arne22

Det finnes faktisk en portal, som heter norge.no, men vet ikke hvor populær eller brukbar den egentlig er: https://www.norge.no/nb

I følge Wikipedia så er jo ikke Kommunisme en styringsform, men en politisk ideologi. Ett at grunnelementene i denne ideologien er jo å avskaffe privat eiendomsrett, og at det er det offentlige som skal stå for produksjon og syselsetting. Er det ingen av de politiske partiene på Stortinget, som har opptatt i seg litt av den kommunistiske ideologien om at det er det offentlige som skal stå for produksjon, arbeidsplasser og sysselsetting?

Der er du nok helt sikkert inne på noe. Jeg har selv brukt veldig mye informasjon fra det offentlige opp gjennom årene i forbindelse med jobb, så for meg så går det jo mye på erfaring og rutine og bruk av Google søkemotor. Men jeg må si meg enig i at mye informasjon framstår som "noe tilfeldig spredt ut over Internett", slik at det i utgangspunktet ikke alltid er lett å vite hvor man skal leite.

Her er det vel noe med situasjonsbeskrivelsen som ikke stemmer helt med virkeligheten. Den riktige formuleringen bør vel heller eventuelt være "Hvorfor har det offentlige gått over til å publisere det aller meste digitalt, i stedet for på papir". Norsk lysningsblad var for eksempel tidligere en utgivelse på papir med regelmessige utgivelser. Siden 2005 så har NL bare eksistert som digital utgave. Høringsutkast for ulike planer og omlegginger sendes alt vesentlig ut digitalt, svarene sendes også inn digitalt, og det er sånn sett svært lite igjen av de tidligere papirbaserte systemene. Man kan følge ganske godt med i hva som skjer både på Stortinget og i Regjeringen, i de ulike departementene, og i de lokale kommunestyrene. Det har aldri vært så mye lett tilgjengelig informasjon som nå, og det aller meste blir jo gitt ut digitalt. Norges Lover, det var tidligere bare en stor tung bok basert på papir, som det var ganske vanskelig å finne fram i. Skulle man ha tak i en forskrift, så måtte denne kjøpes inn separat. I dag så har det blitt lagt til mye mer informasjon, og informasjonen er forholdsvis lett tilgjengelig via en automatisk søkefunksjon bå nettstedet lovdata.no Påstanden om at "det offentlige" eller forvaltningen bare informerer pr papir, den kan vel ikke være helt i samsvar med virkeligheten?

Ja, det stemmer. Men for eksempel FEBdok, alt som er, og en hel bransje, bygger jo på FEL/NEK400, så da spørs det om det ikke blir en hel del dyrere å finne opp kruttet selv. Men det stemmer jo at NEK400 formelt sett ikke er et juridisk bindende regelsett, selv om det kanskje "er litt sånn" i praksis. Men det finnes jo ingen andre alternative normer, slik at avvikene i praksis vil måtte bli ganske små. Jo det kan kan i dette tilfellet, og hvorfor er det slik? Dette har også å gjøre med FEL, nærmere bestemt §12 om krav til samsvarerklæring. Hvis en elektriker/installatør har vært og jobbet på en fordelingstavle eller et skap, så kan vedkommende ikke skrive ut en samsvarserklæring som gjelder halvparten av skapet. Den kommer nok til å gjelde hele skapet, og da må det være i "forskriftsmessig stand".

Takker. Det var kanskje et veldig bra tips.

Helt umulig kan det nok være at det ikke er. 240'en er imidlertid ikke optimal en slik situasjon, for den har kort hjulavstand og er litt vel retningsstabil for unnamanøvre. For med så er normalt framkomstmiddel tung motorsykkel, også veteran, så bil vil nok ikke være noe særlig farligere. Så langt litt over 40 år med 0,0 smell med bil. (Har blitt påkjørt 3 ganger, mens jeg har kjørt motorsykkel, men det har gått bra.) Problemet med motorsykkel er at bilene av og til ikke ser deg, slik at man helt tiden må ta høyde for det. Ja, alle automatiske greier pleier å irritere meg, uansett hva det er. Liker å ha full kontroll.

Akkurat det har jeg prøvd, begge deler. På alle de 3 240'ene så gikk det ann å finne ut og rette samtlige feil som dukket opp over en driftsperiode på 30 år. På Ford Focus 2005, så hadde jeg et problem med hovedlysene som, utrolig nok, ingen kunne finne ut av. Det elektriske anlegge på Forden var radikalt annerledes bygd opp i forhold til 240'ene. Det kommer vel litt ann på sjåføren også. Noen krasjer sånn en gang i året, andre annet hvert år, mens at andre igjen kan kjøre i 20 eller 30 år uten en eneste bulk ulykke. Det har vel også noe å si om hvorvidt bilen inviterer til "sportslig kjøring". Noen bilmodeller har en høy ulykkesstatistikk, på gunn at de er veldig gode å kjøre, og andre har en ganske lav ulykkesstatistikk på grun av at de ikke inviterer til sportslig kjøring i det hele tatt. Et argument for en veteranbil, det er jo at man kan ha bil med nesten null i faste utgifter, hvis man tar all skruingen selv. Men det ligger jo en liten mulighet hvis man uansett bare kommer til å kjøre bilen periodevis og i deler av året. Forstår det slik at man nå kan avregistrere bilen mens den står i garasjen og så bare påregistrere når man skal bruke den, slik at veiavgift og forsikring bare løper for de periodene man har bilen i bruk, Da kan det jo bli litt billig å ha en litt nyere bil også.

Det var en veldig interessant (og viktig) opplysning. Vil sjekke litt nærmere på det. (Liker jo ikke katalysator.) Edit: Har sjekket litt. Det ser ut som at "lambda" og "lambda sensor" indikerer at det dreier seg om en innsprøytningsmotor, men ikke at bilen nødvendigvis har katalysator. Det ser også ut til å forholde seg slik at det kan finnes flere motortyper og varianter for den samme årgangen av Volvo 240. Det kan se ut som at skal man ha forgassermotor, så må man helt tilbake til første halvdel av 80 tallet, og da har man ikke bare med en 30 år gammel veteran å gjøre, men faktisk en 40 år gammel bil. Slik som jeg ser det, så er det ingen bil som kjører vedlikeholdsfritt i 30 eller 40 år, og skal det være en fornuftig økonomi i å ha en så gammel bil, så er noe av forutsetningen at det ikke er nødvendig å få utført vedlikehold på verksted. Kostnadene til vedlikehold, det bør være prisen på delene og ingen ting annet. Så må delene også kunne skaffes.

Da kom jeg på den gangen jeg kjørte 242 1976 modellen fra Kristiansand til Kirkenes i minus 30 kuldegrader, gjennom Finnland. I den kulda, så røyk begge de hydruliske støtdemperne foran, så når jeg kom fram til Kirkenes, så hoppet og spratt bilen som en gyngehest på veien. Fikk lånt et verkstedslokale, og plukket ned forstillingen ved hjelp av vanlig håndvektøy. Satte så inn nye støtdepere/fjærbein, og bilen var så helt fin på veien igjen. Påenget med bakhjulstrekk, det er jo at man skal kunne utføre alle typer reparasjoner på forstilling, bremser, osv, uten å behøve å ha bilen på verksted. Hvis forhjultrekk medfører at man ikke kan utføre alle tyoper reparasjoner selv, da er det jo en stor ulempe. I løpet av ca 30 år med Volvo 240 med forgassermotor, så opplevde jeg aldri ett eneste startproblem, eller ett eneste problem relatert til forgasser. Selv om det var kaldt og fuktig, så startet alle de 3 stk 240'ene bestandig og uten unntak. Fulgte jo med på status på batteri og slike ting, slik at batteriet ble skiftet før det oppsto noen form for startproblemer. Men alle de 3 bilene var vel ganske glade i å drikke bensin, og så veldig mye akselereasjon, det var det vel egentlig ikke. For meg er det helt omvendt. Når jerg for eksempel har en my leiebil, så blir jeg mektig irritert over all den unødvendige dill dall som følger med, som aircondition, elektriske vinduer og automatiske håndbrekk. Her er det jo atter igjen smak og behag som er ute og går. Ett av de andre alternativene som jeg har vurdert, og som jeg kanskje også vurderer litt, det er jo Volvo feltvogn. Det viktigste kriteriet, det er jo å opprettholde en slik grad av "enkelhet" at man kan avdekke, reparere og korrigere for alle feil, før man får noe driftsvbrudd. Da vil ofte et viktig kriterium være å holde bilen så origial som mulig, og uten "oppgraderinger". For å holde en bil kjørende i mer enn 30 år, og så framdeles ha den i god stand, så må det vedlikeholdes og skrus en hel del og fortløpende. Spørsmålet er hvordan det har blitt skrudd. Da stemmer det nok på en prikk at det optimale valg er å kjøpe i fra gammel mann som har fått alt vedlikehold gjort på verksted. Det helper jo lite å få svar, hvis svaret inkluderer spesialverktøy eller vekstedarbeid, som man rent praktisk ikke har muligheten til å få til selv. Men 740 er mye bedre å kjøre enn 240, så noe skal man vel tross alt være enig i.

Ikke nødvendigvis. Kan tenke meg at de 240'ene jeg har hatt før har vært oppe i ca 25 år gamle før jeg har skiftet dem ut. For mine venner og bekjente som hadde nye biler, så hadde da de ganske mye mer problemer og mer vekstedbesøk på de nye bilene, enn det jeg hadde på mine gamle Volvoer. I løpet av en driftsperiode på ca 30 år til sammen, så var det 0,0 ufrivillige stans eller startproblemer på disse bilene. Til sammen 1 enkelt verktedbesøk i løpet av ca 30 år. (2 gangs skifte av clutch, da manglet jeg verkstedslokale.) På de to første fra 70 tallet, så rustet karroseriet opp, og den siste fra 83 så var det vel det at jeg flyttet til utlandet. Den hadde også noe småsnag med motoren som jeg aldri fant ut av. Litt ujamn gange men den fungerte alltid. Det som er med denne type enkle biler, det er at feil og slitasje kommer veldig gradvis, slik at man kan gjennomføre nødvendig vedlikehold mens feilene utvikler seg i det små, og før det oppstår noen stans eller øyeblikkelige behov for verkstedsbesøk. Hvis man kjenner til biltypen og hvordan feil oppstår og utvikler seg, så er det veldig lite sannsynlig at feil rekker å utvikle seg så langt at det gir problemer, før man har reparert. Så lenge det dreier seg om 240, så vil jeg mene at det først og fremst er ruststatus på karrosseriet man må se på. Ut over det så kan alt annet på den bilen repareres og settes tilbake til status "tilnærmet ny". Det er nok mulig å få motorhavari ved at ventiler knekker og slike ting, men det skjedde aldri noe slikt for meg, i løpet av de 30 årene med gammel 240. Jeg kjenner jo selv ganske godt til 240'en og har vel gjennomført de fleste typer reparasjoner og vedlikehold på den, men det skulle vært interessant å hørt fra noen som har erfaring med 700 og 900 serien. Har hørt at de ikke er like "mekkevennlige", og like driftssikre, men kjenner ikke til noen konkrete eksempler. For 240'en så kan man, ut i fra det jeg kan huske, reparere alle venlige feil,med forholdvis enkelt håndverktøy fra Biltema. Kan ikke huske at jeg har brukt spesielverktøy eller hatt noen større problemer med reparasjonene noen gang. På den negative siden så husker jeg 240'ene som særdeles uøkonomisk i drift, men hvis man bare skal kjøre litt, så er jo det greit nok. Alle mine 3 hadde forgassermotor. Vet ikke omdet kom noen nyere motortyper på de senere modellene.

Jeg har erget meg mye over all den unødvendige elektronikken og alle unødvendige innretninger som er i moderne biler, og så husker jeg tilbake til den gangen en bil var en bil uten unødvendig plunder og den gangen jeg kjørte Volvo 240. Så slår den tanke meg: Hvorfor ikke gå til innkjøp av en drømmebil på nytt, en Volvo 240 eller eventuelt en Volvo 740? I begge tilfeller så er jo disse nå veteranbiler. Fra de 240 jeg hadde i gamle dager, så vet jeg at man kan skru absolutt alt selv, forutsatt at man får tak i deler. Jeg hadde en 242 og en 245 fra slutten av 70'tallet. Begge disse hadde litt rustproblemer i karaosseriet, men ingen andre problemer. Så hadde jeg en 1983 4 dørs 240. Der hadde jeg ingen rustproblemer, men litt motorproblemer, men det kan jo være tilfeldig. Forstår det slik at Volvo 800 og 900 serien hadde forhjulstrekk og det høres vel i utgangspunktet "ikke helt bra ut". Det skal være "klasisk bil" med minst mulig "dill dall" og færrest mulig problemkilder. Fra før av så vet jeg jo at i alle fall 240'en bruker ganske mye drivstoff, men det er jo ikke noe stort problem, ettersom den kommer til å stå parkert i garasjen for "puss og vedlikehold" mesteparten av tiden. Noen anbefalinger i forhold til Volvo veteran eller "snart veteran" i fra 200/700/800/900 serien? Rettelse: Kan se ut som at 850 var forhjulstrukket, mens 900 serien fortsatt hadde bakhjustrekk??!

Det stemmer i praksis ikke i det hele tatt. Vår sentrale tilsynsmyndighet for elektriske anlegg i bygninger heter DSB, eller Direktoratet for Samfunnsberedskap og Sikkerhet. I det lokale tisynsområdet så er tilsynsmyndigheten utdelegert til DLE, eller det lokale elektrisitetstilsyn. Dersom man har diskutert disse problemstillinger opp mot DSB og DLE over noen år, så vil man jo vite at både DSB og DLE lagger FEL og NEK400 til grunn for alle sine elektrofaglige vurdferinger. For å kunne bli registrert og godkjent installatør, så må man gå opp til intallatørprøven, og noe av det sentrale innholdet i denne, er jo nettop å forstå prinsippene bak FEL og NEK400 FEL og NEK400 ligger til grunn for samtlige lærebøker for elektrikere (elektromontører) og all opplæring av elektrikere (elektromontører) i Norge, innenfor faget elektriske installasjoner. FEL/NEK400 legges også til grunn når man vurderer hvorvidt elektriker/elektromontør har bestått fagprøven. Så nei, man kan ikke oppdage hvordan instalalsjonsbransjen i Norge fungerer ved å lese gjennom en enkelt forskrift, FEL. En annen relavant forskrift er forresten også FEK.

Slik som tingene fungerer, så er det nok slik at dersom en installatør har hatt ansvaret for endringer i et skap eller en fordelingstavle, da har nok den installatøren anvaret for at hele det skaper eller fordelingstavlen er i orden, og oppfyller de forskrifts og normkrav som gjelder.

Det stemmer jo ikke på noen måte som helst at NEK400 er en måte å oppfylle forskriftens krav på, i den betydningen at man for eksempel kan velge en annen norm, hvis skulle ønske det. Det forholder seg nok slik at NEK400 er den eneste måten å oppfylle forskriftens krav på, når det gjelder nye installasjoner. Grunnen til at det er slik er at oppdelingen i "forskrift og norm" har kommet til som er resultat av EØS avtalen og EU sitt direktiv "The new apporach" som er EU sitt opplegg for harmonisering av det tekniske regelverket i unionen. For elektrobransjen og mange andre bransjer så medførte det at det som tidligere ble styrt ut i fra forskrift, nå ble styrt ut i fra en forkrift med med overordnede krav, som blir gitt ut av myndighetene, og så finnes det nasjonale normkommiteer som utformer de normene som bestemmer hvordan de tekniske detaljene skal gjennomføres på nasjonalt nivå. I Norge så finnes det bare en normkommite som arbeider med elektriske installasjoner i bygninger. Dette er Normkommite 64 som arbeider med elsikkerheten i Norge på nasjonalt nivå, og den eneste normen som blir utgitt av NK64 det er NEK400. (Men det finnes riktig nok noen spesialiserte utgaver av NEK400 tilpasset forholdvis mindre boliger, og landbruk.) Normkommite 64, har sånn sett ingen konkurrenter eller alternativ og det har heller ikke NEK400. Det forhold at NEK400 er en norm og ikke en forskrift, det gir imidlertidig en installatør en mulighet til å fravike enkeltbestemmelser, eller rettere sagt enkeltkrav i normen, dersom man kan dokumentere et tilsvarende sikkerhetsnivå. I praksis så er det vel ikke så veldig vanlig i forhold til de installatørene som driver lovlig. Normkommite 64 har en ganske bred sammensetning i fra myndigheter og fra instalasjonsformaer og andre, slik at man i praksis kan si at det er en hel norsk elektrobransje som står bak NEK400. Ansvaret ligger på eier og bruker. (Dette står faktisk i forskriften.) Det Lokale Elektristitetstilsyn har ansvaret for å føre tilsyn med de elektriske anlegg i sitt område og å påse at kravene i forskrift og norm er oppfylt.

Hvis man ikke legger merke til at det ikke er noen problemer eller utfordringer, så er det jo brukervennlig nok for meg. Hvis et operativsystem har en fast kongigurering som jeg ikke er enig i, og som jeg vil måtte irritere meg over hver dag, da vil det være lite brukervennlig for meg. Linux er da mer enn 100 forskjellige distoer. Noen av dem er da mye enklere å installere og ta i bruk enn Windows, https://distrowatch.com/ Hvis det eventuelt er snakk om "vanlig kontorarbeid" so kan jo mye av dette utføres via web, og med Google Crome installert, så merker man vel ikke i noen særlig grad noen forskjell om man bruker Windows eller Linux. Libre Office fungerer også ganske ok hvis man vil ha en lokal installasjon.

Når det gjelder Android så bruker jeg litt tid på å avinstallere all crapware når telefonen er ny. Etterpå er det ingen ting som tar tid. Det har jeg faktisk aldri opplevde med Android, å ha behov for brukerservice. Har allikevel googlet enkelte løsninger som jeg har funnet på nett, når jeg ikke kunne løse tingene selv umiddelbart. Etter min smak så er Android maksimalt brukervennlig, på grunn av at man kan konfigurere systemet til å kjøre akkurat slik som man vil, slik at man sitter tilbake med 0,0 problemer. Pleier å ta vekk alt som ikke behøver å være der, og som kan skape problemer og/eller tappe batteriet.

Det forholder seg vel til dels motsatt for en del fag, spesielt for de som er relatert til sikkerhet. Det finnes ferdige standarder og beregningprogram som er laget slik at man ikke skal risikere at det er den enkelte ingeniør som står for beregningene. For å ta et eksempel, elektriske bygningsinstallasjoner. Her bestemmes det overordenede regelsettet av Forskrift for Elektriske bygningsinstallasjoner. Som praktisk måte for å oppfylle de formelle kravene som følger av forskriften så brukes standarden NEK400:2022. For å kontrollere at dimensjoneringen blir rett utført og er i samsvar med NEK400:2022, så bruker ingeniøren/installatøren (ofte) et program som heter FEBDOK. For å kunne bruke NEK400:2022 og programmet FEBDOK, så må man forstå matematikken bak, men for praktisk utførelsen så vil det meste være automatisert. Grunnprinsippet med å basere seg på standarder i stedet for individuelle beregninger i regi av den enkelte ingeniør, er at installasjonene skal bli like og holde samme sikkerhetsnivå, uavhengig av hvilken intallatør/ingeniør/elektisker som står for installasjonen. Den som har hovedansvaret for intallasjonen er en "installatør" som ofte har en dobbetl fagbakgrunn som elektriker og ingeniør/teknisk fagskole.

