Studenter velger bort informatikk

[JohndoeMAKT]

Det største problemet slik jeg ser det er at en bachelor i IT betyr knapt at du kan sende epost. Med 50% frafall hvert år når jeg tok min grad var det til slutt under ti stykk jeg så på som kompetente til annet enn andrelinjesupport av orginalt et sted mellom 80 og 130 studenter.

[MrAHB]

Som Jensen skrev <i>

Jeg tror nok behovet for driftspersonell, med unntak av de som driver med sikkerhet, vil falle kraftig de neste ti årene. Jeg sitter jo selv å implementerer virtualisering og titter på cloud. </i>

Kommer nok til å bli en tøff tid når Cloud, NetSky eller SkyNet tar over

-Men som andre er inne på: Veldig mye av tiden går i dag til å tilpasse ting til bedriftene

[Mapster]

Med bachelor i IT, mener du da i Informasjonsteknologi?

Den linjen har nemlig i utganspunktet et fokus på mer høynivå utvikling, altså bruk av eksisterende datastrukturer; databaser, ferdig implementerte strukturer i språket man jobber i, osv.. Mens i informatikk lærer en det som ligger bak de eksisterende strukturene, og lærer algoritmer og metoder for å skape et grunnlag til å kunne utvikle sin egen struktur.

 

Generell bruk av en datamaskin er noe de fleste burde klare å lære seg selv, men som forøvrig ikke er nødvendig å kunne for å drive med programvareutvikling.

Et par av de beste foreleserene her på Informatisk Institutt på UiB, kan ikke mer en enkel bruk av datamaskiner.

[TheIlluminated]

Tror at noen av årsakene kan ligge i den enorme utviklingen innen IT og at man er relativt utdatert når man kommer ut, og at folk er redde for at dem ender opp på første eller andrelinja på supporten. Merker at man må av og til begynne på førstelinje eller andrelinje før man får stige i gradene, og selv der jeg jobber ender driftspersonell med å gjøre ting på andrelinja relativt ofte.

[stoff3r]

Da jeg gikk informatikk i et og et halvt semester, var det flere fag som var helt uoverkommelig for min del, blandt annet var det ufattelig mye skriving, side opp og side ned om etikk og masse annet som ingen på linja brydde seg et millisekund om. Matematikken var også uforståelig for min del, selv om jeg klarte kravet for å komme inn på linja, som var 2mz den gangen, vet ikke om det har endret seg nå, men matematikken på informatikk baserte seg altså på 3mx, noe jeg ikke hadde hatt.

 

Tror de fleste nerder som velger informatikk ikke helt vet hva de går til. Dette er en linje for de store tallknuserne som digger å lese kode og programmering samt jobbe seg gjennom en 10cm mattebok bassert på 3mx kunnskaper, på engelsk.

[siDDis]

Det største problemet slik jeg ser det er at en bachelor i IT betyr knapt at du kan sende epost. Med 50% frafall hvert år når jeg tok min grad var det til slutt under ti stykk jeg så på som kompetente til annet enn andrelinjesupport av orginalt et sted mellom 80 og 130 studenter.

 

Var akkurat det same når eg studerte, og av dei få av oss som eg såg på "kompetent" så var me alle spesielt interesserte som driver mykje på med nerdeting i fritida.

 

For å si det som det er, der eg jobbe nå er det ikkje lett å henge med om ein ikkje bruker eit par timer i veka på sjølvstudie i fritida. Sånne ting gjer at IT ikkje ein jobb for alle. Ein vanleg lengde på arbeidsveka er ikkje nok til å henge med på det som skjer i IT sektoren. Fjorårets teknologi er allereie for dyrt og for tregt. Eg treffer enda på Java-utviklarar med meir enn 5 års erfaring som aldri har høyrt om Hibernate, Solr eller Groovy.

 

Hovudgrunnen til at mange velje vekk IT utdanning er nok at det er "lavstatus" yrke her i landet, det er mykje arbeid, det krevje mykje psykisk og pengane er ikkje all verda. I tillegg så er dei fleste IT relaterte jobbane bare i Oslo.

[JohndoeMAKT]

Med bachelor i IT, mener du da i Informasjonsteknologi?

Den linjen har nemlig i utganspunktet et fokus på mer høynivå utvikling, altså bruk av eksisterende datastrukturer; databaser, ferdig implementerte strukturer i språket man jobber i, osv.. Mens i informatikk lærer en det som ligger bak de eksisterende strukturene, og lærer algoritmer og metoder for å skape et grunnlag til å kunne utvikle sin egen struktur.

