Neffi

Vet norske kvinner har fått øynene opp for polske menn. De er skikkelige arbeidsjern. Sterke, og ambisiøse. Kanskje vi kan kjøre kampanjen mot kvinner også? At de må parre seg med polakker? Er jo trist om hele ansvaret skal ligge på de norske mennene?

Ok. Så poenget med denne tråden er å få flere norske menn til å skaffe seg partner fra asia sånn at dere kan redde norge fra å dø ut? Og med det som mål, må dere hate på norske kvinner, sånn at menn ikke velger seg slike partnere? Si ifra om du trenger støtte og hjelp til rekrutteringen. 🎙️HEY, GUTTER!! Hør her: Dere må finne dere asia-damer og lage masse barn med, ellers dør norge ut! NÅ MED EN GANG! VI DØR! (men ikke fra sør-korea, for de får mindre barn enn norske kvinner. Æsj og fy!) Jeg har prøv å bidra. Men nå må jeg jobbe. Ha en fin kveld videre.

Wow! En form for sosial dumping altså? Siden sykepleierne er norges mest underbetalte jobb, sett i forhold til studieår investert. Edelt.

Hva? Lager ikke norske menn barn med sine asiakvinner?

Nydelig. Så kan vi få barna våre på ON og slippe et liv i fangenskap. Nei, den norske slekten dør ikke ut. ON's barna fra alfahannene blir neste generasjon. Vi må jo tro at disse alfa-hannene har noen genetiske fordeler, siden de blir valgt ut? Altså, at vi får en bedre genetisk genpool? Ok, så alfa hannene tenner fremdeles på norske kvinner? Prøver å følge narrativet ditt, men det motsier seg selv så ofte at det blir litt vanskelig å henge med. Kan du oppklare? Dør den norske slekten eller ikke? Tenner alfa hannene på norske kvinner eller ikke? Hvis dere ordner dette med hente-bruder, så er det vel ikke noe problem? Klarer dere ikke å lage barn? Hvorfor bruke 80 sider på å forsvare handlingen, hvis den er grei, og fikser problemet? Pussig, men feminist-damer får ikke mindre barn enn andre i samfunnet. Karrierekvinner får også masse barn. Vis statistikk på at karrierekvinner i norge ikke får barn. Noe tallmateriale som helst. I norge er det ca 15 % av kvinner som ikke får barn. De fleste av disse fordi de ikke kan få barn av biologiske grunner, og fullstendig uavhengig om de har en karriere eller ikke. De resterende kvinnene som ikke får barn er stort sett kvinner som ikke klarer å finne noe godt fars-emne. Men som sagt, flesteparten av de finner en løsning til slutt, i og med at vi kun har 15 % barnløse kvinner i norge. Det betyr at 85 % av ALLE norske kvinner får/har barn. Hvor mange norske menn er det som ikke får barn? Kanskje det er mennene du må se på for å løse problemene dine. Svært mange menn vil rett og slett ikke ha barn. Og det syns jeg er helt ok. For jeg støtter ikke tvangsreproduksjon på noe som helst vis.

Hyggelig 🙂

Ja, her treffer du nok spikeren. Sliter man med grensesetting, vil det gjerne føles som manipulering på grunn av erfaring og mangel av egen mestringstro (hvis vi ikke klarer å sette grenser selv, forventer vi at andre skal gjøre det for oss, men det er egentlig en mangel i oss selv). Har man et godt filter og grenser er navn noe helt ok som styrker intimitet og tilknytning. I slike kontekster noe oppløftende.

Dette er en mann som først fant seg en trofe-kvinne. Så fant han ut at verdien av å ha armpryd til partner bare er morsomt når hun er ung, for pryd-effekten går ut på dato. Da ville han ha noe annet, og oppdaget en verdi som ikke like lett går ut på dato (med mindre han er et troll). Allikevel er det feministene som ødelegger familier. Ikke menn som objektifiserer kvinner. Det trengs to for å skape et sånt forhold. En trofe-eier, og en trofe. Det er så fjernt fra et feministisk forhold som man kommer. Motsetningen til. Men man kan jo forklare det millioner av ganger. Det hjelper jo ikke når det ikke er noen rasjonalitet bak mottakerens tankerekker og narrativ, som er at menn aldri gjør noe feil, og alt er kvinners feil. Forvokste babyer som ikke kan bli voksen om det sto om livet. Da gjenstår det faktisk bare å jatte med. Jada, norske kvinner er helt håpløse (Disse mennene når ikke opp mentalt). Finn kvinner fra andre kulturer (som har innfunnet seg med å ikke ha noen egenverdi). Vi skjønner. Det er greit! Ha et fint liv.

