Den store fysikkassistansetråden

[Gulo94]

Jeg trenger hjelp til ei oppgave om mekanisk energi kapittel 3 i Fysikk 1. Oppgaven lyder slik:

 

Et vassdrag får tilsig av vann fra et område på 3000 km2. Vassdraget er utbygget med et elverk som utnytter en fallhøyde på 80 m. Vi går ut fra at 25% av all nedbøren som faller i vassdragets nedslagsfelt, kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon. Hvor stor blir elverkets gjennomsnittseffekt når årsnedbøren er 900 mm?

 

Tusen takk

[Zeph]

Jeg trenger hjelp til ei oppgave om mekanisk energi kapittel 3 i Fysikk 1. Oppgaven lyder slik:

 

Et vassdrag får tilsig av vann fra et område på 3000 km2. Vassdraget er utbygget med et elverk som utnytter en fallhøyde på 80 m. Vi går ut fra at 25% av all nedbøren som faller i vassdragets nedslagsfelt, kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon. Hvor stor blir elverkets gjennomsnittseffekt når årsnedbøren er 900 mm?

 

Tusen takk

Rekn ut kor mange kubikkmeter vatn som kjem inn i demningen. Det blir volumet av 25% av 3000km² og 900mm. Volum = areal*høgd.

 

Deretter kan du rekna ut potensiell energi med Ep = mgh.

Effekt = Energi/tid - Tida er 1 år, altså 365*24*60*60 sekund.

[pappajente]

,

Endret 24. november 2011 av pappajente

[cuadro]

Trenger det å være en direkte sammenheng?

 

Atomnummeret har en sammenheng med hvor mange protoner det er i atomet. Faktisk, atomnummeret sier hvor mange protoner det er. Massen har en sammenheng med hvor mange protoner og nøytroner det er i atomet. Antall protoner og nøytroner er til sammen massen til atomet målt i u (vi ser her bort fra elektronene).

[Simen1]

Det er en viss sammenheng mellom hvilke kombinasjoner av protoner og nøytroner som gir en stabil kjerne.

 

Jo lengre ut mot kantene, jo kortere er halveringstida.

 

Stort kart (13 MB, 116 Megapiksler)

Endret 24. november 2011 av Simen1

[sheherezade]

Jeg sitter med en oppgave hvor jeg skal finne ut hvor stor effekt jeg må tilføre en motor med virkningsgrad 0,27 for at den skal kunne yte en effekt på 9810W.

 

Formelen for virkningsgrad er jo nyttig effekt/tilført effekt. Vil det da bli rett å gange 9810 md 0,27 for å få ut svaret om hvor stor effekt jeg må tilføre motoren?

[Zeph]

Det er lett ja, men du kan ikkje gange effekt ut med virkningsgrad. Då får du meir ut enn du putta inn, det strider med energiloven.

 

n = W/Q

virkningsgrad = nyttig effekt/tilført effekt

 

Q = W/n

9810/0,27 = 36333W

[sheherezade]

Ah, se det ja. Jeg har det med å rote når det gjelder omgjøring av formler. Takk for hjelpen.

[sheherezade]

Edit: Har fått hjelp av en snill sjel.

Endret 26. november 2011 av sheherezade

[Musematta]

Liten oppgåve i Fysikk 1 om mekanisk energi:

 

Ein kjelke renn ned ein bakke som er 24,4m lang og 7,4m høg.

Friksjonskrafta mellom kjelke og underlag er lik ein konstant * tyngden til kjelken (R=k*N). Denne konstanten er 0,1.

 

Vi ser vekk frå luftmotstand.

 

Kor stor er farten til kjelken når den kjem ned bakken?

 

Fasiten er 9,86 m/s

 

veit ikkje korleis eg skal løyse den, takker for all hjelp

Endret 29. november 2011 av jondev20

[prohunter]

Liten oppgåve i Fysikk 1 om mekanisk energi:

 

Ein kjelke renn ned ein bakke...

 

Begynn med å tegne figur og tegn på alle kreftene.

 

Finn vinkelen på skråplanet: (tan(v)=7.4/24.4)

Og for å gjøre ting mye enklere innfører du y-retning vinkelrett på skråplanet.

Da blir:

G_x = G * sin(v) ,

G_y = G * cos(v) = N

 

R = k * N

R = k * m*g*cos(v)

 

F_x = G_x - R

 

F_x = m*g*sinv - k*cosv

 

Dividerer med m på begge sider for å få akselerasjon(a_x).

a_x 1.908 m/s²

 

Bruker Newtons bevegelseslov:

 

v² - v_o² = 2as

v = 9.86 m/s

Endret 29. november 2011 av prohunter

[Musematta]

 

Begynn med å tegne figur og tegn på alle kreftene.

 

Finn vinkelen på skråplanet....

 

Takk

[hjelpe74]

Hei

 

Har fått en skoleoppgave som jeg ikke forstår.

Vi har gjort forsøk på skolen med å dra en bil opp et skråplan med en kraftmåler. Etterpå heiste vi bilen rett opp med kraftmåleren på skråplanet. Da vi regnet ut fikk vi at samme arbeid var gjort i begge tilfellene.

 

Så fikk vi en sykkeloppgave. Der er avstand mellom bunn og topp i bakken 110 meter, mens lengden er 1,5 km. Hvorfor gjør man IKKE samme arbeid nå?

Endret 30. november 2011 av hjelpe74

[prohunter]

Arbeidet skal bli det samme i begge tilfellene. Det eneste som endrer seg ved skråplan er at kraften blir mindre, mens lengden blir proporsjonalt større.

[tellicherry]

Fysikk 1 - Kapittel 3 - Mekanisk energi:

 

Noe jeg må kunne til eksamen er å utlede E_k og E_p. Men jeg synes ikke boken forklarer så godt.Vet ikke helt hvordan jeg skal starte. Og har egentlig ikke anelse om hvordan jeg skal utlede det og hva jeg skal si.

 

Er det noen som kunne vist hvordan man gjør det? Det hadde vært til veldig stor hjelp!

[hjelpe74]

Prohunter: det blir ikke det samme. Prøv!

[prohunter]

tellicherry: Hint: Tenk arbeid.

E_k = Arbeidet som skal til for å akselerere legemet fra farten 0 til farten v.

E_p = Arbeidet nødvendig for å flytte legemet fra høyden 0 til høyden h.

hjelpe74: Hehe, nå får du meg til å lure på om jeg tenker rett.

Men hvis du bruker W=F*s, der:

F=G_x=mg*sin(tan^-1(110/1500)) og

s=sqrt(110²+1500²)

 

Så får du mg*110

 

Mens i det andre tilfellet:

W=E_p=mgh=mg*110

Endret 30. november 2011 av prohunter

[hjelpe74]

Det ble litt for avansert... Tror jeg trenger forklaring med ord. Dette er på 10.klasse-nivå. Sannheten er ihvertfall at det ikke blir det samme. Jeg har tenkt og tenkt, og lurer på om det har noe med krefter å gjøre...men vet ikke helt

[tellicherry]

Kommer ikke så mye videre av de hintene, dessverre:/ Jeg må som regel ha hele fasiten,

før jeg skjønner hvordan jeg skal løse en oppgave.

[prohunter]

Litt rart å få en sånn oppg. i 10. klasse...

 

Kraften virker på skrå oppover i samme retning som skråplanet. Denne kraften er mindre enn tyngekraften ( G * sin(v) ). Men samtidig er strekningen opp bakken lengre enn strekningen rett opp. Altså: Kraften blir litt mindre mens strekningen blir større. --> Du ender opp med samme arbeid.