Cyrio

Nå liker jeg å styre litt ekstra med nettverk osv, og når du har såpass med infrastruktur mellom etasjene synes jeg det er greit å utnytte det på best mulig måte. Nå kommer jo alt ann på hvor godt du kan "skjule" ting ved fiberinntaket, men om det ikke er noen utfordring ville jeg gjort følgende: -Fjerne Zyxel-routeren fra Telenor -Sette opp en egen router/brannmur, gjerne OpnSense eller lignende om du vil "dra den helt ut" på nerdefaktoren -Sette opp en liten managed-switch med PoE og koble den til routeren -Koble til et Trådløst aksesspunkt med PoE støtte til switchen -Koble switchen til nettverksuttak i 2-3 etasje -Koble til et stk aksesspunkt i 2+3 etasje Voila, nå har du litt ekstra stæsj ved fiberinntaket ditt, men det er ordentlig clean oppe i de andre etasjene ettersom du ikke engang trenger strømkabler. Alt konfigureres så mye/lite du selv ønsker, og du har lagt grunnlaget for et nettverk hvor du egentlig kan gjøre nøyaktig hva du vil. Herfra og ut er det i grunn kun fantasien som setter grenser. Om du vil ha mest mulig kablet nettverk til hele huset har du 2 valg videre: -Sette opp en liten switch i hver etasje ved nettverksuttakene og kable videre derfra -Kjøpe aksesspunkter med ekstra nettverksporter. (kommer som regel sjeldent med mer enn 2 porter, hvorav 1 brukes til AP'et sin tilkobling) Dersom du tenker at "shit, dette ble litt mye, jeg trenger ikke komplett enterprise-nettverk", så går du for MESH, men pass da på å kjøpe en plattform som kjører backhaul via Ethernet slik at du kan koble alle satelittene til nettverksuttakene som igjen er koblet til routeren. Den store utfordringen med MESH er at dersom du kjører alt helt trådløst, og det benyttes en del båndbredde i hele huset vil nettverkstrafikken potensielt sett bli ganske formidabel på satelitten din i 1. etasje og 2. etasje. Husk at all trafikk fra 1. til 3. etasje må via 2. etasje både "opp" og "ned". Det vil si at om du laster ned noe på laptopen i 3. etasje samtidig som guttungen laster ned noe på gamingdataen sin i 2. etasje og mor ser på Netflix i 1. etasje så går all trafikk fra alle 3 personer trådløst gjennom satelitt i 1. etasje til tross for at det kun er 1 person som aktivt "bruker" den satelitten. Her kan du oppleve tregheter, i tillegg har du single point of failure hvis noe skulle skje med primærsatelitten. Alle de problemene forsvinner dersom du enten kjører aksesspunkter/switch eller hvis du kjører MESH hvor alle 3 satelitter har ethernet backhaul. Dersom du synes det er moro å lære seg litt nettverk så er Ubiquiti/Unifi en god plass å starte, både mtp pris og brukervennlighet, og om det mangler noen funksjoner er det mulig å oppgradere "deler" av nettverket der hvor det trengs/ønskes. Lykke til, nettverk er et meget dypt kaninhull dersom du først setter i gang.

Usikker på om du snakker om utleiere eller privatpersoner, men jeg har ikke inntrykk av at alle utleiere ser ut som monopol-mannen med stokk, sigar og monokkel. De utleierne jeg snakket med når jeg selv leide i starten av min "boligkarriere" var utelukkende privatpersoner som hadde 1 stk hybel eller ekstra leilighet som de ville leie ut. Altså at det er her de har plassert sparepengene sine. Vil nesten sidestille det med at vi skal begynne å le av alle som har plassert sparepengene i fond dersom fondene kollapser. Og mange har fått en helt normal verdistigning på 2-3% i året. Når vi sammenligner dette med vanlig inflasjon er det ikke så lukrativt som man skulle tro. Ihvertfall ikke hvis du ser på hvor mye som betales i kommunale avgifter, forsikringer, vedlikehold og strøm. Selvsagt, vi kan sikkert oppnå en tilstand hvor boliger som var verdt 12 millioner for 24 måneder siden nå blir solgt for 6 millioner, men da er renta uansett så høy at det er de samme kjøperne som ender opp med å vinne i budrunden. For om renta dobles betyr ikke det at det at det er gunstigere for førstegangskjøpere eller "vanlige" ettersom banken drar i bremsen. De som vinner her er de som allerede har 6 millioner på bok og som kan kjøpe ut en bolig uten å betale rentene. Det er de menneskene/firmaene som kommer til å tjene grovt nå, og det kommer i værste fall til å gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere og de som sitter med et par hundre tusen på bok når de skal handle nye boliger. Om du har god egenkapital men ikke får dekket "det siste" så ser du enten på boliger som er for dyre, har for lav inntekt eller har en usedvanlig vrang bank. Jeg har selv fått lån som enslig, men det ble selvsagt ikke egen strandlinje og bryggeplass.. Men mener du virkelig at det er helt ok at "mange skal gå dukken" nå slik at de som sitter med litt egenkapital på bok skal få mulighet til å kjøpe seg bolig uten å ta opp lån? Da har vi jo gått "full circle" også er det du som har "skyhøy profitt" 10 år fra i dag, også sitter neste generasjon og forbanner seg over disse personene.. De største taperne her vil jo i realiteten være de "vanlige ogg gjennomsnittlige" menneskene som var (u)heldige nok til å komme inn på boligmarkedet med høy belåningsgrad i perioden 2015-2022.

Det var jo en relativt kald tilnærming. Dersom en gjennomsnittlig barnefamilie plutselig ikke har råd til å betale boligen lengre og "går dukken", altså må selge og går hypotetiske 2 millioner i minus er jo sannsynligheten for at de klarer å snu den økonomiske skuten innen de ankommer eldrehjemmet relativt lav.. Og grunnen til det vil jeg påstå er at det ikke blir "billige boliger" tilgjengelig. For det sitter mange på gjerdet nå, alle trenger et sted å bo i dagens samfunn, og det vil alltid være noen som venter til "det riktige tidspunktet" er der. Nå når renten øker så går boligprisene litt ned, og flere handler til x kroner under takst. Dette er gunstig for kjøpere akkurat nå og derfor sier vi at boligmarkedet har "kræsjet" til tross for at vi ikke ser boligsalg til 30-40% av tidligere verdi. (Noe som i mine øyne er mye nærmere et "kræsj" enn f. eks nedgang på 2-8%) Men den virrkelige utfordringen oppstår senere når vi innser at veldig få har hatt råd til å bygge nye boliger samtidig som vi blir stadig flere her i landet. i fjor tok vi imot 29 000 flyktninger fra Ukraina alene, i tillegg kommer andre flyktninger og generell populasjonsøkning blant alle vi som befinner oss innenfor grensene. La oss si at vi de neste 3 årene blir totalt 120 000 ekstra husstander som trenger et sted å bo, men vi har kun bygget en brøkdel av de ekstra boligene vi trenger fordi ingen tørr å satse på nybygg. Vi vil jo ha et kjempestort etterslep her, og det vil dra prisen opp igjen når disse 120 000 husstandene begynner å "krangle" i budrundene. (120 000 er et rent spekulativt tall) I værste fall blir dette en motsatt effekt, altså at de ikke venter på "billige boliger" kjøper opp mest mulig slik at vi får sveitsiske tilstander hvor det blir ansett som nesten unormalt å eie egen bolig..

