Gå til innhold

Hvordan behandle mordere og annet kriminelt pakk?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

jeg gidder ikke en gang si mer på det første

 

 

Vi fordømmer drap - noen dreper - vi dreper dem (IKKE prøv deg med avliving, en sten er en sten uansett om den er rund eller skarp)

 

Det er dobbelmoral og hykleri i praksis.

 

Hvorfor går de inn for ikke å bli tatt? Jeg trodde du sa at fengsel i Norge er ren luksus!

 

Det er forsåvidt det, iallefall i forhold til hva slags behandling mordere fortjener. Men tviler på at de vil gå inn for å bli tatt av den grunn.

 

Fortjener i forhold til hva? din moral eller samfunnet som tross alt har støttet opp om rettsystemet hittil?

Jeg så ikke noe demonstrasjon i Oslo de gangene en morder ble tatt, gjorde du?

Lenke til kommentar
Det er helt greit å henrette en morder, men det bør ikke annses som mord. Den man henretter er selv en morder og man utfører henrettelsen på en human måte. Dessuten er de som utfører disse henrettelsene representanter for staten og folket. Dermed ser man at samfunnet i seg selv ikke tollerer drap og atstraffen er endelig. Det er altså ikke bare snakk om privatpersoner.

Eller sagt på en litt annen måte: Det er helt greit å myrde en morder, men det bør ikke annses som mord. Den man myrder er selv en morder og man utfører mordet på en human måte. Dessuten er de som utfører disse drapene representanter for staten og folket. Dermed ser man at samfunnet i seg selv ikke tollerer drap og at straffen er endelig. Det er altså ikke bare snakk om privatpersoner. :w00t:

Lenke til kommentar
Det er helt greit å henrette en morder, men det bør ikke annses som mord. Den man henretter er selv en morder og man utfører henrettelsen på en human måte. Dessuten er de som utfører disse henrettelsene representanter for staten og folket. Dermed ser man at samfunnet i seg selv ikke tollerer drap og atstraffen er endelig. Det er altså ikke bare snakk om privatpersoner.

Eller sagt på en litt annen måte: Det er helt greit å myrde en morder, men det bør ikke annses som mord. Den man myrder er selv en morder og man utfører mordet på en human måte. Dessuten er de som utfører disse drapene representanter for staten og folket. Dermed ser man at samfunnet i seg selv ikke tollerer drap og at straffen er endelig. Det er altså ikke bare snakk om privatpersoner. :w00t:

 

og du mente? Du skrev jo det samme som han?

Lenke til kommentar
"Helt normale mennesker"... Feil! Helt normale mennesker går ikke rundt og dreper folk for å tillfredsstille sine egne, syke tendenser. Å kalle mordere for noe annet enn onde, bestialske beist blir bare patetisk! Det er helt unødvendig å umenneskliggjøre dem da de alt har umenneskliggjort seg selv. Å prøv nå for en eneste gangs skyld å diskutere uten å dra fram brukere. Det er faktisk ikke så vanskelig om du prøver.

Jo, folk som dreper andre kan du fint definere som onde uavhengi av hvordan du ser på "ond" som prinsipp. Det blir baremer og mer uforståelig hvordan folk i denne tråden og andre tråder kan forsvare mordere og deres handlinger.

 

Det er mennesklig å feile, men ikke å drepe. Drap er altfor allvorlig til at du bare kan kalle det å feile!

 

:roll:

 

Tror du folk dreper for å "tilfredstille sine egne syke behov"? Hva med drap som er gjort i affekt?

 

Å kalle mordere for "onde, bestialske beist" er useriøst. Det er tydelig at du ikke har argumenter, kun en tirade voldsfantasier.

 

Er ikke du like ille som morderen ettersom du går rundt å fantaserer om å ta livet av andre mennesker? I dette tilfellet mordere. Greier du ikke å se det slående paradokset med "argumentasjonen" din? :!: Du kommer sikkert til å unnskylde dette med at "mordere fortjener ikke annet" eller annen svada, men du har virkelig ikke verken kompetanse eller myndighet til å bestemme hva andre mennesker "fortjener".

