Den store kjemiassistansetråden

[StreakingCaddis]

Jeg mente Cu og Cl. Presterte selvsagt å skrive feil.

 

For meg blir det slik at hvis Cu gir fra seg 1 elektron til klor, så vil klor få 8 elektroner i ytterste orbital. Er det slik at kopper, som har 2-8-18-1 i e-fordeling, vil få M-skallet som sitt ytterste skall, eller vil kloret "trekke på" på kopperet og holde en stabil binding?

[GeO]

Jeg mente Cu og Cl. Presterte selvsagt å skrive feil.

 

For meg blir det slik at hvis Cu gir fra seg 1 elektron til klor, så vil klor få 8 elektroner i ytterste orbital. Er det slik at kopper, som har 2-8-18-1 i e-fordeling, vil få M-skallet som sitt ytterste skall, eller vil kloret "trekke på" på kopperet og holde en stabil binding?

I utgangspunktet kan du si at M-skallet blir ytterste skall, siden det ene elektronet i N-skallet forsvinner når det dannes Cu⁺, og du ender opp med at de 18 M-elektronene ligger «ytterst». Som nevnt over, så er det litt klønete å forklare disse tingene vha. skallmodellen, siden mye av det som skjer under slike reaksjoner ikke gir mening med mindre man tar i bruk orbitalteori (du kan se på orbitalene som mindre «avdelinger» under hvert skall).

[matildaaaa]

Er det noen som har løsningsforslag på eksamen i kjemi 2 våren 2010?

 

Lurer også på om noen har tips til hva jeg kan gjøre gjennom hele dette året for å få bra på eksamen til våren. Har som mål å få 5 eller 6, og har hørt og sett at eksamen i kjemi 2 er ganske vanskelig.

 

Til del 1, får man utlevert løselighetstabell, periodesystem osv? Eller er det HELT uten noen som helst hjelpemidler? Vet at man ikke får har med kalkulator osv..

Endret 12. november 2010 av matildaaaa

[Bttb]

Hei.

 

Er det nokon som veit kor viktig rapportane til forsøkene blir på kj1 eksamen(privatist)? Har desverre ikkje skrive særleg gode rapportar, og er ganske bekymra no. Forsøks-delen er visst ikkje særleg lang, så kanskje eg ikkje har så stor grunn til å bekymra meg ?

 

på forhånd takk for svar

[matildaaaa]

Hei.

 

Er det nokon som veit kor viktig rapportane til forsøkene blir på kj1 eksamen(privatist)? Har desverre ikkje skrive særleg gode rapportar, og er ganske bekymra no. Forsøks-delen er visst ikkje særleg lang, så kanskje eg ikkje har så stor grunn til å bekymra meg ?

 

på forhånd takk for svar

http://www.udir.no/grep/Fag/?fagid=475450

Det står jo at det er muntlig-praktisk, og da vil jeg tro at forsøk og rapporter spiller inn på karakteren?

Hadde kjemi 1 i fjor som elev, og kom ikke opp i muntlig, så jeg vet ikke så veldig mye om hvor mye de vektlegger det

[Atmosphere]

Vet noen om et sted hvor jeg kan finne masse enkle oppgaver om navnsetting av organiske strukturer?

[Atmosphere]

Hva er oksidasjonstallet for jern i Pyritt (FeS2)?

[Janhaa]

I pyritt har jern oks tall +II

[logaritmemannen]

Jeg skal foreta en fellingstitrering av CuCl₂x2H₂O med sølvnitrat(kvantitativ analyse)

Det jeg lurer på er hvordan man setter opp reaksjonslikningnen for hydratet. Er det riktig at man ser bort ifra vannet som er festet til, siden det løser seg opp?

 

Eller blir reaksjonslikningen slik:

CuCl₂x2H₂O ---> Cu²⁺+2Cl^-+2H₂O

 

Også når man skal få sølvklorid?

2Cl^-+2Ag⁺ --> 2AgCl

[Reg2000]

Du kan godt skrive det slik men du trenger ikke ta med hydratet. Spørs litt hvordan dere vanligvis gjør det, men jeg ville sløyfet å ta det med. Skriv den siste likningen som Ag+ + Cl- --> AgCl

[tengo]

Driver med en oppgave nå: Skriver på engelsk, siden oppgaven er på engelsk:

What is the pH of phosphate buffer containing 0,12 mole of Na2HPO4 and 0,08 mole of NaH2PO4 in 2 L of buffer? What would be the change in pH if 1 mL of 8M NaOH was added to 1 L of above buffer? Phoshoric acid (H3PO4) has the following values of dissociation constants: Ka1 = 7,1 x 10 ^-3 Ka2= 6,3x 10^-8 Ka3 = 4,5 x 10 ^-13

 

Pka her blir: -log 6,3 x 10^-8 = 7,2

pH blir= 7,2 + log 0,12/0,08 = 7,37 Men hvordan finner man ut resten? Hvorfor skal man egentlig bruke Ka2? Fikk bare vite det av noen andre.