Dette er en tråd som er ganske så inspirert av tråden ved navn "Levestandard for "Ola Nordmann" hvor mye skal vi føye oss". Det som blir tatt opp der inne er utrolig interessant, og spørsmålet som stilles der inne er i grunn hvorfor alt blir så dyrere uten at noen stiller spørsmål ved det. (Ihvertfall er det min tolkning) Det interessante er at gjennom alle svarene jeg skumleste så begynte folk å snakke om hvor heldige vi er, hvor bortskjemte folk er med charterturer hvert eneste år, hvordan vi bytter telefoner så ofte som annethvert år, kjører flotte biler osvosv. Jeg må jo si at slike holdninger frustrerer meg litt. (Egentlig ganske mye) Samtidig så blir jeg ganske forundret. Er dette en ny grad av bortskjemthet som vi ikke har sett i tidligere generasjoner? Er det Janteloven som virkelig har fått drahjelp? Er det bare det faktum at vi liker å ha noe å klage over? De fleste av oss liker vel å tro at vi lever livet på den måten som gagner oss selv best, men jeg må jo stille litt spørsmål ved hvorfor så mange har fått denne mentaliteten som jeg har sett i økende grad de siste årene, og nå helt på tampen her inne på forumet. Vi er et rikt land, det faktum skal jeg ikke bestride. Men hvilken betydning har det for deg og meg at Norge AS innehar ufattelige rikdommer når vi som innbyggere får økt pensjonsalder, vi får dyrere strøm, dyrere avgifter, dyrere drivstoff og dyrere mat? I mitt hode har det i praksis null betydning, helsekøene er fremdeles lange, sykehusene har fremdeles haugevis av korridorpasienter, skolene mugner fremdeles opp og jeg er vel ganske snill om jeg sier at veiene vi kjører på behandler bilen min pent. For min realitet er at jeg startet å jobbe lenge før jeg var myndig, jeg har vært i jobber hvor jeg har tjent både (såvidt) over og (ganske langt) under vanlig medianlønn, og jeg føler ikke at jeg har noen som helst "luksus" i mitt liv utover det man har i betydelig mindre velstående land. Ja, jeg har egen bil, men den er langt fra ny og den brukes vel sannsynligvis mer til pendling til/fra jobb enn til noe annet Ja, jeg bytter mobil ca annethvert år, men den er jo like mye et arbeidsverktøy som noe annet Ja, jeg eier egen bolig, men den er nok ganske gjennomsnittlig (Egentlig "løgn" da banken har betydelig eierandel her fremdeles) Ja, jeg sitter muligens igjen med noen få kroner på slutten av måneden om jeg er heldig Men er det grunnlag nok for å si "du er så utrolig heldig du! Ikke klag over at du må jobbe til du er godt over 70, at alt av utgifter løper løpsk, at folkevalgte nesten månedlig kommer med en ny skandale/avgang eller at vi er ute av stand til å gjøre noe som helst med at omtrent samtlige offentlige prosjekter får million/milliardsprekker før de står halvferdige"? Jeg føler faktisk at hver gang noe går feil vei her i landet nå så sitter folk virkelig og koser seg så lenge de tror de ikke blir påvirket selv. Som et eksempel: det eneste jeg egentlig anser meg som "heldig" med her, er at jeg er i stand til å eie en egen bolig, og til og med det begynner å bli såpass vanskelig at jeg virkelig ikke misunner neste generasjon som skal inn på det markedet der, men allikevel sitter folk og heier på boligkrakk fordi "dissa jævla rikinga har spekulert i boligmarkedet, så de får skylde seg selv". Samme med matvareprisene hvor folk argumenterer med at vi må jo bare spise billigere mat, kan jo ikke kose oss hver dag. Og strømmen sløser vi altfor mye med, "du får heller ut i skogen å hugge litt ved for det gjør jeg!" Slik er det nesten uansett hvem jeg prater med eller hvilke kommentarfelt jeg leser, det meste er definert som luksus og er du uheldig nok til å ha utgiftene som følger med å ha en SUV eller 30 fots båt stående i hagen er du rikmann og lever et overdådig liv. Hvorfor har det blitt slik at vi må rive hverandre ned på denne måten samtidig som vi sitter som innbyggere i en kraftnasjon med varme ullgensere for å holde varmen på vinteren mens vi spiser den billigste maten vi finner? Tror vi ikke lengre på at ting kan bli enda bedre enn de er akkurat nå? Drømmer vi ikke om å ha mer fritid, mulighetene til å utøve hobbyer, tid til familiene og kjente eller litt ekstra "luksus" som gjerne følger med å besøke et annet land når man først har ferie? Eller har middelklassen faktisk forsvunnet slik at det nå er en "oss-mot-dem" krig mellom "fattige" og de som skrur panelovnen opp til 23 grader på vinteren? Jeg forstår det ikke, det er nesten som om vi kollektivt har gitt opp å drømme om en (enda) bedre hverdag!

Nå går det sikkert veldig kort tid før TS sannsynligvis innser at siden EK er den begrensende faktoren, så er det veldig lettvint å ta opp et forbrukslån for å sette inn på "EK-kontoen" og dermed booste denne. Ville bare nevne at selv om banken da faktisk i realiteten vil kunne tilby mer boliglån ved første kontakt, så kan dette blir meget kostbart relativt raskt. Som sagt er det fullt mulig å avvike fra 15%-regelen, men det tviler jeg på at skjer gjennom nettbank-søknadene.. Mitt råd ville vært som følger: -Noter ned telefonnummer til egen bank og alle andre banker i nærområdet -Sett deg ned en dag og ring alle disse bankene og fortell situasjonen akkurat som du gjorde i åpningsposten her -Ring gjerne din egen bank til slutt slik at du har litt "trening" i samtalen og de spørsmålene som måtte dukke opp Det koster deg i utgangspunktet meget få tellerskritt, og månedlig besparelse kontra å betale ned forbrukslån på f. eks 150 000,- ekstra i tillegg til boliglånet er argument nok til å forsøke det alternativet først. Alternativ nummer 2 burde i mange tilfeller vært husbanklån, Ekstra "lettvint" er det dersom du finner en prosjektleilighet som er forhåndsgodkjent for husbanklån. Benyttet meg av det selv første gang jeg skulle ha bolig, og hadde nok ikke kommet meg på boligmarkedet uten. Nå det siste tiåret har vel dette blitt litt strengere, men verdt et forsøk. Mener å huske at rentene der var ganske greie også. Lykke til med boligdrømmen, jeg er litt uenig i at første bolig ikke kan være "drømmebolig" da den følelsen man får etter å ha flyttet inn "til seg selv" for første gang er sinnsykt herlig