 

Jeg er for en streng straffepolitikk, men jeg synes det er viktig å fokusere på rehabilitering. Selv om et menneske har gjort en feil tidligere i livet kan vi virkelig ikke være så sneversynte at vi tar liv av dem. Hvis denne personen etter å ha fått sin straff har forandret seg og ikke dreper igjen ser jeg absolutt ingen grunn til å henrette dem.

 

Så hvis du får forandret morderen og får ham/ henne til å innse sine feil så synes du det er helt greit at dette monsteret spaserer rundt på gaten i full frihet? Hvor er logikken i dette?

 

Hva er logikken i å drepe dem? Hevn? Hvis de angrer og fungerer for fullt etter å ha tatt sin straff synes jeg selvfølgelig at de skal kunne "spasere rundt på gaten i full frihet". Alle er ikke så opptatt av hevn som deg Glimti.

 

Det er mennesklig å feile, men ikke å drepe. Drap er altfor allvorlig til at du bare kan kalle det å feile!

 

Å ta liv er også en feil. Denne feilen skal selvfølgelig straffes hardt, men det går fortsatt inn under klisjeen "det er mennesklig og feile".

 

Jeg spør forresten igjen. Hvis du en gang dreper en person i affekt. Ønsker du da å henrettes?

Lenke til kommentar

Jeg har ingen kilde, men de fleste foreldre har nok tenkt gjennom at man er villig til å begå drap for å forsvare barna sine.

 

Det er også slikt at det ikke finnes "gode" og "onde" mennesker. Jeg vet om flere normale folk, med 9 - 4 jobb, volvo stasjonsvogn og alt på stell som har tydd til vold (også drapsforsøk) i affekt. Om man ikke kan forstå hvordan dette kan skje tørr jeg påstå at man har levd et litt for skjermet liv. Det er ikke slik at man våkner en dag og har lyst til å drepe noen. Enig?

 

Om man svarer ja på dette, skal man da ta hensyn til dette i straffeutmåling? Det mener hvertfall rettsvesenet. Jeg og, forøvrig.

Endret av Eirik_a
Lenke til kommentar
Det er ikke slik at man våkner en dag og har lyst til å drepe noen. Enig?
Enig! De aller aller aller fleste er ikke sånn, og for de veldig få som er slik har vi forvaringsordningen. Dette støtter jeg fordi det å henrette en person på feil grunnlag TOTALT overskygger "fordelene" med dødsstraff.

 

Oppsumeringen av Glimtis oppfatning av mordere er: har du drept så er du uten tvil en ond person. Onde personer fortjener ikke å leve (?), dermed må onde mordere avlives.

 

Argumentene er dogmatiske og irrasjonelle, og Glimtis gjentatte ignoranse for velfunderte og logiske argumenter tyder på at denne mannen er så gjennomsyret av hat. Du må komme med litt dypere begrunnelser enn at "de fortjener det". Hvis ikke du skjerper deg så er ikke dette temaet lenger aktuelt å diskutere.

Lenke til kommentar
Det jeg lurer på når du snakker om tvangskastrere folk. Så du mener at de da aldri vil kunne gjennomføre en voldttekt ijgen? Hvis disse mennene som er så seksuelt frustert at de voldtar noen får kjønnsårganene sine fjernet så ville jeg tro at de ikke blir noe mindre frustret av den grunn? De vil nok heller da bli mer frustert å da er sjansen for at de begår voldtekter av en annen art opp.

 

Alle dine "løsninger" på ting er faktisk oppskrifter på å skape disse "monstrene" du beskriver.

 

Dersom voldtektsforbryterne ikke har lært, men bare blir mer frustrerte som du kaller det og starter planer for andre overgrep så slipper man dem ikke ut i samfunnet igjen. Værre er det ikke.

