Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

Om noen kunne svare meg på dette, så ville det hjulpet meg mye ettersom jeg har en prøve om galvaniske element imorgen:

 

"Hvorfor er det nødvendig at elementet består av to løsninger med saltbro mellom?"

 

Det første jeg tenker på da, er hvorfor i huleste det ikke kan være en løsning alt går gjennom? Er det ikke det som skjer med en sitron?

Se for deg cellen Zn(s)|Zn2+||Cu2+|Cu(s). Her er anoden til venstre (slik den skal være i et cellediagram), og det som skjer er at sink oksideres, og elektronene går til katoden hvor de reduserer kobber.

 

Hvis du blander alt i én løsning, vil du få at elektronene hopper direkte fra sink til kobberioner (dvs. det vil felles ut kobber på sinkstaven), og reaksjonen skjer ganske ukontrollert. Når du derimot skiller løsningene med en saltbro (tegnet som || uten noen videre spesifikasjon i diagrammet over), opprettholder du likevekten mellom fast metall og metallioner i hver halvcelle, og tvinger elektronene til å gå rundt i en ytre krets, og da kan de brukes til noe nyttig. Saltbroen må altså ha ionisk ledningsevne (for at det skal bli en strømkrets), men ikke elektronisk ledningsevne (da «kortslutter» cellen ved at elektronene går direkte mellom atomene).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sitter og øver til Kjemi 1-prøve i morra og har fått helt blackout. Noen som kjapt vil forklare forskjellen på løselighet og løselighetsprodukt? Særlig i forbindelse med regning. Ja, jeg har lest boka mi.

Eksempel: MgCl2(s) = Mg2+ + 2Cl-

 

Løseligheten er konsentrasjonen du får i en mettet oppløsning av stoffet (kan være i mol/L, men er kanskje enda vanligere å oppgi i g/L). Altså: start med rent vann, tilsett MgCl2 til det ikke vil løse seg mer, og finn konsentrasjonen av MgCl2 i løsningen. Dette er løseligheten.

 

Løselighetsproduktet (Ksp) er likevektskonstanten for løselighetsreaksjonen over, som vil si at Ksp = [Mg2+][Cl-]2. Dette produktet av konsentrasjoner (egentlig aktiviteter) er alltid konstant ved en gitt temperatur, og kan derfor brukes til å regne ut løseligheten.

Lenke til kommentar

Oppgave om toprotisk syre:

3,155g Ba(OH)2x8H20 ble løst i litt vann, tilsatt indikator, og titrert med svovelsreløsning. Forbruket av syre var 42,5cm3

a)Hva var konsentrasjonen av svovelsyreløsningen?

 

Jeg har fått det 2xsvaret. Vet at det er en toprotisk syre, men hva skal man tenke når en titrer en toprotisk syre ned i en base?

 

Edit: Fant ut at jeg måtte ha med krystallvannet :dontgetit: Jeg trodde at dette løste seg når vi løste det i litt vann, hva tenker jeg feil ?

Endret av ctx
Lenke til kommentar

Oppgave om toprotisk syre:

3,155g Ba(OH)2x8H20 ble løst i litt vann, tilsatt indikator, og titrert med svovelsreløsning. Forbruket av syre var 42,5cm3

a)Hva var konsentrasjonen av svovelsyreløsningen?

 

Jeg har fått det 2xsvaret. Vet at det er en toprotisk syre, men hva skal man tenke når en titrer en toprotisk syre ned i en base?

 

Edit: Fant ut at jeg måtte ha med krystallvannet :dontgetit: Jeg trodde at dette løste seg når vi løste det i litt vann, hva tenker jeg feil ?

Krystallvannet henger ikke lenger sammen med resten av saltet (eller hvordan man nå skal si det) når saltet er løst i vann, nei. Men det var der da du veide ut bariumhydroksidet, så du må ta med massen av krystallvannet når du regner ut stoffmengden av saltet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei,

har ett lite spørsmål om ioneprodukt og utfelling.

Håper det er noen her som kan hjelpe :)

 

 

Gjennom beregning av ioneproduktet (Q), vurdér om vi får utfelling når vi blander

følgende løsninger:

20mL av 0,035mol/L MgSO4

15mL av 0,020mol/L CaCl2

- Hva må til for å endre resultatet?

Lenke til kommentar

Noen som har en kommentar?

 

Nå forstod jeg bedre hva du mente, så takk for det. Jeg skal omformulere det opprinnelige spørsmålet for å prøve å gjøre det tydeligere hva jeg lurer på.

