rozon

Å være "av svak natur" er ikke en forklaring, det er en merkelapp du setter på deg selv. Den gjør ingenting annet enn å gi deg en grunn til å fortsette som før. Du beskriver et mønster: ubehag → alkohol → konsekvenser → mer ubehag. Det handler ikke om natur eller personlighet, men om hva du gjør når impulsen kommer. Så lenge alkohol er svaret ditt, vil resten av livet fortsette å forfalle, uansett hvor mange planer du lager. Desperasjon og selvinnsikt er ikke det samme som endring. Mange vet nøyaktig hva de gjør galt uten å slutte av den grunn. Forskjellen kommer først når du begynner å handle motsatt av det som føles lett der og da. Ingen behandling, ingen forumtråd og ingen forståelse kan erstatte det. Før du selv gjør konkrete valg som bryter mønsteret - spesielt når du er edru - vil ingenting flytte seg. Dropp ideen om at dette handler om "svak natur". Det handler om valg du gjentar. Endring starter først når du slutter å unnskylde dem og begynner å gjøre noe annet.

Det er heller ikke spesielt kontroversielt å hevde at verdens befolkning på lang sikt vil måtte stabiliseres eller reduseres av hensyn til ressursbruk og bærekraft. Når fertiliteten faller i rike land, er det derfor ikke nødvendigvis et problem i et globalt perspektiv, men det skaper en nasjonal utfordring knyttet til alderssammensetning og forsørgerforhold. Innvandring fungerer i denne sammenhengen som en demografisk buffer, ikke en varig løsning. Innvandrere eldes også, og dersom lav fertilitet vedvarer, forskyves utfordringen snarere enn å løses. Den langsiktige effekten av innvandring bestemmes derfor i stor grad av sysselsettingsgrad, kompetanse og netto bidrag til produktivitet og skattebase. Sammensetningen av innvandringen har dermed større betydning enn volumet alene. Uten høy yrkesdeltakelse og produktivitetsbidrag vil en aldrende befolkning fortsatt føre til økende forsørgerbyrde og redusert finansielt handlingsrom i møte med fremtidige demografiske bølger.

Nei, vi trenger ikke innvandring. At vi trenger en jobb utført er ikke samsvarende med at vi trenger gi varig opphold utover den spesifikke jobbens varighet. All invandring er på Norge sin bekostning, til høy risiko og svært liten sjanse for akseptabel ROI i uoverskuelig fremtid. Det gjelder "alle" - ikke begrenset til innvandrere. Dersom vi kutter all (ny) innvandring blir det sikkert mye ledige sosionomer og miljøarbeidere ledige, og da kanskje vi kan få hjulpet de vi allerede har i landet opp til en god standard.

Økonomiske problemer trenger ikke være selvforskyldt/selvvalgt. Vi har satt ut denne prosessen til domstolene, og vi må i utgangspunktet gi dem tillitt til at de utfører dette oppdraget. Hvis vi er i tvil eller vil kontrollere utover det media gjør, så kan vi få innsyn i rettsdokumentene og dermed begrunnelsen til reduksjonen.

Det finnes mange grunner til at historisk lønn ikke bør brukes i en slik sak, og en må se på det faktiske grunnlaget for å gi en rettferdig straff. Det er ikke en endring av rettspraksis å bruke skjønn - 1.5x er fortsatt rettledende.

Arbeidsgiver har ingen kontroll på hva den ansatte gjør i feriefritiden. Og om den ansatte synes jordbærplukking er veldig avslappende og restituerende, så er det neppe ulovlig for den å drive med en slik gesjeft i feriefritiden sin. 😛 Lovens krav blir oppfylt med at arbeidsgiver gir feriefritid og den ansatte avvikler denne med å ikke møte opp til arbeidsforholdet i den gitte perioden.

De fleste arbeidsgivere (vertfall lønningsdamer) er veldig klar over dette. Og sikkert nettopp derfor TS poster i utgangspunktet.

Ferieloven krever at fraværet er avtalt eller fastsatt som ferie. I de mange arbeidsforhold er det avtalt at ferie trekkes i en mnd og feriepenger utbetales i samme mnd. For disse så skaper da ferie som ikke blir tatt ut et overheng til neste år. Arbeidsgiver har allerede trukket for 25 dager ferie og den ansatte har kanskje tatt ut 20. 5 dager er da trukket for inneværende år og selve uttaket av arbeidsfri skjer påfølgende år. Og det er jo også en avregning som må skje dersom den ansatte slutter etter at ferietrekket er gjort.

Hvis du slutter i jobben din 01.04, og du har tatt ut null dager ferie, så skal du fortsatt ha betalt hele feriepengene når du slutter.

Retten til ferie skjer 01.01 inneværende år. Feriepenger er opptjent fra året før, så de har du også rett til å få utbetalt fra 01.01 inneværende år - i hovedsak i forbindelse med lønnstrekket du har for uttak av ferie. Skjønner ikke helt hva du prøver å si her.

Det er ikke et fysiologisk behov på linje med mat og søvn. Men for mange har sex betydning for nærhet, selvfølelse og psykisk velvære. Hvor belastende fravær er varierer derfor veldig fra person til person.

