Livet etter WoW

[Raudridder]

Paradoksalt nok, nei, samme spillet ville vært gamle WoW med samme NPCer, samme våpen og ingen ting nytt. Dvs ren resirkulering av gamle modeller. At de gjør det med noen våpen og NPCer, ja, men man får masse nytt landområde, dunge dungeons og encounter, nye storylines å ta av.

 

Faktisk er storylinen i Northrend noe av det bedre i WoW's historie med bruke av phasing teknologi og en knallbra laget Machinima ingame film.

 

Blizzard fornyer WoW hele tiden, noe som gjør at de holder på spillerne.

 

Ingenting har blitt radikalt forandret siden release, derfor skulle en nesten tro at spillermassen snart burde bli lei. Det er egentlig besynderlig.

[FrankBjarne]

Ingenting forandret? Etter det jeg har opplevd har litt av hvert blitt endret på, nye steder og dra til og forandring av diverse classic instancer...

[M4cr0s]

Begynte i beta, fortsatte fra kl 01.30 på releasedagen til final. Lo, gråt, drepte, banna, døde og spilte i et par-tre års tid. Startet et av serverens mest markante guilds og var tungt involvert i drift, styre og stell, både som offiser, raidleader og guildleader. Vi hadde en rekke server first kills, og en liten periode var vi faktisk blant topp tre i verden i Nax progress (jævla koreanere, de folka der trenger vist ikke søvn og mat! ). Må bare anføre at dette var noe vi fikk til takket være mange veldig dyktige og engasjerte mennesker og absolutt ikke min fortjeneste.

 

Å herregud for ei tid det var, mye morro og mye drama. En ting er om spillet i seg selv er "addictive", er delte meninger og oppfatninger om det i denne tråden. De fleste er nok imidlertid enige i at spillet kan potensielt være veldig tidkrevende om du prøver å stay on the top of the game. Og har du først kommet veldig langt, er det tungt å bare kutte ut og "miste" det du har jobbet for. Nå kjenner jeg spillet primært fra the old days, pre BC, med 40-manns raid hvor mye tid gikk med til grind etter consumables og repair gold til raids osv. Hører fra spillere som er aktive i dag at det ikke er like mye pes lengre og raidinstancene krever mindre grupper. Et utvidet og mer utviklet PVP-system gjør det vel også mulig å til en viss grad kjøre veldig solo og likevel få ok gear.

 

Perspektivet mitt er jo ikke bare som spiller, men like mye organisator og administrator. Denne gruppen spillere satt iallfall på min tid, med ansvar for å få ting til å flyte internt i guilden, få alskens trøblete personligheter gjerne med begrenset incentiv til sammarbeid pga personkonflikter o.l. til å bokstavelig talt spille på lag. Now that's a challenge! Dette ble jo et spill i spillet, og ekstra plikter for de som påtar seg disse oppgavene. Plikter som også krever tid og fokus som det gjerne er vanskelig å finne i en travel hverdag, likevel "må" man være der for å sørge for at ting fungerer.

 

Nå, noen år etter WoW ser jeg tilbake på tida som absolutt minneverdig, med både negative og positive opplevelser. Føler at man lærte en god del om menneskelig natur, organisasjonsvirksomhet og de merkverdige veiene sosiale koder utvikler seg i et medium som er en snodig blanding mellom ekte mennesker og virituelle variabler.

 

Forøvrig er livet etter WoW helt greit. Min samboer er også eks-WoW'er og vi har vel en ganske uttalt bevisthet oss imellom at vi holder oss unna ekstremt tidkrevende spill, spesielt i MMORPG-sjangeren. Vi er i slutten av 20-åra begge to og har viktigere ting å bruke tida på, f.ek.s hverandre

[Bear^]

Ingenting har blitt radikalt forandret siden release, derfor skulle en nesten tro at spillermassen snart burde bli lei. Det er egentlig besynderlig.

 

Det er nok dessverre direkte feil, her er noen av forandringene:

 

Flying mounts: Dette var ikke i originale WoW og det gamle Azeroth er bygget i et "2D/3D" perspektiv, dvs at over fjellene begynner skyboxen, noe som gjør flyingmounts per i dag i Azeroth umulig, mens i Outland og Northrend er skyboxen løftet mye høyere samt alt er ferdiggjort noe som gjør flying mounts mulig. Dette kommer og til gamle Azeroth i neste ekspansjon.

 

Phasing: I gamle WoW og Outland var questene linære og rett frem, når de var gjort var de gjort. I Northrend har de introdusert et phasing system, noe som gjør at man får en følelse av progresjon. F.eks Siege of Icecrown og Assault on Shadow Vault er bare 2 eksempler på dette hvor man får en følelse av progresjon i oppgavene ettersom omgivelsene rundt deg endrer seg etter man går frem. En av de beste eksemplene på dette er questene som leder opp til Veteran of the wrath gate achivementen, som er en av de mest formidable quest lines jeg har vært med på i et MMO med en forykende machinima film til slutt, verdig Blizzard naturligvis (med tanke på Warcraft 3 machinima som de laget og naturligvis CGI filmene de laget).