Det kan godt være linja het «Bachelorstudie i informasjonsteknologi», men det som tilsvarer informatikk på HiO «informatikkingeniør» var nøyaktig det samme bortsett fra at de hadde matte1 og matte2 (eller noe slikt) som tilsvarer omtrent 3MX mens vi hadde i stedet to praktiske kurs. Begge linjene hadde Algoritmer og Datastrukturer, Diskret Mattematikk og Statistikk, så hos oss var ting ganske likt.

 

For å si det som det er, der eg jobbe nå er det ikkje lett å henge med om ein ikkje bruker eit par timer i veka på sjølvstudie i fritida.

Helt enig. For meg som er web-orientert går det ikke mange timene mellom relevante nyheter om det er JavaScript, HTML5, SVG, Canvas, CSS3, PHP5.3, PHP6, WebGL, JavaScript-workers, nyeste versjoner av nettlesere eller plugintilgjengelighet. Det er ganske så stor mange timer forskjell i research i uka på de som produserer Dreamweaver-HTML og de som har roen på teknologien nevnt over.

[magnus]

Vil vel nesten legge mesteparten av skylda for dårlige søketall på norsk industri. Forstår veldig godt at ingen velger å starte på en 5 eller 3 årig utdannelse når arbeidsmarkedet ikke viser interesse for deg når du kommer ut. Enten er bedriftene "usynlige" eller så ønsker de dresskledde konsulenter uten krav til datakunnskap. Resultatet blir at de som ønsker å jobbe med datarelaterte ting ikke ser arbeid etter utdannelsen og naturlig nok går til andre utdannelser.

 

Norsk utdannelse og arbeidsliv er også i en litt egen klasse når det kommer til ensidig fokus på java og .net. En slik ensidig fokus er aldri bra for hverken mangfold eller søkertall. Hvorfor ta 3/5 års utdannelse for å jobbe på et sammlebånd uten muligheter til å vike fra normalen?

[tommyb]

Jeg begynte på informatikk i høst, men er redd at den rivende utviklingen kommer til å overflødiggjøre folk innen en ti- til tjueårsperiode. Skulle blitt håndverker på VGS, hehe..

 

Jeg går riktignok informatikk for å kunne fungere som driftspersonnel etter endt utdanning, men er det ikke fornuftig å tro at det etter hvert blir behov for færre og færre mennesker i slike jobber, i takt med den teknologiske utviklingen - i hvert fall ikke flere? Maskiner vil nok kunne gjøre menneskers arbeid i større og større grad snart. Kanskje jeg har sett for mye sci-fi..

 

Hvis du har sett sci-fi og java-propaganda, "vet" du at hver brødrister, kjøleskap, vaskemaskin og lysarmatur trenger spesialtilpasset programvare. Og da begynner man å nærme seg en situasjon der et hvert hjem trenger driftskompetanse, på samme måte som hvert hus trenger elektriker og rørlegger. For at ting skal være enklere for brukeren, blir de mer komplekse å sette sammen.

 

Trenger heller ikke se til SciFi lengre. Det blir bare flere og flere maskiner som trenger mennesker for å programmere seg. Et eksempel er det norske ekteparet som nå tjener gode penger på å selge applikasjoner til Iphone. Nytt fra i fjor er at man trenger folk til å programmere widgets til Samsung TV'er. Dette er bare to eksempler, men det er faktisk ufattelig stort potensiale og det er først nå dette potensialet er lønnsomt å utnytte.

 

Riktignok vil du oppleve at hva du drifter og hvordan du drifter det vil endres konstant, og derav kommer noen av de kravene og det arbeidspresset du har sett nevnt her. Men jeg jobber selv som utvikler og det er ikke alle som behandler sine ansatte som seriellbare prosessorer.

 

IT er et kunnskapsbasert og skapende fagfelt. Datamaskiner er svingode på automatisering, men de kan ikke og vil ikke i nær framtid avdekke nye behov, finne løsningsforslag, vekte disse, gjennomføre løsningen og evaluere prosjektet i ettertid. De vil kun gjøre det enklere for deg å gjøre dette, noe som gjør at du kan påta deg flere prosjekter til lavere kostnad og dermed senke terskelen for hva folk vil synes det er verd å lage en løsning til.

 

Det er vel ofte sagt at IT-folk er en faggruppe som jobber for å gjøre seg selv unødvendig. Det er en klisjé. Hvis man har gode IT-folk vil de alltid kunne rettferdiggjøre seg selv ved å gjøre resten av organisasjonen i stadig bedre stand til å jobbe på kjernevirksomheten.