Jaja, når det begynner å bli vanskelig med reiseregninger, aksjehandling, pendlerboliger og vennetjenester får til og med den politiske eliten føle på nedgangstider. Litt mer seriøst: Synd i grunn, han var omtrent den eneste, ihvertfall i mitt hode, som tilførte et snev av seriøsitet til Rødt. Nå stemte aldri jeg på det partiet selv, men lettere å godta meninger derfra når man har inntrykk av at det er seriøse mennesker som sitter der. Dette går nok utover partiet som sin helhet. Litt på lik linje som at mange forbinder MDG med 1 spesifikk personlighet, så vil jeg tro dette gjelder rødt også. Kan bli utfordrende å snu denne gitt, også er det jo kjipt for herremannen selv da, som åpenbart hadde klart seg greit uten å stjele "småtterier" i hverdagen. Spørsmålet mitt er jo hvor mange flere sånne "småsaker" som ikke har blitt oppdaget (enda)

Kommer jo veldig ann på dine behov da. Til og med mindre steder som f. eks Jessheim som faktisk er en by har "alt du trenger" innen gangavstand dersom du bor i leilighet nært bykjernen. Til og med togforbindelse inn til Oslo. (som riktignok stopper på alle steder med stedsnavn, men allikevel...) Så dersom ditt behov er å ha gangavstand til et kjøpesenter og vinmonopol er det jo i grunn bare å slå seg ned et sted som har både kjøpesenter og togforbindelse til Oslo. F. eks Lillestrøm kan jo være en greie. Tar 10 minutter inn til Oslo, eller så er jo Drammen et alternativ som er nevnt allerede. (Og relativt gode kollektivmuligheter rundt omkring lokalt er det også i Lillestrøm) Skulle jeg forsøkt meg på det samme som deg så hadde jeg bare sjekket opp togforbindelse inn til Oslo og lokasjon på aktuelle boliger. Fordelen med de minste byene er at de som regel har samlet alt av butikker, restauranter, utesteder og kollektivtransport på omtrent samme plass. Plasserer du deg nærme nok den plasseringen klarer du deg nok uten bil i hverdagen. Liten avsporing bare fordi jeg liker å ha bil selv.. Har ikke tall på hvor mange bekjente jeg har hatt opp gjennom som hardnakket påstår at de ikke "trenger" bil, eller enda værre, ikke "trenger" førerkort.. Det viser seg derimot gang på gang at de faktisk trenger begge deler hver gang de skal på hyttetur, flytte til ny bolig, møtes hos en bekjent som bor litt mindre sentralt, handle inn møbler, levere søppel på avfallsstasjonen, dra på ferie (hvis du bor langt nok unna flyplassen) Så er spørsmålet: Hvor ofte skjer alt dette? Svaret er sannsynligvis "ikke veldig ofte", men allikevel ofte nok til at det raskt kan bli masete både for deg som trenger dette, og for kompisen som bor nærmest og dermed må låne deg bilen sin hver gang dette skjer. Vil tro at dette blir enda værre dersom du allerede er vant med friheten bilen tilbyr deg. Men beklager, dette var jo ikke det du spurte om i utgangspunktet. Min anbefaling er småbyer med togforbindelse inn til Oslo.

All personlig erfaring tilsier at du må gjøre det du kan for å "grafse til deg" på vei inn døren. Når du først er på innsiden skal det veldig mye til for at du rykker opp noe særlig mer enn de andre uavhengig av hvor mye/lite tak du tar tak i ting. Noen ganger kan du til og med oppleve å få et lavere lønnshopp dersom du hopper over i ny stilling hos samme arbeidsgiver enn hva en ekstern søker ville fått på samme stilling. Det handler i utgangspunktet om risiko. Om arbeidsgiver skulle gitt alle som føler seg "underbetalt" ekstra lønn ville det blitt ganske mye ekstra utgifter. Om arbeidsgiver som hovedregel sier nei er det allikevel få som vil slutte umiddelbart. Ergo er det "spart" penger på kort sikt. På andre siden er det lettere å avslå et jobbtilbud om du ikke får det du vil ha, og det vet arbeidsgiver også. Derfor er det dessverre slik at de som hopper mest mellom jobber også er de som i mange tilfeller er lønnsvinnere. Lojalitet mot arbeidsgiver lønner seg ikke alltid. Er du i mindre firmaer kan du i mange tilfeller se bort i fra det jeg skrev ovenfor da sjefen mye lettere ser både deg som person og verdien av arbeidet du utfører uten at ekstra kompensasjon må gjennom en HR avdeling som sitter 4 etasjer under deg og ikke kjenner deg igjen på annet enn ansattnummeret ditt.

Uten at jeg skal dreie det hele over til å bli en diskusjon om det Israel gjør i Gaza nå så må jeg allikevel virkelig stille spørsmålstegn ved at det tydeligvis er jødehets å ansvarliggjøre Israelere for handlinger som utføres der akkurat nå. De bruker ikke akkurat silkehansker når de skal "forsvare" seg.