 

Mounted combat: Dette var heller ikke i gamle WoW og kun i små deler i Outland i form av enkle oppdrag som besto av linære on rails oppdrag, for det meste bombing av diverse mål. I Northrend tar man mer kontrol over drager, tanks og annet utstyr for å kjempe på slagmarken. F.eks Ulduar's første del er kun i motoriserte kjøretøy, og Malygos (Eye of Eternity) består hele tredje fase på ryggen til en drage. I tilegg har man da Oculus, i samme kompleks, en 5 manns instanse hvor man og tar kamp fra ryggen til en drag. Eller et oppdrag i Borean tundra som består av å kjøre tanks i rene Battlefield stil. Og da hele Argent Tournament oppsette hvor man blant annet tar kamp på mount rygger for de forskjellige faksjoner, også nytt av året.

 

Så, å si at WoW ikke har utviklet seg er å skyte seg kraftig i foten, Blizzard har ulikt mange andre MMO selskap vært meget flink å videreutvikle ideer og konsepter til spillet.

[Raudridder]

Tre eksempler som ikke akkurat er RADIKALE forandringer, spillet nå skiller seg ikke MARKANT ut fra det jeg spilte inntil 2007; i bunn er det akkurat det samme. Kosmetiske og estetiske "nyvinninger" inngår ikke i "radikalt". Det er bare mer av det samme ad nauseam.

 

Ser dere virkelig frem til å holde på med WoW i flere år fremover?

[Bear^]

Hva er radikalt for deg da? Du klager først over at der ikke er endringer, så endrer du det til radikale endringer. For meg hvirker det som du kun er innstilt på å hate WoW, og når det kommer konkrete eksempler som stiller deg til veggs endrer du forklaring for å navigere deg ut av farlig farvann. Og naturligvis, slenger rundt deg med fancy ord.

 

Om du liker det eller ikke, det er forandringer, og det er ikke samme WoW som vi fikk introdusert for nå 5 år siden, der er MYE forandringer i spillet utover det jeg forklarte nettopp. Men, det kan gjøre det samme, for en persone som er innstilt på å hate WoW uansett blir det bare mer forandringer i forklaringen ettersom motargumentene hoper seg opp.

[Cappo]

Tre eksempler som ikke akkurat er RADIKALE forandringer, spillet nå skiller seg ikke MARKANT ut fra det jeg spilte inntil 2007; i bunn er det akkurat det samme. Kosmetiske og estetiske "nyvinninger" inngår ikke i "radikalt". Det er bare mer av det samme ad nauseam.

 

Ser dere virkelig frem til å holde på med WoW i flere år fremover?

Why change a winning formula? Nok sagt i grunn om dette med endringer og radikale endringer. Spillere gir feedback om hva de liker og hva de missliker. Blizzard hører på denne feedbacken og gjør så godt de kan for å tilfredsstille både de som er casuals og de som er hardcore. Noe de klarer meget bra, som igjen gjør at de holder på spillerene lenger enn andre MMO.

 

World of Warcraft begynner først å dø når Project Hydra kommer ut en gang i 2012/2013.

[FrankBjarne]

WoW vil alltid ha spillere. Det er jeg ganske sikker på. Å si at WoW suger er som og si at snø er varmt. Det passer ikke sammen. Uansett hvor mye du hater wow pga negative omtaler og oppblåsing i media er wow et av verdens beste i spillutviklingen og RPG delen. Du kan ikke motsi det uansett...

 

Cappo:

Project Hydra er jo Diablo III vist du ikke viste det:/ og det er ikke likt som WoW i det hele tatt. Wow er MMORPG og Diablo er RPG med MMO...

Endret 5. desember 2009 av Refsa

[kakesjef]

For min del spilte jeg vel alldri wow fordi jeg elsket MMORPG spill spesielt, men fordi jeg elsket akkurat World fo Warcraft. Å spill noe annet ble veldig vanskelig, det ble isåfall en veldig stor omvendingsprosess for min del.

[Cappo]

Cappo:

Project Hydra er jo Diablo III vist du ikke viste det:/ og det er ikke likt som WoW i det hele tatt. Wow er MMORPG og Diablo er RPG med MMO...

Oh, har ikke fått med meg det. Men ja, de driver uansett å jobber med et nytt MMO som er veldig hysj, hysj og som ingen vet noe om enda, annet enn at det er under utvikling. Såpass har Blizzard bekreftet.

 

Og hvis jeg ikke husker feil så jobber Jeff Kaplan (WoW folk kjenner han sikkert bedre som Tigole på forumene) nå med dette spillet.

