Den store fysikkassistansetråden

fashiondiva · 3. november 2011

Regner med at det ikke er noe varme veksling med omgivelsene? I så fall sjekk ut http://en.wikipedia.org/wiki/Adiabatic_process#Ideal_gas_.28reversible_process.29

Det koker ned til

(P*V)/T = Konstant

Det er tilstandslikningen som skal brukes ja?

Flin · 3. november 2011

Når du kombinerer det faktum at det er en adiabatisk prosess og at det er en ideell gass kommer du frem til det jeg skriver opp.

Du har jo uansett alt du trenger.

Du vet at P*V/T = konstant. Sett inn for verdier av de før og etter og sett de like hverandre og løs for T.

Solbakk · 3. november 2011

Oppgave 4 (7.74) © er utfordrende)

En kloss på 2.00kg slippes nedover et plan med helningsvinkel på 53.1 4.00m fra

en fjær som har fjærstivhet k=120N/m. Fjæra sitter fast i bunnen av planet slik som

vist i guren under.

Friksjonskoefsientene mellom kloss og skråplanet er gitt til s = 0:40 og k =

0:20. Fjæras masse kan vi se bort fra siden den er så liten.

a) Hva er hastigheten til klossen når den treffer fjæra?

b) Hvor stor er maksimal kompressjon av fjæra?

c) Etter at fjæra skyver klossen opp, vil den sprette opp over planet igjen. Hvor høyt

opp kommer den igjen?

( Hint på c) All energi som var tilgjenelig i starten før klossen ble sluppet vil den

nesten få tilbake på toppen igjen, det eneste som er stjelt er arbeidet fra friksjonen...)

Trenger hjelp på b) og c)

Zeph · 3. november 2011

Har ei oppgåve med ei kule som henger i ei snor 45º ut. Den blir sluppet og får farten v på bunn.

Eg må finna kor stor kraft kula har i bunn for å finna krafta som verkar på ein kloss den treff.

Etter mykje leiting gav eg opp og såg i løysinga. Der står det følgande:

Kula starter fra ro og får farten v i det nederste punktet. Da er kreftene som virker på kula tyngdekraften G og

snordraget S. I dette punktet er kulas akselerasjon a = v²/l rett oppover, der l er lengden på snora.

Løysing med bilete.

Spørsmålet mitt er korleis ein kjem fram til formelen a = v²/l. Ein har den tidlause formelen, men korleis reknar ein banen når den går i bue? I tillegg er 2-talet frå formelen borte vekk. l er 1,2, som og blir lengden om ein legg saman bevegelsen til kula horisontalt og vertikalt, men eg veit ikkje om det er riktig framgangsmåte.

koppkaffe · 3. november 2011

a=v^2/l er formelen for sentripetalakselerasjon

Zeph · 3. november 2011

Aha. Ein formel eg aldri har sett før, det forklarar jo saken. Snodig at dei lagar oppgåver med formlar som ikkje er gjennomgått i lærestoffet.

Takk!

Error · 3. november 2011

Har gjort et fysikkeksperiment og skriver rapport nå, men vet ikke helt hva jeg skal skrive.

Se vedlegg 1 for beskrivelse av forsøket, og vedlegg 2 for instruksjon for hvordan skrive rapporten.

Vedlegg 1:

Vedlegg 2:

Har gjort purpose, equipment og procedure og en del av "data collection ad processing". Har laget en tabell, plottet graf og funnet stigningstall til grafen. Men, hva er egentlig "reasoining behind plotting this graph"? OG hvordan kalkulerer man g?

KaDust · 4. november 2011

Jeg har et lite spørsmål. Har en oppgave hvor en kloss går oppover et skråplan. Vi vet vinkelen på skråplanet, vi vet G_n, G_p, N, R, m og a. Så er det et spørsmål om hvor langt oppover skråplanet kommer klossen. Hvilken formel skal jeg bruke her?

Endret 4. november 2011 av KaDust

Zeph · 4. november 2011

Kva er G_n og G_p? N = normalkraft, R = friksjon, m = masse, a = akselerasjon antar eg.

KaDust · 4. november 2011

G_p = G sin α

G_n = G cos α

Endret 4. november 2011 av KaDust

Kubjelle · 4. november 2011

Har gjort et fysikkeksperiment og skriver rapport nå, men vet ikke helt hva jeg skal skrive.

Se vedlegg 1 for beskrivelse av forsøket, og vedlegg 2 for instruksjon for hvordan skrive rapporten.

Vedlegg 1:

Vedlegg 2:

Har gjort purpose, equipment og procedure og en del av "data collection ad processing". Har laget en tabell, plottet graf og funnet stigningstall til grafen. Men, hva er egentlig "reasoining behind plotting this graph"? OG hvordan kalkulerer man g?

Jeg vil tro siden det er en lineær sammenheng mellom T og sqrt(L) så vil grafen vise usikkerhet ved målingene. Jo rettere grafen er desto mer nøyaktig er målingene. Hvis vi antar at usikkerheten er normalfordelt om den virkelige verdien av g. Generelt sett så er det bare å tenke ut selv hva grafen viser.

For å finne g løs formelen i vedlegg 1 med hensyn på g.

