Neffi

Dette er jo bare moraliserende piss. Sex er godt, og om dama di kan få penger for det og vil ha det yrket, så er det ikke bare moralisering, men dobbeltmoralisering av deg å komme med sånne påstander. Har du ingen skikkelige argumenter? Hva når dine døtre vil selge seg? Hvor supportiv er du da? Hvorfor støtter du bare at andre som ikke står i relasjon til deg selv gjør det? Du støtter det jo, og syns det er et fint yrke! Hør på deg selv her...lar du kvinner ta frie valg? Og du har ingen fordommer mot yrket? Hvorfor vil du ikke dama di skal ha OF konto og dele sex mot penger da? Preferanser du liksom. Det er liksom så dumt at det er forbi det man klarer å le av. Disse holdningene jeg har om kvinners forhold til sex og partnere handler ikke om mitt feministiske ståsted. Det handler om mikrobiologi, smitteføring, risiko for både fysisk og psykisk vold og både fysiske og psykiske sen-belastninger. Pluss at det i stor grad ligger diagnoser bak. Og da snakker vi bare om den lille andelen frivillige. Drar vi inn menneskesmuglingen blir bildet ikke noe penere. Forøvrig så jobber jeg akkurat nå 233,33 % stilling og jeg selger ikke et gram av min kropp i mitt yrke. Så den sirkelargumentasjonen om at alle selger kroppen sin er bare apelyder. Alvorlig talt. Lag sammenhenger som faktisk kan knyttes sammen

Nei, for du har fremdeles ikke skjønt poenget. Kvinner liker menn som er trygge. Ikke slike som slår seg på brystkassen. Det var en artikkel som tok det opp i NRK idag; Jakten på kjærligheten – Ytring (nrk.no) Det du synger om er intraseksuell konkuranse, og den treffer ikke på damer i det hele tatt. Jenter går etter trygghet, og de blir ikke trygg av truende adferd. Vet det kanskje høres kipt ut for dine seksuelle fantasier, men sånn er det nå i alle fall.

Jeg snakket ikke om traume rundt sexsalg i utgangspunktet. Jeg snakket om grenseløs oppførsel som i utgangspunktet er diagnostikk i blant annet diagnoser som ADHD med flere. En stor andel av disse havner i fengsel, nettopp fordi de ikke får hjelp tidsnok. Andre havner i andre ganske dårlige situasjoner, eksempelvis rus og sexsalg, og fellesnevneren er at veien tilbake til et normalt liv, blir i mange tilfeller nært umulig fordi man får ødelagt så mye på veien. Men utgangspunktet er jo her at dere gir dere en blank faen så lenge det er et hull. Og fantasien er at de liker det, det har dere jo allerede betalt for, så da står det vel spikret.

Skjønner at du ser på det å selge kroppen sin til fremmede som et trygt og godt yrke, men da kan man spørre seg om du har hatt så veldig gode arbeidsforhold selv ...? Videre mener du vel den eneste faren og risikoen i yrket er at kjøpere kan bli straffet? Hadde ikke forventet at noen her inne skulle kunne se på fenomenet med omtanke for selgerne i utgangspunktet, men det er rart hvor dobbeltmoralsk dere er i forhold til kvinner når det kommer til OF, og hvis eventuelle partnere skulle like sex med andre enn dere selv. Hvor er retten til å gjøre som man selv vil da? Eller hvor blir det da av bodycounts? Men når det kommer til sexarbeidere, så er dette kun individuell planlagt selvrealisering på grunn av høy sex-apetitt, fra et frisk og oppegående menneske? (nei, jeg spør ikke for å få svar. Jeg skjønner biaset.) Skjønner også veldig godt at vi får sånne kvinner som TS her, som blir helt blottet for tillit til menn. For det fins ikke noen annen rød tråd i virkelighetsperspektivet deres, annet enn på hvilke måter dere skal kunne få dyppet snurredippen i flest mulig hull, og samtidig fremstå som riddere. Latterlig og pinlig.