 

Har 2 oppgaver til jeg lurer på: How much will the pH of change if 0,01 mole of HCl is added to 1L of 0,1 M ammonium buffer of pH 9,56? For NH3 Kb = 1,8 x 10^-5 (pKb= 4,74)

 

In patients blood: pH = 7,25 and PCO2 = 7,86 KPa. What is the concentration of HCO3-? What kind of acid-base disorder should the patient be dignosed with=

alfa = 0,0225 mmol/l + KPa

[matildaaaa]

Hvis man får bilde av denne på en prøve, skal man regne den som et sykloalken eller som en benzenring? Jeg hadde regna den som en sykloalken siden bindingene i benzenringen er ikke helt like som i sykloalkenet. Fikk feil på en prøve fordi jeg regna den som en sykloalken og ikke benzen.

 

Endret 12. januar 2011 av matildaaaa

[Reg2000]

Det er benzen.

[matildaaaa]

Det er benzen.

Okei. Da er det greit at jeg har fått en oppklaring i det. Har hørt før at det ikke er det samme grunnet forskjellige bindinger. Men da skal jeg fra nå av regne det som benzen dersom den dukker opp igjen..

[GeO]

Jepp, viktig forskjell der. I benzen er f.eks. alle bindingene like lange (lengden ligger mellom vanlige enkelt- og dobbeltbindinger), så den måten å tegne benzen på kan være litt villedende (samtidig som den også har sine fordeler).

[Tensai]

Kan noen hjelpe meg å definere molar løsningsentalpi?

 

Her er hva jeg har skrevet selv:

 

Den molare løsningsentalpien til et stoff tilsvarer hvor mye energi som forsvinner fra systemet eller blir gitt til systemet når et mol av stoffet blir løst opp. Forsvinner varme fra systemet er reaksjonen endoterm, blir varme gitt til systemet er reaksjonen eksoterm.

 

Dette lurer jeg og på:

En endoterm reaksjon er en reaksjon som mottar energi fra omgivelsene.

 

Hvis vi ser på reaksjonen ammoniumnitrat blandet i vann i et isolert system ser vi at tempraturen faller, men det er ingen varme utveksling med omgivelsene og det er en endoterm reaksjon. Hvordan forklarer vi dette?

Endret 18. januar 2011 av Tensai

[Reg2000]

Høres greit ut det du skriver først.

 

Du forklarer det akkurat som før. Du kan tenke deg vannet som ammoniumnitraten løses i som omgivelsene. Vannet vil da avgi varme til ammoniumnitraten.

[Tensai]

Kan vi da si:

temperatur økning ved oppløsning av et stoff i vann er alltid eksoterm og temperatur minking er alltid endoterm?

 

ikke relevant til forrige spørsmål, men stemmer dette:

Ved forbrenningsentalpi:

Mer varme ut fra systemet enn tilført = alltid eksoterm

Mindre varme ut fra systemet enn tilført = alltid endoterm

 

Ved bindingsentalpi:

Sender inn energi(endoterm) for å bryte bindinger, hvis disse brutte bindingene danner nye bindinger som gir fra seg mer energi enn det som ble sendt inn i systemet er reaksjonen eksoterm.

 

Danner de nye bindinger som ikke gir fra seg mer energi enn den energien som ble sendt inn er reaksjonen endoterm.

 

Stemmer dette?

[Reg2000]

Kan vi da si:

temperatur økning ved oppløsning av et stoff i vann er alltid eksoterm og temperatur minking er alltid endoterm?

 

ikke relevant til forrige spørsmål, men stemmer dette:

Ved forbrenningsentalpi:

Mer varme ut fra systemet enn tilført = alltid eksoterm

Mindre varme ut fra systemet enn tilført = alltid endoterm

 

Ja det er ok.

 

Ved bindingsentalpi:

Sender inn energi(endoterm) for å bryte bindinger, hvis disse brutte bindingene danner nye bindinger som gir fra seg mer energi enn det som ble sendt inn i systemet er reaksjonen eksoterm.

 

Danner de nye bindinger som ikke gir fra seg mer energi enn den energien som ble sendt inn er reaksjonen endoterm.

 

Stemmer dette?

 

Litt vanskelig å forstå hva du mener her.

 

Se på "energiinnholdet" i en binding:

 

Energi (bindinger brutt) > Energi (bindinger dannet) ----> eksoterm

Energi (bindinger brutt) < Energi (bindinger dannet) ----> endoterm

[Tensai]

Er ikke helt sikker på hva du mener heller, men er ganske sikker på at vi er uenige.

 

DeltaH negativ = alltid eksoterm, deltaH positiv = alltid endoterm.

 

Å bryte bindinger bruker energi. Den energien må bli tilført fra omgivelsene. Bryting av bindinger har alltid deltaH positiv.

 

Å danne bindinger gir fra seg energi. Dannelse av bindinger har alltid deltaH negativ

 

Da får vi:

 

A + B + energi --> C + D

 

Hvis de nye bindingene på høyre side gir fra seg mer energi enn vi putter inn på venstre side er reaksjonen eksoterm.

Dette mener jeg er rett fordi boka sier: "Den energien som frigjøres ved å danne ett mol av en type binding, har samme måltall som bindingsentalpien, men deltaH får negativt fortegn"

 

Kan vi da summere bindingsentalpi med:

høyre side(negativ kj/mol) + venstre side(positiv kj/mol) < 0 (eksoterm)

høyre side(negativ kj/mol) + venstre side(positiv kj/mol) > 0 (endoterm)