Gå til innhold

Ny jobb, ny lønningsdato, men hvordan betale lånet


MirusMentis

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Leieboer og salg er jo uaktuelt, har jo i grunn ikke noen dårlig økonomi. Jeg vil bare sjekke om det faktisk stemmer at jeg ender opp med en ekstrautgift på 6000kr bare pga bytte av lønningsdato?

Jeg skjønner hva du mener, men trådstarter taper ingen penger på dette, da med unntak av den femmeren du regnet deg fram til tidligere.

Grunnen til at terminbeløpet blir høyere er at det blir rente for 18 dager ekstra (kanskje vi er oppe i en tier ekstra hvis vi tar med rentene).

 

Jeg mener også at dersom tallene stemmer blir ikke ekstrautgiften på 6000 men rundt 4500.

Lenke til kommentar
Jeg vil bare sjekke om det faktisk stemmer at jeg ender opp med en ekstrautgift på 6000kr bare pga bytte av lønningsdato? I såfall så er det jo en utgift jeg burde tatt høyde for før jeg byttet jobb..

Lønningsdato har faktisk noe å si for hvor mye du i realiteten tjener, da 10.000 den 12. er bedre enn 10.000 den 30. Hvis vi regner med en rente på 7% vil 10.000 den 12. være det samme som 10.000 + 10.000 * 18/365 * 7% = 10.034,52 den 30. dvs. du taper 0,345 % på å bytte lønningsdag hvis lønna er den samme. Får du utbetalt 200.000 i året, vil tapet beløpe seg til 690,-

 

Hvis jeg har forstått dette riktig er de 6000 du snakker om et engangsbeløp for å flytte avdragsdato på permanent basis. Kanskje er det også en liten økning av renter du skal betale framover også. Istendenfor å betale 6000 nå, kan du sannsynligvis spre det utover de 30 neste årene, hvis det passer økonomien din bedre.

 

Prinsippet er at penger i dag er verdt mer enn penger i morgen, eller om 18 dager.

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

Har som sagt hørt med banken. De kunne ikke tilby noen løsning. Det de anbefalt var å gjøre en ekstra innbetalin den 30.nov på 4-5000 da, vil avdraget 30.desember være som normalt.

 

Uansett hvordan jeg snur på det så ender jeg opp med å betale de 4-5000 ekstra. Men det er fordi jeg flytter infrielsesdatoen 18dager, og forlenger hele lånet.

 

Slik du beskriver situasjonen tror jeg alle rådgivere vil si at du har skummelt dårlig økonomi. Du har ikke spart opp noe buffer som kunne reddet deg ut av denne situasjonen, og i følge deg selv vil du ikke klare å hente inn igjen et forbrukslån. Du lever mao. fra hånd til munn.

 

Har ikke noe problem med å betale dette, har en god del oppsparte midler, men poenget mitt er at jeg mener jeg ikke skal trenge å bruke av sparepenger, lønnen skal jo i utgangspunktet dekke lånet hver mnd.

 

Hvis du leser tråden nøye så lurer trådstarter på om han/hun taper 6k på dette. Og det har jeg vel svart tilfredsstillende på..

 

Nettop :)

Lenke til kommentar
Du har jo faktisk et par ganger i tråden skrevet at dette er mer en du klarer, så det er ikke så rart at brukere henger seg opp i dette :)

 

Mer enn jeg klarer å betale av lønna ja. Hold sparepenger utenfor. Jeg foreslo rentefrie kredittkort kun for å poengtere at jeg har penger tilgjengelig og at en løsning kunne være å betale kreditt på opprinnelig forfallsdato, for så å betale tilbake når lønnen kommer. Det kunne like gjerne vært snakk om en bufferkonto.. Men det er ingen god løsning å holde på med å overføre frem og tilbake hele tiden..

 

Altså, la meg prøve å forklare det litt enklere.

 

For å bruke runde tall, si at jeg har 20.000 utbetalt pr/mnd.

Og avdraget er 10.000 pr mnd. hvorav 7000. er renter.

Mitt budsjett pr i dag er da slik at jeg ikke bruker mer enn 50% av lønn på lånet.

Ved å flytte forfallsdato vil rentene løpe 18 antall dager lenger i èn termin. Som i dette eksempelet vil utgjøre

18(7000/30)=4200. Dvs at jeg vil bruke mer enn 50% av lønnen den mnd. Og totalt sett for 2008 har jeg betalt 4200,- mer i rente enn i forhold til nedbetalingsplanen.

Lenke til kommentar

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tenkt følgende;

1: 2 lønninger igjenn i nåværende jobb.

2: Den siste lønninga må strekke lenger så den kan et hende det er lite å gå på.

3: På et stort lån er man tjent med å betale ned ekstra på et tidlig stadium. Jo fortere man får lånet ned i størrelse jo mindere renter vil man betale totalt.