Har jobbet som ingeniør innenfor luftfartsteknologi og elektrofag gjennom en del år. Vil si at jeg i liten grad har brukt matematikken direkte, slik som man gjør det innenfor matematikkfaget, men i teknisk sammenheng så brukes det ofte formeler og matematiske modeller som man må forstå betydningen av. Hvis man for eksempel er innom aerodymikk, så er det masser av regneformler man må forstå betydningen av, og tilsvarende for termodynamikk innenfor for eksempel jetmotorer i fly og varmepumper nede på bakken, som begge er termodynamikk, på hver sin måte. Man må forstå de matematiske prinsippene bak teknologien, men det er ikke særlig ofte at man må sette seg ned å regne med papir og penn. Matematikken er på et vis en "ekstra måte å tenke på", for å forstå teknologien bedre. Man kan også forstå teknologi uten matematikk, men når man legger til en matematisk forståelse, da får man i en del sammenhenger en bedre forståelse av hvordan tingene henger sammen.

Volvo Amazon med B18 leveres garantert uten diesel. For å være på den helt sikre side, så kan man fylle på diesel og forsøke å starte den.

Men nå ikke som direkte årsak men som indirekte årsak som følge av livsstilsendringer. https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/stress-og-sykdom

Psykisk årsak har jo i utgangspunktet med å gjøre hvordan man opplever situasjonen. Samtidig så vil den subjektive opplevelsen kunne medføre fysisk sykdom. Lever man for eksempel med vedvarende høyt stresnivå, som medører vedvarende høyt blodtrykk, så har man kanskje kurs for et hjerteinnfarkt eller et hjerneslag, som absoultt kan være fysisk nok. Magesår og blødning i magesekken er jo også en stressrelatert sykdom. Motsatt, har man en fysisk sykdom, men i utgangspunktet en grunnleggende høy grad av trivsel og opplevd livskvalitet, så vil man kanskje kunne klare å tilpasse seg sykdommen. Det dreier seg jo sånn sett ikke om det ene eller det annet, men heller "summen av det hele", der miljø er en av de parametrene som kan endres.

