Nedward

Ja. Alt, feriepenger, lønn, bonus. I tillegg summen økes hvis du har dekket privat telefonbruk fra arbeidsgiver. Samme med internett hjemme, firmabil, aviser, gaver fra arbeidsgiver over en viss størrelse osv. Egentlig alt som er verdt penger.

Den er grei. Og takk og lov for at man ikke må gifte seg med leverandøren som arbeidsgiver velger lengre. Jeg tenker at forskjellen på å ha noe slikt som du blir satt opp med automatisk, aktivt forvaltning av aksjer og renter kombinert, gjerne med forvaltningshonorar på 1+% VS DNB/KLP Global indeks til ~0.2% og f.eks. 5% vs 6% innskudd. Det du får ekstra med en bedre innskukksordning blir fort oppspist av dårlige investeringsvalg.

Er det ikke 2x2 rør med NS1 og NS2? I så fall er det ikke veldig mye nytt stål som trengs heller 👍

540k på innskuddspensjon og 1 900 000 i Folketrygden. Har dessverre tapt ca. 1,5 - 2 år i innskuddspensjon pga. jobbytter. Er 35 år, jobbet siden jeg var 19 i privat sektor. Utfra det jeg ser, så er det ikke så ille. Man taper åpenbart veldig mye på å ta et dårlig investeringsvalgt på innskuddspensjon en i forhold til å ha en ordning som er dårlig.

1. Hvis du og en annen eier et hus i lag, altså halvparten hver. Så er din "andel av formuesverdi i prosent" 50%. 2. Lønnsinntekt er lønnen du har fått fra en arbeidsgiver. Har du jobb og fått penger for jobben du gjør, er det lønnsinntekt.

I utgangspunktet er jeg helt enig. Problemet er bare at vi ikke kan opprette en haug med meningsløse stillinger. Hvis man f.eks. gjør slik at sykepleiere over 62 år ikke skal jobbe natt, så flytter du en større byrde over på dem som er yngre. Det er nok ikke veldig enkelt å få dette til noe som fungerer for alle. Jeg ser også du nevner sliterne. Det er ikke bare folk som har brukt opp kroppen sin på fysisk tungt arbeid. Jeg jobber sammen med folk som sitter på kontrollrom (døgnkontinuerlig skiftordning), men etter en viss alder er mange som enten ser seg nødt til å finne annen jobb eller forsøker å få tilrettelegging mht. arbeidstid. De klarer rett og slett ikke å bytte mellom dag, kveld og nattarbeid. Arbeidet er likevel fysisk lett. De som ikke lykkes med å finne noe annet eller ikke får tilrettelegging har en tendens til å forsvinne fra arbeidslivet. Det er ikke deres feil at det generelt er vanskeligere å finne seg ny jobb etter fylte 50.

Det er irrelevant. Utslipp og energiforbruk er ikke det samme. Det viktige er at det kom en baseline inn. Og det er ikke nødvendigvis snakk om energiklasse, men reduksjon i energibruk. For min del trenger jeg ikke å gjøre noe som helst på lang tid. Jeg kuttet forbruket med 30% fra 2021 til 2022. Baseline er 2020. Men i 2050 blir det vanskeligere.

Nja. Du så bildet jeg la ved antar jeg. Fra et snitt på ca. 25 euro/tonn Co2 i 2019 til over 70 euro/tonn har du en økning på nesten 3x. Så jeg bommet på prosentregntregningen. Tidligere i år var det enda høyere og i 2022 var det på ca. samme høye nivå. Bare der går du fra ca. 12,5 øre/kWh til 35 øre/kWh i klimakvoter for strømmen som produseres fra naturgass. Poenget består. Det er mer enn én faktor som er årsaken til at strøm har blitt dyrt. Jeg synes dette er en fin måte å spore av en ellers saklig diskusjon på. Jeg antar du kan lese. Skriver jeg at "ingenting er Putins feil"? Insiniuerer jeg det? Eller er dette noe du og flere andre bare slenger ut for å diskreditere meningsmotstandere? Du er ikke den første... Det er ikke særlig interessant i kontekst av dyr strøm hvorvidt Putin er en medvirkende årsak eller ikke. Alle vet jo at Russland manipulerte gassmarkedet i Europa i forkant av av invasjonen for å forsøke å knekke motstanden. Men: Det er ikke Putin som har skyld i at Tyskland har lagt ned atomkraft, at Frankrike har slitt med oppetid på atomkraft, at klimakvoter har blitt dyrere, at vi har fått større overføringskapasitet mot utlandet osv. Det er så ufattelig mange flere mekanismer som avgjør hva strømmen koster enn bare gassprisen. Jeg har listet opp noen av de viktigste.

Men gassen er ikke over 100% dyrere. Så det forklarer langt fra alt. Hva koster det å slippe ut Co2 i dag, kontra 2019? Jo. Mye mer. Det er ikke én faktor som driver prisen alene. I tillegg kommer valutaen inn. Energi handles i euro. Så vi har tapt ~20%-30 på kronekurs, ca. 250-300% på klimakvoter og 15-30% på gassprisen slik bildet er i dag. Kull har også økt i pris, det samme har uran (dog har drivstoffprisen svært liten innvirkning på kostnadene ved atomkraft). Samt at man også betaler for effekt, som det tidvis er knapphet på og dermed driver strømprisen opp. Det er i beste fall en grov forenkling å skylde på at gassprisen er skyld i at strømmen har blitt dyr i Norge og Europa. Egentlig er det feil å si det. Saken er svært sammensatt.

Det forutsetter at man ikke ville sett en preventiv effekt av 21 års fengsel for en joint. Noe jeg absolutt tror ville vært tilfellet. Men samfunnsnytten av så strenge straffer, for det som i beste fall er en forseelse, den er absolutt udiskutabel. Som noen nevnte tidligere: De fleste som bruker rusmidler er ikke et samfunnsproblem i form av at dem begår alvorlig kriminalitet som en følge av rusmiddelbruk. Det eneste man oppnår er å straffe folk for straffen sin skyld. Og enden på visen er at det ikke finnes penger til antibiotikadoser som koster 14 000.

Hvis du har jobb og klarer å studere på egenhånd vil det være økonomisk lønnsomt å ta dem selv, uten skole. Omgjøring av lån til stipend får du kun hvis du tjener under inntektsgrensen. Du kan også søke deg inn på en offentlig videregående skole og ta påbygging. Det er gratis, men du er søker uten rett. Dermed havner du bak alle med rett i køen. Dvs. Du får kun plass dersom det ikke er søkere til alle plassene.

Ganske enkelt spørsmål som jeg selv sliter med å finne et fornuftig svar på. Min strømleverandør har bestemt seg for at de skal ha et miljøgebyr fra alle kunder som mottar papirfaktura. Er det noen lovverk som regulerer adgangen til å gjøre dette, og eventuelt størrelsen på gebyret?