a_aa

Altså: En person som aksepterer bruk av vold for å oppnå noe politisk, religiøst, ideologisk som hen har preferanse for, er en ekstremist. Personer som nærer samme politisk/religiøst/ideologisk preferanser og samme aksept for vold, driver med ekstremisme sammen. Organiserer de seg, har de en ekstremistisk organisasjon.

Og hva med Nazi-Per? Jeg har null lyst til å diskutere detaljer og enkeltpersoner i denne tråden, jeg vil holde mine bidrag (i den grad de kommer) noenlunde overordnet. Sorry.

Les en gang til. Jeg skriver at nazister er ekstremister. De er det fordi de aksepterer bruk av vold for å fremme sine mål (som er bortimot ordrett PSTs definisjon av ekstremisme). Dette er da ikke vanskelig?

Problemet med nazister, fascister, sovjetkommunister, røde khmer-folk, ETA, IRA, Baader-Meinhof, islamister, hindunasjonalister, korsfarere, alquaida, røde brigader etc etc er den ene tingen de har felles: Hva ideologien (eller religionen, eller politikken) ellers handler om er ikke viktig. Det at de tilhengerne aksepterer bruk av vold er det essensielle. Det er det som resulterer i blod og død.

"Salige er de uvitende, for de kan gjøre sannheter kjent i vanvare!" (Det høres da litt religiøst ut, gjør det ikke?)

Det er helt korrekt at jeg ikke kjenner historien. Men det er ikke ekvivalent med at det jeg skriver er tull. For at det skal være tull, må Muhammed ha vært helt avvisende til bruk av vold for å spre Islam. Det lille jeg kjenner av historien taler mot dette. Dersom Muhammed aksepterte (og enda mer om han oppfordret til eller selv utførte) at det ble brukt vold for å fremme Islam, så havner han veldig klart innenfor PSTs nåtidige definisjon av ekstremisme. Det samme ville de som kristnet Norge med sverd gjort:

Vel... En midt-østensk stammehøvding fra 600-tallet som som ikke gikk av veien for å bruke sverdet for å fremme eller forsvare troen sin? Hadde han tatt med sine nærmeste til nåtid og Norge, og fått følge av royale gullguttene som kristnet Norge med sverd 4-500 år senere, vil jeg anta at de sammen hadde tapetsert PSTs oppdaterte toppliste over religiøse ekstremister.

Du mener kjerneproblemet i islamisme er islam, jeg mener kjerneproblemet i islamisme er ekstremisme. Der forblir vi uenige. Vi er enige om at islamisme må bekjempes. Det får være bra nok Ellers er jeg en agnostiker på et saktegående tog mot Ahteist City, og for min del er all religiøst fundert sosial kontroll/undertrykkelse svært uakseptabelt. Og kriminalitet skal selvfølgelig slås tilbake på vanlig vis, vi må ha nok politi og et kjapt rettsvesen. Tar kvelden nå

Hvis det er mitt spørsmål: ... som får deg til å lure på: ... så vil jeg si at du tar noen mentale syvmilsteg i retning "Uforståelig". Jeg ser forskjell. Jeg ser også at spørsmålet er ubesvart.

Jeg gir snart opp. Poenget var hva PST definerte som ekstremisme, ikke hva resultatet av trusselvurderingen er.

Ovenstående er fullstendig irrelevant ift tema i den siterte posten - PSTs definisjon av ekstremisme:

Vel, den er ikke overrepresentert i Norge. Hvis vi snakker om livssyns tilbøyeligheter til å ty til vold, hvorfor er geografi en interessant faktor i det hele tatt?

For å være litt pedantisk tilbake: Jeg la PSTs definisjon til grunn, og da er aksept for vold en del av definisjonen.

Noen kjappe søk for your convenience: https://en.wikipedia.org/wiki/Jewish_terrorism https://snl.no/hindunasjonalisme https://www.abc.net.au/news/2018-10-21/buddhist-extremism-meet-the-religions-violent-followers/10360288 Verken Jødedom, Hinduisme eller Buddisme er altså immune mot ekstremisme eller terrorisme. Det er ekstremismen i seg selv som er problemet - ideen om at vold er løsningen for å nå en bedre verden.

