Gå til innhold

Hvorfor er journalister venstrevridde?


muummi

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Spørsmålet vi heller burde stille er heller hva det faktisk gjør med journalistikken, om overhode noe?!

 

Er det for ingenting FrP som oftest får juling og kritikk i VG og Dagbladet?

 

Så klart det gjør noe med journalistikken. Syns det ikke akuratt er rettferdig at f.eks FrP får mest pes i media. Media burde vært nøytralt, men slik er det dessverre ikke.

Lenke til kommentar

Emnetittelen i denne tråden er lite beskrivende for trådens innhold og det er derfor ingen god emnetittel. Jo bedre og mer beskrivende emnetittelen er, jo lettere er det for andre å skjønne trådens innhold og det vil være lettere å treffe den riktige forumbrukeren med det rette svaret. Ber deg derfor om å endre emnetittel. Vennligst forsøk å tenk på dette neste gang du starter en tråd, og orienter deg om hva vår nettikette sier om dårlig bruk av emnetitler.

Bruk p_edit.gif-knappen i første post for å endre emnetittelen.

 

Tråden bryter også med tre-ords-regelen.

 

(Dette innlegget vil bli fjernet ved endring av emnetittel. Ikke kommenter dette innlegget, men ta gjerne og p_report.gif dette innlegget når tittelen er endret, så vil det bli fjernet.)

Lenke til kommentar
Spørsmålet vi heller burde stille er heller hva det faktisk gjør med journalistikken, om overhode noe?!

 

Er det for ingenting FrP som oftest får juling og kritikk i VG og Dagbladet?

 

Så klart det gjør noe med journalistikken. Syns det ikke akuratt er rettferdig at f.eks FrP får mest pes i media. Media burde vært nøytralt, men slik er det dessverre ikke.

 

Hvordan kan man være nøyral i forhold til politiske spørsmål?

Om avisene ikke skal mene noe, kan man heller lese partiprogrammene.

Lenke til kommentar
Som journalist bør man rette et kritisk, men objektivt blikk på politikken (om da dette er deres felt). Deres jobb er heller ikke å ta standpunkt i politiske spørsmål, men og opplyse om de.

Jeg tillater meg å polymisere litt rundt dette temaet, da jeg på sett og vis er journalist. :)

 

Som de mer aktive medlemmene av dette forumet nok vet, er jeg vridd en liten grad mot venstre. Jeg er ganske moderat og nøytral i mange saker, men lener litt mot venstre selv, for å klarlegge forutsetningene for mine utsagn i sakens anliggende.

 

For det første er det ingen objektive mennesker, utsagn eller tekster. Ingen kan være objektiv. Alt vil i større eller mindre grad farges av egne overbevisninger og erfaringer med mere.

 

Det journalisten dog skal strebe etter, dersom vi skal følge normale normer innen presseetikk, er tilnærmet objektivitet. Kort sagt, vi skal prøve å være så objektive som mulig. :)

 

At journalister kun skal fortelle og ikke tolke er et argument jeg har møtt ved flere anledninger, men der må jeg med respekt melde at jeg er fundamentalt uenig. Å fortelle er i mange tilfeller en grei sak. For eksempel om det er en reportasje fra en barnehage eller sekkeløp på 17. mai.

 

Men når det kommer til tyngre saker er det også journalistens jobb å tolke ut fra de faktaopplysninger han eller hun har tilgjengelig. Dersom man snakker om et statsbudsjett er det flere faktorer som spiller inn.

 

1. Journalisten skal konstatere hva statsbudsjettet sier, avgrenset av lesernes demografi og geografiske plassering.

2. Journalisten skal innhente utsagn fra de berørte parter. Dette inkluderer gjerne regjeringen, stortingsgruppen til regjeringspartiene, oposisjonen, diverse økonomer, og gjerne et par bedrifter som kan sies å berøres av budsjettet. Man kan også gjerne ta en personvinkel, og se på en barnefamilie. Hva betyr det for familien Hansen at kontantstøtten skal fjernes? for eksempel.

3. Journalisten bør ved hjelp av disse forutsetningene prøve å forklare hva budsjettets betydning vil bli. Nå dekkes gjerne statsbudsjetter av flere journalister som har økonomi som sitt spesialfelt, og de har normalt grei peiling på økonomi. Det, kombinert med at de skal lese budsjettet som en del av sin yrkesgjerning betyr at de normalt vil være mer velinformerte om budsjettets innhold og betydning enn "folk flest", for å bruke et slikt begrep.

 

En lærebok i journalistikk ville nok formulert seg annerledes, men det er sent og jeg er trøtt.

 

Et viktig poeng i dette er også at tolkningene for det meste gjøres av andre enn journalisten, dermed blir utsagnene kilder for saken om statsbudsjettet, og via disse kildene søker journalisten normalt å et sammenfattet bilde. Og dermed en tolkning.

 

Tolkning og varierte kilder er i slike saker uadskillelige. Enkelt og greit fordi journalister må velge hva som skal komme med, og hva som ikke skal komme med, og også hva som skal ha størst fokus.