KaDust:

Du må nok legge ut hele oppgave teksten. Har klossen en fart oppover skråplanet?

Endret 4. november 2011 av Kubjelle

Atmosphere · 5. november 2011

Hvordan varierer spesifikk indre energi for en idealgass med de termodynamiske

tilstandsvariable P, v og T? Vis at C_P0 - C_V0=R, for en idealgass.

Mitt forsøk:

$chart?cht=tx&chl=C_{P0}=\left( \frac{\delta q}{\delta T}\right) _{P0}$

Definisjon entalpi: h=u+PV

Idealgass gir PV=RT

h=u+RT

dh=du+R

Setter inn:

$chart?cht=tx&chl= C_{P0}=\frac{dh+R}{dt}=\frac{dh}{dt}+\frac{R}{dt}$

Bruker definisjonen på konstant volum spesifikk varmekapasitet:

$chart?cht=tx&chl= C_{P0}=C_{V0}+\frac{R}{dt}$

Close, but no cigar … Hva gjør jeg feil?

maikenflowers · 5. november 2011

Hva vil det si at et hydrogenatom de-eksiterer?

Simen1 · 5. november 2011

Eksitering er når elektronet hopper ut til et annet skall. Atomet må tilføres energi for at det skal skje. Energien tilføres i form av et foton/lys med nok energi. Atomet er i en forhøyet energitilstand, men dette varer ikke evig. Elektronet "ønsker" å hoppe tilbake til laveste energitilstand, de-eksitere. Dette skjer ved at atomet sender fra seg et foton med samme energimengde som fallet i energinivået. Hvert elektronskall har hvert sitt energinivå, og dermed hver sin lysfrekvens. Det finnes ikke noe elektronskall innenfor det normale og mest stabile skallet.

maikenflowers · 6. november 2011

Takk!

Har en annen oppgave:

Vi skal vise at ingen av spektrallinjene i Lymanserien (overganger fra n=2, 3 og 4 osv. ned til n=1 eller i Paschenserien(fra n=4, 5, 6, 7 osv. ned til n=3) ligger innenfor det synlige området (400 nm - 750 nm). Hvilke elektronsprang skal vi undersøke?

- Jeg ser at jeg må undersøke elektronsprangene fra n=2 -> n=1 og n=7 -> n=3, fordi jo større differanse, jo større energi og mindre bølgelengde. Når jeg regner ut E₇-E₃, tilsvarer det en bølgelengde som er større enn 800 nm, men hvordan kan jeg vite at jeg i første eksempel må undersøke elektronspranget med minst energidifferanse, og i andre eksempel størst energidifferanse? Jeg kan jo i utgangspunktet ikke vite hvilken side av det synlige spekteret svarene vil lande på ...

Håper jeg gjorde meg forstått!

Kubjelle · 6. november 2011

Hvordan varierer spesifikk indre energi for en idealgass med de termodynamiske

tilstandsvariable P, v og T? Vis at C_P0 - C_V0=R, for en idealgass.

Mitt forsøk:

$chart?cht=tx&chl=C_{P0}=\left( \frac{\delta q}{\delta T}\right) _{P0}$

Definisjon entalpi: h=u+PV

Idealgass gir PV=RT

h=u+RT

dh=du+R

Setter inn:

$chart?cht=tx&chl= C_{P0}=\frac{dh+R}{dt}=\frac{dh}{dt}+\frac{R}{dt}$

Bruker definisjonen på konstant volum spesifikk varmekapasitet:

$chart?cht=tx&chl= C_{P0}=C_{V0}+\frac{R}{dt}$

Close, but no cigar … Hva gjør jeg feil?

hvor blir det av T i.

h=u+RT

dh=du+R

og husk at det er

dh = d(u+RT)

Greier du aa loese den naa?

KaDust · 6. november 2011

Ja, klossen har en fart oppover skråplanet.

Misoxeny · 6. november 2011

Et spm ang en øvelse som er relevant til Fysikk 1 eksamen:

Skal blande is og vann i et begerglass, og måle temperatur. Når temperaturen er 0 grader, skal blandingen varmes oppp med gassbrenner. Måler temperaturen med jevne mellomrom, og lager en tabell som viser tiden og temperaturen.

Skal så lage en graf hvor temperaturen er en funksjon av tiden, og deretter analysere grafen og forklare hva som skjer ved å bruke begreper som indre kinetisk energi, indre potensiell energi, fasevarme og varmekapasitet.

Da lurer jeg på hvordan jeg skal gjøre den forklaringsbiten? Hva er det egentlig som skjer, hvordan kan jeg forklare dette ved disse begrepene?

KaDust · 6. november 2011

Okey, her er oppgaven: Men jeg vil bare ha hjelp med å skjønne hva jeg skal gjøre på c) og litt tanker rundt d), ikke hele løsningen.

Har kommet frem til at akselerasjonen er -3,65m/s²

Kubjelle · 6. november 2011

KaDust:

Hvis du har farten og akselerasjonen da har du alt du trenger for å finne distansen. Den tidløse formelen

I oppgave d, tenk på hvilken retning friksjonskraften har når den beveger seg oppover skråplanet i forhold til hvilken retning den har når den beveger seg nedover skråplanet.

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer