arne22

Men beveger an ikke seg hele tiden rundt i en labyrint av rasjonelle forklaringer, og en forstilling om at verden og Gud og hva det måte være har en slags teknisk rasjonal forklaring og at på en eller måte må "tro" på denne forklaringen. Her er en gjengivelse av en innskrift på veggen av et Budhistisk tempel, fra hukommelsen og slik som jeg kan huske det: Kan det være noe i dette og at det ikke lar seg gjøre til å resonere eller å tenke seg fram til å bli klok eller vis? Kan det være slik at den menneskelige rasjonelle fornuft virker omtrent som en gammel fjøslykt med parafin og veke. Jo høyere man skrur veken, desto større blir den omkretsen som er opplyst. Samtidig så blir også det området som ligger rundt i mørke enda større, slik at jo mer man forstår, desto mer vil man forstå at man ikke forstår. Lignende synspunkter finnes jo også i moderne vestlig filosofi, kanskje spesielt hos Martin Heidegger. (Og så vidt jeg husker også i tidlig gresk filosofi.) Er det noen god grunn til å tro at den teknisk rasjonelle fornuft er egnet for å fatte eller å beskrive alle egenskaper ved universet, eller vil det da bli slik at man må overtale seg selv til å tro på noe man egentlig ikke tror på, slik at tro og tvil blir til to sider av samme sak?

Men så var det altså dette med å kunne definere hva en "Gud" er, hva det vil si å "tro" og hva det vil si at noe "finnes". Hvis man har en ikke definert oppfatning "tro" på at et ikke definert objekt "Gud" har en ikke definert egenskap "eksistens", gir da dette noen mening? Hva handler ellers "tro" om? er det å kunne forklare livet etter døden eller meningen med livet eller noe slikt, på en litt tekniske og rasjonell måte? Er det ikke da egentlig den tekniske måten å tenke på, som er det man egentlig tror på? Må man nødvendigvis tro på "den tekniske måten å tenke på", selv om den kanskje er godt til stede i vår kultur? Denne tepotten er jo også noe teknisk, er den ikke det? Hvis man i dag har en liten mulighet til å velge mellom religioner og filosofier og kulturer, finnes det noen alternativ?

Men behøver man å være troende ateist, eller troende religiøs, eller troende på nær døden opplevelser? Hva er ulempen med å være tvilende til alle de tre variantene av tro?

Man kan jo velge å stikke hodet ned i sanden, og dagdrømme, og så kan man stå der og vente til man får en liten kikk i baken.

Hvis man blir gjennomskuet så har man jo tapt, med mindre man kommer opp og forsvarer seg. Trådstarter, stemmer det at du driver hersketeknikk?

Så var det da kanskje i så fall godt at jeg fikk koblet opp trådstarter mot to av de største hedningene i filosofihistorien Nietzche og Heidegger. De gamle grekerne hadde vel noen gudegreier, men her var det vel litt dårligere fatt med de to siste. Det finnes jo en del "troende dogmatikere" som tror på det ene og det andre. Spør man dem så om å forklare hva og hvem Gud er eller hva "å eksistere" betyr, så får man verken svar på det ene eller det andre. De er allikevel sikker på at et ikke definert objekt "Gud" har en ikke definert tilstand "eksistens". Lenge siden jeg leste noe særlig filosofi, men det jeg fikk ut av det, det var vel for en stor del akkurat det å kunne gjennomskue "tro og dogmatikk" som noe som egentlig ikke er religion, men noe man bruker til å bygge opp økonomiske, politiske og ideologiske maktstrukturer. Synes "filosofi" handler litt om å kunne gjennomskue disse menneskeskapte maktstrukturene. Skal man bygge maktstrukturer så må man vel være både "troende" og "misjonerende", må man ikke det?

Nå er vel tråden postet under temaet filosofi. Hvis man går til noen av de tidsepokene som kom etter Platon/Aristoteles, så finner man vel en del andre varianter enn Platons dialoger eller Aristotels argumenterende eller resonerende stilart. Man kan vel for eksempel nevne Fredrich Nietzche: Slik talte Zarathustra, bare som et eksempel. Her ville nok innholdet sannsynligvis ha kvalifisert ganske godt for en diagnose på diskusjon.no, ville jeg nok tro. Her er en en liten beskrivelse ikke av innholdet i Nietzche sin bok, men hvordan to nordmenn ut i fra sin kultur, utdanning og annen bakgrunn opplevde innholdet, altså en subjektiv bedømmelse: https://play.acast.com/s/kristopher-og-einar-leser-nietzsche/sliktaltezarathustra Hvis man synes at Nietzche blir enkel nok i klarhet og logikk, så kan man jo fortsette med å sette seg inn i Heidegger og tenke litt over problemstillingen "Hvorfor finnes det i det hele tatt noe i stedet for ingen ting". https://shows.acast.com/transcendence-and-the-body/episodes/lecture-2-martin-heidegger-what-is-the-meaning-of-being Atter igjen, dette er jo ikke Heidegger, men bare en subjektiv beskrivelse av hvordan en eller flere personer opplever eller forstår Heidegger. Eller for å si det med et Heidegger sitat fritt fra hukommelsen: "Dikterisk bor mennesket på denne jord", eller at "noe eksisterer" eller at i hele tatt "verden og virkeligheten eksisterer", det er ikke noe som kommer helt av seg selv, "det forutsetter også en slags kreativ eller subjektiv tilstedeværelse i "verden" eller i "tiden". (Se for eksempel: Zein und Zeit) Det kan da se ut som at trådstarter, enten som et resultat av tilfeldigheter, eller som følge av innsikt, klarte å formulere noen av de viktigste forskjellene mellom klassisk gresk filosofi og eksistensialisme i form av Nietzche/Heidegger i løpet av to setninger. Skulle vært gøyalt å vite hva trådstarter egentlig mente med tråden og om det hele bare var postet som noen "tilfeldige setninger" eller ikke.

Ja, det må jeg vel si at jeg er, dvs uenig. Når det gjelder de tre første så kan man mye beskrive som en slags variant av "romaner" eller "dikning". For Heidegger så ligger det vel over i en slags form for argumentering i for "den tidlige Heidegger", men på litt andre premisser enn det som vi normalt vil kalle for "vanlig diskusjonsteknikk" og for den sene Heidegger, så var man vel mer over i en form for "fri dikning". Mener at man kan beskrive "den sene Heidegger" mer som en som beskriver "eksistensielle stemningsbilder" enn en som argumenterer på samme måte som Platon/Aristoteles. Kjenner ikke til at noen av disse filosofene bruker argumentasjon av samme type som Platon/Aristoteles altså noe av det som vi i dag kaller for "god saklig argumentasjon". Det sies at Norge er en kristen nasjon, men jeg ville nå heller sagt at vi er en nasjon som bygger på den greske kulturtradisjon, for det er utrolig mye vi har der i fra. For eksempel "rettferdighet", (Aristoteles). Hvem har ikke hørt om det? Mye av det som vi i dag kaller for "alminnelig sunn fornuft", et er jo egentlig "klassisk gresk filosofi".

Jada, det var antikkens Hellas, men hva med det som kom etterpå? (Se ellers mitt første innlegg over.) For eksempel Nietzche, Kierkegaard, Sartre, Heidegger, hvordan er det men diskusjonsteknikken der?

Bruker man vanligvis eller alltid "diskujonsteknikk" innenfor filosofi, eller finnes det andre sjangere eller måter å legge fram problemstillingene på? Vil det medføre en diagnose hvis man for eksempel har lest eller hatt nytte av filosofi som ikke benytter "diskusjonsteknikk"? Hvilke filosofer er det egentlig som benytter diskusjonsteknikk?

Vil en video om filosofiens historie gi en objektiv eller en subjektiv beskrivelse av filosofiens historien? Kan man vite noe om filosofi uten å gå til filosofiens kilder og lese gjennom de bøkene som filosofene har skrevet? Når man ser en video om filosofiens historie vil ikke denne videoen heller være en presentasjon av den personen som har produsert videoen, hvordan denne personen opplever og ser på virkeligheten og filosofiens historie? Hva heter den personen som vi indirekte får presentert gjennom vedkommendes betraktninger rundt filosofiens historie?

Og hva er så alternativet? Starter man for eksempel opp med å konstruere et nytt språk som består av ord ingen har hørt tidligere? Hva er ellers forskjellen mellom alminnelig sundt bondevett og filosofi? Hvem kan tenke en enkelt tanke som ikke bygger videre på noe man har lært av andre?

I den historiske utviklingen som skjedde etterpå.

Enig. Da er det to muligheter igjen. Koblingsboksen i taket (hvis den har innebygd en 230V styring med rele), eller mest sannsynlig: Koblingen i selve stikkontakten. Men nå kom jeg på noe ganske banalt: Det er ikke slik at "noen" har koblet opp stikkontakten slik at lysbryter må være på for at det skal være strøm i stikkontakten? Høres kanskje ikke så veldig fornuftig ut, men har faktisk sett det i praksis.

Da kan det vel allikevel være 230V og samme kurs ?! (Og en teoretisk mulig synder.)

Det kan vel se slik ut, og da ender man vel opp med å finne feilen i stikkontaktens kobling eller i trafo, hvis det finnes en slik. Med andre ord feilen har sannsynligvis lite å gjøre med åpningen av taket. Håper konklusjonen blir postet etter at elektriker har vært på åstedet.

Feilen kan vel ligge 2-3 stedet. 1. I koblingsboksen oppe i taket, hvis kursen går via den. 2. Hvis det er riktig at det finnes en trafo i forbindelse med stikkontakten, så kan feilen ligge der. 3. Koblingen i selve stikkontakten. Jeg ville nå sagt at alternativ 3 er mest sannsynlig, men det er delte meninger. Det ene tilfellet at firmaet kan være ansvarlig, det er hvis den koblingsboksen som vises i taket går på samme kursen og det er lagt inn en dårlig kobling her. En elektriker kan oppdage dette ganske hurtig ved først å eliminere stikkontakt og trafo.

Vanligvis ikke i ledningen, men i en av koblingene enten i koblingsboks eller i koblingen i stikkontakten. Helt rett, ring elektriker.

På et gammelt anlegg (i bolig) med en jordfeilalarm så kan det fungere slik. Ved bruk av moderne jordfeilautomater, så vil automatsikringen alltid slå ut ved (stor nok) jordfeil.

Nei, det er jo ikke noen jordfeil og jordfeilvernet slår jo heller ikke ut. Det tar to minutter å måle seg fram til feilen. Feilen er etter all sannsynlighet dårlig kontakt i koblingsboks eller stikkontakt.

Men det er da ingen som merker kobberlederen med svart tusj slik at det ser ut som varmgang?! Elektrikere: Her er det brukt flerleder kabel uten endehylser. Pleier dere å gjøre det? Hvis man ikke kan feilsøke dette på 2 minutter, så ville jeg fått tak i en elektriker til å gjennomføre den jobben på 2 minutter. Rent visuelt så kan det jo minne litt om dårlig kontakt som følge av bruk av flerlederkabel uten bruk av endehylse.

Nei, ville i alle fall ikke ha fiklet med skjult anlegg i taket. Det er jo ellers bare en koblingsboks i taket som i teorien han ha noe med denne feilen å gjøre. Vet ikke hva den runde dingsen midt på er. Vet ikke om denne koblingsboksen leverer strøm videre til stikkontakten. Det skulle vel være en teoretisk mulighet slik at feilen eventuelt kan ligge i denne koblingsboksen? Hva mener elektrikerne på forumet om denne problemstillingen?

Noen flere eksempler på at det å ha symptomer som kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose ikke behøver å medføre arbeidsuførhet. Michelangelo - Autisme Steve Jobs - Mulig autisme Elon Musk - Asberger syndrom Leonardo Da Vinchi - ADHD Thomas Edison - ADHD Disse personene er vel ikke kjent for å ikke kunne gjøre jobben sin på en brukbar måte, selv om de kanskje også kunne kvalifisere til en diagnose. Må eller bør man være ufør som følge av en diagnose, eller kan det fungere like bra å ta vare på egenskaper og muligheter som man faktisk har?

Ut i fra det som man vet, ikke ut i fra det man tror. Kan vel være det som man kaller for "uaktsomhet". Man hadde plikt til å sette seg inn i reglene .. https://snl.no/uaktsomhet

Ja, det dreier seg vel om utøvelse av skjønn. Samtidig så er det vel også slik at skjønnet må utøves på saklig "grunnlag", for eksempel "det man vet", ikke "det man tror".