Ekstremisme er pr def å akseptere/oppfordre/utøve vold for å oppnå noe du tror på. Ekstremisme er derfor alltid et problem. Tillegg: Klippet fra PSTs trusselvurdring

Nei. Alle islamister er ekstremister. Problemet er ekstremisme.

Det er god grunn for PST til å holde et ekstra øye på de få islamistene vi har i Norge i disse tider. Men TS snakker ikke om islamister. TS viser til muslimer spesifikt. Og av en eller annen grunn pro-palestinere som utøver ytringsfrihet (demonstranter som kan ha alle livssyn inkl ateisme). Ellers: https://www.nrk.no/nyheter/to-av-tre-muslimer-i-norge-markerer-jul-1.16230526 Skummelt?

Et par utdrag fra San Remo-manualen (https://ihl-databases.icrc.org/en/ihl-treaties/san-remo-manual-1994): Manualen om angrep på handelsfartøy som fører nøytralt flagg: Jeg kan ikke se at sivile handelsfartøy med annen flaggstat enn krigsstatene kan angripes med begrunnelse i 67. a-f når de fører strids-irrelevant frakt ut fra krigsstatene. Det betyr i så fall at russiske angrep på nøytrale skip med landbruksprodukter ut fra Ukraina, og ukrainske angrep på nøytrale skip med petroleum fra Russland, begge er ulovlige iht krigens folkerett. I mitt hode tjener ingen av partene på å legitimere slike brudd - what comes around, goes around. Manualen om arrest av handelsfartøy som fører nøytralt flagg: 146 c. åpner for at tilsynelatende nøytrale handelsfartøy kan tas arrest i, dersom fartøyet tross nøytral flaggføring opererer direkte under fiendestatens kontroll, ordrer, charter, ansettelsesforhold eller ledelse. Det betyr at dersom det kan sannsynliggjøres at den russiske stat direkte kontrollerer de enkelte fartøy i "skyggeflåten", så kan det være grunn for å ta arrest i slike fartøy fra ukrainsk side. (Jeg vil dog tro at russerne er smarte nok til at det er polstret inn tilstrekkelig med lag mellom staten og oljeselskaper og mellom staten og rederier til at det kan bli vanskelig å bevise en påstand om direkte involvering fra staten.)

Jeg kan forstå at det finnes skepsis til de foreslåtte endringene. I hovedsak to kategorier skepsis: Den første skepsisen er at man ber om at beskyttelsen av individenes menneskerettigheter skal rulles tilbake. Hensikten er at samfunn skal bli bedre. Dette er er jo delvis på plass allerede (når noen settes i fengsel, nyter de ikke lenger godt av alle menneskerettigheter - i Norden mister man i første rekke frihet), men man ønsker nå å kunne utvise ikke-statsborgere til land der rett til helse og rett til human behandling i fengsel ikke kan garanteres, og der utvisningen medfører at familier brytes opp. Personlig støtter jeg forslaget, jeg synes at det er rett og rimelig at et hvilket som helst land har rett til å utvise hvilken som helst en utlending som har blitt funnet skyldig i å ha begått alvorlige forbrytelser i landet. Dette er ikke uansett ikke helt uproblematisk, og man bør i hvert fall være årvåken på en "slippery slope"-utvikling med større og større erodering av individenes menneskerettigheter. Den andre skepsisen er mer EU-sentrert, og har med at forslaget går på tvers av overordnet ønske om økt integrasjon av landene i Europa. Et av poengene i forslaget er å la nasjonalstatene selv avgjøre slike spørsmål uten innblanding fra overnasjonale europiske domstoler. Det kan betraktes som det motsatte av hva mange i EU ønsker - en sterkere og sterkere integrasjon av statene, ikke økt autonomi. Derfor er jeg ikke sikker på hvordan det vil gå med forslaget videre "i systemet".