Jeg tror du snakker av erfaring, fordi din usikkerhet lyser lang vei, og det er skikkelig usexy. Og du har misforstått hele greia. @knopflerbruce fremstår som tiltrekkende og sexy på den måten at han ikke finner jenter som en trussel. Hadde jeg og han stått ved siden av hverandre, hadde jo alle forstått intuitivt hvem som er sterkest og hvem som er mann. At han kan være i en sånn situasjon uten å behøve å hevde seg, og også med respekt og likeverd oser jo selvtillit og trygghet. Da kan damer føle seg trygge rundt han, og slippe seg løs. På samme måte fremstår du som utrygg og usikker, når du trenger å hevde og markere styrke eller en eller annen form for overtak. Bare utrygge mennesker gjør det. Det er sånn adferd som tørrlegger kvinner. Motsetninger tiltrekker hvis vi snakker om genetisk ulikhet. Kvinner finner partnere med genetisk ulikhet, for å sikre seg fra inavl og følgeskader det medfører. Når det kommer til verdier og kognitive kapasiteter så velges det likhet. Men for å kunne håndtere slike fakta må man kunne takle å tenke to tanker samtidig. Vi står faktisk i kø for å kunne arve @knopflerbruce, i tilfelle han blir singel. 😅 Haha, ja, The Jordan consept. En verden med 12 regler, som knuser naturlover og alt annet. Vi skjønner. En regel per tema? En regel for kvinner, en for hvordan man rydder rommet sitt, en regel for tannpuss osv. Bra Jordan kom å fikk ryddet opp i reglene!

Det handler om sosioøkonomiske situasjoner, og mentale sykdomsbilder. Har man ingen kapasitet til årsak-konsekvens-tenkning på grunn av mentale eller fysiske begrensinger, så bør man få hjelp. Akkurat som at hvis du ikke klarer å spise maten kroppen din trenger, så bør du få hjelp. Det er det jeg snakker om. Hvis du mener at det å ha lyst til å få penger mot å dele kroppen sin med andre er et friskhetstegn, så må vi omskrive den vitenskapen som danner grunnlag for vår diagnostiske forståelse og kriterier. Dette har ikke med prippenhet å gjøre eller tanker jeg har bygd sammen i et feministisk perspektiv. Dette er hvordan vi anser friske mennesker med normale evner til grensesetting, friske tilknytningsevner, impulskontroll og evne til planlegging/langsiktig tenkning og mangler av sådanne. Fundamentale evner for god mental helse, og hvor og når hjelp bør inntreffe. Og her mener jeg mannskoret har laget seg et 'liksom-argument' uten hold for å forsvare det at de utnytter akkurat den pasiengruppen jeg snakker om over her.

Nå har jeg ikke så langt sagt et ord om lovverket, og der driter jeg egentlig fint i. Det får demokratiet ta seg av, å regulerer lover. Så stemmer jeg med min ene stemme slik som alle andre. Det jeg hentydet er at det er direkte motbydelig å kjøpe sex eller bruke sexarbeidere, under påstanden om at noen få kanskje gjør det av en eller annen grad av frivillighet. Det er like sykt som å slå noen under påstanden av at de liker det, fordi noen en eller annen gang har likt å bli slått. Eller rane noen og så si at folk blir innerst inne bare kvitt et problem når de blir fratatt eiendeler. Altså; friskhetsgraden av slike handlinger. Hvilke grenser man tråkker over. Å være feminist betyr ikke det samme som å drite i folks helse, eller det faktum at noen svin skor seg på andres regning. Selvskading tar mange former, og eksempelvis promiskuøst adferd er et diagnosekriterie eller symptom i et helseperspektiv. Jeg er også imot legalisering av hvilke rusmidler som helst. Selv om jeg er feminist. Om noen sliter med at jeg som feminist mener god helse bør være en god mal på samfunnsstrukturer, og dermed mener jeg påtvinger noen noe med slike holdninger, så må vi også si det samme om alle andre lover. At det bør være lov å kjøre hvor fort man vil, eller bruke plenen sin som toalett. Like forbanna dårlig logikk, kun ment for å hvitvaske holdninger om at det er greit å utnytte hjelpeløse mennesker seksuelt (for de fleste er der pga av helt andre årsaker enn at de ønsker sex, og det vet vi alle sammen like godt). Akkurat som at det fins et mannsmiljø som syns det er ok å voldta fulle jenter, fordi de ikke passer på seg selv når de først er så 'dumme' at de drikker. Svin sier slik ting. De uten sjeleliv og empati. Og slike holdninger har jeg ingen problemer med å avkle.

En 9-åring kan hormonelt og kopslig bære fram barn. Det jeg snakker om er en mental modning som kommer av erfaringer og læring. Men jeg forstår at fenomenet er ukjent for deg. Og med det setter jeg både strek og punktum.

Og hvem forbinder dette med god sport og sunn livsstil? Dagbladet?

Seff, men det at noen kvinner gjør det, skjer ikke ut ifra et eget friskt ønske. På samme måte som at hvis du vil drikke bensin, så vil jeg forsøke å stoppe deg og gi deg behandling, fremfor å si skål og tømme lommene dine. Jeg vet om studenter som har solgt seg frivillig for å komme igjennom studiene sine, men ingen av disse forteller stolt om dette senere i livet når hjernen er mer utviklet og de har fått et sunnere forhold til kroppen sin. På lik linje med at vi behandler spiseforstyrrelser. Skjønner at det er ugunstig for (noen) menn å se på salg av kropp som noe sykelig, men det hverken er eller vil bli noe vi forbinder med god mental og fysisk helse.

Feminister som kjemper for menneskers rett til å være fri og velge selv. Ingen tvang for noen. Hverken kvinner eller menn. Ikke alle skjønner poenget med intigritet og grenser for egen frihet. Egen frihet, betyr ikke frihet til eller over andres integritet og grenser. Aka, jeg kan ta mine valg helt uten å bestemme over deg. Og du har ingen myndighet til å velge for andre enn deg selv. Du forvalter bare deg selv. De eneste som ikke forstår hvor en selv begynner og slutter er mennesker som har psykelig interesse av å misbruke andre.

Eller sønner av sterke feminister 💪 som har et velutviklet indre liv og som får damer gratis, fordi de er en glede å ha rundt seg. Solskinnsmennene av den nye verdensorden. 🌞

Se her; det er vår i luften. Ta en liten guilty pleasure. Snille menn fins (vet om mange, men jeg kan jo ikke legge de ut her og sladre på de). Det betyr ikke at de er feilfrie, men god nok. Akkurat som at du selv er god nok. Pust, og bruk solkrem. Gleder meg til å høre fortsettelsen!

En av grunnene til at du tar det så sjelesettende tungt å bli bedratt, er at du overlater det til andre å bekrefte din verdi. Der ligger det en stor feil. Din verdi bestemmes ikke av andres handlinger eller valg. Din verdi er faktisk helt uberørt av andres handlinger. Så start med å bli trygg på deg selv. Da gjør det ikke så mye om andre er teit. Da kan din partner være så korka at han har et helt harem bak ryggen din uten at det vedgår deg. Det er dumt at andre er teit, men det har virkelig ikke noe med deg å gjøre. Bekreft deg selv og din verdi.

Jeg skjønner at det er kipt å finne ut at noen lyver for en, og bedrar en. Men med mindre du fikk HIV-smitte eller andre uopprettelige skader av det, mener jeg det å bli bedratt ikke er dødelig, og man kan komme styrket ut av slike erfaringer. Hvis vi nøye zoomer inn på den bedratte, kan vi se at det er en selvhøytidlighet som skaper reaksjonen. En fantasi om at man er ukrenkelig eller at andre lever etter ens egne ønsker og behov. Jo mer opphøyet man ser seg selv, jo større blir fallet. Vi kan alle bedras. Av andre og oss selv, og det er ok. Sjelden dødelig. At mennesker er, eller kan være, såpass utilstrekkelig er faktisk en av grunnene til at det trengs kjærlighet og tilgivelse i utgangspunktet i relasjoner. Hvis alle mennesker, noen, eller en, var perfekte i seg selv, ville vi ikke trengt å strekke oss ut eller gi noe. Ønsker du selv en kjærlighet som er der så lenge du er perfekt, eller vil du foretrekke en kjærlighet som er der når du feiler, ikke forstår, eller regelrett driter deg ut? Risikovilligheten må til, ellers sitter du i en hermetikkboks. Utfallet blir i alle fall det samme; at du til sist dør. Vil du dø ukrenket og aldri såret, trygg uten særlig til minner, eller vil du komme i mål ganske fordratt av livet, men med et hav av erfaringer og minner? Det høres ut som en klisje, men ting blir en klisje av en grunn.

Så du mener relasjoner er meningsløst fordi du ikke kan kontrollere de? Er ikke det egentlig i bunn og grunn en spennede faktor? Skal du kun leve ut de sidene ved livet som ikke har noen risiko, kan du jo knapt spise. Jeg tenker du bør starte med å se på din egen frykt. Først når du klarer å akseptere at livet er riskofylt, klarer du å nyte det. Det kan sammenlignes med å skulle satse penger på en hest. Hvis du satser penger, og er livredd i prosessen, så nyter du jo ikke satsen. Det er bare en belastning. Å satse på hester burde trigge spenning og gledelige forventninger, bunnet i et håp og store drømmer. Er dette følelser du tillater deg når du tenker slik som du nå gjør?

Tror du er manisk opptatt av ting du ikke kan kontrollere. Spørs om du ikke lyver for deg selv, når du setter opp et regnskap på at man gir en sannhet i bytte mot en annen, og at du aldri lyver. Vi har alle våre livsløgner. Klart vi bør streve etter sannhet, også i realsjoner, men vi kan ikke forvente at noe er sant, bare håpe og tro. Hvis noen lyver om noe slikt som du her tar opp, så er det kanskje ikke løgn i alle forstander. Kanskje det de utrykker er hvem de ønsker å være. Eller ønsker å framstå som. Det kan være en tanke i den tankerekken som leder fram til adferdsendring. Hvem vet? Allikevel kan du ikke sette deg som dommer over noens fantasier og tanker. Det er ikke din jobb. Din jobb er å sørge for dine egne tanker og fantasier. Det summer i alle fall ned til at det å inkludere en partner i livet er risikofylt. En risiko det ikke fins garantier for, og relasjoner følger ikke en planlagt rute, annet enn på et svært så overfladisk strukturelt vis. Aka, du kan godt gifte deg med noen (en strukturell anordning), men det er ikke sikkert du kjenner personen, selv om du 100 % tror det selv. Dette er den samme faktoren som at livet ikke er et regnestykke som skal gå opp, men noe som skal leves og erfares. Mennesker like så.

Det var du som mente at modning ikke har noe å si, eller på en eller annen måte er irrelevant, og der er vi så uenige at det blir fullstendig meningsløst å diskutere videre. Et barn vil av rene overlevelsesinstingter ønske autoritære og ansvarlige individer rundt seg, siden de selv ikke er rustet til å ha det ansvaret. Under veien til voksen innehar individ litt begge deler, altså ønsket om å være egen aktør og ønsket om vern gjennom at andre tar ansvarsrollen. Når man er 'voksen', et ord som peker mot verbet å vokse, trenger man ikke andre til å ta avgjørelser. Tvert imot vil det føles ekkelt å skulle bli bestemt over. Umundiggjort. Mennesker som ikke gjennomgår en A4 mal på induvidualiseringen mot å bli en voksen aktør i eget liv, hvilket kan bli forstyrret av så mangt, vil kunne ha særlige tilbøyeligheter til veldig prinsippfaste menn, eller kanskje til og med sette flere slike dominerende kvalitetskrav til en partner. Altså i mangel av å være en fullstendig aktør i eget liv. Samtidig er det de sjelden disse individene ser seg selv slik. I eget hode er de gjerne skjøre og lidende 'madonnaer', eller andre dramatiske varianter av arketypiske kvinneskikkelser. Legg merke til siste innlegg i deppe-tråden. Der hører du et slikt individ rante. Et individ som ikke har blitt voksen, rett og slett. Slike individer er redde, for de kan ikke regulere egne følelser og er helt avhengig av å bli tatt vare på av andre. Det er over hode ikke uvanlig, og det er et eget stort tema, dette med kvinner som blir barnlig-gjorte av ulike mekanismer i samfunnet, rett og slett fordi mange samfunn baserer seg på å undertrykke kvinner (bruke de som rugemaskiner samt for å gi menn noen å ta seg av, slik at de ikke roter seg bort i ulik statsmotstand). Da er ikke individualisering i form av en selvstendighetsprosess nødvendig eller foretrukket. Ut av denne problematikken er det vanlig å sette narrativet til at barnlig-gjøring av kvinnen, er kvinnens eget ønske. Altså at hun selv ønsker å bli dominert, at det ligger i hennes natur. Da får man rettet fokuset helt vekk på at samfunnet forsøker å holde henne uselvstendig og underutviklet, for å kunne bruke henne til sine formål. Og der har du det politiske budskapet i guruen din sin framstilling. Det er rett og slett en fraudiansk og allerede avkledd framstilling. (Jeg skal gi deg et lite tips. Når du lytter til slike guruer, innen et fag, på nettet; sørg for å lese bøker selv, og en veldig lærerik sjekk å ta, er å sjekke hvilke motargumenter som har blitt framstilt til samtlige psykologiske teorier. For ett eller annet sted i midten av disse, vil du kunne ta et informert valg av hva du selv tror på, fremfor å ha en guru og fungere som en papegøye, som bare gjentar det noen annen sier.) Ut av denne problematikken får man to type kvinner, som egentlig bare er en og samme kvinne, den underutviklede og den utviklede, bare på hvert sitt sted i forhold til vekst og utvikling. En kvinne som er individualisert vil aldri i verden la seg dominere av prinsippfaste menn. Det blir i seg selv teknisk umulig, for perspektivet som gjør en slik symbiose mulig, fins ikke mer. En kvinne som ikke er individualisert er ikke en kvinne, men et barn, og disse kan ha en preferanse mot ekstremt stødige menn, fordi de ikke er voksne. Motargumenter meg gjerne, men da må du bruke faktiske argument. Hvis du har noen. Hvis ikke, går det helt fint an å droppe en videre diskusjon om kvinners natur.

Hahaha! Hvis du tror du kan diktere hva som skal sies i tråden, så håper jeg du er klar for en overraskelse!

Dette. Og forøvrig burde det ikke ha noe å si om han lyver. Du kan ikke styre andre bare fordi du tilknytter deg noen i en relasjon. Du skal leve deg og stå for dine valg, han må stå for seg og sitt. Bruk kondom. Sett grenser. Ta vare på deg selv. Da spiller det ingen rolle om hva han egentlig mener eller gjør. Det du får ut av relasjoner er den delte tiden og felles opplevelser. Man får ikke andres tanker, meninger eller moral.

Opplever du at det er mer korrelasjon mellom det menn sier og det de gjør? Du har liksom her laget en kobling du mener dreier seg spesifikt om jenter. Kan det hende det handler om at mennesker ikke alltid vet hva de vil, eller tror de vet hva de vil? Beklager om det jeg skriver blir for langt for deg å lese. Det er jo greit om du er en enkel sjel som ikke takler nyanser og så mange variabler. Hvis vi skreller vekk sivilisert dannelse, modning og vekst, er menneskers natur ganske likt sjimpansen. Vil du ha en banan?