 

Der kan en gjerne arbeide med å gi like mye plass til likverdige standpunkter, for å si det slik.

 

Men at journalister bare skal referere er jeg klart uenig i. Om det er noe en journalist aldri må være, så er det en nyttig idiot. Nyttige idioter har ingen plass i "ekte" journalistikk.

 

Kommentarer som tydelig flagges som kommentarer blir naturlig nok noe annet.

 

Når det kommer til hvorfor norsk presse er venstrevridd er det et vanlig tema, og det er mange tenkelige svar på.

 

Journalistikk handler mye om engasjement. I større grad enn bokføring og revisjon av regnskap, ser jeg i alle fall for meg. Og engasjement i journalistisk arbeid handler mye om engasjement for de svake i samfunnet. De svake i samfunnet skal beskyttes mot de sterke kreftene i samfunnet. Tradisjonelt har venstresiden vært den politiske retningen for folk som mener slikt, og derfor har mange fra venstresiden blitt journalister. Jeg tror ikke så mye på at journalister blir venstrevridde, men i noen tilfeller er nok også det mulig, spesielt om journalisten i sitt virke utsettes for sterke følelsesmessige inntrykk.

 

Når en journalist dekker rakettregn i Sderot gjør det inntrykk, men kanskje ikke like mye inntrykk som mennesker som faktisk mister lemmer og liv i Gaza dagen etterpå. Det er klart slikt kan ha betydning, på samme måte som mange FN-soldater dro til Libanon som israelvenner, og dro hjem igjen med et litt annet syn på saken.

 

Bortsett fra det ser jeg ikke noe konkret svar på trådstarters spørsmål.

Lenke til kommentar

Journalistene er "venstreorienterte" fordi de høyreorienterte velger andre yrker. Det er ikke noen konspirasjon. Og venstreorienterte i denne sammenheng er ikke radikalt, men trygt sosialdemokratisk. Og om journalistene er det, så er ikke pressen det. Den er etter min mening høyst borgerlig i sine oppfatninger.

 

Pressens "nøytralitet" tror jeg ikke noe på. En av dens viktigste oppgaver er å være vaktbikkje. Hvordan skulle en nøytral presse kunne gjøre den jobben? Kritikk av maktapparatet vil jo per definisjon være en stillingstagen...

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Litt av problemet i dag er at det ikke er lett å vite hvor avisene står, fordi enkelte gir inntrykk av å være partipolitisk uavhengig. Det er kanskje sant det, men avisene er ikke uavhengig når det kommer til politiske saker. Ekempelvis med Dagbladet som er i mot EU og bergensavisene som på lederplass gikk ut og anbefalte velgerne å stemme rød-grønt. Boken "Norsk Medie-historie" kan gi en god del svar, den er god lesing.

 

Hvor stor effekt dette har er litt usikkert. Med nye medier ikke like mye som før vil jeg tro. Internett er ikke venstrevridd, for den er styrt av folket. Så det gir vel nødvendige nyanser.

 

Anders Gievær, en journalist som i følge egne ord er "godt plassert i sentrum" sa det vel godt nok:

 

For er det noen som tror at det ikke påvirker omtalen av SVs landsmøte, Carl I. Hagens utspill, utnevnelsen av Kvarme som biskop og all dekning av USAs utenrikspolitikk at det knapt finnes en norsk journalist til høyre for Kåre Willoch?

 

Spørsmålet virker veldig retorisk. Men vi er jo alle klar over det, i hvert fall vi som leser her. Det skader ikke medias integritet.

Lenke til kommentar

Bloggere og forumbrukere kan fylle opp for det hullet. I hvert fall bedre enn hva som var tilfellet før Internetts inntog. :)

 

Med Internett har jo også media fått sin egen vaktbikkje. Selv om media er redd for dette (med NJ i spissen, som ønsker forhåndssensur av nettdebatten, i hvert fall på Journalisten sin side).

 

Dan Rather er jo et godt eksempel på en kjent mediemann som ble avslørt av bloggere grunnet dårlig arbeid i sin Bush-kritikk. Bare at vi kan ha en tråd som dette, på et av Norges største forum som nok sikkert også kommer høyt opp på Google-treff gjør jo at journalistene bare må være skjerpet. Ellers kommer "vi" og tar dem :)

Lenke til kommentar
Men det gjelder jo det som blir skrevet. Med fare for å høre særs konspiratorisk ut her, hva med de sakene som ikke blir skrevet om?

Noen saker selger, noen selger ikke. Får man en kanonsak skriver man om den uansett politisk overbevisning (med mindre man jobbet i Pravda på 70-tallet), men man kan spørre seg om enkelte saker underprioriteres. Jeg fant for eksempel lite på norske nettavisers forsider om enkelte opptøyer i Island. Men de fantes, man måtte bare søke og grave litt. Ferske saker som ikke var i nærheten av forsiden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...