 

Hva med å rehabilitere fyren i stedet for å bure han inne for resten av livet? Den dømte får straffen og blir rehabilitert. Han soner straffen og dermed gjør opp for seg og slipper ut i samfunnet igjen. Hviordan klarer ikke du se at dette er den beste løsningen?

Man blir ikke rehabilitert av umennselige straffer!

Lenke til kommentar
Jeg har alt kommentert hva jeg mener om rehabilitering av mordere. Hvorfor Rehabilitere dem og slippe dem ut igjen etter det de har gjort? Hvor sikre er bevisene/ anntagelsene på at de har forbedret seg? Hvor sikker kan man være på at det ikke finnes gjenntagelsesfare?

 

Det er altfor mange huller i dette. Det er totalt uforsvarlig å la mordere/ tideligere mordere få gå løs!

Nå finnes det desverre ikke gode norske tall på dette. Kriminalitetsstatistikken her i landet skiller ikke på gjentagelser generelt og gjentagelser av samme type lovbrudd. Dels fordi vi har så få drap her i landet at tallene ikke blir statistisk signifikante.

 

Men i USA har de slike statistikker, og der kan man lese at mens ransmenn har en tilbakefallsprosent på 70% og biltyver på nesten 80%, har voldtektsmenn "bare" 2,5% og drapsmenn er nede i 1,2%-1.3% tilbakefall. (Edit: Rapporten fra Bureau of justice er for gjentagelser i et tidsrom på 3 år, mens den fra State of Washington ikke har noen slik grense.)

 

Vi kan regne med at tallene i Norge i hvertfall ikke er høyere. Kanskje er de lavere, fordi vi antagelig har mindre drap begått i forbindelse med vinningskriminalitet. Sjansen for at en av dem skal drepe igjen er altså en prosent. Skal vi drepe 100 mennesker fordi statistikken sier at en av dem kommer til å drepe igjen? Hvor er meningen i det?

 

Samme med voldtektsforbrytere: Skal vi kastrere 40 mennesker fordi en av dem potensielt kommer til å forgripe seg igen?

 

I følge statistikken begås det i gjennomsnitt 24 drap og 47 voldtekter pr. år i Norge. Av dem kommer statistisk en av voldtekstmennene og ingen av drapsmennene å begå samme forbrytelsen igjen. Du vil straffe 70 mennesker utover alle prinsipper for proporsjonalitet i straffenivået fordi ett menneske potensiellt ikke vil lære av dagens straffenivå.

 

Det er i praksis ingen relevant fare for gjentagelse som forsvarer dine straffemetoder. Da står vi igjen med ideen om at de ikke fortjener bedre. Det er en moralsk idé som - i mine øyne - heldigvis står i strid med det mennesynet som ligger bak rettsprinsippene i Norge og land vi liker å sammenligne oss med. Land som ikke kapper hendene av tyver, til tross for at de faktisk i motsetning til drapsmenn har en betydelig tilbakefallsprosent. Vi gjør ikke det fordi samfunnet ikke skal kurere ondt med ondt utover rimelige proporsjoner. Straffene skal være så strenge som nødvendige for å tjene sin hensikt, men ikke strengere.

 

Geir :)

 

Kilder:

Bureau of justice: Recidivism of Prisoners Released in 1994

State of Washington: Recidivism of Adult Felons 2007

SSB: Straffereaksjoner, etter type hovedlovbrudd. 1999-2004

 

Dette blir som jeg skrev til en annen. Du slår deg til ro med at statestikken er lav og at mordere som dreper etter å ha sonet straffen samt at voldtektsmenn som voldtar etter å ha sonet straffen nærmest er et ikke-eksisterende problem. Men hva vil du siden dagen det skjer? Hva er galt med å ta sine forhåndsregler og vurdere problemene før de skjer?

 

Hvorfor må man vente helt til en morder som har sonet straffen dreper på ny eller en voldtektsforbryter som har sonet straffen voldtar på ny før man kosentrerer seg om problemet?