4: Valg mellom ekstra betalinger før jobbskifte (mindere renter), ekstra betalinger etter jobbskifte (mer renter) eller et lån som løper lenger (mer renter).

 

Ut fra disse punktene er valget ganske enklet for meg. Rett før oktoberlønninga så ville jeg betalt med så mye som mulig (hvis ikke man går i null hver måned men har brukt litt mindere enn det man fikk inn, så kan man bruke dette overskuddet man har rett før lønning kommer inn til å betale ned på gjeld). Siden dette er en innbetaling utenom vanlig så er dette et rent avdrag og da vil lånet som står igjenn etter denne ekstra betalingen og den ordinære betalingen i oktober forrente seg mindere enn det ville gjort dersom man ikke betaler ekstra. På den måten vil også betalingen som gjøres ordinært i november bestå av mer avdrag og mindere renter og påløpte renter pga betalingsutsettelse i desember vil også bli mindere. Avhengig av hvor mye du har til overs i oktober, så kan det hende at du må vurdere ekstra betaling i januar også for å treffe lik nebetalingsplanen du har nå, men det ville jeg som sagt uansett gjort dette for å slippe å betale så mye i renter. Med avdrag/rente-fordelinga du har hver måned så må du jo ha betalt sykt mye i renter før lånet er nedbetalt.

Lenke til kommentar
Hadde jeg vært deg så hadde jeg tenkt følgende;

1: 2 lønninger igjenn i nåværende jobb.

2: Den siste lønninga må strekke lenger så den kan et hende det er lite å gå på.

3: På et stort lån er man tjent med å betale ned ekstra på et tidlig stadium. Jo fortere man får lånet ned i størrelse jo mindere renter vil man betale totalt.

4: Valg mellom ekstra betalinger før jobbskifte (mindere renter), ekstra betalinger etter jobbskifte (mer renter) eller et lån som løper lenger (mer renter).

 

Ut fra disse punktene er valget ganske enklet for meg. Rett før oktoberlønninga så ville jeg betalt med så mye som mulig (hvis ikke man går i null hver måned men har brukt litt mindere enn det man fikk inn, så kan man bruke dette overskuddet man har rett før lønning kommer inn til å betale ned på gjeld). Siden dette er en innbetaling utenom vanlig så er dette et rent avdrag og da vil lånet som står igjenn etter denne ekstra betalingen og den ordinære betalingen i oktober forrente seg mindere enn det ville gjort dersom man ikke betaler ekstra. På den måten vil også betalingen som gjøres ordinært i november bestå av mer avdrag og mindere renter og påløpte renter pga betalingsutsettelse i desember vil også bli mindere. Avhengig av hvor mye du har til overs i oktober, så kan det hende at du må vurdere ekstra betaling i januar også for å treffe lik nebetalingsplanen du har nå, men det ville jeg som sagt uansett gjort dette for å slippe å betale så mye i renter. Med avdrag/rente-fordelinga du har hver måned så må du jo ha betalt sykt mye i renter før lånet er nedbetalt.

 

Jeg følger tankegangen din og synes den høres fornuftig ut, men la oss si jeg betaler 5.000 ekstra i oktober, dette blir da reint avdrag, og utgjør litt under 0,5% av gjelden. Så det vil ikke gjøre store utslaget på renten for neste avdrag.

 

Forholdet mellom avdrag og rente er 1/7, var jo ikke så høyt når jeg tok opp lånet. Men renten har steget en del siden den gang.

Lenke til kommentar

Det gjør ikke så stort utslag på renten neste avdrag, men å betale 5000 i oktober er bedre enn å betale 5000 i januar. Tenk på det slik; hver gang du betaler mer enn planlagt så er dette et rent beløp som ikke vil stå å forrente seg resten av nedbetalingsplanen. Så dersom du betaler 5000 nå så er det 5000 som ikke vil stå å forrente seg fram til januar. Dersom du betaler 5000 i januar så vil en del av de 5000 være renter fra oktober til januar.

 

Et tankeeksempel: man har tatt opp et lån og begynt å betale det tilbake. Ved ca 1000000 i restgjeld og 8% rente (litt høyere enn dagens men dette kan vi fort komme opp op) og 10000kr/mnd betalt i renter og avdrag; betale ned 5000 ekstra utgjøre ikke mange kronene på føste avdrag, men på den totale betalingsplanen er dette omkring 10000kr i renter. Tenk litt på det. For hver betaling du gjør som er rent avdrag så har du mindere gjeld som forrenter seg. Neste betaling vil dermed være mindere gjeld og mer avdrag.