Jeg trodde dette var hele poenget med "velferdsstaten" vår jeg? At vi alle skulle kunne bidra etter evne mot at staten passet på at ingen "falt igjennom" osvosv. For det er ihvertfall det jeg får høre hver gang jeg ymter frempå at jeg kanskje betaler litt i overkant mye skatt i forhold til hva jeg får tilbake igjen. Da blir det raskt en "Ja, da får du flytte til USA eller "Generisk diktaturstat/land" og se hvor moro det er" diskusjon. For jeg heller mer og mer mot at hvis jeg får "gratis" plass i en relativt lang helsehjelpkø mot å ligge på vårt skattenivå, og ikke kunne gå av med pensjon før jeg er fysisk ute av stand til å pendle frem og tilbake så har jo hele systemet feilet. Igjen, jeg er glad i velferdsstaten, men jeg er ikke så fanatisk at jeg ønsker å vie 100% av mitt voksne liv til å holde liv i den. Personlig fikk jeg min første deltidsjobb ved siden av skolegang når jeg var 13 år gammel og jobbet deltid frem til jeg (frivillig) "ga bort" et år til forsvaret. Når jeg da kom hjem igjen som 20 åring gikk jeg rett ut i fulltidsjobb og har gjort det siden. Så jeg føler ihvertfall selv at jeg har gjort noen solidariske valg opp gjennom, og dersom jeg ikke blir ufør/overkjørt av bussen/annet usannsynlig scenario så vil jeg når jeg fyller 70 år ha jobbet fulltid i nøyaktig 50 år. Legg på rundt 5 år deltidsjobbing, 18 måneder verneplikt og det faktum at jeg har vært et barn i løpet av disse årene også. Er glad i jobben min jeg altså, men det høres jo ut som tidenes dystopi å bruke de 70 første årene av livet på å vokse opp akkurat nok til å jobbe, deretter jobbe i 50 år hvor staten stikker av med mesteparten av lønningen din, for til slutt å sitte der å innse at du ikke har råd til å pensjonere deg etter å ha gitt bort 50 år i "solidaritetens navn". Dersom systemet bikker under hvis ikke majoriteten arbeider til etter fylte 67 år så er det faktisk systemet som er problemet her. Et ekstremt forenklet eksempel som ikke tar hensyn til inflasjon osvosv viser meg følgende: Snittlønn i Norge i fjor var 53 150,- som gir årslønn på 637 800,- Ifølge skattekalkulatoren gir det 170 449,- blanke kroner inn på nettbanken til Norge AS pr år. Hvis jeg ganger opp dette med 50 år så bidrar en gjennomsnittlig arbeidstaker med 8 522 450,- skattekroner før denne personen har foretatt seg noe som helst. Sannsynligvis betaler du betydelig mye mer enn denne summen hvis du planlegger å overleve, dette er "inngangsprisen" for å være bosatt her før du har kjøpt deg en eneste vare/tjeneste. For vi snakker jo om at det er "brukerne som må betale", så kjører du bil, så betaler du avgifter, handler du mat blir det avgifter, besøker du legen er det egenandeler og veiene betales (les: skulle vært betalt) i utgangspunktet av bomavgifter. Ifølge google varierer skattetrykket litt fra år til år, men ligger rundt 40-45%. Da går vi fra 170 449,- til 271 065,- pr år hvis vi regner med 42,5%. (totalt: 13 553 250,- over 50 år) Burde det ikke vært mulig å få lov til å hvile ut etter å ha betalt 13.5 millioner kroner over 50 år til fellesskapet? Er det ikke da på tide å la fellesskapet ta litt vare på deg? Nå er det viktig at noen sier ifra hvis det faktisk er jeg som er problemet her, for jeg klarer ikke å forstå hvordan dette er riktig, rettferdig, verdig eller ønskelig... Jeg bare ønsker å leve litt uten å være styrt av mobiltelefon og klokke i noen år før jeg sjekker ut for godt, men før jeg blir for gammel til å reise rundt eller huske hva jeg selv heter.

Jeg gremmes av det her. Virkelig. Jeg liker å bidra til samfunnet og jeg liker velferd. Men jeg liker også fantasien om at jeg en eller annen gang i løpet av livet kan få litt mer enn 5 uker fri i året. Optimalt sett skulle dette gjerne skjedd et par år før jeg må flytte inn på eldrehjem og egentlig ikke er i stand til å gjøre noe spesielt utover kaffeselskap og tv-titting. Toppen av kransekaken er jo at dette kommer fra en person som aldri har hatt en betalt jobb utenfor politikken... I et parti som kaller seg for arbeiderpartiet! I et politisk system hvor vi de siste årene har sett en radikal økning i antall saker hvor de tilegner seg enda mer penger enn de allerede får. (som er rundt 2 x vanlig snittlønn i Norge) I et "yrke" hvor sommerferien alene er over 100 dager. (I tillegg kommer selvsagt påske/jul, og sikkert noen "inneklemte dager" også. 🤡

Ja, det er jeg selvsagt enig i. Har for vane å skrive meg litt bort, men poenget var vel kort oppsummert at det må være med å hente ved å finne en løsning som gjør at det forurenser mindre å produsere et spesifikt produkt enn det forurenser å produsere nøyaktig samme produkt på andre siden av kloden og deretter fly produktet til de som skal ha det.

Og der tror jeg faktisk vi traff spikeren på hodet! For det er jo slik at min ene flytur til syden i året ikke bidrar til mye forurensning i det store bildet. Mitt største klima-avtrykk vil jeg tro består av alt som befinner seg hjemme, alle "oppgraderinger" av klær, elektronikk, inventar og den unødvendige kjøringen jeg utfører til/fra jobb i tide/utide. Det er sannsynligvis utrolig mange tusenvis av firmaer som baserer seg på å produsere ting vi i praksis ikke har et behov for. På en relativt stor og digital spillplattform som heter Steam var det for lenge siden en rapport som viste at godt over 30% av spill som ble kjøpt aldri ble spilt engang. Nå er jo dette digitalt, så forurensningen sånn sett er jo sikkert ikke fryktelig stor, men det viser bare hvor stort "unødvendig" forbruk vi har.

Er veldig enig, og samtidig bittelitt uenig i det du skriver. 200 gram biff vil "alltid" forurense mer enn 200gram gulrøtter. (Disclaimer: Dette er ren gjetning og spekulasjon) Det her med oppvarming om vinteren ifbm matproduksjon var et godt argument jeg ikke har tenkt over tidligere, men her går vi jo etter symptomet, ikke årsaken. Vi bor i et relativt kaldt klima her = Vi trenger oppvarming Jeg vil jo litt flåsete påstå at diskusjonen raskt kan dreie mot "storfe produsert i Paraguay er mer klimavennlig fordi transporten av dødt kjøtt med lastebil og/eller fly forurenser mindre enn det koster å holde låven til bonden Benjamin varm gjennom vinteren i Norge". Samtidig sitter vi i Norge og trenger fremdeles oppvarming, så løsningen for oss andre som bor her er å "effektivisere". "Om alle etterisolerer husene sine for x antall kroner så sparer vi 30% energi, ergo bidrar vi til bedre klima". Hva om vi fremfor å peke på symptomene som vi uansett ikke blir kvitt, tar en titt på årsaken. Hvorfor forurenser kjøttimport fra f. eks Paraguay mindre enn å varme opp en låve her? Et alternativ som umiddelbart er riktig i mitt hode da er atomkraft. Da har man gjort følgende: -Alle nordmenn "slipper" å bruke x antall kroner på komplett etterisolering av hus til tross for at de "kun" reduserer forurensning med 30% -Bonden Benjamin kan varme opp låven sin uten å belage seg på kullkraft/gasskraft og annen uren energi -Det har nå blitt "grønnere" og handle biff lokalt, og vi har i tillegg skapt enda flere arbeidsplasser siden "alle" gjør dette -Transportetappen for biffen din fra Paraguay eksisterer derfor ikke lengre, så den forurensningen er redusert med 100% -Vi har stabil tilgang til energi Også er det sikkert mange negative grunner til å starte med atomkraft også, men da må man vri hodet sitt rundt og finne andre løsninger. Og det er jo det vi ikke gjør nå, vi bare kaster penger på problemer til vi ser en minimal endring også klapper vi oss selv på skuldrene for den gode jobben vi gjør. Vi går rett og slett ikke til "kilden" av problemet.