Enig. Diskriminering (herunder utsendelse) av norske statsborgere "på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse" (for å sitere FNs rasediskrimineringskonvensjon av 1965) er komplett uakseptabelt. Støtte for slikt hører hjemme i 0,5% partier på ytterste flanke. Men jeg oppfatter at det som er på gang nå, er noe ganske annet. Blant annet mulighetene for å utvise og sende ut ikke-statsborgere som har begått kriminalitet (også om de har familiære knytninger til Norge) uten at EMK-domstolen omstøter det, samt endringer i asylsystemet ved å åpne for bruk av tredjeland som søknadssted og muligens også som beskyttelsesområde. Sitatet nedenfor er hentet fra https://www.altinget.no/artikkel/norge-blir-med-paa-meloni-og-frederiksens-innvandrings-innstramming-ber-menneskerettsdomstolen-om-aa-endre-kurs:

Her er FHIs mening om AstraZeneca: https://www.fhi.no/contentassets/3596efb4a1064c9f9c7c9e3f68ec481f/2021_04_14-anbefalingsnotat-oppdrag-21.pdf Følgende utdrag forteller bakgrunnen for at det var nødvendig å gjøre seg opp en mening og gi en anbefaling: "I Norge har vi dermed 6 tilfeller hvorav 4 er døde. Det er satt cirka 135 000 doser med AstraZeneca-vaksinen i Norge fra andre uken i februar til den ble satt på pause 11. mars. Nesten alle dosene er gitt til helsepersonell i alderen 18-64 år." Når erfaringene så langt viste at vaksinen medførte blodpropper som ga alvorlig sykdom eller død for hver 22 000 satte vaksiner, var det fornuftig å tenke seg om. Spesielt siden alternative vaksiner var ventet ila et par uker.

Poenget her er vel at man gjennom samarbeid med andre europeiske land forsøker å få Europarådet og/eller Den europeiske menneskrettskommisjon å bli med på at enten Innvandringspolitikk skal ligge til nasjonalstatens domene, og ikke overprøves av europeisk rett, eller Europeisk rett blir enig om et nytt og strengere felles regelverk for innvandringpolitikk Får man ikke dette på plass, kan svært mange saker bli anket opp i systemet, der nasjonalstatene da går på smell etter smell. Det er gjennom internasjonalt samarbeid at systemet kan revideres, det kan ikke enkeltland få til alene.

Du burde jo ha lest det tidligere, det lå i linken jeg la inn på forrige side Der ligger også utdypningen av kriteriet, og hvordan det skal anvendes (merk for øvrig siste setning, eksklusjon krever at man har bevis for falske data): --------------------------- Domain 6: Plausible results The problem: There are alarming numbers of fabricated and false data or trials published each year (2,41) and this has major consequences for the entirety of the health research ecosystem and for naïve systematic reviewers who assume that the published studies are real. How can systematic reviewers identify and deal with false or fabricated data and trials when looking at published articles? In-depth checks of baseline details and individual participant data are time consuming and require specific statistical training – and both may be limited for most systematic reviewers. Therefore, we achieved expert consensus on a few criteria, which are used already in existing screening tools,(20,21,42) to be warnings for implausibility of reported results in RCTs. Assessment: Review authors should assess for plausibility 1) the number of patients recruited within the timeframe with the condition; 2) the response rate or number of participants lost to follow-up; 3) excessive similarity or difference in the characteristics of the study participants between groups; and 4) results that could be implausible (e.g. massive risk reduction, unexpected outlier data, unusual frequency of a rare outcome). Furthermore, review authors should note any data error (e.g. number of participants or events that did not add up), calculation error, and discrepancies between data reported in figures, tables, and text. In addition, when multiple reports of the RCT are available, review authors should check for overlap in text and data between published articles by the same or different authors without explanation. When working through those criteria, and inconsistencies or implausible data are identified, the review authors should send an information request to the study authors to allow for comments and clarification. Until resolution, the RCT should be held in awaiting classification. This domain should be handled with care as for the above mentioned complexity and should not lead to exclusion of a trial without clear evidence. --------------------------- Men utfra din motvilje mot noen kontrollmekansimer for forskning, så skjønner jeg at å luke ut studier med falske/feil data er uønsket. En av studiene på ivermektin (den ble senere trukket) som viste strålende resultater ifm covid, viste seg å ha en del underligheter i datagrunnlaget, som befant seg i en Excel-bok. Det var store områder i regneark der tallverdiene var klin like i rader/kolonner, akkurat som om noen hadde bruk dra-og-kopier-funksjonen i Excel for å generere mer "gode" data. Fremsto dette som sannsynlig? Nei. Burde en slik studie ekskluderes? Ikke i følge deg, altså. Når studien er publisert, er den god knall uansett...