 

Når renten stiger så kan det være lett å tenke at det er greit så lenge jeg klarer å holde unda og betale samme avdrag hver måned, da vil jo lånet være nedbetalt på samme tidspunkt som før. Men mye mer penger har gått i lomma på banken og lånet har blitt adskillig dyrere. En bedre tanke er at dersom man har betalingskapasitet til deg så burde man øke andelen avdrag så mye at betalte renter holder seg likt. På den måten vil ikke lånet ha kostet deg noe mer når det er nedbetalt enn det som var planlagt i starten. Dette kan selvsagt være vanskelig å holde dersom renta stiger for mye, men ved å gå inn i nedbetalignsplanleggingen sin med denne holdningen så vil merkostnaden ved en renteøkning minimeres.

Lenke til kommentar

Takk for forklaringen, skjønner akkurat hva du mener.

Men i mitt tilfelle så kan jeg ikke "velge" om jeg vil betale de 5000,- ekstra i oktober eller i januar.

 

Har fått flyttet lønningsdag til 25. i stedet for 30.

 

Betaler nå normalt avdrag 12.nov.

deretter 4000ca i 25.nov (renter fra 12.nov)

Så normalt avdrag 25.des (avdrag + renter fra 25.nov)

Så vil jeg fortsette å betale månedlig den 25. fremover..

Lenke til kommentar
Leieboer og salg er jo uaktuelt, har jo i grunn ikke noen dårlig økonomi.

Vel, jeg vil si at dersom du ikke har en buffer på 10k(minst), så må økonomien klassiferes som dårlig. Det er å anbefale og bygge seg opp en buffer på ca 3 månedeslønner, skulle noe uforutsett, slik som dette forsåvidt er, hende. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt smårart du faktisk fikk innvilget et så stort lån(80 %) med tilsynelatende så dårlig økonomi.

 

Ikke ment personlig, men vil anbefale deg og hoppe ned fra den skyen der du tror du har god økonomi. Anbefaler sterkt at du oppretter en buffer (kanskje etter å ha fikset dette lånets ekstraordinære omstendigheter).

Lenke til kommentar
Har ikke noe problem med å betale dette, har en god del oppsparte midler, men poenget mitt er at jeg mener jeg ikke skal trenge å bruke av sparepenger, lønnen skal jo i utgangspunktet dekke lånet hver mnd.

PlatinumFlyer: Såvidt jeg kan se så skriver jo semtex her at han har oppsparte midler, ergo så har han en buffer satt av. ;)'

 

Nå er vel 3 månedslønninger også en vel drøy buffer å bygge opp, 1-2 månedslønninger bør holde lenge for de fleste (med mindre du har en månedslønn på 3000 kroner eller noe sånn).

Og norske banker gav vel i en lengre periode boliglån på mellom 4 og 5 ganger inntekten, noe som selvsagt er litt for mye for de fleste. Men sånn blir det gjerne når det er "rådgivere" som behandler søknaden.

Lenke til kommentar
Takk for forklaringen, skjønner akkurat hva du mener.

Men i mitt tilfelle så kan jeg ikke "velge" om jeg vil betale de 5000,- ekstra i oktober eller i januar.

 

Har fått flyttet lønningsdag til 25. i stedet for 30.

 

Betaler nå normalt avdrag 12.nov.

deretter 4000ca i 25.nov (renter fra 12.nov)

Så normalt avdrag 25.des (avdrag + renter fra 25.nov)

Så vil jeg fortsette å betale månedlig den 25. fremover..

 

Du kan velge å betale ekstra dersom du har ekstra midler i oktober. Det behøver ikke å være 5000. Dersom du har 1000 kroner igjenn på konto når lønningen kommer i oktober så bruker du de 1000 kronene på lånet i stede for å drøye det til senere. Og hvis du betaler ekstra av novemberlønninga så får du jo mindere å rutte med den måneden da lønninga skal strekke ekstra dager. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor du er så imot å bruke litt av sparepengene dine på dette. Slike sparepenger er jo til for å ha et buffer til en uventet "regnversdag" og det er jo akkurat det dette er.

Lenke til kommentar

Det du taper på å få flyttet lønningsdatoen 18 dager er 18*12 / 365 = 0,59 * renten av en månedslønn i året. Utregningen din som bruker lånet som utgangspunkt er misvisende, siden resultatet blir avhengig av hvor stort lån du har. Beløpet du taper er det samme som arbeidsgiveren din teoretisk sett (med pengene stående på konto til høy rente) kan tjene på å betale lønnen seinere, og for ham har det ikke noe å si hvor stort lånet ditt er. Du vil fortsette å tape det samme beløpet når lånet er nedbetalt. Som magicgunnar skrev, penger i dag er verd mer enn penger i morgen.