Endret 5. desember 2009 av Cappo

[Ripsta]

Se her, ja. Her har vi ennå en tørrlagt alkoholiker. En nyvervet kristenmoralist med massemorderfortid som skal ut å misjonere. Forhåpentligvis slipper vi for mye preik siden du heldigvis har et travelt familieliv som begrenser din online tid. Selv har jeg ikke spilt Wow på et år, men jeg slutta ikke fordi det var usunt, eller fordi jeg trodde Blizzard var djevelen. Det ble bare kjedelig, og når ting er kjedelig finner man snart noe nytt som er morro. Jeg spilte Wow i nesten 4 år, men jeg føler på ingen måte at jeg har kasta bort tiden. Jeg hadde veldig mye morro og traff mange hyggelige mennesker, mange som jeg fortsatt har kontakt med, enten i det virkelige liv, eller gjennom andre spill vi koser oss med.

 

Hva er meningen med livet? Hva skal man bruke tid på? Hva er skadelig å bruke for mye tid på? Om man måler alt i penger og hytteturer er nok gaming skadelig. Dersom man ikke er veldig flink da. Det går an å tjene penger selv på World of Warcraft - tro det eller ei. En sjakkspiller som har dedikert hele sitt liv til spillet, har det vært en smart investering eller en katastrofe? Er det bedre for meg som menneske å bruke 4 timer pr dag på Facebook, enn å bruke 4 timer pr dag på Wow?

 

Hva skal jeg gjøre når verandaen er malt, ungene er voksne, vedskjulet er fullt, bilen er polert, plenen er klippet og naboen har fått seg en smakebit på bløtkaken jeg bakte i går? Nyte livet? Er ikke det litt...hmm, bortkasta? Nei, jeg er nok i "faresonen". I fare for å kose meg glugg ihjel.

 

Prøv å spill litt sammen med familien. Spill er ikke kun for nerder i kjellerleiligheten til mor. I nabolaget har det tatt helt av med spilling. "Gammelkjerringene" spiller data som aldri før. Online til og med. Ola & Kari kan trygt spille videre, det er både sunt og god underholdning, for hele familien.

[PharaOO]

Jeg slutta med wow for ca et år siden, og det fine med det var at jeg fikk oppleve alle de andre gode spillene som kom. Wow tok all tid, og dermed gikk jeg glipp av mange av de gode tittlene. Nå sitter jeg og koser meg med Dragon Age og Modern Combat 2 og savner ikke wow for fem flate øre

 

Ser broren min fremdeles er en ihugga wowspiller som går glipp av mye. Desverre ser han det ikke selv. Men men. Slik var jeg og.

[kaffelaban]

Jøss, skal si Ripsta går hardt ut her, men litt søtt å da:-)

Ellers mange gode responser på posten min.

Som nykristen misjonær (hehehe..jeeezzz for en vattnisse uttalelse)så var vel egentlig hele posten min en høyst subjektiv tanke rundt min egen tidsbruk med et slikt spill. Alle parametre sier jo noe om at dette spillet skaffer folk endel trøbbel, nesten uansett, fordi selv ved moderat spilling i WoW verden, tilsvarer hardcore spilling i andre sjangre. Tre timer i døgnet er snittspilletiden til en WoWèr, og man skal leve i en rimelig isolert verden om absolutt ingen reagerer på det over tid.

Jeg kan rapportere om et tilfelle av spillesug, der jeg plutselig savnet skravling på ventriloen, taktikkdiskusjon og noen timer i Ulduar. Ut over det har jeg ikke tenkt mye på hele greia de siste fire uker.

Et annet spørsmål er om jeg angrer på den tiden jeg brukte på WoW. Overhode ikke, det var virkelig noe helt annet en hva jeg har spilla tidligere. Har hatt mange gode stunder der inne gitt.

[jkl123]

har spilt wow en del, syns det er greit spill å spille med venner. Tar ting i litt moderasjon. Men hender at man blir sittende til kl 2-5 på morningen. Har tatt en pause nå. Tenkt å starte etter eksamensperioden.

[nivve]

Heisann, jeg må først si dette var en artig tråd med mange gode innlegg. Personlig er jeg en tørrlagt wowaholiker med deistmoralistiske tendenser som ofte taler i etterpåklokskapens ånd.

 

Nå som bakgrunnen er ute av bildet, kan jeg komme med mitt innlegg:

 

Jeg startet spillingen som mange andre her på forumet på nitti-tallet, under PCens inntog. Jeg har spilt Dune II, Red Alert, Starcraft, Diablo II, og WoW mye. Jeg dedikerte ikke mer tid til PC-spilling under WoW, enn under de andre spillregimene. Dvs gjerne 5-8 timer (og noen ganger mye mer, ved utgivelser av tilleggspakker etc.) per dag.