Peter Gøtzsche ble ikke bare sparket ut av Cochrane i 2018, han ble også fratatt sitt professorat ved Københavns universitet to år senere. Han var da ute av internasjonal forskning. Han etablerte da Institute for Scientific Freedom der han kan publisere det han vil. I mine øyne har han gått fra å være en som presenterte nyttige kritiske synsvinkler, til å bli en kontrær støykilde med ukledelig høy tillit til egen kompetanse (på utallige områder), som sier det etablerte forskermiljøet midt i mot - uansett. På et og annet punkt har han sikkert et poeng, men det forsvinner i støyen. Kjernen i det du velger å ikke ta seriøst, pga tumulter i Cochrane-ledelsen, er følgende prosedyre: Samtlige eksklusjonkriterier synes fornuftige for meg. Hva synes du? Et av kriteriene kan være med på å demme opp for farmasøytisk industris mest kjente triks - å publisere studier som viser god effekt av et preparat, og la være å publisere studier som viser liten eller ingen effekt av samme preparat. Kravet om at alle studier må være forhåndsregistrert før iverksettelse vil begrense muligheten for slik publiserings-bias. Utarbeidelse av denne metodikken ble trigget av den store mengden dårlige studier på ivermektin i behandling av Covid-19, men metodikken er selvsagt ikke avgrenset til studier på ivermektin. Den kan brukes i alle oppsummeringer av studier, særlig aktuelt dersom man ser at mange av dem ikke ikke følger god vitenskapelig standard. At du velger å ikke ta dette seriøst etter Gøtzsche-saken, er ditt tap - det er du som ender med å vektlegge dårlige studier. At du heller ikke er så nøye på at studier skal fagfellevurderes (slik jeg tolker deg), gjør det bare verre. Du støtter da ingen (?) krav til kontrollmekanismer på vitenskapelige studier. Da kan du bare velge fritt det du ønsker å tro på i en samling artikler av ymse kvalitet. Du blir ditt eget ekkokammer.

TheNNT.com lager oppsummering av studier på behandlinger med sikte på å beregne Number Needed to Treat, eller på norsk Antall som må behandles - for at 1 pasient får en fordel (men de ser også hvor mange som må behandles før 1 pasient får en ulempe i form av bivirkning). De bruker en fargeklassifisering: Grønn: Fordelene ved behandlingen er klart større enn ulempene med den Gul: Dataene gir ikke mulighet for å konkludere klart, mer forskning trengs Rød: Fordelene og ulempene ved behandlingen er like store, og følgelig trolig unødvendig Svart: Ulempene ved behandlingen er klart større enn fordelene med den, den er skadelig De har tre oppsummeringer som involverer behandling Vitamin D: Effect of Vitamin D supplementation on prevention of acute respiratory infections Vitamin D for fracture prevention (community) Vitamin D for fracture prevention (elderly, nursing home) Det at fargene spriker over hele linja, betyr jo at dette ikke er ukomplisert. Det er skadevirkninger ved bruk av Vitamin D-tilskudd, i studiene som er omtalt her er de i første rekke utvikling av nyrestein som er største ulempe. Det er også kjent at (svært) høye Vitamin D-verdier kan føre til kalsifisering av kroppens bløtvev, noe du ikke ønsker. Så jeg vil si at det ikke er noe poeng å bevege seg langt over myndighetenes anbefalinger - det er altså helt reelle ulemper med å ligge for høyt. Sist jeg målte for flere år siden, hadde jeg 125 som jeg var happy med. (I parantes bemerkes - fordi dette er bro-science som ikke bør stoles på: Da jeg tok doser på 5000 iu med Vitamin D, tok jeg disse som tabletter som også inneholdt en passelig slump Vitamin K2. Jeg mener å ha skumlest en gang at tilstrekkelig med K2 er en forutsetning for at kroppen får plassert kalsium der det hører hjemme - i skjelettet, og ikke i bløtvev eller i nyrene. Om det hadde noe for seg vet jeg ikke - de som vil finne ut mer om sammenhengen får gjøre jobben selv )