Fort, nå må vi øke avgiftene på klimakvoter slik at ting blir bra igjen! Neida, men nå skal jeg komme med noen påstander som gjør at jeg ikke tror noe på at vi kommer til å endre oss, våre vaner og våre utslipp. -De som bestemmer lever på alle måter med unntatt av rent fysisk på en helt annen planet enn de som "trenger" å forurense for å tjene til livets opphold. Det er lett å snakke om solidaritet når du er et statsoverhode eller yrkespolitiker, litt mindre lett dersom du tjener 15% under snittlønnen i landet hvor du bor og må dekke alle utgifter selv. -De som informerer oss gjør dette av rent økonomiske grunner, og frykt selger. Mye er selvsagt helt legitimt, men har vært mange dommedagsprofeter og klimaeksperter som kun vil "skatte bort" problemene. -De som forbruker har i mange tilfeller ikke noe valg. Jeg husker det var en eller annen politiker i Oslo som ikke skjønte hvorfor folk flest fremdeles kjørte så mye bil i Oslo sånn rett etter Covid. de hadde jo tross alt økt både bensinprisene og bomsatsene. Kanskje på tide å innse at de som forurenser i mange tilfeller ikke gjør dette bare fordi det er "moro". -De som virkelig forurenser i stor skala er ofte veldig flinke til å reklamere, f. eks Norwegian som i og for seg bidrar til en del utslipp som vi har bestemt at vi må skattlegge. Nå gjør de jo det de kan for å flytte den utgiften ut til forbrukerne slik at, nok en gang, kan de forurense, vi betaler, og de er "kjempeflinke" fordi de støtter noen vannkraftverk rundtomkring. (Med "våre" penger) -De som produserer tenker kun på omsetning, klimakvoter og andre avgifter er en del av budsjettet, men øker inntjektene mer enn utgiftene ved å forurense gjør man selvsagt det. Den triste sannhet er at så lenge det f. eks lønner seg å drive med oppdrettsfisk i Norge, fly den til kina for prosessering og deretter fly den tilbake til Norge for å selge den, så hjelper det ikke om vi alle betaler 10,- ekstra pr kilo for fisken vår for å "klimakompensere", eller om noen finner på noe lurt som gjør at vi forurenser 14,3% mindre i snitt. Men ta det helt med ro, jeg har selvsagt fasiten klar! Om man tok klima på alvor ville man gjort følgende: -Belaget seg mer på kortreist mat -Belaget seg mer på hjemmekontor (Det er vi mange som kan gjøre) -Belaget seg på kvalitetsprodukter i hverdagen som er laget for å vare i mer enn 12 måneder før det må byttes -Gått mer bort fra "New is always better" Har man mulighet til å følge de 4 punktene overfor vil jeg tro at ditt personlige "avtrykk" har blitt redusert ganske bra. Et par retoriske spørsmål helt til slutt: Min mormor lager fremdeles risengrynsgrøt i en kjele fra typ 70 tallet, hun har nok en del annet kjøkkenredskap fra samme generasjon også. -Hvor mange kjeler av 2023 modellen kommer vi til å se om 50 år? -hvor mye kortere er levetiden på dagens kjøretøy, møbler, klær og leketøy for barna i dag enn det var for bare 20-50 år siden? -Hvor mye rushtid ville vi redusert i storbyene hvis halvparten av de på kontorjobber hadde 3 dager hjemmekontor i uken? -Hvor mye rushtid ville vi redusert i storbyene hvis samtlige av de på kontorjobber hadde 4 dager hjemmekontor i uken? Mulig jeg er naiv, men min påstand er fremdeles at uansett hvor mye vind/vannkraft du bygger ut, hvor "grønt" klimaregnskapet til byråkratene er og hvor mye vi skattlegger "værstingene" så er det dømt til å feile så lenge vi ikke endrer oss selv. Frem til samfunnet i sin helhet er villig til å innse at alle som jobber digitalt ikke er totalt avhengige av å pendle i snitt 52 minutter hver eneste arbeidsdag, at det er bedre å kjøpe lørdagsbiffen som er lokalt produsert selv om den akkurat nå koster litt ekstra og at man faktisk bør være i stand til å klare seg en liten stund ekstra med den gamle mobilen og dataen så "kjøper" vi i praksis god samvittighet via klimakvoter samtidig som vi fordømmer både ditten og datten... Ble litt mye tekst det her.. Det viser seg at jeg er mer engasjert i klima enn jeg var klar over.

Første selgeren jeg har sett på finn med så utrolig mange aktive annonser og fremdeles 0 vurderinger. Mulig han ikke har fått gjennomført så mange salg som han håpet. Vi får skylde på nedgangstider.

Tja, det meste er jo situasjonsbestemt men generelt sett vil jeg si: Slem med dyr Lyver om viktige ting Sinneproblemer, typ kaster tallerkener i gulvet eller hiver eiendeler ut vinduet Helt motstridende kjerneverdier Konstant negativitet

Nå er kanskje Norge et lite land i antall mennesker og kanskje til og med i areal dersom vi måler opp mot de "rette" motpartene. Men vi er ikke så fryktelig små når det kommer til hverken kystlinje eller energi. Når gassrøret fra Russland begynte å svikte med sine leveranser pga andre hendelser så minns jeg å huske at vi sto for relativt mye eksport, og at vi måtte bremse ned eksporten for å ikke "tømmes for mye". At det kom til å gå dårlig for Storbritannia så jeg i spåkula det sekundet resultatet fra folkeavstemmingen ble klart. EU var livredde, de mistet massevis av inntekter på UK, de begynte å rasle med folkeavstemmings-sablene i Polen og Hellas også, og det var rett og slett ren hevn + litt taktikk for at ikke flere skulle bli fristet. Det var ikke bare Storbritannia som fikk det litt vanskeligere etter Brexit, men de i Brussel oppførte seg regelrett som bortskjemte unger. Det var utrolig fascinerende å se på egentlig, og det burde blinket ganske mange varsellamper for de fleste når det der skjedde. Er det nedsatt toll som gjør at arbeidsplasser skapes eller er det ønsket om å handle varene våre som skaper de? I tillegg: Er det riktig av oss å bli så innkorporert i et "fremmed" organ at vi i praksis mister selvbestemmelsesretten vår i et hvilket som helst tema nevnte organ plutselig bestemmer at skal være "viktig/relevant"? Kunne eventuelt 8,3 milliarder i året vært med på å lette den økonomiske byrden for firmaer som ønsker å bidra med eksport til dette indre markedet slik at vi kunne vært litt mer selvstendige? Ønsker vi å involvere oss mer enn aller nødvendigst med naboer som truer med "handelskrig" dersom vi ikke gjør nøyaktig som de ønsker? Det synes jeg blir litt for nærme utpressing, og det burde egentlig vært et kjempeargument for nei-siden. Og ja, det burde virkelig være mulig å melde seg ut av EØS uten å forsure forholdet til nabolandene. For til syvende og sist så er det jo faktisk nabolandene vi handler med, EU er jo fremdeles ikke en egen stat selv om det er ganske synlig at de ønsker å bli det.