[Grimbo]

Jobber selv på 2.linjesupport. For meg virker det som om det er penger det står på. Det er nok å gjøre, men bedrifter har ikke midler til å ansette folk.

[hobgoblin]

Det kanskje største problemet er at staten finansierer et vist antall studieplasser etter hvor stor interessen fra søkerne er. De burde finansiert antall studieplasser ut i fra forventet etterspørsel etter folk med den utdannelsen. Dagens ordning gjør at det utdannes for mange innen noen fagfelt og for få innen andre. Dette er rent sløseri med folks tid og innsats. Mange utdanner seg rett til arbeidsledighet eller mangeårig universitetsutdannelse i "kassadame". Fullstendig bortkastet!

 

Det velkjente "utdann deg til det du har lyst å jobbe med" holder kun mål i en verden der det er knapphet på folk innen ALLE yrker. I praksis skriker arbeidslivet etter fagpersonell i mange faggrener, mens det er alt for stor overflod innen andre.

er ikke forventet etterspørsel og interesse omtrent det samme?

 

altså at en foretar en markedsundersøkelse på hvor mange som kunne tenkt seg ett produkt, produserer der etter, for så å finne ut at den faktiske etterspørselen er langt lavere eller høyere, alt etter som?

 

ett annet problem er muligens studielengden. altså at fra en starter studien fordi en hører om etterspørsel, og til en er ferdig er for lang i arbeidsmarkedsammenheng. Om markedet må ha ting "NÅ!" (og det er det omtrent alltid) og en har ferdig "produkt" om x år, så vil dem gå til "import" for å fylle opp...

[DarkSlayer]

er ikke forventet etterspørsel og interesse omtrent det samme?

 

Om du spør en 18åring, eller norske bedrifter, så vil jo svaret bli natt og dag. Det skjønner vel du også?

 

Spør en 15åring, eller 18åring, om hva de vil bli når de blir store

svar: "vet ikke".

 

Så kan du spørre om de vil jobbe med data.

svar: "jeg er ikke så flink på data og sånt".

 

Så kan du spørre om de vet noe om yrkene utvikler, drift, support.

svar: "vet ikke"

 

Så kan du også spørre om det er noen bedrifter i nærheten hvor man kan få slik jobb?

svar: "vet ikke".

 

Jeg blir like overrasket når de sier at det er utviklere her og drift der. Dette er noe av norges best bortgjemte jobber, som aldri gidder å stikke hue ut døra.

Du lærer tross alt ganske tidlig at:

- brukere er dumme

- folk kan ikke data

- folk syns data er dumt fordi det aldri funker og er for avansert.

- andre utviklere/drift/support/sjefer er totalt inkompetente og en fare for samfunnet.

- ingen er interessert i deg. "jeg jobber med data" er jo den beste turnoff på ei dame.

 

Alle lærer også fort at rådgiver på skolen er noe av det mest ubrukelige som finnes. Aldri ta råd fra en slik person.

Endret 22. september 2009 av DarkSlayer

[Feh]

Mye bra om bransjen her, men få som har nevnt noe om det faktiske tilbudet ved et informatikkstudie. Prøvde meg på informatikk på UiO i 2006 og droppet ut etter 7 mnd. Som tidligere nevnt sleit jeg usansynlig med matten og klarte ikke se hva godt skulle komme ut av å lære matte eller bits og bytes på cd-plater og hvor mange bytes et 4x4 pixlers bilde ville ta opp hvis man skiftet på antall pixler med farge. Ei heller klarte jeg å se hvorfor jeg skulle kunne analysere sinussvingninger i en lydfil eller å kunne å regne om binærkode til flyttall (eller noe i den duren). I tillegg følte man ikke at man hadde noen spesielt god oppfølnging når man satt i en forelesning med 500 andre studenter og skulle stille spørsmål til lærer. Man kunne dog få hjelp av 2. og 3. års studenter, men disse kunne tydeligvis ikke "alt" selv om de hadde fått en A eller B i faget. Så alt i alt synes jeg det var et JÆVELIG dårlig opplegg og har absolutt ikke anbefalt det til andre jeg kjenner som har hatt planer om å begynne på IT-studie.