Ble litt bekymret for at du kanskje hadde reist etter han, men her er du óg! 🎉

Råbra kommentar der fra deg, men ikke fortell meg at renten leder til drap, for en så hard virkelighet er jeg ikke voksen nok til å takle. 💔 Du må i så fall si det til meg på en ekstremt innpakket måte 😭

Dette er nok et sammensatt problem. Jeg tenker det i hovedsak handler om framstillingen om at samfunnet er imot en. Altså at individer føler og opplever verden som et fientlig sted å være. Det er en fremvoksende trend at vi i offentlighet ikke er her for hverandre. Nå fokuserer vi på, og snakker om alt som en individuell konkurranse. På 80/90-tallet var Russland inne i varmen, den kalde krigen var over og vi snakket om, og trodde på solidaritet og hadde medmenneskelige idealer. Ettrekrigstid så vi på fattigdom som noe vi jobbet sammen imot. Greenwashing eksisterte ikke, og vi hadde en naiv tro på hjelpeorganisasjoner. Sosialpolitikken tok vare på alle som falt utenfor. Politikere og vanlige borgere hadde en høflig tone og moral hadde en verdi. Man følte tilhørighet (selv de som sto utenfor det gode lag) og at samfunnet ville noe godt for oss. Det er jo ikke så farlig å ha dårlig økonomi, når vi har et felleskap som tar vare på en. Nå jobber jo nettverket imot oss. Skal mennesker få hjelp gjennom NAV må de ha en indre styrke uten sidestykke, og det mens samfunnet også lager et sosialt utenforskap. Avstanden og ulikheter vokser, og DET er oppskriften på et kaldt samfunn, som selvforsterker kriminalitet, frykt og utrygghet. Kulde. Det er ikke dårlig økonomi som knekker folk. Det er at ingen fanger deg når den dårlige økonomien inntreffer en, som knekker en. Nå er ungdommer så deprimerte som aldri før, og det handler om at det ikke er et felleskap for de. Det er individuelle mål og prestasjoner alt dreier seg om. Dette vet vi gjør mennesker ulykkelig. Et kaldere samfunn får kaldere mennesker, og dette er bare begynnelsen på noe større. For det er ikke et unikt norskt tilfelle/fenomen. Det gjelder hele verden. Vi er på vei til noe nytt, som handler om globale fenomen som teknologi, kommunikasjon og økonomi. Men mest av alt handler det om balansen mellom individ og fellesskap. Balanse. Ikke ytterligheter. Tror jeg.

Ok, men da vil @Noen ta ballen. 😝

Se der. Vi klarer ikke skille på/bli enig om hva som er sykdom en gang. Da er vel det et dårlig utvelgelseskriterie å bruke. Mennesker er ikke problemer i utgangspunktet. Så noe må gå galt på veien, og det er vel helst det man må fokusere på. Hvorfor blir noen mennesker problemer, og hva kan gjøres for at de ikke skal bli det. Hvis vi kan importere andre lands arbeidskraft og ressurser, så bør vi vel strengt tatt også ta en tilsvarende kake av samfunnsoppgavene. Balanse, gi og få. Og igjen, med hensyn på det jeg skrev over her; mennesker blir til en ressurs når de har det bra. Med fokus på det, har alle mennesker et potensial i seg til å være en ressurs. Men det krever noe av omgivelsene. Og der sliter vi mennesker samme hvor vi kommer i fra. Det er samfunnsoppgaven vår. Hvordan lage et samfunn der mennesker kan blomstre, ikke for individene alene sin del, men for fellesskapets del. Alle mennesker er tilpassningsdyktig. Men du har helt rett i at vi må kunne snakke om hva og hvordan, uten at det skal være sort/hvit-tenkning og rasisme vs woke.