Det er meget mulig. Jeg skal ikke skryte på meg å være noe mer informert innen handel på tvers av landegrenser enn de fleste andre ordinære innbyggere i landet vårt. Men jeg bare synes det er så... rart. Vi snakker hele tiden om dette indre markedet som vi må være medlem av og alle fordelene det medfører. Men samtidig så importerer jo det samme "indre markedet" varer og tjenester fra hele resten av verden også, så det bør jo være mulig for oss også slik jeg ser det, også er jo fremdeles alle forhåpentligvis klar over kravene for sin respektive bransje. "Her er våre regler for dette produktet som du produserer, følg de så kan du selge til hele landet. Men skal du produsere noe for eksport til EU så må du i tillegg forholde deg til deres regelsett også". Da kan jo den enkelte bedriftseier tenke på om han ønsker å ta stilling til dette alt ettersom hva som er regelsettet. Når jeg googlet "hva koster eøs avtalen" var første treffet neitileu.no. De er jo ikke akkurat nøytrale i saken men har inntrykk av at de ikke overdriver altfor mye ihvertfall. De mener at vi betaler 8,3 milliarder pr år for å være med i EU. Det bør jo være mulig å bruke de midlene på å tilrettelegge for handelsindustrien istedenfor og dermed også ha mulighet til å bestemme litt selv hvordan vi vil gjøre andre ting. For det er jo tydeligvis mulig for ganske mange andre nasjoner å gjøre dette. Og ja, vi er små, men vi sitter samtidig på mye fisk, olje og strøm som (blant annet) EU veldig gjerne ønsker å importere. Hadde jo vært artig om vi kunne importert varer til EU samtidig som vi for eksempel slipper de nye EU-kravene til isolasjon i boliger som kommer til å koste en formue hvis de blir en realitet.

Selvsagt vil EU gjøre seg mer upopulært med dette. (hos enkelte) De har god tradisjon med å gjøre ting unødvendig komplisert. De gjorde jo akkurat det samme med mopeder. Istedenfor å gjøre opplæring og holdninger bedre så begrenser de farten til 45 km/t og lager en egen førerkortklasse for lett-MC. I teorien forstår jeg "tanken", sørg for ekstra opplæring for de som kjører raskt ettersom det er mer farlig. Det er jo forsåvidt greit det, men så har du det økonomiske aspektet her. Det vil alltid være flere som har råd til mopedlapp enn lett-MC når de er 16 år, og da går man for den. Plutselig befinner man seg på veier med 80 km/t og blir utsatt for farlige situasjoner pga manglende fart med jevne mellomrom. Da velger mange å trimme mopedene sine og man har nå en del vognførere som kjører i nesten dobbel hastighet av hva de egentlig har opplæring i samtidig som de lovlydige utsettes for farlige situasjoner. Bare en tanke: Kunne man kanskje laget litt bedre krav til kompetanse/holdninger i eksisterende opplæring fremfor å lage enda flere førerkortklasser? EU er, og vil alltid være, et organ som er fantastisk flinke til å lage forbud/påbud. Her skal det være maksimum ditt, og minimum datt, og når vi innser x antall år senere at de ikke har oppnådd ønsket resultat så velger man å stramme inn enda mer på disse forbudene/påbudene fremfor å se på hva som faktisk er årsaken. Nå har jo noen forsikringsselskaper masse FB-reklamer hvor de skriver "kjør som ei kjerring" fordi de tar tryggere/bedre valg. De reklamene er jo forsåvidt også en fin diskusjon, men det er jo påfallende at unge menn er såpass mer utsatte for ulykker når damene kjører på akkurat de samme veiene med akkurat de samme kjøretøyene. Hadde det kanskje vært litt bedre for samfunnet om vi hadde gjort noe med holdninger fremfor å løpe til den første/beste loven og lage ytterligere begrensninger? På lik linje som at jeg mener maksfart på 45 km/t for de minst erfarne sjåførene våre på en vei hvor fartsgrensen er 80km/t faktisk er ganske uansvarlig så mener jeg også at det å putte alle tenåring i "plastikkbiler" med minimal motoreffekt og som veier 1 100kg og sende disse avgårde på norske veier i alle slags værforhold er mindre trygt enn å sende de avgårde i en tyngre bil med mer/bedre sikkerhetsutstyr, kanskje litt bedre 4x4 kapasitet og som tåler en støyt den gangen de er uheldige og treffer et tre i veikanten. Jeg for min del begynner å bli lei av at noen som bor i Brussel tror de har fasiten når det kommer til hvor bøyde agurker vi kan spise, hvor fort mopeder kan kjøre på norske landeveier, hvilke våpen/ammunisjonstyper jegerne våre kan bruke på jakt osvosv. Jeg er så langt fornøyd med 1 ting som EU har påtvunget oss, og det er å tvinge mobiler osv over på USB-C. Men det betyr ikke at det heller var korrekt avgjørelse, påbud/forbud kurerer som regel kun symptomer, ikke årsaker.