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/ferie/

Dette er slik jeg forstår det en permisjon - det er ikke noe som heter fri. Du har noen lovfestede permisjoner som alltid skal innvilges, og noen veldig få (ingen for menn egentlig) er lovfestet med lønn. Slik jeg leser så skal du ha permisjon som ikke er lovfestet. Neste ledd er da om dette er en permisjon som dekkes av tariffavtale. Også tariffpermisjon kan utløse lønn. Hvis det ikke er en tariffpermisjon er det avtalefrihet mellom deg og arbeidsgiver. Med avtalefrihet mener man at det dere blir enige om vil ingen andre legge seg borti. Nå sier du at sjefen har innvilget dette. Da er det å gå til sjefen og forklare at lønn ikke vil gi deg dette, så får sjefen stå til ansvar for avtalen den har inngått. Så enkelt er det egentlig. Så til lønnsdama som fremstilles som en gammel hurpe. Å legge inn et trekk på lønna betyr å legge inn minst en transaksjon ekstra på deg. Det er faktisk arbeid, og har du 2000 ansatte som leverte timelister den 5. og skal ha lønna på konto den 20. så har du et begrenset tidsrom. Og så har du en plikt som arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte bruker opp ferien sin hvert år. Da er det ganske greit å lage en slik regel, så har du større sjanse for at puslespillet går opp av seg selv.

Vi er ikke verdens sykehus. Nok av norske vi ikke har råd/ressurser til å hjelpe.

Det har ikke noe med utdanning å gjøre. Det kan være 5000 arbeidsledige leger, og ingen av dem vil flytte til eller jobbe i Nord-Norge.

Jeg ser det som uproblematisk at dersom samfunnet trenger leger, at de da går ut til studentene og plukker de som er ønskede kandidater og tilbyr dem fullfinansiert utdanning mot en plikttid (som f.eks. pilotutdanning i Forsvaret). På samme måte synes jeg også det er uproblematisk dersom selskaper gjør det samme. Det må selvsagt settes lovlig rammer man skal holde seg innenfor for å sikre den svake part, men som prinsipp synes jeg dette er OK. Da er det heller ikke utenkelig at en bedrift sponser skoler for å åpne flere linjer eller flere klasser. Akkurat det du sier om Oslo lærere er for meg urimelig. Jeg har ikke satt meg nok inn i saken til å mene noe, men ut fra det du sier så henger ikke dette på greip.

Hver studieplass på NTNU er koster bare 61% av hva en studieplass på Norges Musikkhøyskole koster. Å lagt ned NMH så kunne de pengene blit brukt til 1900 flere studieplasser eller forbedret eksisterende studier.

Tallene viser jo at det aktuelle eksemplet er ekstremt dyre skoleplasser, og kostnaden per student vil sannsynligvis gå opp om du reduserer antallet studenter. Så nei... De bemidlede kan alltid velge og vrake. De andre kan også velge, enten betale for nisjeutdanningen sin selv eller velge et sponset løp. Og hvis du er like god som Mozart, så burde det ikke være noe problem. Tjener glatt inn studielånet om du lager noe folk vil kjøpe. I motsatt fall så var det kanskje rett å ikke statssponse utdanningen.

Redusere innvandring. Nei. Han er skandinavisk, men ikke norsk etnisitet. Nei. Som for alle andre statsborgere.

På samme måte er det veldig få Mozart som er kommet ut av utdanningene. De fleste andre ville heller satt på noe på Spotify. I 2026 er det 345 millioner kroner til Norges musikkhøyskole og 750 studenter. Altså rundt 0.46 millioner per student. (https://student.nmh.no/en/news/statebudget-2026 https://utdanning.no/org/nmh.no) NTNU har rundt 44 tusen studenter og 7.8 millarder fra staten (totalt omtrent 11 mrd- men kun statlig støtte er relevant her). Altså rundt 0.18 millioner per student. (https://www.ntnu.edu/facts)

Synd om masse må dø fordi vi manglet en lege - får håpe de nyter musikken.

Slik jeg forstår deg så mener du at samfunnet ikke skal kunne gi noe som helst indikasjon på at vi ønsker flere leger. Vi skal heller ikke gi indikasjoner på at vi kanskje har for mange symforniorkesterdirigenter. Det er i praksis stikk motsatt av hva jeg mener er riktig. Samfunnet bør belønne de som tar riktige utdanninger som samfunnet trenger for å fungere. Jeg mener samtlige høye utdanninger som utgangspunkt bør være finansiert av skolepenger, og for å gi insentiver så kan staten velge å subsidiere visse løp. For å være enda mer konkret så mener jeg også denne subsidieringen bør være basert på de personlige egenskapene til studenten. En student som det stilles usikkerhet til om vil bestå, bør ikke få subsidiering. Jeg snakker om høyere utdanning, ikke videregående skole. Noen prinsipper kan kanskje også benyttes her også, men da helst på omskoleringsmuligheter for allerde voksne.

Vi har allerede dette. Politikere styrer antall skoleplasser. Men jeg mener vi kan snevre dette inn mer med å velge hvilke høyere utdanninger vi som samfunn velger å sponse. Hvis du vil studere brontosaurus sine parringsvaner, så skal ingen hindre deg i det. Men det betyr ikke at samfunnet verdisetter dette nok til å sponse utdanningen din.

Nei, staten skal ikke bestemme hvor du skal søke utdanning. Men staten kan velge å subsidiere de utdanningene det er behov for. Det hindrer ikke deg i å søke andre linjer, men du får et annet forhold til finansiering. Du kan nå si hva du vil, men det handler om mat på bordet, tak overhode og andre nødvendigheter.

Hvis du skiller deg, og må bruke advokat, så er det advokaten som øker BNP og ikke du. Jo, det er i mange tilfeller et dårlig mål, men det er bedre enn å ikke måle noe.