 

En annen ting er at informatikk ikke er den eneste veien å gå for å ta en høyskole/universitetsutdannelse innen IT-relaterte fag og jeg antar at flere og flere ser at enkelte deler av informatikkstudiet inneholder ting som langt på vei er "utgått på dato", altså at de ikke nødvendigvis er noe krav for å kunne fungere optimalt i dagens it-verden. Går selv på et studie kalt Informasjonssystemer og IT-ledelse ved HiVe (fant frem til studiet gjennom en privat studiekonsulent/veileder i Oslo) og må si det er mye mer omfattende og relevant i forhold til det inntrykket jeg fikk av informatikk. Vi lærer mye om det samme (systemutvikling, objektorientert programmering++) i tillegg til webutvikling (php, html, css, sql, ajax, xml, javascript), organisasjon, prosjektledelse, it-ledelse, administrasjon og økonomi bare at vi slipper den forferdelige matematikken og har litt færre valgfag (4 valgfag på 5. og 6. semester mot 6 valgfag på 4, 5 og 6 semester ved informatikk).

 

Men jeg ser også samme trenden på dette studiet. Vi startet som en klasse på 32 og nå, 13 mnd senere er vi 16 igjen hvorav kanskje 11-12 er aktive.

[Lalla_karlsen]

@Feh, tror du har misforstått opplegget med et universitetsstudium. Det er *ikke* først og fremst en praktisk utdanning, men en innføring i en akademisk disiplin. I siste instans skal den kvalifisere deg til selv å kunne bidra til utviklingen av IT. Universitetsstudenter som syter av å måtte ta mattekurs .... fyffff!! Kjenner jeg blir *innihelvetes* provosert.

 

Det er bra at du har kommet inn på et studium som passer deg bedre, og jeg tror også at det ville være et riktigere valg for mange andre som begynner på informatikk for å bli IT-arbeidere. Du har imidlertid ingen grunn til å kalle opplegget på UiO for "JÆVLIG dårlig" når du tydligvis ikke var klar over hva du søkte på.

 

For øvrig er det et stort problem for IT-fagene at studentene blir rekrutterte i jobb før de fullfører høgskole- og universitetsgrader. Dette skjer typisk i "gode" tider som nå, tross finanskrise. Tipper det er en sterkt medvirkende årsak til at det er færre IT-studenter enn før. I praksis betyr det bare at folk får "utdanningen" sin gjennom praktisk virke, i stedet for gjennom studier, og i mange IT-jobber kan jo det kanskje være

helt greit.

[DarkSlayer]

Mine lærere syntes selv at UIO sitt informatikkstudium var dårlig da det var altfor lett å få A.

 

Men ja... Hva i huleste har jeg hatt nytte av matematikk? Null og niks. Hvordan noen kan mene at matte har noe å si for den generelle utvikler eller drifter - det forstår jeg ikke. Det er ingenting relevant i matte på vgs eller høyskole som er relevant for 95% av stillingene. Du skal lage et system - thats it. Som oftest blir du fortalt hvordan ting skal puttes sammen om man trenger noe matte/fysikk.

 

Da har du mer nytte av å ta et rent matte/naturfaglig utdanning, og putte på 1år med informatikk.

 

Det er forøvrig en myte at studenter rekrutteres før de er ferdig på skolen. det var noe som skjedde i 1998-2000. Idag så kan det være at man får tilbud om man fullfører. Ingen vil ha halvferdige tullinger.

[Feh]

Todde jeg formulerte det godt nok, men grunnen til at jeg søyt over mattekurset var fordi jeg ikke klarte å se hvilken sammenheng det hadde med resten av fagene i studet. Om jeg så hadde fått en A og ikke en D hadde jeg fortsatt ment det samme. Jeg kunne også begrunnet "JÆVELIG dårlig" utsagnet til det uendelige, men det gidder jeg ikke. Jeg sa ikke at det var jævelig dårlig for alle, men jævelig dårlig for meg og jeg respekterer ditt synspunkt dersom du mener det er et flott opplegg. Det er jo folk som gjennomfører og synes alt er topp også. Jeg synes ikke metodene som ble brukt i undervisningen og logistikken rundt innleveringer og informasjon fra skolen var spesielt godt gjennomtenkt ei heller var personalet involvært (fra administrasjon til lærere og hjelpelærere(studenter)) i den minste grad interessert i å hjelpe folk som var motiverte, men ikke fikk det til 100% på første forsøk. Ganske frustrerende å sitte på termstua og prøve å få hjelp av hjelpelærerne når det eneste de er interessert i er å snakke seg imellom om den ville festen på kjeller'n forige lørdag. Det virket også som om foreleserene tviholdt seg til metoder for utvikling som var standard for 15 år siden istedenfor å ta ibruk mer moderne verktøy som kunne gitt raskere læring, brattere lærekurve (og desto høyere kompetanse) samt bedre arbeidsflyt.