Lenke til kommentar
Det du taper på å få flyttet lønningsdatoen 18 dager er 18*12 / 365 = 0,59 * renten av en månedslønn i året. Utregningen din som bruker lånet som utgangspunkt er misvisende, siden resultatet blir avhengig av hvor stort lån du har. Beløpet du taper er det samme som arbeidsgiveren din teoretisk sett (med pengene stående på konto til høy rente) kan tjene på å betale lønnen seinere, og for ham har det ikke noe å si hvor stort lånet ditt er. Du vil fortsette å tape det samme beløpet når lånet er nedbetalt. Som magicgunnar skrev, penger i dag er verd mer enn penger i morgen.

 

Jeg skjønner ikke regnestykket ditt helt. Banken min har også regnet ut dette, og kommet frem til at de skal ha ca 4000 ekstra i renter da terminen blir 18 lenger.

 

Xell. Jeg er ikke i mot å bruke av "bufferen" som dere kaller det, det er jo nettop det jeg gjør når jeg nå betaler inn ekstra i november.(evt oktober)

Jeg er bare ikke helt sikker på at det er _riktig_ måte å gjøre det på, jeg laget tråden for å sjekke opp om dette er normal praksis. Nå skrev "Rebel-Rider" her at h*n ikke trengte å betale noe ekstra for å flytte avdrags dato, så da lurer jeg på hvordan det gikk til.

 

Og til dere som skal ha det til at jeg har dårlig økonomi, og må spare opp en buffer:

JEG HAR SPAREPENGER, både i form av bufferkonto og en full BSU konto. Det er ikke det som er problemet. Jeg er gjerrig og vil sjekke opp om jeg kan unngå denne ekstrautgiften.

 

Nå har jeg i grunn allerede avtalt med banken om at jeg må betale inn 4-5000 ekstra i november, det må jeg gjøre før eller siden, da lånet forlenges med 18.dager.

Lenke til kommentar
Jeg er bare ikke helt sikker på at det er _riktig_ måte å gjøre det på, jeg laget tråden for å sjekke opp om dette er normal praksis. Nå skrev "Rebel-Rider" her at h*n ikke trengte å betale noe ekstra for å flytte avdrags dato, så da lurer jeg på hvordan det gikk til.

Rebel-Rider betaler helt sikkert noe! Siden han ikke betaler et engangsbeløp for å flytte datoen for innbetaling, betaler han enten litt ekstra hver måned, f.eks 50,- , eller han har fått lengre avdragsperiode, eller et større sluttbeløp (om 30 år)

 

Du kan sikkert få til de samme løsningene, men uansett må du betale, penger i dag er verdt mer enn penger imorgen! (Se ellers mitt forrige innlegg i denne tråden.)

Lenke til kommentar
Jeg skjønner ikke regnestykket ditt helt. Banken min har også regnet ut dette, og kommet frem til at de skal ha ca 4000 ekstra i renter da terminen blir 18 lenger.

Hvis du har ca 1,16 mill til 7% rente koster det ca 4000 kr å låne dem i 18 dager, uavhengig av når du får lønning eller betaler avdrag. Tapet i renteinntekter sammenliknet med den gamle jobben har du så lenge du har jobben, uavhengig av om du betaler ned lånet eller ikke. Det blir misvisende i forhold til ditt reelle tap å blande disse to problemstillingene. Har du f.eks. 15 000 i månedslønn taper du med en rente på 7% ca 620 kr året, uavhengig av om du har lån eller ikke. Har du jobben og samme lønn i 40 år vil du ha tapt 24800 kr, ikke justert for lønnsendringer, inflasjon og den slags.

 

Det jeg prøver å si er at tapet ditt er ikke en engangskostnad, slik du ser ut til å ha inntrykk av.

Endret av Naranek
Lenke til kommentar

Ok, men som du sier det blir misvisende å blande disse to problemene. 620kr i året er èn ting. Det er mine tapte renteinntekter _om_ beløpet hadde blitt stående på konto. Men som regel så går jeg i null hver mnd, og blir vel saken en annen?

 

I fare for å gjenta meg selv, så er det kun utgiften med å endre betalingsdato jeg vil diskutere. At det skyldtes bytte av jobb nevnte jeg bare for å få med grunnen til endring av dato.

Lenke til kommentar

Se på det på denne måten; med en betalingsutsettelse så vil rentene på lånet i denne perioden bli som å låne ekstra penger og legge det til på lånet. Dette medfører enten lengere nedbetalingstid (som igjen vil bety mer renter betalt før lånet er innfridd) eller økt inbetaling fordelt over nedbetalingsperioden, eller en eller flere ekstra inbetalinger på et tidlig stadium.

 

Endret betalingsdato er en betalingsutsettelse. en betalignsutsettelse er en merutgift på lånet ditt. Og som sagt så blir det fort en del tusen ekstra over en lang nedbetalingsperiode så ved de to flste alternetivene så kan dette fort bli mange tusen, men på det siste så kan man faktsik spare renteutgifter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...