Begge 2 i mitt hode. Snakk med advokat først for å se hva namsmannen kan/ikke kan trekke og deretter med en økonom for å finne ut hvordan du kan løse dette best mulig i praksis. En bekjent av meg hadde gjeldsordning en periode, tok en ekstrajobb uten å melde det inn fordi han mente at gjeldsordningen var "ferdig diskutert" og at dette kunne hjelpe han med å få endene til å møtes. Når så de fant ut at han tjente ekstra penger så justerte de hele gjeldsordningen fordi han nå hadde høyere inntekt og tok det som at han forsøke å "skjule" dette. (Er sånn jeg har blitt gjenfortalt historien ihvertfall, hvor sann den faktisk er aner jeg ikke men dette er en ærlig person ellers så har ikke noe problem med å stole på det) Alt er nok mulig, og det er ikke sikkert at det å starte et eget AS er en fryktelig dum plan dersom du gjør det på korrekt måte. Men jeg anbefaler at du stiller deg selv følgende 2 spørsmål og bruker svarene til å lage en plan som du er trofast mot. -Hvordan kan jeg få mer enn ett bein å stå på? (Altså, mer enn en inntektskilde) Dette er det flere grunner til. Tenk om du plutselig ikke blir så viktig for firmaet om 6 måneder.. Eller tenk om du og sjefen blir uvenner og han vet det smerter deg mer enn han dersom han slutter å leie deg inn. Eller om firmaet du tidligere har vært ansatt i må kutte kostnader.. Da kan du raskt ryke før faste ansatte Sørg for å ha flere potensielle inntektskilder og jobb litt rundt. Sørg for å ha nok flytende kapital i AS'et til å betale deg selv lønn et par måneder i tilfelle tørke. (Hva om din bransje er helt død både i juli og i Desember?) -Når skal jeg si at "jeg har forsøkt" for deretter å avvikle driften dersom ting ikke går etter planen? Ikke gå i fella med å tenke "nå har jeg ofra all tid, alle penger og all energi de siste x månedene, så jeg har ikke råd til å gi meg! Dersom du pr nå har 3,5 millioner i gjeld, er det kjedelig å ha null fritid/luksus i 2 år også har du plutselig 4,5 millioner i gjeld fordi de samme kreditorene som er på deg nå begynner å gå på firmaet ditt. (eller eventuell annen eier som igjen snur seg mot deg) Hvis du har "normalgjeld" på 2,5 gjetter jeg at dette er bolig, evnt bolig+ bil. Du kan jo gjette hva kreditorene ønsker å ta beslag i først, og om du har nedbetalt f. eks 4 mill på boligen allerede er det irrelevant for de. De skal bare ha sine egne penger tilbake, så om det er noen som legger inn bud på 3,5 mill for din 6 millionersbolig så står du plutselig uten noe sted å bo og uten egenkapital til ny bolig også. Om du klarer å holde deg flytende er det jo ingenting bedre enn dette, men dersom du ser at det begynner å gå feil vei må du ha en exit-strategi klar. Alt som har skjedd opp til det punktet er irrelevant, ikke tenk på antall timer eller kroner firmaet har kostet deg så langt, tenk på hva det kommer til å koste i timer og kroner å rette opp skuta igjen. Her er det mange som setter seg i dypere gjeld enn nødvendig fordi de ikke "har råd til å gi opp" også hinker de avgårde en liten stund til før det sier stopp allikevel, bare med enda mer gjeld. For øvrig håper jeg virkelig at du lykkes her, og at du gjennomfører planen din dersom du har tro på den. Det er utrolig tøft å starte for seg selv, og belønningen er stor på mange måter dersom du lykkes! Noen tjener godt med penger, andre har ekstremt mye fritid og de som er ekstra heldig kan kanskje oppnå begge deler. I tillegg vil du jo kanskje gå med en følelse av selvstendighet/selvrealisering vi vanlige slitere som jobber for daglige ledere vi møter 1-4 ganger årlig sjeldent oppnår. Lykke til dersom du går for dette!

Siterer deg bare på det første du sa, men svaret gjelder vel i grunn hele innlegget. Men vi er helt enige i det du skriver her, jeg sier ikke at ACER bestemmer hvor mye vi som nasjon eksporterer/importerer. Jeg sier at ACER tilrettelegger for ekstra mye import/eksport, altså at vi selger ut strøm selv. Dette kan vi som nasjon sannsynligvis tjene noen ekstra kroner på, men samtidig vil du og jeg som innbygger blø enda mer penger jo flere vi binder oss opp mot dette markedet. Som du selv nevnte er det noe som heter Nord Pool. De er et aksjeselskap og deres kjernevirksomhet er å kjøpe/selge energi. (Strøm..) Ettersom de er et aksjeselskap er de selvsagt ute etter å tjene mest mulig penger for sine aksjonærer, akkurat på lik linje som alle andre aksjeselskaper. Parallelt med disse har du ACER som skal tilrettelegge for mest mulig handel gjennom hele Europa. Nå skal jeg lage et rent hypotetisk regnestykke her. Dette er ikke for å "lage min egen virkelighet" men for å illustrere hva jeg mener er kjernen til hele utfordringen. Fiktive strømpriser for dagen i dag: Kristiansand i Norge 2,- pr KWt Tjele i Danmark 4,- pr KWt Newcastle i England 5,- pr KWt La oss nå si at du sitter som "energimegler" og skal tjene mest mulig penger. Selger du strøm til Kristiansand for 2,- pr KWt, og videreselger dansk strøm til England med 1,- i fortjeneste pr KWt? Eller ville du solgt Norsk strøm til England med 3,- i fortjeneste og dansk strøm til Kristiansand ettersom det uansett er sluttbruker som må ta ekstraregningen på 2,- ekstra pr KWt? Nå er jo dette her et veldig forenklet bilde av realiteten, men slik er det altså. Vi kobler oss på der vi klarer, ACER legger til rette for mest mulig handel og hjemme hos oss tjener både stat og nettleverandører penger. Vi som er forbrukere derimot får økt kostnad ettersom vi er siste ledd i kjeden. Ja, vi vil få "jevnere" strømregninger, det tror jeg også på ettersom du åpner opp markedet med. De sier "litt dyrere på sommeren og litt rimeligere på vinteren". Den realiteten kjøper jeg helt frem til det for eksempel bryter ut en tilfeldig konflikt i Europa og det kanskje ryker en liten gassledning der. Det igjen kan jo hypotetisk sett påvirke et større land som da er i underskudd på kraft. Har du skikkelig uflaks så er jo det landet kjempebevisst på klima og er i ferd med å avvikle sitt siste atomkraftverk også.. Hva skjer da? Legg gjerne på litt sanksjoner opp mot større land samtidig for å krydre det hele. Vil Norrd Pool og de som megler strøm der tjene penger - Utvilsomt Vil vi som forbrukere få litt dyrere energi på sommeren? - ja, sannnynligvis Vil vi som forbrukere få litt rimeligere energi på vinteren - tvilsomt Det er jeg helt 100% enig i, og det er nok noen likhetstrekk mellom Tyskland og mitt ikke-navngitte land som jeg nevnte litt lengre opp i dette innlegget. Dessverre er det nok ikke bare Tyskland som beveger seg i feil retning her, men det ordner seg selvsagt med importert strøm, f. eks fra Norge. (Dessverre)