Lenke til kommentar
Du bruker dine egne følelser som argumenter, og velger å se bort fra all statistikk som har kommet frem i denne tråden

Når du blir spurt om argumenter så er man ute etter et godt argument som bl.a kan støtte din følelse om at mordere ikke fortjener livet. Det er rimelig tynt å komme med ting som f.eks "h*n har forspillt sin sjanse" o.l. :thumbdown:

 

Feil, det er ikke et tynt agrument! Det er faktisk en kraftig tungvekter av et argument!

 

Folk som dreper eller kansje voldtar offrrene for å drepe dem etterpå, fortjener slike folk en ny sjanse? Fortjener de noe som minner om verdig behandling? Fortjener de i det hele tatt å leve?

 

Hvordan vil du forsvare disse folkene? Hvordan vil du forsvare handlingene deres? Å si at de hart kommet skeivt ut, å si at samfunnet i sin helhet kan ha skylden er altfor svakt! Det finnes måter å søke hjelp på og dersom disse syke, onde morderne heller har valgt å snu ryggen til alle tilbud er det deres feil at de ender opp som de gjør, ikke samfunnets!

 

På ramme allvor så mener du at folk som har begått brutale drap skal få vandre rundt i frihet etter feks. 20 år i fengsel?! Da skal man bare glemme hele drapssaken og si at "Han/ henne har sonet ferdig straffen og gjort opp for seg"?! Mulig at morderne, staten og folk som ikke er innblandet blir ferdig med saken, men de pårørende blir garantert ikke ferdig med saken selvom de sikkert lærer seg å leve med det som skjedde. Og mens de må leve med dette resten av livet så kan morderne vandre fritt rundt uten noen problemer...

 

Nei, det er ikke tynt å si at mordere har forspilt sin sjanse! Det er sinnsykt, forkastelig, kvalmt og grusomt å støtte disse mordernes krav på rettigheter!

Lenke til kommentar
Dette blir som jeg skrev til en annen. Du slår deg til ro med at statestikken er lav og at mordere som dreper etter å ha sonet straffen samt at voldtektsmenn som voldtar etter å ha sonet straffen nærmest er et ikke-eksisterende problem. Men hva vil du siden dagen det skjer? Hva er galt med å ta sine forhåndsregler og vurdere problemene før de skjer?

 

Hvorfor må man vente helt til en morder som har sonet straffen dreper på ny eller en voldtektsforbryter som har sonet straffen voldtar på ny før man kosentrerer seg om problemet?

Hvilke forholdsregler er du snakker om? Og hvilket problem?

 

Vi vet at de aller fleste drap og voldtekter begås av førstegangs overtredere. Bare en av 100 dømte mordere begår et drap nummer 2. Om du gir alle mordere dødsstraff vil fortsatt 99 av 100 drap skje allikevel. Og da har vi ikke regnet med alle de som ikke blir tatt. Det sier seg selv at som forholdsregel er det verdiløst og uten proporsjonalitet.

 

Problemet er ikke at vi slipper mordere ut så de kan drepe på nytt, rett og slett fordi de ikke gjør det. Problemet er at folk dreper i det hele tatt. Det problemet løses hverken statistisk eller faktisk ved å innføre dødsstraff, siden den beviselig ikke har noen almenpreventiv effekt. Det er den reelle vurderingenn av problemet som du ber om.

 

Ville du gjøre det på andre områder? Vi vet at i gruppen "trafikk-kriminalitet" er tilbakefallsprosenten hele 36%, altså 30 ganger så stor som hos drapsmenn. Vil du ta fra alle som har kjørt for fort eller på rødt lys lappen for godt, for å sikre at den tredjedelen som statistisk vil gjøre det igjen ikke gjør det? Der hadde det jo faktisk monnet litt, i hvertfall statistisk.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar
På ramme allvor så mener du at folk som har begått brutale drap skal få vandre rundt i frihet etter feks. 20 år i fengsel?! Da skal man bare glemme hele drapssaken og si at "Han/ henne har sonet ferdig straffen og gjort opp for seg"?! Mulig at morderne, staten og folk som ikke er innblandet blir ferdig med saken, men de pårørende blir garantert ikke ferdig med saken selvom de sikkert lærer seg å leve med det som skjedde.

