Gå til innhold

Halvparten uføretrygder seg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En stor andel av dem som blir uføre i dag har psykiske lidelser. Spørsmålet er: er vi mer psykisk syke i dag enn tidligere, eller har vi bare blitt flinkere til å stille diagnoser? Hvis noen før i tiden sa til legen at "åjamei, jeg blir så deppa av å gå på jobb.." så fikk man beskjed på å ta seg sammen.. nå får man en legeerklæring, diagnose og trygd..

 

OK, det var satt på spissen, men dere skjønner standpunktet: jeg tror ikke folk er mer psykisk syke i dag enn for 40 år siden. ;)

Lenke til kommentar
OK, det var satt på spissen, men dere skjønner standpunktet: jeg tror ikke folk er mer psykisk syke i dag enn for 40 år siden. ;)

For 40 år siden:

-var det ingen aktivitet på jobben fra man gikk hjem til man kom dit neste arbeidsdag, idag er det masse som skjer.

-var det ikke en rekke nye programmer og støttesystemer man måtte lære seg hvert år, man hadde kun penn, papir og skrivemaskiner.

-var det ikke endringer i teknologien man brukte flere ganger i året.

-kunne man jobbe med det man hadde utdannet seg til helt til man pensjonerte seg.

-var det ingen som kunne jobbe videre hjemmefra.

-var det få som opplevde konkurranse fra utlandet og fra andre bransjer.

-kunne ikke nesten alle få jobbrelatert telefoner når og hvor som helst.

-var det ikke omorganiseringer og oppsigelser flere ganger i året.

Lenke til kommentar
Arbeidslivet i dag er tøffere enn for 40 år siden.

Arbeidslivet er ikke spesielt mye tøffere. Svært mange jobber er veldig lette å utføre, men det hjelper ikke når man ikke gidder å møte opp.

Lette? Hvilke jobber da?

F.eks. butikk, legesekretær, vaktmester, jobbe på eldresenter, vasking, nattvakt. Det er nok av lette jobber. Selvfølgelig ikke så meningsfulle, men det er naturlig.

 

For 40 år siden:

-var det ingen aktivitet på jobben fra man gikk hjem til man kom dit neste arbeidsdag, idag er det masse som skjer.

-var det ikke en rekke nye programmer og støttesystemer man måtte lære seg hvert år, man hadde kun penn, papir og skrivemaskiner.

-var det ikke endringer i teknologien man brukte flere ganger i året.

-kunne man jobbe med det man hadde utdannet seg til helt til man pensjonerte seg.

-var det ingen som kunne jobbe videre hjemmefra.

-var det få som opplevde konkurranse fra utlandet og fra andre bransjer.

-kunne ikke nesten alle få jobbrelatert telefoner når og hvor som helst.

-var det ikke omorganiseringer og oppsigelser flere ganger i året.

Sånn var det ikke for 40 år siden, og jeg gidder ikke å kommentere det en gang. Å tro at for 40 års siden var det ingen aktivitet på jobben er bare vrøvl. Det er bare romantisering av fortiden.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Arbeidslivet i dag er tøffere enn for 40 år siden.

Arbeidslivet er ikke spesielt mye tøffere. Svært mange jobber er veldig lette å utføre, men det hjelper ikke når man ikke gidder å møte opp.

Lette? Hvilke jobber da?

F.eks. butikk, legesekretær, vaktmester, jobbe på eldresenter, vasking, nattvakt. Det er nok av lette jobber. Selvfølgelig ikke så meninsfulle, men det er naturlig.

 

 

 

Er du klar over hvor slitsomme butikkjobber er?

Lenke til kommentar
Arbeidslivet i dag er tøffere enn for 40 år siden.

Arbeidslivet er ikke spesielt mye tøffere. Svært mange jobber er veldig lette å utføre, men det hjelper ikke når man ikke gidder å møte opp.

Lette? Hvilke jobber da?

F.eks. butikk, legesekretær, vaktmester, jobbe på eldresenter, vasking, nattvakt. Det er nok av lette jobber. Selvfølgelig ikke så meninsfulle, men det er naturlig.

 

 

 

Er du klar over hvor slitsomme butikkjobber er?

Jepp, det gjør jeg siden jeg har jobbet i butikk selv. Vi var ca 5-6 stykker og ca 1-2 personer satt i kassa så lenge det ikke kom masse folk på en gang. Resten av dagen brukte man til å spise mat på bakrommet, legge på frukt og noen få andre varer om morningen, rydde noen hyller og vasking var noe man gjorde av og til. Har aldri hatt en mer avslappende jobb og kjedelig jobb. Halvparten av tiden satt man bare og daffet og gjorde ingenting.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Arbeidslivet i dag er tøffere enn for 40 år siden.

Arbeidslivet er ikke spesielt mye tøffere. Svært mange jobber er veldig lette å utføre, men det hjelper ikke når man ikke gidder å møte opp.