Kommer jo helt ann på hva du definerer som hets vil jeg tro. Om jeg går inn på et diskusjonsforum og alle skriver "Cyrio, du er en dust" så tror jeg ikke at jeg har noen særlig sak. Vil gjette på at man da kan anse forumbrukerne som "toxic", ikke hetsende. personlig ville jeg da bare logget av og funnet på noe annet å gjøre, eventuelt gått til et annet forum. (eller kanskje tatt en liten refleksjon over hvorfor hele forumet mener at jeg er dust) Men dersom jeg logger på samme diskusjonsforum og en tidligere kompis eller partner forteller hele verden at jeg er verdens dårligste person, legger ut en historie jeg og de som kjenner meg vil gjenkjenne og samtidig legger ved fullt navn eller annen identifiserbar informasjon så ville jo denne diskusjonen fulgt meg ut i det virkelige liv og kanskje til og med påvirket jobb, nåværende kompisgjeng/partner eller eventuelle barn jeg måtte ha. Da tror jeg plutselig saken stiller seg litt annerledes. At folk oppfører seg dårlig på internett er en kjensgjerning, tror ikke man skal legge for mye i det dersom det værste du opplever er en post eller direktemelding der det står at du må sannsynligvis være helt skrudd i hodet for å inneha den meningen din. (Om dette til stadighet gjentar seg - blokker brukeren, om det da skjer med stadig nyopprettede brukere kan man kanskje begynne å nærme seg hets) Men som med så mye annet er dette litt individuelt, så kan godt hende jeg er på tynn is nå.

Ja, selvsagt. Hele grunnen til at vi er med i ACER er for å handle mer strøm over landegrensene. Dette hadde fungert greit dersom strømmen hadde gått begge veier slik at vi fikk billigere strøm inn til oss selv når vi trengte det slik mange av de andre landene får. Men vi har nå koblet oss på et marked og formalisert dette gjennom Acer samtidig som Europa i sin helhet holder på med det grønne skiftet. (som ironisk nok innebærer å avskaffe atomkraft) Det er nå et energiunderskudd i Europa og vi selger vår energi under en lav sko. For de andre landene er det selvsagt lettvint å senke egen produksjon av noe så lenge du har en stabil forsyningslinje utenfra. Det er nå (blant annet) oss. ACER i seg selv er ikke årsaken til høye strømpriser i Norge da det ikke er dette organet som bestemmer priser, men det er et av symptomene. Hadde vi ikke vært medlem av ACER hadde det nok ikke vært "lønnsomt" for Norge som nasjon å koble seg på dette nye strømnettet. (Ihvertfall ikke i like stor grad) Jeg gikk inn på statnett og tittet på litt tall for 2022: Norge Produksjon: 146 TWh Forbruk: 133,5 TWh Utveksling av strøm Import: 13,2 TWh Eksport: 25,7 TWh Nettoutveksling (eksport): 12,5 TWh Dette ser jo også veldig fint ut på papiret. Tallene går jo "opp i opp" her og vi ser at 146-12,5=133,5 altså nøyaktig det samme vi har hatt som forbruk. Ergo skulle man jo tro at vi forble helt upåvirket av dette, og at vi har tjent penger på 12,5TWh med strøm. Det stemmer nok kanskje også, for Norge som nasjon kan faktisk ha tjent på dette. Jeg kan ikke nok til temaet om å uttale meg om det, og helt oppriktig så synes jeg det i så fall fremdeles er umusikalsk dersom staten AS sitter igjen med overskuddet her. For hvor sikre er vi egentlig på at 25,7 TWh har blitt eksportert når det "gagner" den enkelte innbygger fremfor meglerne på strømmarkedet? Som profesjonell ville ihvertfall jeg importert strømpris til 1,5 x vanlig strømpris dersom jeg samtidig kunne eksportert strøm til 1,8x vanlig strømpris slik at jeg sitter igjen med et overskudd, samtidig som husstandene på ditt nettverk har betalt 1,5x vanlig strømpris. (helt hypotetiske tall selvsagt) Det jeg derimot kan uttale meg om er det jeg leser rundt omkring om at vi fremdeles ikke har klart å utjevne priser mellom nord og sør innenfor egne grenser, Sørnorge betaler usedvanlig mye mer for strømmen enn våre nordligere beboere. Vi har altså ikke vært i stand til å lage kraftledninger innenfor vårt eget rike som gjør at vi får en god dekningsgrad internt, men vi har altså klart å legge kabler til utlandet som visstnok skal jevne ut dette? Og tilfeldigvis blir strømmen gradvis dyrere, jo større denne kapasiteten til import/eksport er uten å påvirke nord-Norge i særlig stor grad og hvor denne kapasiteten ikke er like utbredt? Om vi strekker det litt langt blir det jo litt som at Oslo børs ikke styrer aksjepriser, men det hadde vært vanskelig å handle aksjer uten de - ergo tilrettelegger de for aksjehandel. (For ordens skyld, jeg har ingenting vondt å si om Oslo børs) Så ja, jeg skylder litt på ACER når det kommer til høyere strømpriser her i landet. Ikke fordi jeg tror at ACER setter prisene eller er en gigantisk kostnad i seg selv, men fordi det tilrettelegger i så stor grad for den mengden eksporten vi faktisk har.

Det mest forkastelige med hele saken her er jo at 76% av de folkevalgte stemte for å melde oss inn i dette i det hele tatt. Regner ikke med at vi noen gang kommer ut av dette, og det kommer nok helt sikkert hauger av veldig "gode" argumenter for hvorfor vi må være med på neste pakke også. Veldig synd egentlig da ingen setter spørsmålstegn ved at strømprisene plutselig øker usedvanlig mye hver gang alle andre med unntak av oss selv ligger i underskudd. Blir litt som med de nye strømmålerne som vi alle har fått installert. Det var mange som forsøkte å fortelle at dette kanskje ikke var en optimal plan, brannvesenet var veldig tidlig på ballen og advarte mot at strømmen kom til å bli så billig på natten at mange kom til å bruke både oppvaskmaskin og tørketromler når de sov. Dette kom derimot aldri til å skje i følge politikere, og nå sitter vi her et par år senere og kjører mest mulig av elektriske installasjoner mens vi selv sover. Alle tidligere løfter er glemt, og slik er det dessverre også med Acer hvor det ble sagt at vi ikke kom til å få noe dyrere strøm i det hele tatt - Tvert i mot skulle det bli rimeligere på flere tidspunkter. Hvor stor prisøkning har vi så langt? Jeg liker solidaritet og samfunn som støtter opp der hvor det trengs, men Norge som nasjon og EU som entitet bygger jo nå en egen kraftkrise ut av det blå når de avskaffer både kullkraft, gasskraft og atomkraft fordi land som Norge skal fungere som Europas "batteri". kjedelig når de som sitter på batteriet også er de som får høyest prisøkning på energi.