 

Ja. Personen har gjort opp for seg og sonet sin straff. Om du synes fengsel er en mildt straffemetode anbefaler jeg deg å sitte i stua 23 timer i døgnet i 15+ år. Forøvrig tror jeg ikke drapsmannen blir ferdig med saken helt uten videre.

 

Pårørende blir ikke mer ferdig med saken om gjerningsmannen blir tatt livet av. Påfallende at du sitter her og ønsker gjerningsmenn straffet hardere enn pårørende ønsker. Det sier litt om hvordan du tenker. Om jeg forteller deg at et familiemedlem ble drept av en ung mann som nå soner straffen sin. En straff jeg er slått meg til ro med. Glimti, vil du da komme med samme argument - at jeg garantert ikke blir ferdig med saken? Det virker som om du har bestemt deg for å snakke de pårørendes sak, noe jeg er usikker på du har empati til.

Endret av Eirik_a
Lenke til kommentar
Nei, det er ikke tynt å si at mordere har forspilt sin sjanse! Det er sinnsykt, forkastelig, kvalmt og grusomt å støtte disse mordernes krav på rettigheter!
Følelser, følelser, følelser... Dette er ikke argumenter. Les TWFA sitt innlegg, det forklarer på en meget forståelig måte hvorfor dine "argumenter" er irrasjonelle.
Lenke til kommentar
Dette blir som jeg skrev til en annen. Du slår deg til ro med at statestikken er lav og at mordere som dreper etter å ha sonet straffen samt at voldtektsmenn som voldtar etter å ha sonet straffen nærmest er et ikke-eksisterende problem. Men hva vil du siden dagen det skjer? Hva er galt med å ta sine forhåndsregler og vurdere problemene før de skjer?

 

Hvorfor må man vente helt til en morder som har sonet straffen dreper på ny eller en voldtektsforbryter som har sonet straffen voldtar på ny før man kosentrerer seg om problemet?

 

Jeg synes vi skal kastrere alle norske menn. Da blir det hvertfall få voldtekter. Det kalles "forhåndsregler".

Lenke til kommentar
Dette blir som jeg skrev til en annen. Du slår deg til ro med at statestikken er lav og at mordere som dreper etter å ha sonet straffen samt at voldtektsmenn som voldtar etter å ha sonet straffen nærmest er et ikke-eksisterende problem. Men hva vil du siden dagen det skjer? Hva er galt med å ta sine forhåndsregler og vurdere problemene før de skjer?

 

Hvorfor må man vente helt til en morder som har sonet straffen dreper på ny eller en voldtektsforbryter som har sonet straffen voldtar på ny før man kosentrerer seg om problemet?

 

Jeg synes vi skal kastrere alle norske menn. Da blir det hvertfall få voldtekter. Det kalles "forhåndsregler".

 

Yup. Når menn blir kjønnsmodne høster vi nok sæd til 2.2 barn, og kapper av stasen! Forplantningen er reddet, voldtektene er borte!

Lenke til kommentar
Hvordan behandle mordere og annet kriminelt pakk?

 

I dagens samfunn er det til stadighet tanker om å gå foran med et godt eksempel, være siviliserte og opptre humant.

I seg selv er dette selvsagt godt, men det har godt for langt med henhold til de kriminelle!

Lovens strengeste straff er 21 års fengsel samt 10 års sikring. Dette uansett forbrytelse. Selvom stor kriminalitet ikke er Norges største problem hender det at vi opplever forferdelige saker som feks. Baneheiasaken og Holmliasaken. I den ene saken ble to småjenter lokket inn i skogen, voldtatt og drept av to gutter på 21 og 19 år. I den andre saken ble en gutt på 15 år drept av et par andre tennnåringer fordi han var mørk i huden.