For de av oss som har båter som kan brukes til å bo i, så har vi vel mye av dette kjørende ombord. Hvis man skal ha en billigst mulig "nødstrøm med god kapasitet", så vil jeg anbefale følgende løsning, som jeg selv har testet ut gjennom flere år. Først så kjøper jeg et par brukte bilbatterier av størst mulig type hos en bilhugger. Pleier vel å betale 200-300 Kr pr stk. Så bruker jeg et solcellepanel i fra Jula, på 110W. Så bruker jeg en USB-c billader i fra Kjell og co. Så behøver man også et 12V grenuttak, for eksempel dette. Da er man oppe i en samlet pris på ca 2.600,- og da kan man holde det gående året rundt når det gjelder strøm til PC, Mobiltelefon, lys osv. Lyskilder som drives via USB kommer jo da i tillegg, men det dreier seg jo bare om noen hundrelapper. Har hatt en slik installasjon både i båten og i hytta, og det har fungert meget bra. Jeg har også et par 12-230V invertere, men det er noe jeg nestan aldri har bruk for. Det eneste jeg kan huske å ha brukt den til er til lading av en elektrisk tannbøste. Nå for tiden så kan man jo kjøre det aller meste på USB-C. Den laderegulatoren som følger med Jula sin løsning er ikke veldig god, men den fungerer. Skal man ha litt oppgradering så kan man koste på en litt bedre regulator, for eksempel denne fra Maritim. Med en slik regulator, så får man mye bedre lading i litt dårlig sollys. (Har denne ombord og er meget godt fornøyd med den.) Se også dette alternativet for socellepanel. (Bruker selv Jula sitt, men det kostet bare 1000,- med en enkel regulator, da jeg kjøpte det.) Har også investert i et Lithium LiFePo4 batteri av denne typen, men det er på et vis litt "overkill" og mer enn det som jeg egentlig behøver. (LiFePo4 batteriene tåler å bli tappet til ca 10% lading, mens blybatterier ikke bør komme lavere enn ned mot 50% lading.) Har også kjøpt inn en 12V billader fra Biltema, for det tilfellet at jeg skulle ha behov for forholdvis hurtig lading i fra landstrøm, men foreløig så har vel solcellepanelet klart å holde batteriet fullt, slik at det ikke har vært behov for den. (Kan da brukes sammen med eller i stedet for solcellepanel, alt etter som det måtte passe.) Biltema har ellers noen USB arbeidslamper med innebygde batterier. Belaster 12V hovedbatteri så lite at det knapt nok merkes. Denne kan også brukes. Ellers så bruker jeg gass og diesel til alt som har med oppvarming og koking og slike ting ombord. Ellers så reiser jeg en del i utlandet i strøk der stømmen faller ut rett som det er. Normalt så pleier mobilnettet å kunne holde det gående i et døgn eller to, på nødstrøm, etter at alt annet har falt ut. Har testet ut disse tingene gjennom flere år, så det er bare å spørre.

Det må vel være gjennomført i forholdvis nyere tid og noenlunde ut i fra dagens regelverk, hvis spørsmålet kommer opp nå. Hvor ansvaret for eventuelle feil ligger, avhenger ja av hvorvidt det har blitt brukt et autorisert installasjonsfirma til oppgaven. Dersom arbeidet ikke er korrekt utført, da er jo dette installatørens ansvar. Da er det mangelfullt utført arbeid. Hvis det dreier seg om ulovlig utført arbeid, som ikke har skjedd i regi av et godkjent installasjonsfirma, så er det jo tidligere styreleder selv som står ansvarlig for dette. Men det er vel noe med språkbruken i tilstandsrapporten som det kanskje er verdt å legge merke til. Siste utgave av en forskrift som inneholdt detaljerte beskrivelser av teknisk utførelse, den kom jo i 1994. Siden 1998 så har den praktiske utførelsen av det elektriske anlegget vært styrt/regulert av normen NEK400. Det er jo nå 26 år siden man utførte det praktiske arbeidet direkte ut i fra "forskriften" eller FEB94. Det kan jo dreie seg om en litt gammeldags formulering, men det kan jo også være slik at tilstandsrapporten ikke helt bygger på dagens regelverk. Dette kan man jo få brakt klarher i ved å la et autorisert installasjonsfirma se på saken, eventuelt det firmaet som utførte jobben. Å be DLE om å se på saken er jo også en mulighet.

Noe er da bra med Ipaden. Det som jeg har lagt merke til, som positivt, det er teknisk utførelse, bra skjerm og veldig bra lyd. Jeg vil jo ikke se bort i fra at hvis den nå kom med en del bere og mer fleksibel og konfigurerbar programvare, så ville den kunne vært et veldig bra alternativ. Det er jo det som er etterlysningen, litt informasjon om riktig bruk, fra de som eventuelt får Apple Ios til å fungere, ut i fra de kravene som jeg har beskrevet over. Jeg liker forresten bredde/høydeforholdet på Ipad bedre enn det som gjelder for de store Samsungbrettene som jeg har. De er for breie i forhold til bredden. Men bortsett fra det så fungerer de jo bra. Breddeforholdet fungerer bra i forhold til video, men når det kommer til lesing av e-bøker, så er det kanskje ikke optimalt. Hadde Apple laget programvare som kan fungere ut i fra mine ønsker og mine behov. så skulle jeg da gjerne ha kjøpt en Apple Ipad.