Lette? Hvilke jobber da?

F.eks. butikk, legesekretær, vaktmester, jobbe på eldresenter, vasking, nattvakt. Det er nok av lette jobber. Selvfølgelig ikke så meninsfulle, men det er naturlig.

 

 

 

Er du klar over hvor slitsomme butikkjobber er?

Jepp, det gjør jeg siden jeg har jobbet i butikk selv. Vi var ca 5-6 stykker og ca 1-2 personer satt i kassa så lenge det ikke kom masse folk på en gang. Resten av dagen brukte man til å spise mat på bakrommet, legge på frukt og noen få andre varer om morningen, rydde noen hyller og vasking var noe man gjorde av og til. Har aldri hatt en mer avslappende jobb og kjedelig jobb. Halvparten av tiden satt man bare og daffet og gjorde ingenting.

 

Da var dere overbemannet. Det var ikke i nærheten av slike forhold når jeg jobbet i butikk. Og vasking? Folk som er renholdsarbeidere har jo gjerne ganske mye belastningsskader, jeg vil ikke kalle det lett arbeid.

 

AtW

Lenke til kommentar
Sånn var det ikke for 40 år siden, og jeg gidder ikke å kommentere det en gang. Å tro at for 40 års siden var det ingen aktivitet på jobben er bare vrøvl. Det er bare romantisering av fortiden.

Jeg sier ikke at det ikke var aktivitet, jeg sier det ikke var noe særlig utenom vanlig kontortid. Hvor mange henvendelser ble besvart utenom kontortid? Hvor mange kunder kom til eller forsvant utenom kontortid?

Og mener du virkelig de andre punktene også er tull? Hjemmekontor og mobil var vanlig da?

Lenke til kommentar
Jepp, det gjør jeg siden jeg har jobbet i butikk selv. Vi var ca 5-6 stykker og ca 1-2 personer satt i kassa så lenge det ikke kom masse folk på en gang. Resten av dagen brukte man til å spise mat på bakrommet, legge på frukt og noen få andre varer om morningen, rydde noen hyller og vasking var noe man gjorde av og til. Har aldri hatt en mer avslappende jobb og kjedelig jobb. Halvparten av tiden satt man bare og daffet og gjorde ingenting.

Høres ut som en værnet bedrift. Var ikke i nærheten av det da jeg jobbet i butikk. Vi kunne sitte hele dagen i strekk i kassa og hadde problemer med å få dopause. Betalt fikk vi kun for åpningstiden, men måtta være der før og ta påfylling og vask etterpå. Ja, det var skikkelig rovdrift på de ansatte.

Lenke til kommentar
Da var dere overbemannet. Det var ikke i nærheten av slike forhold når jeg jobbet i butikk. Og vasking? Folk som er renholdsarbeidere har jo gjerne ganske mye belastningsskader, jeg vil ikke kalle det lett arbeid.

 

AtW

Enig, i det med belastningskader, men det var ikke sånn at det ikke var belastningskader i jobber i gamle dager heller selv om de var lette. Det er svært mange butikker som er overbemannet, det er bare å titte litt rundt. Legg også merke hvor lite noen gjør på mix-butikker og lignende. Å tro at jobber var så mye bedre i gamle dager er bare romantisering av fortiden.

 

Grunnen til at flere uføretrygder seg har ingenting med at jobbene blir tøffere, men at det er lettere å få uføretrygd og folk vet det. F.eks. jeg vet fra foreldrene mine at legesekretær er ikke et spesielt vanskelig yrke, men allikavel klarer legesekretærer å bli syk halvparten av tiden og etter en stund trygder de seg. Det verste er at man må betale dem selv om dem er syk. Derimot, foreldrene mine er nesten aldri borte og bestemoren min innrømmet at hun gikk på jobb selv om hun var syk. Jeg merker det godt at det er et genrasjonskifte hvor de unge som kommer ut nå er mye latere enn de som kom ut før.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

I dag stiller mange svært strenge krav til seg selv, man har ofte høye mål for livet og sine nærmeste, dette gjør at man lett går på en kjempesmell når verden før eller siden gir deg en på tygga.

Jeg leste for noen år siden at endel ble trygded pga at de ikke taklet real life, de var ekstremt dyktige, hadde fått ros og oppmuntring hele livet, de var vinnere på alle måter. Dog hadde ingen gitt de trening og erfaring i og håntere tap og nederlag. Når de var ferdige med sin vel gjenomført utdannelse så taklet de ikke opplevelsen av og tape, ingen roste de, de fikk kritikk og annet som er normalt for alle.

Ett annet problem er jo at det er ganske lett og bli klientifisert av velferdssystemet, man er problemfokusert liker ikke "kunder" med egne meninger eller kritikk.

Har selv blitt betegnet som en "vanskelig far" da jeg stillte spørsmål ved endel av de tingene de skrev i rapportene om min sønn, merket fort hvor enkelt det er og bare flyte med systemet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...