 

Hvordan bør man behandle folk som står bak slike forferdelige, bestialske og umennesklige handlinger? Hvordan bør samfunnet markere sin avsky mot slike allvorlige forbrytelser? Barnedrap og drap generelt er den desidert verste forbrytelsen å gjøre. Voldtekt er i seg selv også en grusom sak.

Så kan annen mindre kriminalitet som tyveri og ran samt saker som å slå ned andre, stikke ned andre eller generelt på føre andre skade nevnes.

 

Hvordan behandles kriminelle? De blir satt i fengsel der de får servert mat og drikke samt for tillbud om fritidsaktiviteter. De for også gå ut i luftegård og trekke frisk luft. Etter å ha sonet så og så mye av straffen kan de også få permisjon. Og en vakker dag etter at de har sonet straffen er de fri og kan bevege seg rundt blant normale personer igjen.

 

Hvordan har samfunnet egentlig kommet inn på disse tankene? Hva har skjedd? Når skjedde det?

 

Mordere

 

Hvordan behandle mordere?

 

For min egen del er mordere å annse som bestialske beist, umennesklige monstre og groteske skapninger! Politi og rettsvesen prioriterer sikkerheten til mordere og prioriterer forskjellig behandling/ rehabilitering slik at de en vakker dag kan slippe morderne ut på gaten igjen så lenge de ikke mener det er fare for gjenntakelse. Dette er latterlig!

 

Mordere kan godt bli partert, få amputert både bein og armer, kuttes av tungen, kuttes av ørene, stikkes ut øynene, henges i solen, tortureres med elektriske støt, ende opp i gasskammer, kokes i olje eller slenges i nærmeste massegrav! Hva som skjer med mordere er helt uinterresangt!

 

Mordere fortjener ikke livet! De har selv tatt livet av andre og fortjener dermed ikke å leve selv. Når folk har begått en slik handling som drap har de forspilt sin sjanse og bør avlives så de ikke lenger utgjør noen fare og samfunnet ikke lenger trenger å tenke på dem.

Trass i at mordere kan totureres langsomt til døde så er det ikke noen god løsning i et moderne og vellfungerende demokrati som Norge. Morderne bør heller avlives med giftsprøyte, en henrettelsesmetode som er høyst human. Slik viser samfunnet at vi har kommet langt fremover og opprtrer på en sivilisert måte samtidig som vi slår hardt ned på kriminalitet!

 

Voldtekstforbrytere

 

Det er ikke mye godord, om noen å si om voldtektsforbrytere heller! Men voldtekt er alikevell en mindre allvorlig forbrytelse enn mord ettersom voldtektsoffrene, trass i hva de har gjennomgodt kan få hjelp/ rehabilitering og forhåpentligvis greie seg godt gjennom livet.

 

Først og fremst så bør voldtektsforbrytere kastreres så de ikke kan utsette flere offre for voldtekt. Hvorvidt de bør settes i fengsel for resten av livet eller ikke er en annen ting. Fra forskjell til mordere så kan man prøve å behandle/ rehabilitere voldteksforbryterne og vurdere om de skal få en ny sjanse eller om de skal idømmes livstid.

 

Ellers

 

Grov vold, tyveri, innbrudd, ran osv. derimot bør straffes med begrenset tid i fengsel, alt ettersom hvor allvorlig forbrytelsen har vært.

 

Det er på tide at samfunnet innser at forbrytelser har forskjellig grad og at de værste må straffes langt hardere enn i dag! Opphold i fengsel bør også endres kraftig! Slikt som fritidsaktiviteter, luftegård, og permisjon bør fjernes fra fengslene øyeblikkelig! Fangene bør bli værende på cellen gjennom hele straffen, om det så måtte dreie seg om 21 år. Forøvrig burde det ikke være noen grense for hvor lang tid man kan bli idømt fengsel.

Fangene burde oppleve et langt tøffere og kaldere fengsel så de virkelig opplever konsekvensene av forbrytelsene sine og lærer å oppføre seg sivilisert i dagens samfunn!