Men regelen er at det ikke er en regel, i beste fall kan man finne en liten såkalt signifikant (målbar) forskjell. Men at det fins en felles natur i preferanse som en regel er bare tull. Kanskje blant 16 åringer. Men beklager å måtte dele den nyheten; 16 åringer er unger. Store kropper med små hjerner. De trenger fremdeles mange mange år innen hjernen er ferdig utviklet. Og disse skal du sette som standard for "Kvinners natur?" Da kan jo jeg si; menns natur er å suge på tommelen. Like dumt. At jenter ikke finner menn med sine idealer, betyr ikke nødvendigvis at det handler så mye om valg. Videre, hvordan selger en fyr seg inn hos en kvinne når han skal få henne på kroken? Ikke med å vise sine virkelige kvaliteter. Mest trolig lyver han til og med for seg selv om hvem han er og hvilke kvaliteter han har. Begrepet identitet er ganske komplisert og sammensatt. Vi prøver stadig å fange det med merkelapper som at han er sånn og slik og hunn ditt og datt. Faktisk vil jeg påstå at partnere vi ender opp med, altså faktiske kvaliteter på de, er fullstendig tilfeldig. Mennesker er ikke statiske, men endrer seg og yter etter stadig flytende motivasjon og målsetninger. Videre er det ikke sånn at mennesker enten er snille eller onde. De er litt av begge deler, og hva som er mest fremtredene i gitte perioder er avhengig av kontekst, situasjon og med hvem. Jeg kan være verdens største vrangfi*te i møte med det mennesket som får denne kvaliteten fram i meg. Jeg kan også være en livreddende engel for en annen. Begge disse er sider av meg. Sånn er vi stort sett alle sammen. Så kanskje mer enn å se på hvilke kvaliteter våre potensielle partnere skal ha eller faktisk har, så burde vi se det i lys av hvem andre får oss til å bli/være. Og det tror jeg kanskje er det som oftest teller når vi finner oss partnere. Vi liker å tenke at mennesker kan forklares og settes merkelapper på med kvaliteter, men det vil alltid bare i beste fall være et tverrsnitt av mennesket der og da. Også fordi mennesker lærer og utvikler seg hele tiden og ikke alltid i positiv retning heller. Det du påstår om kvinners natur har en ekvivalent; menn finner seg brødhoder av kvinner for å lettere kunne manipulere og kontrollere de. Sant eller usant? Jeg tror det er veldig individuelt. Noen gjør det sikkert. Er de relevante for meg, eller deg? Det blir jo det neste naturlige spørsmålet. De kansellerer jo seg selv når det kommer til meg. Hvordan berøres du av at noen kvinner velger menn som ikke når opp til disse kvinnenes ideal? Blir du sur for at disse kvinnene ikke velger deg? Er det fordi du ikke får de? Hvor mange kvinner skal du ha? Alle de som velger 'feil'? Sliter du med å akseptere at andre mennesker må erfare og lære av sine egne liv? Har du aldri datet eller vært sammen med feil person? Fikk du fulltreff på første forsøk, eller har du ikke forsøkt? Siden du beskriver jenter og ikke kvinner, vil jeg anta at du er nok så ung. Kanskje du burde se på hva kvinner gjør i stedet? De med ferdigutviklede hjerner?