Merkelige kriterier å 'velge' mennesker på. Skal vi eksportere alle analfabeter og overtroiske? Kanskje vi kan ta ifra statborgerskapet til alle med sykdommer? DNA-teste alle foster og velge bort de med IQ under 130? Masse muligheter her for et mer effektivt og lønnsomt samfunn, hvis vi holder det som en gylden standard. Men ideen er sjuk. Moralen det baserer seg på er en anti-moral. Så tenker vi bare dropper det.

Crazy, stupid, love? @TheDarkSycamore - SCM kan godt få legge ut neste oppgave for meg, hvis det er rett! Tar du ballen hvis den er rett @TheDarkSycamore - SCM?

Jo, men dette er bare et ideal, som i en tanke. Det er ikke sånn kulturen vår er. Kvinner shames samme hva de gjør. Jeg har brukt setningen før, og gjentar det gjerne; Bordet er rigget, og kvinner kan ikke gjøre rett i vår kultur. Tar de utdannelse er det feil, gjør de det ikke er det feil, vraker de dårlige menn er det feil, blir de hos slemme menn er det feil, har de ikke sex er det feil, har de sex er det feil, får de barn er det feil, får de ikke barn er det feil. Det er en pre-possisjon om at kvinner er feil. Det eneste rette kvinner kan gjøre er å drite i hva folk sier og sørge for seg selv, og har de barn, så må de sørge for de også. Da blir det i alle fall rett for de selv, og eventuelt barna. Samfunnet vil hate på de uansett, så det har ingen betydning hverken fra eller til.

Tja, vi har kanskje nok av etnisk norske analfabeter og overtroiske folk som skaper problemer. Eksempelvis slike problemstillinger som over her.

Ja, og dette er jo et godt argument for at vi trenger innvandring Enig. En kvinne med barn (uavhengig av antall) trenger ikke en partner. Hun trenger kompetanse og jobb, ikke flere problemer. Stiller meg også veldig skeptisk til menn som går etter damer med barn.

Som også egentlig er irritert over at kvinner får seg utdannelse, for det gir de kompetanse. Gjerne mer kompetanse enn de selv har. Da blir det vanskeligere å undertrykke og kontrollere disse damene basert på stum maskulin autoritet. At utdanningsinstitusjonene er spredt rundt omkring i hele Norge, kalles 'Oslo' i retorikken, for hvis de bare må dra en 6 mil til nærmeste utdanningssted, vil det jo ligget på dem selv. Jeg syns asia er en god løsning for disse, europa, hvor som helst. Det er ille når man er så underutviklet at man ikke klarer å åpne en dør, men må få en spesialtilpasset dør for å trene på.

Nei, du lukter din egen fis 🙂

WB Clark! Godt å se at du holder deg fast. Se hvem katta dro inn, @Krig og fred 😀

I slike situasjoner setter man seg ned å snakker om utgiftsfordelingen på en skikkelig måte. Man sparer ikke på en felles sparekonto, og man trenger ikke ha en blandet økonomi, ut over utgiftsdelingen. Om en av partene har en gitt betalingsevne, så vil det jo være en fordel for begge å forholde seg til at dette setter standarden for utgiftsrommet. Om de forholder seg til det, gir det TS større mulighet for sparing. Hun kan spare alt det som er over hans betalingsevne, når utgiftene er tilpasset akkurat dette nivået. Skjønner at økonomiske bekymringer er slitsomt, men å feilplassere slike problemer over på at 'partneren er problemet', er regelrett selvbedrag.

God økonomi skaffer man seg i balansen mellom inntekter og utgifter, ikke mellom skroting av partnere. Forøvrig; opplys meg om hvordan en singel-økonomi har større spare-andel enn en topartsøkonomi. For det må være første gang jeg hører det vinklet sånn.

Samme hva du gjør egentlig. Hvis du dropper han på grunn av økonomiske problemer, så er han egentlig heldig som ble kvitt så kynisk partner, og blir du, så gjør du vel det fordi vettet tar fatt i deg.