 

Hva mener dere?

 

Skal ærlig tilstå at jeg ikke har lest hele tråden, men føler allikevel for å svare på åpningsinnlegget ditt;

 

Det du glemmer er at vi alle er mennesker, og at det i nesten alle tilfeller er menneskelige faktorer som bør taes med i vurderingen når en skal straffe den gjerningsmannen.

Om man setter seg dypt inn i en sak vil man se flere sider enn at gjerningsmannen er en bestialsk drittsekk som bør henrettes med sløv kanon.

Om en for eksempel dreper faren sin som har voldtatt og slått en selv og søsken opp igjennom oppveksten, og på den måten ødelagt livet deres ved å spre frykt og terror, vil du da fortsatt kalle gjerningsmannen for et bestialsk beist?

Eller hva med en som dreper i selvforsvar? Eller for å beskytte noen han er glad i?

 

I enhver sak fins det ALLTID faktorer en bør ta hensyn til før man henger personen til tørk i sola!

Om samfunnet dreper personen senker man seg ned til samme nivå selv, og viser til resten av landets innbyggere at joda, dreping er greit.

Du snakker om medmennesker som dyr som skal avlives, ikke glem at de er akkurat som deg bare at de har gjort en feil i livet. En feil alle kan begå bare det "ligger til rette for det".

 

Angående det du skriver om voldtektsforbrytere vil jeg bare påpeke at kastrering ikke nødvendigvis er noen god ide. Personen er da fult i stand til å begå seksuelt nedverdigende mot uskyldige mennesker fordet.

At samfunnet skal ha muligheten til å sette personen i fengsel på livstid er noe jeg er helt uenig i. Med mindre man gjentatte ganger med overlegg har vist hvor man står fortjener man en ny sjanse.

 

Er dog enig i at straffene i Norge burde revurderes, da feks straffen for voldtekt ikke henger på greip.

Straffene i Norge er generelt alt for milde, og for utlendinger fremstår fengslene våre nærmest som luksus.

Jeg synes at man kunne vurdert fysisk avstraffelse isteden for lang fengselsstraff, i enkelte straffesaker. Slik kan man utsette personen for så mye smerte at det kanskje ikke frister like mye å rane den butikken igjen.

Siden fysisk avstraffelse tar langt kortere tid enn x antall år i fengsel er det også mye penger å spare her, penger som kan gå til rehabilitering slik at personen raskere kommer tilbake til samfunnet og får en ny sjanse.

En lang og hard samfunnstjeneste hadde heller ikke vært å forakte.

Lenke til kommentar

Istedenfor å snakke om hvordan å straffe disse menneskene vi kaller for avikere, kan vi kanskje forske mer på hva som gjør at de blir så anderledes enn oss andre.

 

Mangel på kjærlighet fra mennesker rundt en i ung alder påvirker den mentale utviklingen, hva for et samfunn tror du vi får om 30 år? tenker siden gjennomsnittlig snakker foreldre rundt 10 minutter med barna sine hver dag, for mange kvinner er det mer frustrasjon enn glede i det å få barn, grunnskole, utdanning, unge og jobb, det går kanskje 6 mnd så ender mor tilbake på jobb, i barnehagen kl 8, hentet 17, mat og barnetime, seng.

 

Dette er det normale livet for et barn, og en barnehage ansatt eller lærer kan ikke gi like mye kjærlighet til et barn, når det har tyve å være like glad i, som en mor er i sitt eget.

 

Dette var bare et eksempel, men som med hardstoff bekjempelse så er forebygging mye bedre enn rehabilitering, en gang en narkoman, alltid en narkoman, det samme gjelder for psykopater og voldtekts avskum.

 

Så hvem har skylden i om et barn blir voldtektsforbryter, er det gener? eller er det oppvekst, tror det er bedre å finne ut disse tingene før man finner ut hvilken måte man kapper av dem ballene på.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...