Tja, du snakker i stor grad om svært så unge og umodne mennesker når du katigoriserer slik. Sannheten er at individer befinner seg innen et så stort spekter av muligheter og preferanser at en slik generalisering ikke har noen reell nytteverdi. Å være prinsippfast i for sterk forstand kan tolkes som lærevansker, hvis man ikke endrer prinsipper etter opplysning og erfaring. Som jeg har nevnt i andre sammenhenger er balanse viktigere enn ytterpunkter i form av kvaliteter. En vingle-per tyder jo mye på en 'uferdig' personlighet, altså en som ikke har levd, søkt og lært noe særlig. Altså en uvis person. Tror ingen av kjønnene tiltrekkes noe spesielt av usikkerhet, med mindre man faktisk er veldig usikker selv. Det er en kjensgjerning at usikre/utrygge menn finner seg utrygge/usikre kvinner. Vi liker å speile oss i andre og faller helst for kvaliteter vi selv har. Noen har omtalt attraksjon i slik forstand som en form for egoisme, når vi finner partnere som bekrefter sider ved oss selv. Hvis en mann har prinsipper som er teite (hvilket vil være individuelt fortolket) blir det feil i alle fall. Så skal man bruke et slikt begrep, må man koble prinsippfasthet sammen med noe som sammenfaller med motpartens verdier. I alle fall akseptable verdier. Og felles verdier ser ut til å skåre bra for stabilitet og lengde på forhold. Jeg syns det er noe tåpelig å snakke i flertall om slike ting, for folk er så forskjellig. Eksempelvis så liker jeg ikke menn. Men jeg liker antagelig en mann. Kvinner liker ikke en type menn. De liker sine individuelle menn. Men kan alltids plukke opp tråder her inne som går på preferanser, med eller uten kjønnshår, med eller uten vett, med eller uten religion, med veske eller ryggsekk. Dette er ganske umodne refleksjoner, i et forsøk på å lage seg heuristikker fordi de ikke klarer å ta den kognitive analysen fult ut på alle de møter. Så de lager seg noen forenklede 'regler'. Når de blir voksnere finner de ut at de kan kaste disse reglene ut vinduet og heller tenke igjennom sine medmenneskelige møter. Forhåpentligvis. Eller for de som opplever å vokse helt dit. Det blir stort og komplisert når man skal tekke mange. Hvorfor noen har ønsker om å tekke mange, kan man jo spørre seg om? Befrukte 30 personer er ikke veien til lykke. Dermed blir meta- og generaliseringer om preferanser bare tull.

For å finne ut hva som fungerer, må man se på kvalitetene til de forholdene som varer, og det fins ikke bad-boy vibber blant kjennetegnene der. Så kan du jo gjerne fundere på hvorfor forholdene med bad-boy'ene tar slutt. Men det blir irrelevant. Ingen vil, eller orker, å bo med en gorilla. For meg er det selvforklarende. Samt; jenter tester som regel bare en bad-boy, tidlig i livet, og lærer av det. På samme måte som at vi undersøker, tester og lærer av alle dumme erfaringer. Vi må rett og slett gjøre dumme ting for å lære hva som er dumt. Slikt som brenne oss på varm mat, og skli på isen, date en idiot. En liten prosentandel finner gjentagende bad-boys, mest fordi de mangler innsikt i egen oppdragelse, selvbilde og selvfølelse, slik at de ikke klarer å se flaggene. Men forholdene forblir kortvarige, av den naturlige grunnen at de ikke bygger tosidige vekstfaktorer. Mennesker er avhengig av vekst (primærbehov), og det er også selvforklarende siden vi ikke går rundt i babybleier.

Hvis Jordan snakket om jenter (aka tinder-nivå), så ville jeg vært enig. Jenter er forskrudde fordi de styres mer av hormoner og instingter, enn rasjonalitet. Men hva skjer når jenter har fått en bad-boy på kroken? De skiller seg. Fordi de rosa brillene faller av, ca 3 måneder etter forelskelsen. Men sånn informasjon passer ikke inn i narrativet, så man klipper bare ut den der første dating-fasen, og bruker den for alt det er verdt. Den rasjonelle kvinnen velger en samarbeidspartner, og forhold som varer, og skårer mest på lykke (hva nå enn det er), er de forhold hvor hjemmeoppgaver deles likt, og begge har sine egne karrierer. Forskning viser også at antall år med studier på begge parter, øker parallelt oddsene for at forhold varer.