluttet for et par måneder siden, men har kjent suget nå og da. Installerte på nytt for en uke siden, lovet meg selv at jeg aldri skulle gjøre dette... Testet deretter de nye HC, forsåvidt ganske morsomme.

 

Jeg er som mange av dere i full jobb, har kone og barn og kom til det punktet i går kveld at nok er nok. Eneste måten jeg kunne slutte for godt var rett og slett slette alt av utstyr, bankmateriale, proffesions etc. Gav bort 5k gull til en tilfeldig karakter i Dalaran; man kan vel si at han fikk julegaven på forskudd. Deretter gikk samtlige cd'er i søpla. Jeg føler meg ferdig, endelig.

 

Dømmer ingen som spiller, men du verden så mye annet en kan gjøre i stedet.

Takker for meg i dette forumet; ingen stor bidragsyter forøvrig!

 

God jul

Endret 23. desember 2009 av Kransen

[Estella!]

har jobb,kjæreste, ett sosial liv og jeg spiller wow. skjønner ikke at folk klarer å bli avhengi en gang jeg. i steden for å sitte å ha unge foretrekker jeg nok en hund og litt spilling i steden på ett stabilt nivå.

 

desverre kjenner jeg folk som burde stoppa å spille det spillet for lenge siden. når det går ut over alt,burde man stoppe.

 

grats til de som klarer å slutte pg grats til de som kan spille på ett stabilt nivå

[Xandathrii]

har jobb,kjæreste, ett sosial liv og jeg spiller wow. skjønner ikke at folk klarer å bli avhengi en gang jeg. i steden for å sitte å ha unge foretrekker jeg nok en hund og litt spilling i steden på ett stabilt nivå.

 

 

grats til de som klarer å slutte pg grats til de som kan spille på ett stabilt nivå

 

Godt sagt Estrella