 

Jeg kunne ikke sagt dette for 4 år siden, men etter å ha sett hvordan man kan få ganske merkverdig bedre resultater ved å legge opp et mer gjennomtenkt opplegg føler jeg meg langt på vei begrunnet til hva jeg uttaler meg om. Jeg er også klar over at høyskole og universitet ikke er det samme, men uavhengig av det ser jeg ingen grunn til å gjøre ting så tungvint som mulig når man i en reell jobbsituasjon kunne ha tatt brukt selv de enkleste verktøy og hjelpemidler man ønsket uansett.

Endret 22. september 2009 av Feh

[Det Dvergiske Kaffebord]

Som Lalla_karlsen påpeker så er det slik jeg har forstått det stor forskjell på informatikkstudier på universitet og høyskole. Har tatt ett par informatikkfag på UiB selv og har til tider fått inntrykk av at det går sport i å ha minst mulig med virkeligheten å gjøre. Personlig mener jeg at det er for mange som tar utdannelse på universitetet. Akademia gir i mange tilfeller lite praktisk nytteverdi (dog kanskje en grei basis for andre jobber).

[sinnaelgen]

hvorfor er denne skjevfordelingen mellom det å utdanne seg til noe som det er behov for og det man har lyst til , mellom behovet og utdanningsplasser , mulightene og det man har lyst til ?.

 

nå opplever neppe alle alle faktoren , men i hvertfall en av dem

[g6wkFV6yfl_]

unødvendig med matematikk i et informatikkstudium.. haha det er noe av det dummeste eg har hørt.

 

uansett; dere som klager over all denne mangelen på 'praktiske anvendelsen' må forstå at da tar man ikke en universitetsutdanning, men høyskole. En bachelor grad er faktisk utdanning basert på forskning. Ikke alle er så vanvittig opptatt av disse 'praktiske' jobbene med liten grad av intellektuelle utfordringer vet du.

Endret 22. september 2009 av ventech

[Mapster]

@Feh, tror du har misforstått opplegget med et universitetsstudium. Det er *ikke* først og fremst en praktisk utdanning, men en innføring i en akademisk disiplin. I siste instans skal den kvalifisere deg til selv å kunne bidra til utviklingen av IT. Universitetsstudenter som syter av å måtte ta mattekurs .... fyffff!! Kjenner jeg blir *innihelvetes* provosert.

Helt enig!

 

Det å si at universitets studier er lite praktisk orientert, er helt korrekt Bare flott at dere sier det. Universitetsstudier er for dem som er ute etter en litt større intelektuell utfordring enn å skrive database aksesserings applikasjoner for det lokale kjøpesenteret, eller skrive et nytt brukergrensesnitt til vlc. Til dette trenger man ikke avansert matte kunnskap, som f.eks matriser eller mattematisk logikk, men en enkel og praktisk utdannelse hvor man lærer å bruke et programmeringsspråk og dets innebygde biblioteker. På universitetet lærer man et spesifikt programmeringsspråk kun av den enkle grunn at det er et fint verktøy til å lære om programmering, man kunne for all del bare brukt pseudokode (noe man faktisk blir oppfordret til å gjøre, hvis man ønsker), men det er ikke like enkelt å få forståelse uten å prøve litt i praksis.

 

Jeg synes ikke metodene som ble brukt i undervisningen og logistikken rundt innleveringer og informasjon fra skolen var spesielt godt gjennomtenkt ei heller var personalet involvært (fra administrasjon til lærere og hjelpelærere(studenter)) i den minste grad interessert i å hjelpe folk som var motiverte, men ikke fikk det til 100% på første forsøk. Ganske frustrerende å sitte på termstua og prøve å få hjelp av hjelpelærerne når det eneste de er interessert i er å snakke seg imellom om den ville festen på kjeller'n forige lørdag. Det virket også som om foreleserene tviholdt seg til metoder for utvikling som var standard for 15 år siden istedenfor å ta ibruk mer moderne verktøy som kunne gitt raskere læring, brattere lærekurve (og desto høyere kompetanse) samt bedre arbeidsflyt.

Det er helt garantert bare et engangstilfelle for deg, fordi jeg er meget fornøyd med tilbudet på UiB. Om man ikke er fornøyd med foreleserens metode, så har man 2-3 erfarne gruppeledere (studenter som har hatt faget før) å lene seg på, men jeg er og har vært meget fornøyd med mine forelesere.