Gå til innhold

Verdensøkonomien i krise


Anbefalte innlegg

Uansett, funn eller ikke, så begynner ikke problemene når oljen er borte, men når etterspørselen er større enn produksjonen.

 

Jeg mener at vi er i ferd med å bikke over, og mange med meg gjør det.

 

Her er oljedirektoratets offisielle tall over råoljeutvinningen i perioden 2001-2007 i mill. standard kubikkmeter. Anslag for 2008 ved oljekrisa.no:

 

2001: 180,9

2002: 173,6

2003: 165,5

2004: 162,8

2005: 148,1

2006: 136,6

2007: 128,3

2008: 115 (oljekrisa.no - anslag)

 

Her er oljedirektorates offisielle tall over investeringene på norsk sokkel inkludert letevirksomheten i mill. NOK. Anslag for 2008 ved oljekrisa.no:

 

2001: 57 144

2002: 54 000

2003: 64 362

2004: 71 473

2005: 88 478

2006: 95 740

2007: 109 298

2008: 120 000 (oljekrisa.no - anslag)

 

Her er det som vi ser to kurver som konvergerer. I 2001 ble det utvunnet 180 mill. kubikkmeter. Investeringene var 57 mrd. NOK. I 2008 blir det utvunnet ca. 115 mill. kubikkmeter. Investeringene er ca. 120 mrd. NOK.

 

Det er selvsagt riktig at bildet blir et annet om vi tar med veksten i gassproduksjonen

i samme periode, men etter mitt syn er det fortsatt oljedelen som er den avgjørende faktoren, ikke minst når det gjelder finansiering av infrastrukturen på sokkelen.

 

Det kreves en stadig større ressursinnsats for å utvinne stadig mindre mengder olje. Den eskalerer løpende, bl. a. i form av flere kilometer produksjonsbrønner i hvert felt og mer kompressorkraft til kunstig trykkstøtte i stadig eldre felt. Tilsvarende må oljestrømmen den andre veien bli stadig større (eller dyrere) for å være lønnsom.

 

Økningen i oljeprisen har hittil vært jokeren i ermet, men med den kurveutviklingen vi har sett de siste 6-7 år, er det bare et spørsmål om tid før produksjonsfallet gjør deler av infrastrukturen på sokkelen ulønnsom, og felt må nedstenges, nesten uansett oljepris.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, det er de tallene jeg tar utgangspunkt i også. Nettoen vi sitter igjen med synker selv om prisen er høyere. I tillegg er det en regning i andre enden i form av dyrere import fordi vi er en liten, åpen økonomi.

 

Vi kan kanskje kalle det for Peak-Norway, altså ikke bare for olje...........

Endret av Robocoop
Lenke til kommentar

Det er i disse tider vi skal trå meget forsiktig med bruk av oljepengene. Jeg tror vi skal være glad for den regjeringen vi har. Norge er allerede alt for avhengig av oljen, la oss ikke bli ENDA mer avhengig.

 

Det er en grunn til at Nederland fikk en sykdom oppkalt (dutch decease) etter seg da naturgassinntektene begynte å stupe (De hadde tidligere ført til en kunstig vitamininnsprøytning av økonomien, som ikke kunne opprettholdes)

Endret av Dux ducis
Lenke til kommentar

Nå skal skattebetalerne bidra med 1 trillion dollar. Det betyr 6 billioner norske kroner (ja , jeg vet at billion ikke er det samme i USA)

 

Om vi regner med 200 millioner skattebetalere i USA.: 30.000 norske kroner pr. snute blir det om tapet står seg. Det blir mange "negative stimulus packages" ut av det og enda mer ledighet.

Lenke til kommentar

Samme redningspakke har blitt servert før både i Norge og USA og det meste av pengene kom tilbake igjen.

Prøvde så smått å finne noe kilder på det, men det var ikke gjort i en fei så så mye for den påstanden! :ermm:

 

Men prinsippet er uansett at staten kjøper illikvide lån, som stabiliserer og gir økt tillit til markedet.

Renten blir holdt nede, og kapitalbevegelsen øker igjen.

Resultatet er at færre går konkurs og har råd til å tilbakebetale lånene som nå staten står som kreditor for.

 

*baksiden er jo selvsagt at markedet kalkulerer at staten skal gjennomføre samme operasjon ved neste korsvei og dermed så er det en ond spiral ut å går.

Og så er det jo frem og tilbake om hvorvidt det er riktig at samfunnet som helhet skal måtte bære de kostnadene som evnt måtte oppstå og ikke private kreditoraktører som har lempet på lånekravene for å få en god gevinst.

Endret av Montgomery
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...