 

 

500px-Activation_energy.svg.png

 

 

Aktiveringsenergien er chart?cht=tx&chl=E_a(\rightarrow)XY. Denne tilføres og kommer da i tillegg til energien som finnes i partiklene fra før. Denne energien er vel alltid i partiklene ved et slags utgangspunkt som bør kunne beskrives med visse tilstandsfaktorer? Når reaksjonen er fullført, går man da tilbake til dette «utgangspunktet» og chart?cht=tx&chl=E_a(\rightarrow)YX er den energien du må hente ut for at tilstandsfaktorene for stoffet skal være de samme?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...

Hvordan setter jeg navn på denne forbindelsen? Nærmere bestemt, hvordan avgjør jeg hvilken side jeg skal telle fra?

 

200px-Halothane.svg.png

 

Boka sier at den forbindelsen som kommer først alfabetisk skal ha lavest mulig plassiffer, men det stemmer ikke med navnet molekylet har (2-brom-1,1,1-trifluor-2-kloretan). Hvorfor blir det ikke 1-brom-2,2,2-trifluor-1-kloretan?

Lenke til kommentar

At en prosess er spontan, sier at den vil skje, gjør det ikke? Ifølge Gibbs fri energi, så vil etan reagere spontant med oksygen.

 

http://www.wolframalpha.com/input/?i=C2H6%2BO2%3DH2O%2BCO2 er ligningen bare at alle er gass.

 

Vil ikke dette si at reaksjonen alltid vil reagere uavhengig av temperatur? Men vil ikke dette også si at etan ikke burde kunne eksistere i naturlig form uten å reagere/eksplodere? Jeg vet forresten ikke om det gjør det, men vet at det brukes til forbrenning men kanskje det bare finnes menneskeskapt og transporteres fritt fra oksygen... eller?

 

Læreren vår har forresten skrevet på et dokument at "DEt finnes ingen reaksjoner som alltid vil være spontane" men dette motsier jo flere kilder på internett. Det er vel bare tullball?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Kvalitativ uorganisk analyse:

- Prøven inneholder både hvite og grønne krystaller.

- Prøven løste seg lett i vann, og med BTB ga den blå farge

- Hvis man tilsetter salpetersyre og sølvnitratløsning, får man hvitt bunnfall.

Jeg skal finne to mulige salter som passer med disse beskrivelsene.

 

Dette har jeg kommet frem til foreløpig:

- Sølvnitratløsning og klorid gir hvitt bunnfall (AgCl). Derfor kan det være NaCl, siden det er hvite krystaller

- Blå farge med BTB betyr basisk løsning. Da kan det være et anion.

 

Jeg sliter litt med salpetersyren og de grønne krystallene. Kan noen komme med noen innslag?

Lenke til kommentar

Kvalitativ uorganisk analyse:

- Prøven inneholder både hvite og grønne krystaller.

- Prøven løste seg lett i vann, og med BTB ga den blå farge

- Hvis man tilsetter salpetersyre og sølvnitratløsning, får man hvitt bunnfall.

Jeg skal finne to mulige salter som passer med disse beskrivelsene.

 

Dette har jeg kommet frem til foreløpig:

- Sølvnitratløsning og klorid gir hvitt bunnfall (AgCl). Derfor kan det være NaCl, siden det er hvite krystaller

- Blå farge med BTB betyr basisk løsning. Da kan det være et anion.

 

Jeg sliter litt med salpetersyren og de grønne krystallene. Kan noen komme med noen innslag?

Er enig i at den ene forbindelsen må være et klorid. Dessuten må nesten det andre anionet være hydroksid (OH-) siden det blir så basisk. Grønne forbindelser inneholder oftest nikkel(II) eller krom(III), men hydroksidene av disse er så å si uløselige. Dermed foreslår jeg CrCl3 og NaOH.

 

Salpetersyre tilsettes for å nøytralisere den basiske løsningen, slik at ikke AgOH felles ut når sølvnitrat tilsettes. Saltsyre kan ikke brukes til dette pga. kloridinnholdet, og svovelsyre vil kunne gi felling av kromsulfat. De fleste nitrater er derimot lettløselige, så salpetersyre er fint for å justere pH uten å tilføre fellende anioner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan bestemmer jeg okisdasjonstallet til krom i denne?:

KCr(SO4)2x12H20

 

Skal jeg se bort ifra vannet og løse opp parantesen?

Vannet kan du se bort fra, ja. De 12 vannmolekylene er nøytrale, dvs. de har totalt oksidasjonstall lik null. Inne i parentesen har du et sulfation, det vet du at har -II i netto oksidasjonstall (trenger ikke finne ut oksidasjonstall for oksygen og svovel separat når du kjenner den totale ioneladningen). Du vet også at kalium, i likhet med andre alkalimetaller, alltid har oksidasjonstall +I i forbindelser. Da gjenstår bare krom, siden du vet at hele forbindelsen må være nøytral.

 

Red.: Kalium har alltid +I i forbindelser. Metallisk kalium har naturligvis null, slik rene elementer har.

Endret av GeO
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...