 

Jeg har lavt fravær og normale karakterer fra lavere utdanning. På høyere utdanning kunne godt snittet vært høyere. Problemet med å skylde på WoW er at det kom i 2005, mens jeg begynte min høyere utdanning i 2003. WoW har derfor ikke skylden for mine lave karakterer. Like mye som WoW ikke er skyld i mine høye karakterer!

 

Du velger helt selv hvor mye arbeid du vil legge i utdanningen din. Du kan ikke skylde på WoW, ikke annen spilling, ikke trening; kun deg selv og hvor mye tid du vil legge i det.

[kaffelaban]

Heisann, jeg må først si dette var en artig tråd med mange gode innlegg. Personlig er jeg en tørrlagt wowaholiker med deistmoralistiske tendenser som ofte taler i etterpåklokskapens ånd.

 

Hehe, nydelig skrevet.

Helt enig i at det ikke er spillet i seg selv som er problemet. Generelt så mener jeg at ingen tilbud der ute skal begrenses fordi noen mennesker ikke klarer å styre seg. Dette gjelder spill, automater, gambling, alkohol etc. Vi er vår egen lykkes smed, og det virker rimelig banalt å skylde på alle andre en deg selv når du har rota det til.

Om noen blåser vekk utdanning, samboer eller sosialt liv fordi man må være online hele tiden, er heller ikke Blizzard sin feil.

[Ercles]

Så var det det her med selvkontroll, da. Blir for dumt å gå ut og si at alle bør slutte.

[Kenny Bones]

Det virker jo som om det er mer som heroin dette. Jeg har aldri verken prøvd WoW eller sett noen spilt det, bortsett fra episoden av South Park Og jeg er egentlig glad for det, har aldri prøvd heroin heller og har ingen planer om det

[Bear^]

Er slik media vil at WoW skal fremstilles, og det er slik moralens voktere vil at WoW skal fremstilles. Og, naturligvis, er dette så feil som det er mulig.

 

Er som når Mrs Lovejoy skriker "Will someone please think of the children"

[M4cr0s]

Det må da være lov å kommentere at WoW kan være et ekstremt tidkrevende spill på en konstruktiv måte uten at fanboisa går av skaftet. Så vidt jeg kan se er det ingen som demoniserer WoW her, det folk sier er i bunn og grunn at det er et vanskelig spill å legge fra seg om man først har kommet skikkelig igang med det. Det er jo både en kvalitet og en potensiell ulempe.

 

Så kan man selvfølgelig diskutere om det er manglende selvkontroll, "svaaaahaaake meeeensker" osv som er problemet og ikke WoW. Det man må huske på da er at det er mange unge mennesker som spiller WoW (tenåringer), og unge mennesker har gjerne mindre utviklet impuls- og generell selvkontroll. Det er da også en av årsakene til at man forsøker å holde denne gruppen unna nikotin, alkohol, bilkjøring osv. Nå kan neppe WoW direkte sammenlignes i potensielle skadevirkninger med forannevnte og det er heller ikke meningen, men som illustrasjon for poenget duger de.

 

Årsaken til at media har skrevet såpass mye om WoW de siste årene er nok delvis fordi det rett og slett er grasat mange som spiller WoW og da vil det også være fler ekstreme tilfeller å fråtse i for den 4. statsmakt. Imidlertid så er det faktum at det er opprettet diverse komersielle klinikker og avvenningsprogrammer for nettspillere, gjerne med spesielt fokus på MMORPGs både i Europa, Asia og USA et hint om at det faktisk er et marked for disse tilbudene.

 

En annen faktor er at denne typen spill muligens tiltrekker seg menneskerm med diverse tilleggsproblemer fra før av, være seg psykiske lidelser, sosiale problemer, ei kjeftasmell av ei kjærring og mye annet. Den isolerende effekten hard MMORPG-spilling kan ha på individene forsterker nok i mange tilfeller også de grunnleggende problemene personen kanskje sliter med og forhindrer at de faktisk har hue i real life og tar tak i sine egne liv.

 

Det er mange muligheter her, men å enten si at alle som bruker usunt mye tid på spill som WoW bare har dårlig selvkontroll, eller at denne typen spill er fullstendig ufarlige i seg selv blir i overkant forenklet og unyansert. Dette er komplisert materie og også viktig for forskere og samfunnet generelt sett i fremtiden. Hva er de samfunnsmessige konsekvensene av at en ikke ubetydelig mengde primært unge mennesker lever en stor del av livene sine i virituelle verdner? Hvilken effekt vil det ha på sosiale relasjoner, omgangstone og ja tilogmed språk? Vil det f.eks. bli en hardere og mer brutal tone i sosiale sammenhenger fordi den gjerne røffe, tøffe og uforsonlige tonen fra internett overføres og videreføres i real life?